Spørsmål fra leserne

• Hvordan kan man avgjøre om kjøtt som er kjøpt i en slakterforretning eller et annet sted, har blitt tilstrekkelig tappet for blod? Og hvordan kan man vite om kjøttpålegg, bakverk eller medisinske preparater inneholder blod eller blodbestanddeler? — A. R., USA.

Dette er et viktig spørsmål for gudfryktige mennesker, for Jehova Gud sa i den lov som ble gitt til Noah, og som gjelder for alle mennesker: «Alt det som rører seg og lever, skal I ha til føde; liksom jeg ga eder de grønne urter, gir jeg eder alt dette. Men kjøtt med dets sjel i, det er dets blod, skal I ikke ete.» (1 Mos. 9: 3, 4) De kristnes styrende organ i det første århundre, som ble ledet av Guds hellige ånd, pekte også på at det er nødvendig for de kristne å ’avholde seg fra blod’. — Ap. gj. 15: 28, 29.

Hvis det ikke er alminnelig praksis der hvor du bor, å tappe blodet av dyr som er slaktet, eller hvis du ikke er sikker på hvordan dette blir gjort, er det best å spørre noen som har rede på det. Selv om de som selger kjøtt, ikke har foretatt slaktingen selv, kjenner de ofte de slakterne som skaffer dem kjøtt, og har kjennskap til deres framgangsmåter eller i det minste til de bestemmelser de har å gå etter. Hvis en kristen er sikker på at kjøttet er behandlet på tilbørlig vis, kan han med god samvittighet spise det. Hvis den som selger kjøttet, ikke er sikker på hvordan det er behandlet, kan man spørre: «Hvor skal jeg henvende meg for å få den opplysning jeg ønsker? Det er viktig for meg å få vite dette av religiøse grunner.» Hvis det ikke er noen annen utvei, kan du skrive til en som kan besvare dine spørsmål. Hvis man av en eller annen grunn mener at man ikke har fått vite sannheten, kan man gjøre sine innkjøp andre steder eller kjøpe slaktedyr og selv ordne med slaktingen.

Selv om kjøtt enkelte ganger kan ha en sterk rød farge eller ha en rødlig væske på overflaten, betyr ikke det at blodet ikke er tappet ut. Selv etter at blodet er tappet ut på rett måte, kan det finnes små mengder blod igjen i kjøttet. Det kan også være at den væsken som kommer ut av kjøttet, rett og slett er vevsaft. Det som er viktig, er at det blir vist respekt for blodets hellighet, at det blir tatt hensyn til prinsippet om livets hellighet. Guds Ord krever at blodet blir tappet ut av dyr som er slaktet, men det krever ikke at kjøttet skal vannes ut på en spesiell måte for å fjerne hver eneste dråpe blod.

Når det gjelder andre produkter, kan man følge en lignende framgangsmåte. Hvis du har grunn til å tro at et produkt inneholder blod eller blodbestanddeler, kan du spørre kjøpmannen. Hvis han ikke har kjennskap til det, kan du skrive til produsenten. Av og til hender det at det står på etiketten at det er blitt brukt blodbestanddeler, men det er ikke alltid at det blir gitt en slik opplysning. Det kan for eksempel stå på en etikett at produktet inneholder albumin. Betyr det at produktet inneholder blodbestanddeler? Slå opp på ordet albumin i et oppslagsverk eller i et leksikon i biblioteket der du bor. Da vil du få vite at albumin ikke bare finnes i blodserum, men også i melk og egg. Den eneste måten å gå fram på for å finne ut hva slags albumin som er blitt brukt i et produkt, er å spørre den som har framstilt produktet. Hvis det imidlertid står på etiketten at tablettene inneholder hemoglobin, da vil vi ved å undersøke i et oppslagsverk finne ut at dette stoffet er en blodbestanddel. En kristen vet da uten videre undersøkelse at han ikke må bruke et slikt preparat. Det er derfor klart at hver enkelt selv må undersøke hvordan det forholder seg med slike saker på det stedet hvor han bor.

• Hvordan kan vi få den bibelske veiledning, «Alt det som selges i slakterboden, kan I ete uten at I for samvittighetens skyld spør mer etter det» (1 Kor. 10: 25), til å stemme med det råd som nylig ble gitt i Vakttårnet, og som gikk ut på at man bør spørre der hvor man kjøper kjøtt, om blodet er blitt tappet ut? (Vakttårnet for 1. februar 1962, side 60) — N. Q., USA.

Begge disse uttalelsene må ses i sin rette sammenheng. I 1 Korintierne, kapittel ti, snakkes det om mat som hadde blitt ofret til avgudene. Der blir det påpekt at de kristne ikke «skal komme i samfunn med de onde ånder» ved å delta i religiøse seremonier hvor tilbederne deltar i et måltid sammen med onde ånder eller demoner. (1 Kor. 10: 18—21) Det ville i virkeligheten være galt for en kristen å spise kjøtt på et hvilket som helst sted hvis han spiste det som et «avguds-offer», det vil si med ærefrykt for avguden. (1 Kor. 8: 7) Det var derfor for å beskytte de kristne mot avgudsdyrkelse at denne befalingen ble gitt om ’å avholde seg fra avguds-offer’. (Ap. gj. 15: 29) Det at mat blir ofret til en avgud, bevirker imidlertid ikke noen forandring i selve kjøttet som ville gjøre det uskikket til føde. Et dyr som var blitt brukt som et offer, og som ble solgt i slakterboden, var like skikket til føde som annet kjøtt. En kristen ville selvfølgelig ikke foretrekke slikt kjøtt framfor annet kjøtt fordi han mente det var «hellig kjøtt», men han var på den annen side ikke forpliktet til å spørre om det kom fra et avgudstempel eller fra et vanlig slaktehus. Det som blir drøftet i 1 Korintierne 10: 25, er derfor kjøp av kjøtt i kjøttforretninger som fikk en del av sin forsyning fra et religiøst tempel.

De kristne har også fått befaling om å avholde seg fra «blod og det som er kvalt». (Ap. gj. 21: 25) Bibelen viser at man kan spise kjøtt, men at man ikke må spise det til ære for avgudene. Bibelen sier imidlertid ikke på noe sted at de troende under visse omstendigheter kan spise blod. Forbudet mot å spise blod gjelder ikke bare for dem som selv slakter, men for alle «troende». De troende som ikke slakter selv, må derfor finne ut hvor de kan få kjøpt kjøtt av dyr som er slaktet på en rett måte, hvis de ønsker å spise kjøtt. Hvis du vet av egen erfaring eller fordi du har spurt, at det er vanlig praksis på det stedet du bor, å tappe blodet av slaktede dyr og fugler, og du handler med en pålitelig person, da er det ikke nødvendig å spørre mer angående dette når du kjøper kjøtt. Hvis du på den annen side kjøper kjøtt hos verdslige mennesker på steder hvor loven ikke krever at blodet blir tappet ut av slaktede dyr, da er det ikke til å unngå at du spiser «blod og det som er kvalt», hvis du ikke undersøker nærmere.

De veiledninger som er blitt gitt, stemmer således overens og er i samsvar med resten av Guds Ord.

• Hvordan kan fisk og insekter bli tilberedt til mat på tilbørlig vis i betraktning av Bibelens befaling om å avholde seg fra blod? — B. F., USA.

Fisk var alminnelig mat blant jødene. Jesus spiste selv fisk, og bevirket ved flere anledninger at det ble fanget fisk både med garn og krok. (4 Mos. 11: 5; Matt. 14: 17; 17: 27; Luk. 5: 1—11; 24: 42, 43) Noen insekter ble også brukt som føde. (3 Mos. 11: 21; Mark. 1: 6) Det er selvsagt ikke mye blod i slike skapninger, så det ville være umulig å la det «renne ut», noe som er påkrevd for å gjøre kjøtt skikket til føde. (3 Mos. 17: 3) Det ble ikke påkrevd at kjøttet skulle presses eller utvannes, men bare at blodet skulle tappes ut. Hvis det ikke er nok blod til at det kan tappes ut, er ikke de kristne forpliktet til å gå til ytterliggående forholdsregler for å få blodet fjernet. Hvis man imidlertid ser at det er en opphoping av blod i en fisk når man renser den, kan man lett fjerne det, og det vil også være riktig å gjøre det.

• Hvordan skal en kristen se på bruken av serum og vaksiner på bakgrunn av at Bibelen forbyr spising av blod? Har Selskapet forandret sitt syn på dette? — J. D., USA.

Det blir sagt klart i Bibelen at blodet bare skulle være til bruk på alteret, ellers skulle det helles ut på marken. (3 Mos. 17: 11—13) All bruk av blod i medisinsk øyemed er uriktig fra et kristent synspunkt. Derfor er det galt å ta en blodoverføring eller i stedet for det en injeksjon med blodbestanddeler for å redde livet.

Hva angår bruken av vaksiner og andre stoffer hvor blod på en eller annen måte har blitt brukt til framstillingen, må man ikke trekke den slutning at Selskapet Vakttårnet anerkjenner disse og sier at det er rett å bruke dem. I et moderne samfunn er imidlertid bruken av vaksiner faktisk ikke til å unngå, og under slike forhold kan en kristen finne en viss trøst i den kjensgjerning at en slik bruk av vaksiner og stoffer som er framstilt av blod, ikke er å tilføre kroppen næring, som var det Gud spesielt forbød da han sa at menneskene ikke skulle spise blod, men er en forurensning av organismen.

I Vakttårnet for 1. februar 1959, side 71, finner vi denne uttalelsen: «Det står derfor til hver enkelt selv å avgjøre om han vil benytte seg av slike former for legemidler eller ikke.» Dette er fremdeles Selskapets syn på saken. — Gal. 6: 5.

En moden kristen vil imidlertid ikke benytte seg av dette for å rettferdiggjøre bruken av blodbestanddeler til medisinsk bruk i så stor utstrekning som mulig. Han er tvert imot klar over innvendingene mot slike behandlingsmåter og vil holde seg så langt borte fra dem som han kan, og forlange å få en annen behandlingsmåte når det er mulig å få det.

• Vil det være rett av et Jehovas vitne å holde en begravelsestale over en som døde mens han var utstøtt? — E. B., USA.

En menighet av Jehovas vitner bør ikke forestå begravelsen av en som dør mens han er utstøtt, og en innvigd kristen bør heller ikke forrette ved en slik anledning, selv om resten av den avdødes familie er vitner for Jehova og står i et godt forhold til hans organisasjon. Ingen i menigheten bør overvære en slik begravelse. Vi ønsker ikke å gi utenforstående inntrykk av at en utstøtt person er godtatt av menigheten, når det er er faktum at han ikke er det, men har blitt utstøtt.

David ga uttrykk for de rette følelser da han sa at han ikke engang ville være sammen med slike mennesker når han skulle dø: «Rykk ikke min sjel bort med syndere eller mitt liv med blodgjerrige menn.» — Sl. 26: 9.