Kapittel 7
Hva dine klær og ditt utseende forteller — om deg
1—4. Hvordan forteller vår klesdrakt noe om hvordan vi er i vårt indre? Nevn noen eksempler.
HAR du noen gang beundret den behagelige variasjon av farger i en blomstereng eller de vakre fargetegningene på tropiske fisker? Når vi ser dette, forstår vi at Skaperen setter pris på skjønnhet og variasjon. Han ønsker ikke at alt skal virke trist, grått eller monotont. Og hvor interessant er det ikke å betrakte den store variasjon i klesdrakter blant folk rundt om i verden! Men har du noen gang tenkt over hvor mye ditt utseende forteller om ditt indre?
2 Da du var liten, fortalte sannsynligvis ikke klærne dine mye om hva slags person du var. Dine foreldre valgte ut klær til deg og gredde håret ditt. Men etter hvert som du ble eldre, fikk du være med på å bestemme hva slags klær du skulle velge, hvilken hårfrisyre du skulle ha, og lignende. Nå kom din egen smak inn i bildet. Ditt utseende begynte mer og mer å gjenspeile ditt indre, din personlighet. Hva forteller dine klær og ditt utseende om deg?
BEVAR LIKEVEKTEN
3 Noen viser at de er svært stolte av seg selv, ved å være ytterst motebevisste. De ønsker alltid å overgå andre ved den måten de kler eller pynter seg på. Men en kan også røpe at en er stolt eller selvisk, ved å være sjasket. Hvordan kan vi si det? Jo, en som er sjasket, er ikke nødvendigvis bare lat, men det kan også være at han inntar en selvisk holdning ved ikke å bry seg om hvilken virkning hans utseende har på andre. Mellom disse to ytterligheter finner vi dem som ikke tenker så høyt om seg selv, og som tar hensyn til andre. Deres utseende vil vitne om det, ved at de viser god smak og er moderate.
4 Noen unge mener at de må følge alle de siste moteluner for ikke å virke gammeldagse. Men du behøver hverken å være «ultrakonservativ» eller «ultramoderne». Det finnes en gyllen middelvei. Hvis du følger den, vil du alltid være velkledd, og du vil ikke følge ethvert motelune omtrent som en nikkedukke som nikker hver gang det blir trukket i tråden.
5—7. a) Hvem er det egentlig som har fordelen av at folk prøver å følge moten? b) Hvordan kan ens klær vise at en har selvrespekt, selv om en ikke har mye penger som en kan bruke til klær? c) Hvordan kan de prinsipper vi finner i Filippenserne 2: 3, 4 og Romerne 15: 2, anvendes på den måten vi kler oss på?
5 Spør deg selv: Hvem er det som har fordel av at jeg er så motebevisst? De som skaper nye moter og oppmuntrer andre til å følge dem, er i første rekke folk innen forretningsverdenen. De har én stor interesse, og det er å tjene penger. Når du gjør som de vil, har de fordel av det, men du vil ikke ha noe virkelig gagn av det selv.
6 Det koster kanskje ikke så mye penger å gå sjusket kledd, men det kan koste deg mye på andre måter. Det kan koste deg en jobb eller andres respekt. Du behøver ikke å ha dyre klær, men hvis du sørger for at tøyet ditt er rent og pent, viser det at du har selvrespekt. Andre vil respektere deg mer og ha større tillit til deg.
7 En god regel å følge på alle livets områder er den vi finner i Bibelen i Romerne 15: 2 (NTN): «Hver og en av oss skal tenke på sin neste og gjøre det som er til beste for ham, og som tjener til å bygge opp.» Andre mennesker ser mer på oss enn vi selv gjør. Bør vi ikke da forsøke å gi dem noe pent å se på — ikke noe som får dem til å føle seg mindreverdige på grunn av sitt eget utseende, men noe som viser at vi tar hensyn til deres følelser?
DIN KLESDRAKT VISER HVEM DU ER
8—11. a) Hvordan blir forskjellige grupper eller kategorier av mennesker identifisert ved sin klesdrakt? b) Hvilken slutning kan derfor folk trekke av den måten en person kler seg på, og hvordan kan dette skape problemer?
8 Den måten du kler deg på, forteller også noe annet om deg. Den kan identifisere deg med en bestemt gruppe eller kategori av mennesker. Slik var det også for tusener av år siden, den gang da Bibelen ble skrevet. I 2 Kongebok leser vi for eksempel om noen sendebud som kom tilbake til kong Akasja og fortalte at de hadde møtt en mann som hadde gitt dem et spesielt budskap. Kongen spurte: «Hvorledes så den mann ut?» Da de hadde beskrevet hans klesdrakt, sa kongen straks: «Det var tisbitten Elias.» Hvordan visste han det? Fordi Elias hadde på seg den klesdrakten som var karakteristisk for en profet. — 2 Kongebok 1: 2, 5—8.
9 Det var ærefullt å bli gjenkjent som en profet. Men et annet eksempel fra Bibelen viser at ens klesdrakt også kan sette en i forbindelse med noe vanærende. Judas svigerdatter Tamar tok i en bestemt hensikt av seg de klærne som viste at hun var enke, og hyllet seg inn i et slør og satte seg ved veikanten. Beretningen sier at da Juda kom forbi, «tenkte han det var en skjøge; for hun hadde tilhyllet sitt ansikt [med sløret]». Hennes klesdrakt fikk henne til å se ut som en av datidens skjøger. — 1 Mosebok 38: 13—15.
10 I dag kan også vi kle oss på en måte som stiller oss i klasse med bestemte grupper av mennesker, selv om vi kanskje ikke praktiserer det de praktiserer, eller tror det de tror. Andre vil imidlertid trekke den slutning at vi i det minste sympatiserer med dem som kler seg på den måten. Kan vi kritisere dem for det?
11 Det er ikke bare politimenn, brannmenn eller sykepleiersker som blir identifisert ved sin klesdrakt; det gjør også mennesker som beskjeftiger seg med lite ærefulle verv. I dag er det sjelden at prostituerte går med slør, slik de gjorde i Kana’an for omkring 3500 år siden. Men deres utfordrende måte å kle seg på viser nå enda tydeligere hva det er de driver med. Når det gjelder menn, har de som er tilhengere av opprør eller radikal politisk virksomhet, sin spesielle måte å kle seg på, og det samme har mange homoseksuelle. Ønsker vi å bli stilt i klasse med slike mennesker? Og hvis vi kler oss som dem og det resulterer i problemer for oss — for eksempel når vi skal søke arbeid, eller når vi ønsker å få visse privilegier i den kristne menighet — bør det da forbause oss?
HVILKEN FRISYRE SKAL VI VELGE?
12—15. a) Hva slags hårfrisyrer mener du vekker oppmerksomhet nå for tiden? Hvorfor gjør de det? b) Hva er poenget i det råd som blir gitt i 1 Peter 3: 3? c) Hva betyr 1 Korintierne 11: 14, 15? Hvordan vil du anvende det på tendensene i vår tid? d) Hva kan andre tro hvis menn etterligner kvinner ved den hårfasong de velger?
12 Det finnes mange slags hårfasonger. Opp gjennom århundrene har hårfrisyrene variert fra land til land og fra den ene perioden til den andre. Har det noe å si hvilken hårfrisyre du velger? Ja, det har det. Den menneskelige forfengelighet har til sine tider gitt seg utslag i ytterliggående hårfrisyrer. Av den grunn fant apostlene Paulus og Peter det nødvendig å formane kristne kvinner til ikke å gå til ytterligheter eller legge for stor vekt på frisyrer. Peter skrev: «Deres pryd skal ikke være den utvortes: hårfletninger og gullsmykker.» — 1 Peter 3: 3, NTM.
13 I de senere år er det imidlertid de unge menns frisyrer — spesielt deres usedvanlig lange hår og kinnskjegg — som har vakt oppmerksomhet. Men hadde ikke menn i bibelsk tid vanligvis lengre hår enn menn i de fleste land har i dag? Jo, det hadde de utvilsomt. Men det er noe annet som er like sikkert. Hva er det? At mennenes hår var betydelig kortere enn kvinnenes. Det var derfor apostelen Paulus skrev til menigheten i Korint i Hellas: «Lærer ikke naturen selv at det er en skam for en mann å ha langt hår, mens det for kvinnen er en ære?» (1 Korintierne 11: 14, 15, NTN) Hvordan lærer «naturen» oss dette?
14 Blant folk med bølget hår, for eksempel semittene og européerne, som Paulus skrev til, er det vanligvis betydelig forskjell på den lengde som menns og kvinners hår vil få hvis det får vokse fritt. I de fleste tilfelle vil mennenes hår av naturen være kortere. Samtidig har folk i alminnelighet erkjent at det er «naturlig» — rett og passende — at menn klipper håret sitt slik at det har en moderat lengde, at det er kortere enn kvinnenes hår. At en mann eller gutt lar håret sitt vokse slik at han ser ut som en pike, er ikke naturlig. Det er snarere et typisk fenomen i en tid (og i visse land) hvor homoseksualiteten øker. Og Bibelen viser også at homoseksualitet er ’unaturlig’, noe som er både upassende og avskyelig i Guds øyne. — Romerne 1: 26, 27.
15 Setter dette snevre grenser for oss? Nei, for det finnes mange forskjellige hårfasonger som er både pene og tiltalende, uten at de virker ytterliggående eller unaturlige. Det er derfor muligheter for stor variasjon innenfor grensene for det som er rett i Guds øyne.
HVA MED KOSMETIKK?
16—19. a) Hva mener du om kosmetikk? b) Hvilken dårlig virkning kan kosmetikk ha? c) Hvilken god veiledning gir Bibelen i dette spørsmålet?
16 Bibelen viser at folk i gammel tid brukte kosmetikk. Vi vet at folk ikke bare bruker klær for å beskytte kroppen, men også for å ta seg godt ut. De gamle hebreere brukte ofte parfyme for at deres nærvær skulle bli enda mer behagelig. Det finnes også vitnesbyrd om at de brukte visse former for kosmetikk, i særdeleshet salver, for å motvirke at huden ble tørr, og for å forbedre sitt utseende.
17 Hvilken veiledning bør så unge kvinner som ønsker å oppnå Guds godkjennelse, følge i dag? De bør følge det gode råd om å gjøre alt «med beskjedenhet og et sunt sinn», idet de lar sin største pryd være «det indre, skjulte menneske med sitt milde og rolige sinn, som er uforgjengelig og dyrebart for Gud». — 1 Timoteus 2: 9, 10, NW; 1 Peter 3: 3, 4, NTN.
18 Det er naturligvis bra for unge piker å være oppmerksom på at kosmetikk ofte kan gjøre mer skade enn gagn. Den kan ødelegge en pen hud eller gjøre en dårlig hud verre. Kosmetikk skjuler dessuten ofte den ungdommelige og naturlige friskhet som i virkeligheten gjør en ung pike mye vakrere enn det kosmetikk kan gjøre henne.
19 Overdreven bruk av kosmetikk retter ofte oppmerksomheten mot forskjellige svakheter. Og noe som er enda verre, er at den kan dekke over en vakker personlighet (som er langt mer tiltrekkende enn et pent utseende, og mer varig). Overdreven bruk av kosmetikk kan gi andre et feilaktig inntrykk av din personlighet, og det kan med tiden forme din personlighet slik at den blir i samsvar med den type du etterligner ved å bruke for mye kosmetikk.
FØLG DEN RETTE VEILEDNING
20—22. a) Hva finner vi i Bibelen, selv om den ikke inneholder regler for klesdrakt og hårfrisyre? Hva kreves det derfor av oss? (Ordspråkene 2: 10, 11) b) Hvorfor har foreldre rett til å trekke opp ytterligere retningslinjer for sine barn?
20 Guds Ord inneholder ingen bestemte regler for klesdrakt, hårfrisyrer og bruk av kosmetikk, men det inneholder gode retningslinjer. De unge bør være interessert i å få et likevektig syn på dette, og Bibelen kan hjelpe dem til å få det.
21 Dine foreldre har naturligvis rett til å trekke opp ytterligere retningslinjer for deg. Hvis det huset du bor i, var malt i grelle farger som utgjorde en besynderlig fargesammensetning, ville folk lure på om familiens overhode (eller hans hustru) var ved sine fulle fem. Eller hvis huset var forsømt og forfallent, ville de ikke da ha liten respekt for huseieren? Du representerer dine foreldre i langt høyere grad enn det huset du bor i. Du bærer deres navn, og akkurat som det du gjør og sier, viser hvilken opplæring de gir deg, og hva slags mennesker de er, gjør også ditt utseende det. Og noe som er enda mer alvorlig, er at hvis du hevder at du er en av Guds tjenere, representerer du også Gud. Svarer ditt utseende til det du hevder at du er?
22 Tenk over Jesu ord: «Nå vet dere dette. Om dere også gjør det, priser jeg dere lykkelige.» (Johannes 13: 17, NTN) Forstår du de råd Bibelen gir? Du kan vise at du har virkelig forståelse og personlig styrke, ved å anvende Bibelens veiledning i ditt liv. Da vil du føle den glede det gir å vite at du behager Gud og hans Sønn og blir avholdt av alle dem som elsker og tjener dem.
[Uthevet tekst på side 53]
Hva forteller dine klær om deg?