Kjære forkynnere!

Vi vet at det styrende råd er meget interessert i oss og i den tjeneste vi utfører. Dette ble blant annet vist da bror Ted Jaracz fra Brooklyn nylig besøkte oss. Det var oppmuntrende at 7296 fikk høre hans og bror Abrahamsons foredrag.

Andre medlemmer av det styrende råd har besøkt andre land. Leo Greenlees har besøkt Øst-Afrika, Albert Schroeder vestkysten av Sør-Amerika, Karl Klein Latin-Amerika langs Det karibiske hav og Milton Henschel de sørlige stillehavsøyer. Lloyd Barry er nå i Det fjerne Østen, og John Booth skal tjene Midtøsten og Sørøst-Asia. Andre kommer også til å legge ut på reiser i den nærmeste framtid.

Raymond Franz har nylig besøkt Brasil, Argentina, Paraguay, Uruguay og Chile som sonetilsynsmann. Han rapporterer at de 123 medlemmene av Betel-familien i Sao Paulo i Brasil har behov for større plass på det en gang så rommelige trykkeriet og kontoret. Interessen for Rikets budskap er stor i denne delen av verden. Det var over 210 000 som var til stede på den serien med områdestevner som nylig ble avsluttet. De 35 misjonærene som bror Franz traff der, har tjent i sine tildelte distrikter i til sammen 476 år. Det sier ikke så lite om hvor nidkjære mange av brødrene er i tjenesten for Jehova. Både i Paraguay og i Uruguay traff bror Franz mange av vennene fra Argentina, som hadde krysset grensen for å komme sammen med sine brødre i land hvor det er større forsamlingsfrihet. Trass i den nye situasjonen i Argentina fortsetter de å arbeide hardt i Herrens gjerning.

Selskapet mottok nylig følgende rapport fra et annet land hvor Rikets arbeid er forbudt av myndighetene: ’Vi er fortsatt i live. Det blir gjort forsøk på å sette en stopper for vårt dyrebare arbeid, som består i å gi folket et håp. De ville helst se oss døde, men den Allmektige fortsetter å holde oss oppe, og han har sagt at vi ikke skal tie. Vi adlyder ham mer enn mennesker. Vi må betale en høy pris for det, men ingenting er viktigere enn å tjene ham. Vi ber ham om styrke til å holde ut inntil enden, og han hører våre bønner på en vidunderlig måte. Vi har det privilegium å gi vår Far anledning til å svare Satan. Vi gleder oss over å lide for rettferdighetens sak.’

Måtte vi alle legge den samme kjærlighet og nidkjærhet for dagen i vår tjeneste i den tiden som kommer. Vi husker dere i våre bønner, og vi sender dere våre kjærligste kristne hilsener.

Deres brødre ved

Avdelingskontoret i Oslo

Fortsett trofast å følge «Guds vei»

¹ Den sanne tilbedelse blir omtalt som «Guds vei». Den er en levemåte som innebærer å tro på Jesus Kristus og følge hans eksempel. (Ap. gj. 9: 2; 24: 14) Helt siden pinsedagen i år 33 e. Kr. har dette vært den beste levemåte. Har vi ikke sett utallige beviser for det i våre brødres og søstres liv? Tenk på deg selv. Har det ikke gitt gode resultater at du har anvendt Bibelens prinsipper? Er du ikke blitt oppmuntret og styrket ved at Jehova har besvart dine bønner? Har ikke ditt kristne håp holdt deg oppe i vanskelige tider? Og hvor enestående er ikke håpet om at vi skal få liv i Guds nye ordning, enten ved at vi blir oppreist fra de døde, eller ved at vi overlever den «store trengsel»!

² Vi har derfor god grunn til å anbefale «Guds vei» for andre. Den er en levemåte som er blitt prøvd, og som har hjulpet tusener til å løse dagliglivets problemer og holde dem oppe i vanskelige tider, under sykdom, når de har sultet, og til og med når de er blitt torturert. Denne ’veien’ kunne hjelpe mange flere. Den kunne forhindre at familier blir oppløst, og at ungdommer blir narkotikamisbrukere. Den gir alle som tar imot det «gode budskap», et mål i livet og et sikkert håp for framtiden. Ja, våre medmennesker har stort behov for sannheten nå. Anbefaler du iherdig sannheten for andre ved ditt eksempel og ved å benytte alle muligheter til å avlegge et vitnesbyrd?

³ Selv om denne ugudelige ordning ennå ikke har endt, er det å være et vitne for Jehova fremdeles den rette og den beste levemåte. Sanne kristne har alltid visst at et godkjent forhold til den Allmektige er noe som det er verdt å kjempe for, ja, å dø for. De har vært glad for at de har kunnet være med på å opphøye Guds navn og bevise at Satan er en løgner. De tusener av kristne som i århundrenes løp har lidt en voldsom død, har ikke dødd forgjeves.

⁴ Det faktum at Guds rettferdige, nye ordning ikke ville bli innført i det første århundre, betydde ikke at de kristne på den tiden kunne skyve de åndelige interesser til side. De hadde bare begrenset tid til å vise seg trofaste og hjelpe sine medmennesker. Det er derfor apostelen Paulus og andre arbeidet så iherdig for å gjøre disipler mens de levde. Som følge av deres nidkjære virksomhet var det «gode budskap» i år 61 e. Kr. blitt «forkynt blant hele skapningen som er under himmelen». (Kol. 1: 23, NW) Forstår vi at vi på lignende måte må vise at vi er trofaste, og vitne om sannheten?

⁵ Det er derfor tydelig hva vi har å gjøre. Vårt liv bør alltid være i harmoni med Jesu Kristi befaling: «Våk hver tid og stund, og be, så I kan være i stand til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!» (Luk. 21: 36) Ja, ha en god oppførsel, fortsett å elske brødrene og forkynn det «gode budskap», slik at også andre kan begynne å følge «Guds vei». La ingenting hindre deg i å følge «Guds vei» som et godkjent vitne for Jehova Gud.

Guds ånd vil hjelpe deg

¹ Kjærligheten til Jehova, hans Sønn og våre medmennesker burde tilskynde oss til å delta regelmessig i felttjenesten. Noen brødre synes imidlertid at det ikke alltid er så lett å forkynne det «gode budskap». De er kanskje litt nervøse og kvier seg for å henvende seg til fremmede. De føler kanskje at de ikke kan uttrykke seg så godt som andre. Noen ganger er de mismodige og nedtrykt. Har du følt det på den måten?

² Det er mange som har følt det på den måten. Legg merke til hva apostelen Paulus sa til korintierne: «Jeg var hos eder i skrøpelighet og i frykt og i megen beven.» (1 Kor. 2: 3) Hvorfor? Apostelen var opptatt av hvordan han skulle få gjort sannheten kjent under forhold som var helt annerledes enn dem han var vant til som en jøde som var blitt opplært av den lærde fariseeren Gamaliel. Men han lot ikke dette hindre seg i å forkynne det «gode budskap». Og Paulus oppnådde gode resultater, ikke bare på grunn av den evne han hadde til å tale overbevisende, men også på grunn av den gode hjelp han fikk gjennom Guds ånd. Vi kan også avlegge et vitnesbyrd og hjelpe oppriktige mennesker til å bli lovprisere av Jehova Gud ved å la oss lede av Guds ånd.

³ Husk at den Høyeste ikke har valgt de vise og intellektuelle til å