Livmoren — et imponerende organ

HVA anser du for å være det mest imponerende byggverk på jorden? Du er sikkert enig i at blant de millioner av byggverk som er oppført, finnes det ikke noe som kan sammenlignes med oppbygningen av menneskekroppen. Og noe av det mest forbausende er at det viktigste av dette arbeid blir utført i det lille organ hos kvinnen som kalles livmoren eller uterus. Menneskene har i virkeligheten bare så vidt begynt å forstå en liten del av hvordan denne enestående livets «vugge» fungerer.

Dette organet, som har form som en pære, består av to deler, nemlig livmorlegemet og livmorhalsen. Hos voksne kvinner som ikke har født, er livmoren omkring 7,5 centimeter lang og fem ganger seks centimeter øverst. Livmoren har tykke vegger, som består av sterke muskler, og selve hulrommet er ikke stort større enn et fingerbøl. Fra sidene øverst på livmoren utgår det to eggledere, som er omkring 12 centimeter lange. Under egglederne går det ut sener til de to eggstokkene, som befinner seg ved åpningen til egglederne. Eggstokkene er på størrelse med en krakkmandel, og kanalen inne i egglederne har omtrent samme diameter som et hårstrå.

Det første stadium i frambringelsen av et nytt menneske begynner når eggstokkene produserer et modent egg. Dette skjer omkring hver 28. dag, og eggstokkene utfører vanligvis denne oppgaven hver sin gang. Det lille egget, som ikke er større enn en nålespiss, finner den traktformede åpning i enden av egglederen og begynner den langsomme ferden gjennom den og ned i livmoren. Det er i løpet av dette tidsrommet unnfangelsen kan finne sted. Kjønnslig omgang på dette tidspunkt vil resultere i at millioner av mannlige sædceller svømmer gjennom livmorhalsen og opp igjennom livmorhulen og egglederne for å nå det modne egget. Enda så lite egget er, er det 85 000 ganger større enn en sædcelle! Når det lykkes en sædcelle å nå fram til egget og trenge inn i det, smelter sædcellens kjerne og eggets kjerne sammen, og et nytt individs liv begynner. De millioner av andre sædceller går til grunne. Ettersom sædcellene og egget bare lever omkring to dager, må unnfangelsen finne sted i løpet av denne korte perioden, hvis den i det hele tatt skal finne sted.

Et nytt liv begynner

En bør merke seg at et nytt liv begynner når cellene begynner å dele seg for å danne det nye individ. Sædcellen og egget forener seg ikke i livmoren, men i egglederen, undertiden før egget har kommet inn i egglederen. Det er meget sjelden unnfangelsen finner sted i livmoren. Det befruktede egget når livmoren mellom den fjerde og den åttende dag etter unnfangelsen. Alt som blir gjort for å stanse prosessen etter at befruktningen har funnet sted, eller som blir gjort for å bli kvitt det befruktede egget, er abort.

I mellomtiden har livmoren gjort sine forberedelser. En tykk, myk, svampaktig slimhinne, rik på blodkar, er blitt dannet. Denne vil utgjøre en «seng» for det befruktede egget. Hvis det ikke har funnet sted noen befruktning, begynner blodkarene i slimhinnen å trekke seg sammen. Slimhinnen går i oppløsning og blir deretter støtt ut gjennom livmorhalsen under en blødning som vanligvis varer fra fire til sju dager. Det er dette som kalles menstruasjon.

Hvis det har funnet sted en unnfangelse, begynner det befruktede egget å dele seg og bli en celleklump. Den er svært liten og fortsetter sin ferd gjennom egglederen. Når denne celleklumpen, som nå kalles en blastula, når livmoren, graver den seg inn i den myke slimhinnen. Arrvev fra det sår som derved oppstår i slimhinnen, legger seg over stedet og beskytter den lille celleklumpen. Senere vil det voksende embryo stikke lenger ut i livmorhulen fra en slags stilk, som blir til navlestrengen. Omkring embryoet dannes en blemmelignende sekk som kalles vannhinnen eller amnion. Denne sekken er fylt med en væske som tjener som støtdemper og også forsyner fostret med en del næring.

Den enestående morkaken

Nå begynner det å skje forunderlige ting i livmorens myke slimhinne. Morkaken eller placenta begynner å bli dannet. Morkaken er et rundt, Hatt organ som er festet til livmorveggen, og som utfører utrolige oppgaver. Under oppbyggingen av morkaken dannes det «øyer» av blod i den stilken som blir til navlestrengen, og i den myke slimhinnen. Omkring disse «øyene» kommer det snart til syne et nett av hårkar. Fostrets eget kretsløpssystem blir dannet. Ved slutten av den første måned har embryoet enkle nyrer, en fordøyelseskanal, en lever, et blodomløp og et hjerte — et lite U-formet rør som er omkring to millimeter langt. Morens og fostrets kretsløpssystem er således fullstendig atskilt, og det finner aldri sted noen direkte sammenblanding av deres blod.

I løpet av den korte tiden morkaken er i virksomhet, utfører den et enormt arbeid. Like fra den blir dannet, på et tidlig tidspunkt i svangerskapsperioden, og inntil fødselen er fostret fullstendig avhengig av den for å få oksygen og næring og en mengde andre ting. Etter fire måneder måler morkaken nesten åtte centimeter i diameter. Ved fødselen måler den cirka 25 centimeter i diameter og veier omkring et halvt kilo. Etter barnets fødsel løsner morkaken fra livmorveggen og blir støtt ut sammen med resten av fosterhinnene og navlestrengen. Det er dette som kalles etterbyrden.

Hvordan forsyner morkaken fostret med alt det trenger? Det skjer ved at fostrets blod sirkulerer gjennom den stilken som utvikler seg til navlestrengen. Navlestrengen har to arterier som fører fra fostret til morkaken, og en vene som fører fra morkaken til fostret. Disse blodkarene forgreiner seg ut i morkaken som en tregruppe, og greinene har bladlignende totter. Gjennom andre blodkar strømmer morens blod fra livmorveggen og inn i morkaken og bader disse tottene. På den måten kan fosterblodet avgi sine avfallsstoffer til morens blod og oppta næring og oksygen, som så blir ført tilbake til fostret gjennom navlestrengen.

Morkaken fungerer både som lunger, lever, nyrer og tarmer for fostret like til fødselen. Morkaken utfører også noen av en hormonkjertels funksjoner. Dessuten produserer den stoffer som kan bekjempe infeksjoner. Hvordan fungerer den som alle disse organene til gagn for fostret?

I likhet med en lunge fjerner morkaken karbondioksyd fra fostrets blod og erstatter det med oksygen fra morens blod. Som en «nyre» filtrerer morkaken urinstoff fra fostrets blod og overfører det til morens blod, hvorfra det blir utskilt gjennom hennes nyrer. Som en «lever» bearbeider morkaken noen av morens blodlegemer og overfører visse nødvendige bestanddeler, for eksempel jern, til fostrets blodomløp. Ved hjelp av enzymer fordøyer morkaken næringsstoffene og utfører på den måten en oppgave i likhet med tarmene. Disse utskiftningene skjer gjennom de fine porene i fostrets forgreinede blodkar. Morkaken utfører også en lignende oppgave som enkelte kjertler, idet den produserer visse hormoner, både for fostret og for moren. Den beskytter dessuten fostret ved å frambringe visse blodbestanddeler som forebygger infeksjon. Alt dette hjelper barnet til å fungere fullt ut på egen hånd og forbereder det til å gjøre alt dette selv etter fødselen.

Ettersom alt det morkaken forsyner fostret med, kommer fra morens blod, har det moren fører inn i sin organisme, innvirkning på fostret. Hvis hun røyker, vil fostrets blod komme til å inneholde en viss mengde nikotin. Hvis hun tar et medikament, vil noe av medikamentet nå fostret. Hvis moren pådrar seg en infeksjonssykdom, kan den komme til å få innvirkning på fostret. Kjønnssykdommen syfilis kan være farlig for moren og ti]føye fostret stor skade og til og med føre til at det dør under svangerskapet eller ved fødselen.

Det er også fare forbundet med å gi moren bedøvelsesmidler under fødselen. Når et barn blir født, må det være våkent og ikke bedøvet. Grunnen til dette er at det krever fem ganger større anstrengelser fra barnets side å trekke pusten første gang enn det som ellers er nødvendig for å puste.

Amnionsekken — fostrets væskefylte hjem under svangerskapet

Under svangerskapet er fostret omgitt av vannhinnen eller amnionsekken, som er en seig, blank og gjennomsiktig hinne. Den er fylt med væske, men denne væsken er på ingen måte stillestående. Hver time fjernes og erstattes over en tredjedel av væskemengden. Dette betyr at det daglig skiftes ut en væskemengde som svarer til over 22 liter. I omkring den tredje måned av svangerskapet begynner fostret med inn og utåndinger. Denne pustingen i fostervannet bidrar muligens til dannelsen av lungesekkene. Fostret drukner ikke, for fosterblodet tar opp oksygen fra morens blod i morkaken. Fostret svelger dessuten mye av denne væsken som det øyensynlig får en del næring fra.

Fostret har også på andre måter god nytte av amnionsekken. Den sørger for at fostrets midlertidige «hjem» har en jevn temperatur. I dette væskefylte rommet befinner fostret seg dessuten i en nesten vektløs tilstand, og det kan derfor med letthet sparke, røre på seg og til og med slå kollbøtter, noe som bidrar til å styrke dets muskulatur med tanke på den tid da det skal komme til verden og må begynne å bevege seg uten å være støttet av væske.

Forunderlige ting skjer ved fødselen

Når det har gått ni måneder av svangerskapet, er livmoren blitt flere hundre ganger større enn vanlig og rommer nå et foster som veier mellom tre og fire kilo og undertiden enda mer. Når fødselen nærmer seg, må livmoren trekke seg sammen for å drive barnet ut. Det er dette som kalles veer eller rier. Livmoren er godt utrustet til denne oppgaven, for den har et sinnrikt system av muskelfibrer som går rundt den som en spiral, både med og mot urviserne. Peristaltiske bevegelser, som begynner i eggledernes vegger, virker som laterale pacemakere for livmorens sammentrekninger, som begynner øverst i livmoren og forplanter seg nedover til livmorhalsen. Et interessant faktum i denne forbindelse er at dette kunne framkalle uregelmessige mønstre i sammentrekningene, hadde det ikke vært fordi livmoren uavhengig av dette har sin egen rytme.

Straks etter at barnet er født, blir navlestrengen presset ut og sammen med den morkaken, som den er festet til. Hvis det ikke ble gjort noe med navlestrengen, ville den tørke inn i løpet av en uke. Men vanligvis klipper legen eller jordmoren navlestrengen over etter å ha underbundet den. Er det fare for at det skal oppstå en sterk blødning? Nei, ikke vanligvis. Grunnen til dette er at navlestrengen inneholder et geléaktig stoff som automatisk utvider seg og derved lukker blodkarene. En åpen klaff i hjertet lukker seg nå også, slik at hjertet kan utføre sin nye oppgave, nemlig å pumpe blod til barnets lunger, som nå fungerer. Hadde det ikke vært for denne foranstaltning, ville barnet straks ha dødd.

Barnet blir vanligvis født med hodet først. Amnionsekken brister, men dens væske beskytter fortsatt barnet mot lokale lesjoner. Den sørger for at det trykket som oppstår når livmoren trekker seg sammen, blir likelig fordelt over hele barnets kropp. Når barnet blir født, er det rent og ikke dekket av blod. Det er imidlertid dekket av en del fostervann. Når morkaken er løsnet fra livmorveggen, begynner livmoren straks å trekke seg sammen til sin opprinnelige eller til sin nesten opprinnelige størrelse uten at det inntreffer noe vesentlig blodtap.

Respekt for forplantningsorganene

Det arbeid livmoren utfører, er i sannhet imponerende. I denne artikkelen har vi bare undersøkt en ørliten del av det. Biologer og leger kan bare forklare en liten del av livmorens virksomhet. Hvem forstår fullt ut hvordan den fungerer? Det gjør han som konstruerte den og tilrettela hele dens virksomhet — Skaperen, Jehova Gud. Det forholder seg virkelig slik som salmisten under inspirasjon skrev (Sl. 139: 13, 15, 16, NW):

«Du har skapt mine nyrer.»

Ja, Skaperen bestemte hvordan hvert organ i kroppen skulle være, og hvilken funksjon det skulle ha, før det ble dannet i livmoren.

«Du holdt meg avskjermet i min mors liv.»

Selv i dag er det mange prosesser i forbindelse med fødsel og svangerskap som mennesker ikke kan se. Gud har ordnet det slik at selve oppbygningsprosessen, som ikke alltid er like vakker å betrakte, ikke kan ses. Barnet kommer først ut av livmoren når det er fullt ferdig, og da er det rent og vakkert. — Se også 1 Korintierne 12: 23, 24.

«Mine bein var ikke skjult for deg da jeg ble virket i hemmelighet, da jeg ble vevd i jordens dyp.»

I den sjette uken får fostret et fullstendig skjelett, som ennå ikke består av bein, men av brusk, som senere blir til bein. Salmisten tenker på hvordan sener, muskler og vev som tusener av forskjellige «tråder» er blitt vevd sammen i et fargerikt, komplisert mønster, og som alle har sine spesielle oppgaver. Det blir gjort i fullstendig mørke i livmoren, like skjult og hemmelig for menneskene som jordens dyp.

«Dine øyne så meg til og med da jeg bare var et foster, og i din, bok ble alle dets deler nedskrevet, hva angår de dager da de ble dannet, og det ennå ikke fantes én av dem.»

Vitenskapsmennene vet nå at den genetiske kode ligger i «genene» i det befruktede eggets kjerne. Gud, som bestemte hvordan mennesket skulle være, kan også på forhånd vite hvilke spesielle fysiske og mentale egenskaper et barn vil arve. —  Se også 1 Mosebok 16: 11, 12; 25: 23; Romerne 9: 10—12.

Salmisten sier videre:

«Hvor vektige dine tanker er for meg, Gud, hvor store deres summer!» — Sl. 139: 17.

Når vi vet hvor fint oppbygd forplantningsorganene er, og hvor høyt Gud verdsetter dem, bør vi i sannhet unnlate å misbruke dem. Å la seg sterilisere med fullt overlegg når det ikke er nødvendig, vil i høy grad være å vise mangel på respekt for Guds skaperverk. (Se 5 Mosebok 23: 1.) På den annen side kan det hende at sykdom gjør det nødvendig å operere bort visse organer for å redde livet. Dette kan undertiden være tilfelle når det gjelder kvinnens forplantningsorganer. De kristne overlater det til de enkeltes samvittighet å avgjøre hva de skal gjøre i slike tilfelle. Deres avgjørelse vil være basert på den kjennskap de selv har til problemet, og hva legene sier om hvor nødvendig og presserende det er å foreta en slik operasjon. En bør imidlertid alltid huske på at det er Gud som har skapt den livets «vugge» som livmoren er, og at den må behandles med den største respekt.

[Bilde på side 17]

(Se den trykte publikasjonen)

1 Livmorhals

2 Livmorhule

3 Eggleder

4 Befruktning

5 Eggstokk