Hjelp fra det høye
«Våk og be, for at I ikke skal komme i fristelse!» — Matt. 26: 41.
1, 2. a) Hvilken hendelse kan apostelen Peter ha hatt i tankene da han skrev: «Vær årvåkne med hensyn til bønn»? b) Hvilket råd ga Jesus de tre apostlene som ikke holdt seg våkne?
«MEN enden på alle ting er kommet nær. Vær derfor sunne i sinnet og vær årvåkne med hensyn til bønn.» Da apostelen Peter skrev disse ordene til de kristne, kan det godt være at han tenkte på den natten da Jesus hadde oppfordret ham, Jakob og Johannes til å be. De hadde vært i Getsemane hage. Den tid da Jesus skulle forrådes, var nær forestående. Jesus sa til de tre: «Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk med meg!» — 1 Pet. 4: 7, NW; Matt. 26: 38.
2 Jesus gikk så et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba til sin himmelske Far: «Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå meg forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil!» Da Jesus kom tilbake til de tre disiplene, sov de. Han sa til Peter: «Så var I da ikke i stand til å våke en time med meg! Våk og be, for at I ikke skal komme i fristelse!» — Matt. 26: 39—41.
3. Hva gjorde apostlene, trass i Jesu råd, og hva fikk det Jesus til å si?
3 For annen gang gikk Jesus bort og ba til Gud om at Hans vilje måtte skje. Da han kom tilbake, sov de tre disiplene igjen, «for deres øyne var tunge». For tredje gang gikk Jesus bort fra dem for å be. Da han kom tilbake til apostlene, sa han: «I sover altså og hviler eder! Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender; stå opp, la oss gå! Se, han er nær som forråder meg.» Mens han sa dette, kom Judas Iskariot med en bevæpnet hop for å få Jesus arrestert. — Matt. 26: 42—47.
Bønn nødvendig for å unngå fristelse
4. a) Hvilken tydelig advarsel hadde apostlene fått før de ble utsatt for denne fristelsen? b) Hvordan hadde Peter reagert da han ble advart?
4 Jesu disipler falt i fristelse, trass i de advarsler deres Mester kom med. De tre apostlene var på post og skulle våke, men de la seg ned og falt i søvn, mens Jesus tre ganger ba inntrengende. Det er sant at det sannsynligvis var over midnatt, og at det var naturlig at disiplene var søvnige, men Jesus, som var fullt klar over at ånden er villig, men kjødet skrøpelig, hadde bedt dem om å våke og be! (Matt. 26: 41) De var blitt advart før de kom opp i en situasjon som utgjorde en fristelse for dem. Jesus hadde sagt: «I denne natt skal I alle ta anstøt av meg; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal atspres.» (Matt. 26: 31) På denne måten hadde de fått vite at profetien i Sakarias 13: 7 var i ferd med å gå i oppfyllelse. Da Jesus kom med denne advarselen, svarte imidlertid Peter: «Om alle tar anstøt av deg, så vil jeg aldri ta anstøt.» Men Peter fikk vite at han kom til å gjøre noe som var enda verre — han skulle komme til å fornekte Herren Jesus tre ganger! — Matt. 26: 31—35.
5. Hva gjorde apostlene da de ble fristet, men hva burde de ha gjort?
5 Jesus hadde satt et godt eksempel for sine disipler når det gjaldt å våke og være årvåken med hensyn til bønn. Men apostlene forsto ikke hvordan Jesu ord skulle gå i oppfyllelse. Og hva gjorde de derfor? De sov på saken i stedet for å be om forståelse! De kunne ha bedt om hjelp fra det høye. Men de sov i stedet. De var ikke årvåkne; de var ikke vedholdende i bønnen, og derfor ville de falle i fristelse.
6. a) Hva er den ’prøve’ som skal komme «over hele jorderike», og som Jesus forutsa i Åpenbaringen 3: 10? b) Hvilken advarsel utgjør dette for de kristne, ettersom prøven ennå ikke er over?
6 Den opplevelsen de tre disiplene hadde, får oss til å tenke på Jesu ord til «engelen» for menigheten i Filadelfia. Vi leser i Åpenbaringen 3: 10: «Fordi du har tatt vare på mitt ord om tålmodighet [utholdenhet, NW], vil jeg og fri deg ut fra den prøvelsens stund som skal komme over hele jorderike, for å prøve dem som bor på jorden.» Siden den forutsagte «endens tid» begynte, har det kommet et voldsomt press fra menneskelige kilder og fra usynlige, demoniske kilder, og dette press har drevet menneskene i materialistisk, ateistisk og nasjonalistisk retning. Prøven vil vise hvorvidt en er en del av denne onde tingenes ordning, eller om en støtter Guds rike. En kan i dag bli fristet til å gi etter for dette press og bli tiltrukket av verden og bli en del av denne tingenes ordning. Den verdensomfattende prøven varer en forholdsvis kort tid, en «stund», men den er ikke over ennå. De kristne i vår tid får derfor vite at de lever på en fristelsens dag. I likhet med de kristne i det første århundre må de våke og be for ikke å falle i fristelse.
7, 8. a) Hvorfor tillater Gud at de kristne blir prøvd, og hvilken foranstaltning har Gud truffet for at de skal få hjelp fra det høye? b) Hva er det å falle i fristelse hovedsakelig et spørsmål om, og hvordan kan bønn hjelpe i denne forbindelse?
7 Ettersom de kristne i vår tid står overfor så mange fristelser, trenger de å vite hvordan de kan komme ut av fristelser. Hvordan kan du komme ut av fristelser? Husk at Jehova Gud ikke frister noen med noe ondt, men at han lar fristelsene komme over sine trofaste tjenere for å prøve deres ulastelighet overfor ham og deres lojalitet overfor hans rike. Men husk at når fristelsene kommer, har vi alltid anledning til å be. Vi kan få hjelp fra det høye når som helst.
8 Som Bibelen viser, er det å falle i fristelse stort sett et spørsmål om lyst. (Jak. 1: 13—15) Vær derfor på vakt mot å framelske urette lyster eller ønsker, for hvis du gjør det, vil du bli fristet til å synde! Vi må være årvåkne med hensyn til bønn, for bønn hjelper oss til å unngå selviske lyster. Oppriktige bønner driver alle selviske lyster bort. De frir oss fra fristelsens bånd, som har stor makt til å trekke oss i selvisk retning. Vi trenger å be for å være våkne, og bønn vil dessuten rense vårt hjerte. Ja, Gud vil hjelpe oss hvis vi bare ber ham om det. Vi trenger denne hjelp fra det høye, for fristelsene vil komme. Når de gjør det, må du huske den guddommelige advarsel: Våk og be!
Hjelp under fristelser
9. Hva skriver apostelen Paulus om fristelse i 1 Korintierne 10: 13, og hvilken sammenheng har dette med Guds trofasthet?
9 Det er viktig at de kristne er klar over at deres trofaste Gud ikke lar dem bli fristet ut over det de kan tåle. Som apostelen Paulus skriver i 1 Korintierne 10: 13 (NW): «Gud er trofast, og han vil ikke la dere bli fristet mer enn dere kan tåle, men sammen med fristelsen vil han også sørge for en utvei, slik at dere kan bli i stand til å utholde den.» Dette betyr at Jehova Gud er trofast så lenge fristelsen varer, helt til den som blir fristet, vet hvordan han med Jehovas hjelp skal ta fristelsen, og unnslipper.
10, 11. a) Hva slags fristelser er det særlig apostelen taler om, slik det framgår av det som skjedde med israelittene? b ) Hvordan kan vi vite at de kristne også vil bli utsatt for slike fristelser, og hva gir Gud oss anledning til å vise?
10 Vi bør ha klart for oss at det apostelen Paulus taler om her i 1 Korintierne 10: 13, er fristelser og ikke forfølgelse. Han tenkte på fristelser som var ’vanlige for mennesker’. Han sa i begynnelsen av vers 13 (NW): «Ingen fristelse har kommet over dere som ikke er vanlig for mennesker.» Hvilke mennesker var det fristelsene var vanlige for? Særlig for menneskene i det gamle Israel, som sto i paktsforhold til Jehova. I de foregående versene i dette kapitlet talte apostelen nemlig om de fristelser som kom over de kjødelige jøder, og om hvordan tusenvis av dem falt for fristelsene. Han nevner deres opplevelser og deres fall som en advarsel for de kristne, slik at de kan være forsiktige og ikke falle under lignende omstendigheter. Israelittene hadde forbindelse med hedningene, og tusenvis av israelitter falt for fristelsen til å begå umoralske handlinger. Som apostelen Paulus sa: «La oss heller ikke drive hor, liksom noen av dem drev hor og falt på en dag tjuetre tusen!» (1 Kor. 10: 8) De begynte også å tilbe avguder og ga seg av med knurring og klaging. Jehova lot disse fristelsene komme over dem for å se hva som bodde i deres hjerte, om de elsket Jehova, sin Gud, eller ikke. — 5 Mos. 8: 1—3.
11 Slike fristelser kommer over kristne i vår tid som også står i paktsforhold til Jehova, ettersom de utgjør motbildet til disse folkene i gammel tid, de kjødelige israelitter og den ’store hop av alle slags folk’. (2 Mos. 12: 37, 38; 4 Mos. 11: 4—6) Når Jehova tillater at vi blir utsatt for fristelser, kan han finne ut hva slags mennesker vi er i vårt hjerte. Han sørger for en utvei, men han lar oss vise hvordan vi virkelig er, hva som bor i vårt hjerte, at vi hater det onde og elsker det gode.
En utvei av fristelser
12. Sørger Gud for en utvei av fristelsene ved simpelthen å fjerne dem? Hvordan kan det som skjedde i forbindelse med Moses, belyse dette?
12 Jehova lover i sitt Ord at «sammen med fristelsen vil han også sørge for en utvei». Hvordan? Ved bare å fjerne fristelsen? Nei, Gud fjerner ikke fristelsen, som når en for eksempel blir fristet i forbindelse med umoral eller knurring. Vi husker godt at Aron og Mirjam knurret mot sin bror Moses. De beklaget seg over at han hadde en altfor fremtredende stilling, og at de selv ikke fikk øve stor nok innflytelse. Men Gud fjernet ikke fristelsen for disse to klagerne ved å frata Moses den stilling han hadde, gjorde han vel? Nei, han lot Moses beholde sin stilling, for han var den mannen han hadde valgt, og han var den rette mann til den oppgaven. Det var Aron og Mirjam som måtte forandre seg. Hvordan? De måtte få et teokratisk syn på tingene. De måtte innse at Jehova Gud er Konge, og at de måtte underordne seg under hans ordning. (4 Mos. 12: 1—16) Vi kan derfor ikke vente at vi skal kunne «vri oss unna» når fristelsene kommer, og unnslippe før det hele er over. Nei, fristelsen må ta sin tid; når den er over, vil Gud vite om vi er ulastelige og lojale overfor ham.
13, 14. a) Hvis vi ikke kan unngå å bli utsatt for fristelser, hvordan sørger da Gud for en utvei? b) Hvordan viste Jehova i tilfellet med det gamle Israel at han ikke lar sitt folk bli satt på prøver som de ikke kan utholde? c) Hvordan viser Josefs opplevelse at det er nødvendig å være forberedt?
13 Hvordan kan vi så finne en utvei, når det er slik at vi ikke kan unngå visse fristelser? Gud sørger for en utvei ved å gi oss sine teokratiske prinsipper, og hvis vi følger dem, vil de hjelpe oss til å la være å gjøre det som er galt. Gud vet dessuten hvor mye vi kan tåle. Han lar oss derfor ikke bli satt på prøver som vi ikke har noen mulighet for å bestå. Bibelens beretning sier for eksempel følgende om hva som skjedde da israelittene dro ut av Egypt: «Gud [førte] dem ikke på veien til filistrenes land, skjønt den var den nærmeste; for Gud sa: Folket kunne angre det når de ser krig for seg, og så vende tilbake til Egypt.» (2 Mos. 13: 17) Gud lot dem følgelig ikke gå den korteste veien til det lovte land via «Ghaza-stripen». Israel var ikke rustet til krig eller forberedt på å møte filistrenes troppestyrker. Jehova valgte derfor i sin godhet Rødehavsruten for sitt folk. Israel slapp således å krige mot filistrene denne gangen, for Gud visste at de ikke kunne ha bestått en slik prøve.
14 Vi kan være takknemlige for at Jehova ikke lar oss bli satt på prøver som vi ikke kan bestå. Vi kan også være svært takknemlige for at han forbereder oss, slik at vi kan holde ut under fristelser og bevare vår ulastelighet. Med tanke på dette bygger Gud oss opp åndelig sett på forhånd. Men hvis vi ikke benytter oss av disse muligheter til å forberede oss, kommer vi i en svært uheldig stilling. Tenk på den prøven Josef ble satt på da Potifars hustru ville friste ham til å begå en umoralsk handling. (1 Mos. 39: 7—12) Kan vi være lik Josef? Han hadde på forhånd satt seg inn i hva Guds lover sa om slike spørsmål.
15. a) Hva vil vi oppnå hvis vi forbereder oss på motstå fristelser? b) Hvordan vil det at vi ’flyr fra avgudsdyrkelsen’, hjelpe oss til å overvinne fristelser?
15 Ja, når Jehova Gud viser oss en utvei av fristelsen, gjør han det hovedsakelig ved at han på forhånd gjør oss kjent med hvordan han venter at vi skal oppføre oss. (Gal. 5: 19—23) På denne måten kan vi komme seirende ut av alle slags fristelser og bevare vår ulastelighet og vise at vi er trofaste under prøve. Men vi må gi akt på apostelen Paulus’ råd. Da han hadde nevnt hvordan Gud vil hjelpe oss under fristelser, sa han: «Derfor, mine elskede, fly fra avgudsdyrkelsen!» (1 Kor. 10: 14) «Avgudsdyrkelse» omfatter ikke bare tilbedelse av bokstavelige avguder, bilder, billedstøtter og så videre. Apostelen Paulus sa at ’havesyke er avgudsdyrkelse’. En som er havesyk, gjør seg selv til en avgud, og selviske ønsker kommer på førsteplassen i hans liv. Men hvis vi ’flyr’ fra alle former for avgudsdyrkelse, vil vi være bedre rustet med tanke på framtiden og kunne motstå de fristelser som ennå kan komme. — Kol. 3: 5; 1 Kor. 6: 18.
16, 17. a) Hvorfor er det uforstandig å stole på sin egen styrke når en blir fristet? b) Hvilken innstilling må vi ikke ha, slik det ble vist ved det som skjedde med israelittene da de befant seg ved grensen til det lovte land? c) Hva må vi gjøre for å kunne si det samme som apostelen Paulus sier i 2 Timoteus 4: 17, 18?
16 La oss gjøre noe for å stå fast når Jehova tillater at vi blir fristet! Vi kan være vedholdende i bønnen og søke hjelp fra det høye! Når vi gjør det, stoler vi ikke på vår egen styrke. Som apostelen Paulus sier: «Den som tykkes seg å stå, han se til at han ikke faller!» (1 Kor. 10: 12) Uansett hvor lenge en kristen har tjent Gud, har han fortsatt det menneskelige element, sitt falne kjød, å kjempe mot. Når det var slik at mennesker før i tiden ble fristet i spesielle situasjoner i vanskelige tider og falt, kan også vi falle. Vi befinner oss fremdeles i denne onde tingenes ordning med alle de ting som frister oss til å gå i gal retning. Enden er nær, men vi må passe på at vi ikke tror at vi ikke kan falle. Det er ikke forstandig å tro at vi er så sterke i oss selv at vi ikke kan falle. Israelittene var like ved det lovte land, men det fantes ting som utgjorde alvorlige fristelser for dem, og 24 000 falt da de sto ved grensen til landet. Vi som lever nå, må aldri undervurdere faren for at vi kan falle i fristelse. Vent på Jehova Gud, så vil fristelsen forsvinne. Jehova Gud vil holde sitt ord og bringe oss ut av fristelsen.
17 Stol derfor på Gud når du møter fristelser. Be inntrengende: «Fader vår, du som er i himmelen! . . . led oss ikke inn i fristelse; men fri oss fra det onde.» Da vil vi kunne si med apostelen Paulus: «Herren sto hos meg og styrket meg . . . Herren skal fri meg fra all ond gjerning og frelse meg.» — Matt. 6: 9—13; 2 Tim. 4: 17, 18.
18, 19. a) Hva slags fristelse er tusenvis av Jehovas tjenere i nyere tid blitt utsatt for, og hvordan har de klart å motstå den? b) Hvordan fant et vitne fra Surinam en utvei da han sto overfor spørsmålet «blodoverføring eller døden»?
18 Det finnes tusenvis av Jehovas vitner i nyere tid som har møtt fristelser i forbindelse med blodoverføring. Noen få har falt for fristelsen under press fra leger og andre, men Jehovas folk som et hele har motstått fristelsen og holdt fast ved Guds Ord, som klart og tydelig sier: ’Avhold eder fra blod!’ (Ap. gj. 15: 20, 29) De har klart å gjøre dette ved å holde seg nær til Bibelens prinsipper og ved å be. Tenk på det vitnet fra Surinam som plutselig ble alvorlig syk om bord på en båt. I Haiti ble han brakt i land for å få legebehandling. En lege sa at han hadde blødende magesår, og at det var et spørsmål om «blodoverføring eller døden».
19 Hvordan reagerte dette vitnet på denne fristelsen? Han skrev: «Der var jeg, langt borte fra min familie. De visste sannsynligvis ikke engang at jeg var i en slik alvorlig situasjon. Det var ingen av mine kristne brødre der som jeg kunne snakke med. Ordene ’blodoverføring eller døden’ ringte for ørene mine. De på sykehuset trodde tydeligvis at jeg kom til å dø. Jeg ba til Jehova. Selv om jeg av og til følte meg ensom, kunne jeg alltid tale til ham. Hvor vidunderlig er det ikke å kunne kaste alle sine bekymringer på Jehova i full tillit til at han har omsorg for sine tjenere! Jeg visste at hvis jeg kom til å dø, ville jeg få en oppstandelse. Oppstandelseshåpet styrket meg i min beslutning om ikke å ta imot blod.» Dette vitnet ble til slutt utfridd av fristelsen, og han ble frisk igjen uten blodoverføring. Han seiret over fristelsen ved å holde fast ved Bibelens prinsipper og være årvåken med hensyn til bønn.
Bønner blir ikke hindret av fengselsmurer
20—22. Forklar hvorfor bønn gir oss en enestående hjelp fra det høye.
20 Når vi trenger guddommelig hjelp øyeblikkelig, kan vi få det på den mest direkte måten ved å be. Ettersom Jehova Gud ikke sover, blir det aldri noen forsinkelser. «Din vokter skal ingenlunde slumre.» (Sl. 121: 3) De som vender seg til Gud i bønn, får øyeblikkelig hjelp fra det høye. Det er ikke slik som når en skriver et brev og så må vente noen dager på svar. Og det er så mye vi kan be om, ikke bare på vegne av oss selv, men også på vegne av våre kristne brødre.
21 Det er ikke bare slik at våre bønner når Gud øyeblikkelig; de kan også trenge igjennom alle hindringer som blir reist i et forsøk på å isolere oss. (Jon. 2: 2—11) Den misjonæren som satt fem år i enecelle i Kommunist-China, hadde profeten Daniel i tankene da han sa: «Jeg ba tre ganger om dagen like for øynene på alle som gikk forbi cellen min.» Hva førte det til? Han sa: «For en åndelig styrke og for en trøst bønnen ga meg! Og på denne måten ble alle klar over at jeg var en kristen Ordets tjener.» For en enestående hjelp han fikk fra det høye som svar på sine bønner! — Dan. 6: 10.
22 En kristen kan dessuten be om å få den hellige ånd, som kan gi ham stor trøst. Den trenger igjennom alle slags hindringer, både fengselsmurer og gitterverk. Ingenting kan holde Guds ånd borte når vi ber om å få den og er verdige til å få den.
23—25. a) Hvilken trusel lot en kristen ung mann i Guadeloupe seg ikke skremme av, og hvorfor ikke? b) Hva ble resultatet av at han bevarte ulasteligheten?
23 For ikke lenge siden ble et av Jehovas vitner i Guadeloupe truet med fengselsstraff. Det var en ung mann som ønsket å bevare sin kristne nøytralitet. (Joh. 15: 19) Han ble satt i enecelle. Så ble det øvd press på ham. Han ble truet: «Hvis ikke du ombestemmer deg, kommer du til å sitte i fengslet i minst to år. Du kommer dessuten til å være helt alene i en celle hele den tiden, så det er best at du tenker deg godt om — alene i to år!» Hvilket svar kom denne kristne unge mannen med?
24 Han svarte: «Det tror dere! Men jeg kommer slett ikke til å være alene, som dere sier. Jehova Gud vil være med meg og styrke meg med sin ånd.»
25 Myndighetene ble overrasket over svaret. Den unge mannens gode oppførsel gjorde dessuten inntrykk på dem. Månedene gikk, og så kom den tiden da vitnene skulle holde et stevne. For en overraskelse det var å se den unge mannen være til stede da programmet begynte! Han var blitt løslatt dagen før. Og han fortalte sin opplevelse på stevnet. En offiser var også til stede, noe den unge mannen ikke visste om. Senere sa offiseren til den presiderende tilsynsmann i den unge mannens menighet: «Vet De hva min kone sa til meg på grunn av hans gode, kristne oppførsel og urokkelige beslutning? Hun sa: ’Dere må ikke tro at det er deres egen vilje dere har fulgt når dere har gjort dette. Nei, det er hans Gud, Jehova, som har gjort dette for ham for at han skal få overvære sitt stevne. Hans Gud, Jehova, er sterkere enn vår gud!’»
26. Hvorfor bør vi huske det gode rådet som ble gitt i 1 Peter 4: 7, og hva må vi derfor gjøre når vi står overfor en vanskelig situasjon?
26 Enten dere trofaste vitner for Jehova blir fengslet, forfulgt, fristet eller utsatt for press, kan dere bestå prøvene, til ære og pris for Jehova. Dere får hjelp fra det høye. Men husk apostelen Peters gode råd: «Vær årvåkne med hensyn til bønn.» (1 Pet. 4: 7, NW) Peter lærte betydningen av dette av egen erfaring den natten Herren Jesus sa til ham: «Våk og be, for at I ikke skal komme i fristelse!» (Matt. 26: 41) Når du står overfor en vanskelig situasjon, må du passe på at du ikke sover på problemet, men at du i stedet legger det fram for Jehova i bønn. Da vil du få hjelp fra det høye og bestå alle prøver og fristelser, takket være Jehova. Han vil sørge for en utvei for deg, for «Gud er trofast».