Høster du gagn av veiledning

«VI SNUBLER alle sammen i mange ting.» (Jak. 3: 2) Du er sikkert enig i denne bibelske sannhet. Alle mennesker trenger veiledning som kan hjelpe dem til å handle rett. Men hvordan reagerer de fleste på veiledning? Høster de gagn av veiledning? Gjør du det?

Du har kanskje lagt merke til den tilbøyelighet mange har til å skyve skylden for de feil de gjør, over på andre. Dette er ikke noe nytt, noe vi kan se av den måten det første menneskepar, Adam og Eva, reagerte på da Gud henvendte seg til dem i forbindelse med det at de hadde vært ulydige og spist av en viss frukt. Vi leser:

«Adam sa: Kvinnen, som du ga meg til å være hos meg, hun ga meg av treet, og jeg åt. Da sa Gud [Jehova] til kvinnen: Hva er det du har gjort! Og kvinnen sa: Slangen dåret meg, og jeg åt.» — 1 Mos. 3: 12, 13.

Ved å skyve skylden for den feil han begikk, over på «kvinnen, som du ga meg til å være hos meg», antydet faktisk Adam at Gud hadde skylden. Disse forsøk på å rettferdiggjøre seg selv førte imidlertid ikke til noe godt for Adam og Eva, for Gud drev dem ut av Edens hage, og til slutt døde de som en oppfyllelse av Guds dom. (1 Mos. 2: 16, 17; 3: 23, 24; 5: 5) Senere uttalte Jehova: «Jeg dømmer ikke en skyldig å være uskyldig.» (2 Mos. 23: 7) Det å forsøke å få en gal handlemåte til å virke rett er nytteløst overfor Gud.

«DET INNLEDENDE SKRITT FOR Å OPPNÅ TILGIVELSE»

Det å være villig til å gi akt på god veiledning og rette på en gal handlemåte er derimot noe som byr på store fordeler. Tenk for eksempel på David, som gjorde seg skyldig i noen alvorlige overtredelser av Guds lov. Det var ikke bare det at David begikk ekteskapsbrudd med Batseba, en annen manns hustru, men han prøvde også å skjule sin umoral ved å sørge for at Batsebas ektemann ble drept i kamp. (2 Sam. 11: 1—27) Gjennom sin profet Natan lot Gud David bli alvorlig refset for dette, og han forutsa at hans hus ville bli rammet av ulykke. Bibelen fortsetter imidlertid med å si: «Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot [Jehova]. Og Natan sa til David: Så har også [Jehova] borttatt din synd; du skal ikke dø.» — 2 Sam. 12: 1—13.

David skrev senere angående denne hendelsen: «Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld; jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for [Jehova]. Og du tok bort min syndeskyld.» (Sl. 32: 5) The Soncino Books of the Bible inneholder følgende kommentarer: «Han ga ikke noen opplysning til Gud, som visste hva han hadde gjort; ved å erkjenne det overfor Ham erkjente han det overfor seg selv. Det er dette som er hensikten med bekjennelsen og det innledende skritt for å oppnå tilgivelse. . . . Når synderen hadde gjort sin del, var Gud rede til å gjøre sin del som Tilgiver.» Hvor stort gagn høstet ikke David av å gi akt på irettesettelsen! Høster du også gagn av irettesettelse?

NÅR INGEN LOV ER BRUTT

Hvordan stiller du deg til det å få veiledning angående en handlemåte som ikke er noe brudd på noen lov? Bør du betrakte saken som noe som ikke vedgår andre enn deg selv? Apostelen Paulus skrev følgende angående nettopp en slik sak:

«Alt det som selges i slakterboden, kan I ete uten at I for samvittighetens skyld spør mer etter det; . . . Og dersom noen av de vantro [hedninger] ber eder til gjest [til et måltid], og I vil gå dit, da kan I ete alt som settes fram for eder, uten at I for samvittighetens skyld spør mer etter det.

Men dersom noen sier til eder: Dette er avguds-offer, da la være å ete det, for hans skyld som sa eder det, og for samvittighetens skyld! Jeg mener ikke ens egen samvittighet, men nestens.» — 1 Kor. 10: 25—29.

Fikk du tak i det grunnleggende prinsipp som denne veiledningen inneholder? Enhver kristen må respektere andre menneskers samvittighet. Verket Word Pictures in the New Testament sier:

Med stor dyktighet setter Paulus ved et slikt festmåltid seg i den sterke brorens sted, i hans sted som en venter skal tilpasse sin samvittighet til samvittigheten til den svake broren, som trekker fram dette med hensyn til et spesielt stykke kjøtt. Det er en begrensning av ens personlige frihet til beste for den svake broren. To holdninger støter sammen. Den eneste grunnen er kjærlighet, som oppbygger ([1 Kor.] 8: 2 og hele kapittel 13).»

Høster du gagn av lignende veiledning i dag? Det kan nok kanskje være at de samvittighetsspørsmål som oppstår der hvor du bor, ikke dreier seg om mat. Men de kan dreie seg om andre ting, for eksempel hårfrisyre, klesdrakt og former for underholdning. Hvis noen påpekte for deg at ditt valg av slike ting plaget samvittigheten til en medkristen, ville du da høste gagn av en slik veiledning og av kjærlighet godta ’en begrensning av din personlige frihet’?

HVA SOM KAN HINDRE EN I Å HØSTE GAGN AV VEILEDNINGEN

Hvordan reagerer du hvis noen peker på feil som du har begått, eller foreslår at du forbedrer deg på et bestemt punkt? Hvordan reagerer du hvis den som gir veiledningen, er yngre eller mindre erfaren enn du er, eller er underordnet deg på ditt arbeidssted? Blir du da straks fornærmet eller ergerlig, slik at du ikke høster gagn av god veiledning? Hvorfor blir du det?

Det er en tilbøyelighet ved den menneskelige natur som blir drøftet i Romerne 12: 3 (LB): «[Jeg sier] til hver og en iblant dere, at han ikke må tenke høiere om seg selv enn han bør tenke.» Årsaken er stolthet, som er en overdreven selvaktelse eller en urimelig følelse av overlegenhet over andre. Hvordan kan du overvinne den hindring som stolthet utgjør?

Det er av grunnleggende betydning å godta den sannhet som blir framholdt i Romerne 3: 23: «Alle har syndet og fattes Guds ære.» Tror du dette? Du svarer kanskje raskt ja, men viser din livsførsel at du virkelig mener det? Den gjør ikke det hvis du gir inntrykk av at du alltid har rett, ved å kaste vrak på god veiledning.

Tenk også på de tragiske følger det kan få hvis en på grunn av stolthet forkaster veiledning som kan hjelpe en til å handle rett. Det fører for det første til ensomhet, for hvem er det som ønsker å omgås en person som ikke kan innrømme sine feil? Og det kan føre til noe som er enda verre, for Skaperen erklærer: «Stolthet og overmot . . . hater jeg.» (Ordspr. 8: 13) En hovmodig innstilling skader ens forhold til Jehova. Det kan derfor ikke føre til noe godt. «Forut for undergang går overmot, og forut for fall stolt mot.» — Ordspr. 16: 18.

Det blir derimot sagt at «tilrettevisninger til tukt er en vei til livet». (Ordspr. 6: 23) En som gir akt på veiledning, bevarer et godt forhold til andre, og noe som er enda viktigere, et godt forhold til Skaperen. En slik person er ikke kortsynt. Det er ikke bare det at han selv høster gagn av andres tanker, men hans medmennesker vil også kunne høste gagn av hans utvidede synspunkt. Ja, veiledning er gagnlig. Spørsmålet er: Høster du gagn av veiledning?