Pris Jehova i det daglige liv
«Enten I altså eter eller drikker, eller hva I gjør, så gjør alt til Guds ære!» — 1 Kor. 10: 31.
1. a) Hvor omfattende er det bibelske prinsipp som vi finner uttrykt i 1 Korintierne 10: 31? b) Hvilke sider ved vårt daglige liv skal vi drøfte her?
Å PRISE Jehova vil si å bringe ære til ham. Jehovas kristne vitner, som er innvigde tjenere for ham, har vigd hele sitt liv til å prise sin Gud. Vi er derfor meget interessert i å drøfte betydningen av apostelen Paulus’ ord: «Enten I altså eter eller drikker, eller hva I gjør, så gjør alt til Guds ære!» (1 Kor. 10: 31) Vi legger merke til at det Paulus drøfter, er de kristnes syn på det å spise og drikke, men i dette verset framsetter han også et almengyldig prinsipp — at vi skal gjøre alt til Guds ære — som bør ha innvirkning på alt vi gjør. Som sanne kristne er vi klar over at vi priser og ærer Jehova ved å forkynne for andre, overvære og delta i menighetsmøtene og studere hans Ord personlig og sammen med vår familie. For de fleste av oss er det imidlertid slik at størsteparten av dagen går med til andre ting enn disse våre viktigste gjøremål. Hvordan kan vi prise Jehova også når vi er opptatt med slike ting?
2. Når kan det være nødvendig for kristne å være sammen med vantro mennesker, men hva bør vi passe på?
2 Vi bør huske at selv om sanne kristne ikke søker omgang med verdslige mennesker, er de ofte nødt til å være sammen med slike mennesker. (Joh. 17: 15, 16) Menn må ofte arbeide sammen med verdslige mennesker det meste av dagen for å kunne underholde sin familie. Barn som går på skolen, må tilbringe en god del av sin tid sammen med klassekamerater som ikke er interessert i å prise Jehova. Sanne kristne vil imidlertid ikke bruke tid utover det som er nødvendig, til å være sammen med slike som ikke deler deres kjærlighet til Jehova Gud. For dem som ønsker liv, er dette det eneste forstandige. — 1 Kor. 15: 33; Ordspr. 13: 20.
3. Ved hvilke andre anledninger enn når vi studerer, er på møtene og deltar i felttjenesten, bør vi være innstilt på å prise Jehova?
3 Ettersom en mengde kristne daglig må være sammen med verdslige mennesker for å kunne oppfylle sine forpliktelser, skal vi drøfte hvordan vi kan prise Jehova med vår tale og våre tanker til enhver tid. Dette innbefatter også de anledninger da vi kommer sammen med våre brødre for å koble av, og da vi er alene. Ja, hvordan kan vi prise Jehova i vårt daglige liv?
I vårt verdslige arbeid
4. På hvilken annen måte enn ved å ha en god oppførsel kan vi prise Jehova på arbeidsplassen?
4 Kristne familieoverhoder har et stort ansvar når det gjelder å sørge for familien materielt sett, og for å klare dette må de ofte være sammen med verdslige mennesker på en arbeidsplass. Deres gode oppførsel er naturligvis et stort vitnesbyrd og noe som bringer ære til Jehova. Men de har også mange anledninger til å prise Jehova med sin munn på arbeidsplassen. Våre arbeidskameraters samtaler dreier seg svært ofte om forholdene i verden og store verdensbegivenheter, ikke sant? Etter hvert som verdensforholdene blir vanskeligere og mer foruroligende og folk blir mer og mer bekymret, øker mulighetene for å vekke våre verdslige arbeidskameraters interesse for Jehovas løsning på problemene, den løsning som Bibelen forteller om. — Luk. 21: 25—33.
5. Hvordan bør vi opptre når vi skal snakke med våre arbeidskamerater om Bibelen? Hva bør vi unngå?
5 Når vi forkynner for våre arbeidskamerater, bør vi følge den formaning Paulus ga til Timoteus da han sa: «Men en Herrens tjener må ikke stride, han må være mild imot alle, . . . så han med saktmodighet viser dem til rette som sier imot.» (2 Tim. 2: 23—26) Hvis vi stiller dem taktfulle spørsmål, får dem til å uttale seg, hjelper dem til å se saken fra et bibelsk synspunkt og bruker logiske argumenter kan vi kanskje lære dem noe om Jehova. La oss for all del unngå høyrøstete diskusjoner og «dårlige og uforstandige stridsspørsmål». Vi ønsker å snakke med dem og argumentere med dem på en vennlig og mild måte, for derved å bringe ære til Jehova.
På skolen
6. Hvorfor har unge forkynnere mange anledninger til å forkynne på skolen?
6 Aldri før har skoleungdommen vært så oppmerksom på og vist en slik interesse for problemene og skjevhetene i verden som nå. Aldri før har unge mennesker søkt etter en mening med livet i samme grad som nå. Dette betyr at unge kristne har enestående muligheter til å prise Jehova når de er sammen med sine klassekamerater og lærere. Følgende oppfordring av salmisten er rettet til dem: «Lov [Jehova] . . . unge menn og jomfruer, gamle sammen med unge! De skal love [Jehovas] navn; for hans navn alene er opphøyd, hans herlighet er over jorden og himmelen.» — Sl. 148: 7, 12, 13.
7. Hvilke fordeler har en elev når han snakker med sine klassekamerater?
7 Betrakt den klassen du går i, som et distrikt du har fått tildelt for at du skal prise Jehova i det. Distriktet består av mennesker på din alder og med omtrent de samme interesser som du. I det opplever du aldri at noen «ikke er hjemme». Du vil oppdage at mange av dine klassekamerater — fordi de er unge — er fordomsfrie, sannhetssøkende, villige til å lytte og i stand til å resonnere. Når noen viser interesse, kan du henvende deg til dem igjen nesten når som helst, for de er alltid til stede. Og de vil ikke ha noen betenkeligheter med å snakke med deg, for du er ikke en fremmed, men en klassekamerat. De kan på mange måter vise seg å være det beste og mest fruktbare «akerland» hvor du har anledning til å prise Jehova. — 1 Kor. 3: 6—9.
8. Nevn en av de muligheter et ungt vitne har til å forkynne for sine klassekamerater. På hvilken måte bør en slik forkynner framlegge budskapet?
8 Under tilfeldige samtaler med en eller flere klassekamerater vil du ofte kunne komme inn på hva Bibelen sier om verdensproblemene og om løsningen på dem, på Bibelens profetier eller på hvor god Bibelens veiledning er når det gjelder de problemer unge mennesker i dag må kjempe med. Det er viktig at du alltid snakker rolig og med alvor og samtidig viser at du forstår andres synspunkter. I slike samtaler er det viktig å bruke logiske argumenter, undervise ved hjelp av tankevekkende spørsmål og være vennlig og udogmatisk. — 2 Tim. 4: 2; 1 Pet. 3: 15.
9. a) Hvordan kan skoleelever prise Jehova i diskusjonstimer, og hvordan bør de forberede seg til slike anledninger? b) Hvilke opplevelser har to unge vitner hatt i forbindelse med forkynnelse på skolen?
9 Diskusjonstimer byr ofte på gode muligheter til å forkynne. I naturfagtimene kan du få anledning til å holde fram hvilke gode grunner vi har for å tro at Jehova er livets Skaper, og komme med eksempler på at Bibelen er vitenskapelig korrekt. Dette kan du gjøre i private samtaler med læreren eller klassekamerater, eller, som sagt, når det er anledning til å diskutere i timen. Det er forstandig å forberede seg godt til slike timer ved å studere bøkene Er mennesket blitt til ved utvikling eller ved skapelse? og Er Bibelen virkelig Guds Ord? Hvis du har klart for deg de logiske argumenter som blir framholdt i disse publikasjonene, vil du være forberedt til å benytte de anledninger som byr seg til å prise og ære Jehova. Mange unge kristne pleier å ha med seg noen eksemplarer av disse bøkene på skolen, for når det oppstår diskusjon omkring disse spørsmålene, er det ofte mange elever som ønsker å undersøke saken nærmere. En ung forkynner av det gode budskap forteller følgende opplevelse i forbindelse med boken om utviklingslæren: «En dag leverte jeg ni bøker i ett klasserom. Dagen etter leverte jeg en bok til en gutt som aldri hadde snakket med Jehovas vitner før. Han satt og leste i den hele natten og sa siden: ’Jeg tar fem stykker!’» En 12 år gammel skoleelev skriver: «Læreren min leste litt i boken og anbefalte den for klassen dagen etterpå. Det førte til at jeg leverte 34 bøker!» Ja, nå som de fleste unge blir lært opp til å betvile Jehovas skapermakt og endog hans eksistens, kan unge kristne gjøre mye for å vise at de ’tenker på sin skaper i sin ungdoms dager’. — Pred. 12: 1.
10. a) Hvilke emner kan en ung kristen ta opp når han ønsker å framholde Bibelens syn i en skoletime? b) Hvorfor er veiledningen i Predikeren 12: 12, 13 meget passende?
10 I historietimene kan unge kristne få anledning til å påpeke hvor historisk nøyaktig Bibelen er, og på den måten prise Jehova som Bibelens Forfatter. I norsktimene kan det bli anledning til å holde foredrag for klassen. En kan velge å holde et foredrag om Guds eksistens, en religiøs lære, den ideelle regjering eller et annet emne som vil gi en anledning til å holde fram hva Bibelen sier om et bestemt spørsmål. I mange tilfelle får klassen anledning til å diskutere emnet etter foredraget. Dette gir en kristen elev god anledning til å forkynne mer og finne ut hvilke av klassekameratene som er oppriktig interessert i Bibelen. Senere kan en vekke deres interesse ytterligere ved å snakke med dem privat. På denne måten kan en hjelpe sine medelever til å forstå verdien av den veiledning som Jehova gir i Predikeren 12: 12, 13: «Og for øvrig: La deg advare, min sønn! Det er ingen ende på all bokskrivningen, og megen granskning tretter legemet. Enden på det hele, etter at alt er hørt, er dette: Frykt Gud og hold hans bud! Det er hva hvert menneske bør gjøre.»
11. Hvilke egenskaper må en ha når en skal framholde Bibelens sannhet for sine klassekamerater, og hva kan en i likhet med de første kristne be om?
11 En må være fryktløs og frimodig for å kunne benytte alle anledninger til å prise Jehova på skolen. En bror som har hatt gleden av å være pioner og tjene på Betel i omkring ni år etter endt skolegang, sier: «Når jeg nå ser tilbake på skoledagene, forstår jeg hvor god anledning jeg hadde til å prise Jehova, og når jeg tenker på de forskjellige klassekameratene mine, tror jeg at flere av dem ville ha vært interessert. Men jeg benyttet meg sjelden av de anledninger jeg hadde til å forkynne, for jeg manglet den frimodighet jeg nå har til å snakke om Jehova og hans hensikter. Jeg skulle ønske at jag kunne gå tilbake i tiden og oppleve skoledagene om igjen!» Går du på skolen? Da kan du be den samme bønnen som de første kristne ba, nemlig: «Og nå, Herre! . . . gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet.» (Ap. gj. 4: 29) Be om det samme som Paulus oppfordret sine brødre i Efesos til å be om for ham. Han sa at de skulle be om «at det må gis meg ord når jeg opplater min munn, så jeg med frimodighet kan kunngjøre evangeliets hemmelighet, . . . at jeg må tale med frimodighet derom, således som jeg bør tale». (Ef. 6: 19, 20) Unge kristne kan i høy grad prise og ære Jehova ved fryktløst og frimodig å tale om ham på skolen.
12. Hva er det som skiller unge Jehovas vitner ut fra andre unge mennesker i dag? Nevn et eksempel.
12 Unge mennesker som ønsker å prise Jehova og skille seg ut fra verdslige mennesker, gjør det ikke bare ved sin tale, men også ved sin gode oppførsel. (Fil. 2: 14, 15) Hvor stolt og glad ble ikke en kristen mor som fikk denne meldingen fra sin lille datters lærer: «Det er ikke ofte en lærer kan skrive en slik melding som dette, men jeg tror at Deres lille datter er den mest veloppdragne unge dame jeg har møtt noe sted. Jeg kan forsikre Dem om at De har all ære av henne, og jeg håper bare at jeg kan få ha henne i klassen i mange år ennå.» Det var ikke bare hennes mor som hadde ære av henne, for ved sin oppførsel priste hun også Jehova, hvis rettferdige prinsipper hun levde i samsvar med. Det må ha gledet Jehovas hjerte å se henne prise ham i det daglige liv.
Når vi er sammen med våre brødre
13. Nevn noen andre anledninger i vårt daglige liv da vi kan prise Jehova.
13 Det er en god ting at vi søker atspredelse og hygger oss sammen med våre brødre. Vi vet da at vi søker rett omgang, og at vi kan slappe av; vi har ikke hele tiden følelsen av at vi må «være på vakt», slik vi alltid har når vi er sammen med verdslige mennesker. — Sl. 133: 1.
14. a) Hva kan vi gjøre for at vårt samvær med andre kristne skal være både avslappende og åndelig oppbyggende, og hva sa Paulus om dette i Hebreerne 10: 24, 25? b) Hvordan kan en gjøre slike samvær både glederike og oppbyggende?
14 Det kan utvilsomt være god avkobling å se et spesielt interessant program på TV, å delta i en eller annen lek eller ganske enkelt sitte og prate om løst og fast, men vi kan sørge for at det samtidig blir en åndelig oppbyggende stund, ved å la samtalen dreie seg om åndelige ting. Er det ikke innlysende at apostelen Paulus også hadde slike anledninger i tankene da han sa: «La oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, og ikke forlater vår egen forsamling [ikke unnlater å komme sammen, NW], som noen har for skikk, men formaner hverandre, og det så meget mer som I ser dagen nærme seg»? (Heb. 10: 24, 25) Hvis vi har invitert noen hjem til oss, ønsker vi kanskje at en del av kvelden skal bli brukt til å ’oppgløde hverandre til kjærlighet og gode gjerninger’. En enkel måte å gjøre dette på som har vært til stor glede og oppmuntring for mange brødre, er å la de forskjellige som er til stede, fortelle hvordan de fikk sannheten. Uansett hvor lenge vi har kjent Jehova, vil det at vi hører slike opplevelser og får anledning til å fortelle om oss selv, øke vår verdsettelse av vårt forhold til Jehova og styrke vår tillit til hans organisasjon. Verten kan også velge ut et tankevekkende kapittel i Bibelen, og så kan en lese dette kapitlet sammen. De vers som ikke straks blir forstått av alle, kan en drøfte, og gjennomgåelsen kan da utvikle seg til en meget interessant og trosstyrkende bibelsk drøftelse. En slik kveld sammen med brødre kan i sannhet bli til stor oppmuntring! Vi føler oss oppløftet og glade etter et slikt samvær, fordi vi har gjort «alt til Guds ære», selv om vi har slappet av. — 1 Kor. 10: 31.
Når vi er alene
15, 16. a) Hvordan kan vi prise Jehova når vi er alene, og hva kan vi be om ved slike anledninger? b) Bør vi be bare til bestemte tider, og hva sa Paulus og Peter med hensyn til bønnens privilegium?
15 I det daglige liv er det ofte stunder da vi er alene. Husmødre er kanskje alene en stor del av dagen mens de holder på med husarbeidet. Ektemenn er kanskje alene på arbeidsplassen eller når de drar til og fra arbeidet. Barn er ofte alene når de leker, eller i sommerferien. Spørsmålet blir da: Hvordan kan vi prise Jehova når vi er alene?
16 Vi kan gjøre det ved å søke Jehova i bønn ved slike anledninger. Kristne i enhver alder kan tale til Jehova når som helst. Det gir stor tilfredsstillelse å tale til Gud på uvante tidspunkter, for eksempel når vi er ute i naturen. Vi kan tale til Jehova fra vårt hjerte mens vi går. Bare pris Jehova og takk ham inderlig for at du lever, for at du kjenner ham, og for at han har gitt deg sannheten. Venn deg til å søke Jehova i bønn ofte, slik at du får et ønske om å tale til ham til alle tider, og særlig når du er alene. Paulus oppfordret sine brødre i Tessalonika til å «be uavlatelig», og Peter sa: «Vær årvåkne med hensyn til bønn.» (1 Tess. 5: 17; 1 Pet. 4: 7, NW) Innskrenk deg ikke til å be lovprisningsbønner til Jehova bare til bestemte tider, som en rutine. Tillat aldri dine personlige bønner til Jehova å miste sin oppriktighet og inderlighet. En eldre bror fortalte at han ber når han våkner om natten. Han sa: «Jeg ber mine beste bønner da.» Ja, ved å be uavlatelig kan vi prise Jehova når vi er alene.
17. Hvorfor er det gagnlig for oss å tenke på trofaste mennesker som Bibelen omtaler, når vi er alene?
17 Når vi er alene, kan vi også tenke på en bestemt person som er omtalt i Bibelen, og på det han gjorde og opplevde. I Hebreerne 13: 7 (UO) står det: «Husk på dem . . . som har talt Guds ord til dere! Legg merke til hvordan de levde og døde, og ta eksempel av deres tro!» Slike trofaste mennesker i fortiden har endt sitt liv, og i mange hundre år har en nå kunnet lese i Bibelen om deres trofaste livsførsel. Vi kan derfor trygt etterligne deres tro og behøver ikke tenke på om de vil være trofaste til det siste.
18. a) Forklar hvordan vi kan tenke på og i vårt sinn være sammen med trofaste brødre som har endt sitt liv, når vi er alene. b) Hvorfor er dette noe av den beste omgang vi kan ha?
18 Når vi for eksempel er alene og arbeider med et eller annet som ikke krever konstant oppmerksomhet fra vår side, kan vi tenke på den trofasthet og utholdenhet som apostelen Paulus la for dagen. Tenk på de prøver han ble stilt på, og se for deg hva han opplevde. Lev deg inn i hvordan han tilbrakte søvnløse netter i fengsel og fikk 39 piskeslag ved fem forskjellige anledninger. (2 Kor. 11: 23—33) Se for deg hvordan han ble steinet av innbyggerne i Lystra og slept utenfor byen, hvor de lot ham ligge fordi de trodde han var død. Forestill deg hvilken glede disiplene følte da de sto omkring ham og så at han reiste seg opp, selv om han var stygt forslått, og vendte tilbake til byen, for allerede neste dag å dra videre på sin misjonsreise sammen med Barnabas. (Ap. gj. 14: 19, 20) Tenk så over hans ord om at «Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den». (1 Kor. 10: 13) På denne måten kan vi søke den beste form for omgang når vi er alene, og ved å tenke på slike menneskers livsførsel blir vi styrket og tilskyndt til å prise Jehova på samme måte som de gjorde.
19, 20. a) På hvilken måte har noen hatt stor glede av å lytte til og lære seg Rikets sanger? b) Hvem har vi samfunn med når vi synger disse sangene og mediterer over tekstene?
19 Kristne mødre og hustruer som er alene hjemme, har hatt stor glede av å lytte til grammofonplatene med Rikets sanger eller forsøke å huske melodiene og synge dem mens de arbeider. En søster sier: «Av og til når jeg er alene hjemme, føler jeg meg litt nedtrykt og ensom. Men så begynner jeg å spille de platene med Rikets sanger som jeg har, og det gjør meg lettere til sinns og gir meg et lysere syn på tingene.» Denne søsteren har nå lært mange av Rikets sanger utenat. Noen har satt seg som mål å lære tekstene til alle Rikets sanger, slik at de kan synge dem utenat når de hører melodien. Tekstene til disse sangene er meget oppbyggende.
20 Som et eksempel kan vi nevne sang nummer 28 i sangboken ’Syng og akkompagner dere selv med musikk i deres hjerter’. Sangens tittel er «Gi pris til Jehova!», og vers 2 lyder: «Sett ham alltid for deg; stol ei på deg selv. Da skinner du for ham som himmelens hvelv. For hans åsyn vandre! Til ham hold deg nær! Hans budskap bestandig bring ut til enhver.» Hvor mye ligger det ikke i disse ordene! Når vi stopper opp og mediterer over teksten, oppdager vi at hver eneste sang har et dypt, åndelig innhold som er til gagn for oss. Når vi synger disse sangene for Jehova, har vi samfunn med ham og gir ham ære. Følg derfor den inspirerte oppfordringen: ’Undervis og rettled hverandre med all visdom, med salmer, hymner og åndelige sanger; syng for Gud med takk i hjertet!’ — Kol. 3: 16, UO.
21. Hva bør vi alltid forsøke å gjøre i vårt daglige liv og hvilket bibelsk prinsipp lever vi da i samsvar med?
21 Under vår drøftelse av dette emnet har vi understreket hvor viktig det er at vi priser Jehova uansett hva vi holder på med, eller hvem vi er sammen med. Selv om vi må være en del sammen med mennesker som ikke har tro, for å kunne oppfylle våre forpliktelser i livet, kan vi til enhver tid prise vår Gud. La oss benytte de anledninger vi har til å gjøre våre verdslige arbeidskamerater kjent med Jehova og hans hensikter, og la oss gjøre det på en vennlig og fornuftig måte. Hvis vi går på skolen, bør vi benytte de muligheter vi har til å avlegge et frimodig og godt vitnesbyrd for våre klassekamerater og lærere. Når vi kommer sammen med våre brødre, kan vi bygge opp hverandres tro, verdsettelse og nidkjærhet ved å snakke om oppbyggelige ting. Og når vi er alene, kan vi søke Jehova gjennom sang og bønn og ved å tenke på Guds trofaste tjenere i fortiden. Lå oss prise Jehova til enhver tid i vårt daglige liv og på den måten ’gjøre alt til Guds ære’. — 1 Kor. 10: 31.
[Bilde på side 510]
De stadig vanskeligere verdensforholdene kan gi oss anledning til å henlede verdslige arbeidskameraters oppmerksomhet på Jehovas hensikter
[Bilde på side 511]
Unge kristne har god anledning til å snakke om Jehovas gjerninger på skolen, for eksempel i naturfagtimene
[Bilde på side 512]
Hver eneste dag ser vi ting som vitner om Jehovas storhet og godhet, og vi kan da gi uttrykk for vår takknemlighet overfor ham