Søk rett omgang
1. Kan ens omgang ha innflytelse på en? Hva sa Salomo om dette?
DET er et ordtak som sier: «Si meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er.» Selv om dette ikke er noen sikker måte å bedømme et menneske på, så er det ikke desto mindre en kjensgjerning at den omgang et menneske har, øver en sterk innflytelse på det, enten til det gode eller til det onde. Som den vise kong Salomo sa: «Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.» (Ordspr. 13: 20) Nå i vår tid gjør det seg gjeldende en stadig økende dårlig innflytelse som går ut på å vende menneskene bort fra de høye, rene tanker som utgår fra deres kjærlige skaper, Jehova, og få dem til å anta de selviske, kjødelige, materialistiske tanker som utgår fra denne verden, som er underlagt Satan Djevelen. Dette er grunnen til at det er absolutt nødvendig for alle mennesker som elsker rettferdighet, å bli skilt ut fra denne verden og tilbe Gud ved å holde seg til ham og følge hans veier. — 2 Kor. 4: 4; Joh. 15: 17—19.
2. Hvordan kom følgene av rett og dårlig omgang klart fram på Noahs tid?
2 Det å søke rett omgang er en sak som gjelder liv eller død. Dette kom klart fram i forbindelse med vannflommen på Noahs tid, da demoner hadde materialisert seg og bidro til menneskeslektens forfall og fordervelse. Vi leser: «Og [Jehova] så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfunn bare var onde den hele dag.» Noah fulgte imidlertid ikke med den store masse av menneskene. Han hadde ikke omgang med dem og hadde ikke del i deres fordervede tanker. «Noah var en rettferdig og ulastelig mann blant sine samtidige; Noah vandret med Gud.» Han og hans familie søkte rett omgang, og de overlevde den verdensomfattende katastrofen som kom. — 1 Mos. 6: 1—12; Heb. 11: 7; 2 Pet. 2: 5.
3. a) Hvordan viser den utvikling som ble forutsagt av apostelen Paulus i 2 Timoteus 3: 1—5, hvor viktig det er å unngå dårlig omgang i dag? b) Gjennom oppfyllelsen av hvilke profetier har Gud i vår tid gjort det mulig for mennesker over hele verden å få rett omgang?
3 Når rett omgang var en sak som gjaldt liv eller død på Noahs tid, vil det også være det for dem som lever i endens tid, som Jesus sa skulle være som Noahs dager. Etter at Paulus hadde beskrevet ondskapen blant menneskene i de siste dager, ga han det råd at «disse skal du vende deg fra» for å unngå dårlig omgang. (Matt. 24: 37—39; 2 Tim. 3: 1—5) Det å søke rett omgang har i vår tid nær tilknytning til oppfyllelsen av de av Bibelens profetier som har å gjøre med innsamlingen i de siste dager av den trofaste levning av Kristi åndelige brødre og gjenopprettelsen av dem som Guds hus under den større Noah, Kristus Jesus. Det er til den gjenopprettede menighet av disse salvede vitner, som utgjør levningen av det åndelige tempel, at en stor skare menn og kvinner fra alle folkeslag kommer og søker rett omgang, slik at de kan lære Guds veier og ferdes på hans stier. — Es. 2: 2—4; Åpb. 7: 9, 14.
Unngå dårlig omgang
4. a) Hvilket inntrengende råd finner vi i 2 Korintierne 6: 14—18 i forbindelse med å unngå dårlig omgang? b) Hvem er det rett å ha samfunn med?
4 Apostelen Paulus skrev følgende i forbindelse med å holde seg borte fra verdens ondskap og slutte seg til Guds folk: «Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hva samlag har rettferd med urett, eller hva samfunn har lys med mørke? . . . eller hva lodd og del har en troende med en vantro? . . . Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo iblant dem og ferdes iblant dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder, og jeg vil være eder en far, og I skal være meg sønner og døtre, sier Herren, den Allmektige.» Legg merke til det stadig gjentatte råd om å unngå dårlig omgang, for eksempel «disse skal du vende deg fra», «gå ut fra dem», «skill eder fra dem», og da «skal jeg ta imot eder». Det må ikke finnes noe samlag, noe samfunn, noen lodd og del, noe fellesskap med vantro. Man må med andre ord ikke ha noe samfunn med dem hvis man vil ha samfunn med Gud; — 2 Kor. 6: 14—18; Esek. 37: 27; Es. 52: 11; Esek. 20: 41.
5, 6. a) Hva siktes det til og hva siktes det ikke til i rådet om å unngå dårlig omgang, og hvordan kan en slik omgang berøre ens tilbedelse? b) Hvilket råd til de første kristne understreker dette?
5 Dette betyr naturligvis ikke at de innvigde kristne må isolere seg fra all kontakt med den nåværende tingenes ordning. I sitt arbeid, sitt daglige liv og sin forkynnelse kommer de i berøring med sin arbeidsgiver, sine arbeidskamerater, sine forretningsforbindelser, sin familie, sine naboer og mange andre mennesker. Hvis de skulle unngå all kontakt med andre, ville det nesten bety at de måtte forlate eller gå ut av verden. (1 Kor. 5: 10) Nei, å ’vende seg fra’ slike, å unngå å ha omgang med dem, betyr at de kristne ikke må ha noe samkvem med mennesker hvis tanker ikke er i harmoni med Guds tanker, det vil si, ikke anta deres tanker eller ta etter deres oppførsel. Tankene til materialistisk innstilte mennesker er ikke i harmoni med Guds tanker. Selv om slike omgangsvenner ikke er uærlige eller umoralske, er det ikke tilbedelsen av Gud og tjenesten for ham som er det viktigste for dem. En som regelmessig har omgang med dem, vil snart komme til å tenke slik som de gjør. Hvis man beskjeftiger sitt sinn med deres tanker vil ens tro på den nye verden bli svekket, iveren vil kjølne, ulasteligheten vil bli brutt og samvittigheten vil bli sløvet, slik at man ikke tar Jehovas krav til studium og tjeneste alvorlig. Man kommer bort fra de gode vaner man har lagt seg til i forbindelse med studium og tjeneste. Det er denne faren apostelen Paulus hadde i tankene da han advarte de kristne imot å ha omgang med dem som ikke hadde noe håp om en oppstandelse, og derfor ikke hadde noen virkelig drivkraft til rett oppførsel. «Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder. Våkn opp for alvor og synd ikke! for somme har ikke kjennskap til Gud.» (1 Kor. 15: 33, 34) Hvorfor skulle vi ha de samme tanker som dem som ikke har noe kjennskap til Gud, og som heller ikke bryr seg om å få det? — Fil. 3: 18, 19.
6 Til tross for dette er det noen som mener de kan tillate seg å ha selskapelig omgang med verdslige venner eller slektninger. Men hvordan kan en kristen ’legge vekk den gamle personlighet som svarer til hans tidligere ferd’, og ’ta på den nye personlighet som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet’, hvis han fortsetter å ha omgang med dem som fremdeles lar seg lede av bedragerske ønsker? (Ef. 4: 22—24, NW) Nei, «ha derfor ikke noe fellesskap med dem; for dere var engang mørke, men nå er dere lys i forbindelse med Herren. Fortsett å vandre som lysets barn . . . Fortsett å forvisse dere om hva som er antagelig for Herren; og hold opp med å ha del med dem i de ufruktbare gjerninger som hører mørket til». (Ef. 5: 7—11, NW) Peter rådet også de kristne til at de resten av sitt liv i kjødet skulle «leve, ikke for menneskers lyster, men for Guds vilje. . . . Fordi dere ikke fortsetter å løpe [eller være sammen] med dem på denne veien . . . blir de forbauset og snakker nedsettende om dere». Vi bør forholde oss som fremmede og utlendinger overfor denne generasjons oppførsel. — 1 Pet. 4: 2—4; 2: 11, 12, NW.
7. Hvilket råd inneholdt Guds lov gjennom Moses angående nær forbindelse med falske tilbedere?
7 Faren ved dårlig omgang ble framholdt av Jehova i hans lover til israelittene da de gjorde seg rede til å dra inn i det lovte land og dermed ville komme i nærmere berøring med de hedenske kananitter. «Du skal ikke gjøre pakt med dem og ikke vise dem nåde. Du skal ikke inngå svogerskap med dem; du skal ikke gi dine døtre til hans sønner . . . For de vil få dine [barn] til å vike av fra meg, så de dyrker andre guder.» Israels historie etter den tiden er et tragisk bevis for hva som skjer når man bryter dette prinsippet. — 5 Mos. 7: 2—4.
8, 9. a) Hvordan ble Lot berørt av de ugudeliges ferd på hans tid? b) Hva er det som er galt fatt med en kristen hvis han liker å ha omgang med verdslige mennesker og disse liker å ha ham med seg i sin ferd? c) Hvilke muligheter er det for å bringe vantro i sannheten på denne måten?
8 Hvis man vil bevare en god samvittighet, det vil si en samvittighet som er følsom overfor Guds prinsipper, da kan man ikke ha samkvem med denne verden. Tenk på hvordan Lot var til mote da han bodde i Sodoma. Vi leser at han «plagedes ved de ugudeliges skamløse ferd — for den rettferdige som bodde blant dem, led dag for dag pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så og hørte». (2 Pet. 2: 7, 8) Selv om Lot bodde der og forkynte for dem, delte han ikke deres tanker og oppførte seg ikke slik som dem. Hans sjel ble pint og plaget ved deres ferd. Hvis en kristen nå i vår tid liker å ha omgang med verdslige mennesker og ha del i deres tanker, da er det noe galt fatt med hans samvittighet. Hvis hans samvittighet er rett oppøvd, bør den bli pint ved et slikt samvær. Hvis ens ferd og ens samtaleemner er slik at verdslige mennesker liker å være sammen med en, da er det noe galt fatt med ens ferd, for hvis den var rett, ville den virke foruroligende på deres samvittighet ved at den irettesatte eller dømte dem. — 1 Pet. 3: 16; Ef. 5: 11.
9 Man bør aldri la seg bedra til å tro at man ved denslags samvær kan hjelpe andre til å lære sannheten å kjenne. Man vil aldri bringe sine verdslige omgangsvenner i sannheten ved å ha del i deres urette tanker og handlinger, men en slik handlemåte vil sannsynligvis bringe en selv bort fra sannheten. (1 Kor. 5: 6) Det er bare ved å la Guds tanker komme til uttrykk i tale og handling, ved å meddele andre mennesker Guds tanker og ved å dele lyset med dem at man kan bringe dem ut av mørket og inn i lyset. — 1 Pet. 2: 9; Fil. 2: 15, 16.
10, 11. a) Hvorfor var det ikke galt av Jesus å ha omgang med syndere og hvordan følger Jehovas vitner hans eksempel i dag? b) Hvordan kan den stilling de er i, sammenlignes med den stilling en lege er i som kommer i nær kontakt med syke pasienter?
10 Noen vil kanskje spørre: Er det ikke så at Jesus hadde omgang med foraktede syndere og tollere? Jo, men han gjorde det ikke for å dele deres tanker og legge seg etter deres samtaleemner og ferd. Han var sammen med dem som Jehovas fremste vitne for å meddele dem Jehovas tanker. Jehovas vitner i dag følger hans eksempel. De isolerer seg ikke i selvrettferdighet, slik som de menneskene Esaias omtaler, som sier de er bedre enn andre. De besøker alle slags mennesker i deres hjem, snakker med dem på gaten og setter seg inn i deres tankegang, slik at de kan hjelpe dem. Men de deler ikke deres syn på tingene og antar ikke deres handlemåte. De har samfunn med lyset og ønsker å dele dette lyset med andre. — Luk. 7: 34; Es. 65: 5; Matt. 5: 16.
11 Den stilling en kristen Guds tjener er i, kan sammenlignes med den stilling en lege er i som betjener et overtroisk, sykdomsherjet folk i jungelen. En slik lege vil ikke betenke seg på å hjelpe disse menneskene, men han vil ikke for et øyeblikk tenke på å dele sine overtroiske pasienters syn eller usanitære forhold og legge seg til deres sykdomsframkallende vaner. Han ønsker ikke å påføre seg deres sykdommer, men han vil meddele dem sine kunnskaper i legekunsten og lære dem sunne livsvaner. Han ønsker å gjøre dem friske, ikke å bli syk selv; han ønsker å lære dem å forbedre sine leveforhold, ikke å forderve sine egne rene livsvaner. På samme måte vil Jehovas kristne vitner i vår tid forkynne for alle slags mennesker og hjelpe dem til å oppnå åndelig sunnhet, men de vil aldri senke sine egne normer og begynne å anta verdens tenkemåte. — Luk. 5: 30—32; Åpb. 22: 1, 2.
Søk omgang som oppbygger
12. Hvem kan man ha rett omgang med i dag, og hvilket eksempel satte de første kristne?
12 For å kunne oppnå og bevare åndelig sunnhet må man søke omgang med åndelig sunne mennesker. For å oppnå visdom må man søke omgang med vise mennesker. Jehova har nå i de siste dager ført sine tjenere sammen i en verdensomfattende menighet, den nye verdens samfunn av Jehovas vitner, for å gi dem rett omgang. Hvis vi vil ha del i Guds tanker og de tanker som gjelder for hans nye, rettferdige verden, må vi komme sammen med dem som har slike tanker. Slik var det da de første kristne ble samlet sammen, og slik er det i dag. «De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og fellesskapet, brødsbrytelsen og bønnene.» (Ap. gj. 2: 42, UO) De troende kristne kom sammen for å få åndelig styrke og for å holde sin samvittighet våken og gjøre den følsom, slik at de kunne gjøre rette gjerninger. Hvor skulle de bedre kunne oppnå dette enn i samvær med menigheten, der hvor apostlene og andre modne, nidkjære Guds tjenere befant seg?
13. Hvilken nytte har man av å søke omgang med modne kristne, og hvilket bibelsk råd dreier seg om dette punktet?
13 Paulus skrev om dette: «Kom i hu eders veiledere, som har talt Guds ord til eder! gi akt på utgangen av deres ferd, og etterfølg så deres tro!» (Heb. 13: 7) Ja, søk omgang med mennesker som er gode eksempler når det gjelder tro, legg merke til deres ferd, prøv om dere lever opp til deres trofaste eksempler, og forbedre dere hvis det er nødvendig. Søk ikke omgang med dem som vil få dere til å døyve deres samvittighet, men med dem som hjelper dere til å skjerpe den. «Den hvis øre hører på tilrettevisning til livet, dveler gjerne blant vise.» «Bli i forening etterlignere av meg, brødre, og hold øyet festet på dem som vandrer på en måte som svarer til det eksempel dere har i oss.» «Bli etterlignere av meg, liksom jeg er av Kristus.» Dette krever at man søker rett omgang med åndelig modne og nidkjære mennesker, tjenere i menigheten og andre. — Ordspr. 15: 31; Fil. 3: 17, NW; 1 Kor. 11: 1, NW.
14, 15. a) Hvordan blir man styrket ved å ta del i menighetens møter? b) Hvorfor unnlater noen å komme på møtene, og hvilke følger kan dette få?
14 Den beste måten å omgås dem på som ’har talt Guds ord til dere’, dem som er gode eksempler, er å være regelmessig til stede på alle menighetens møter. Dette er en behagelig avveksling og en styrkende opplevelse for alle som i sitt daglige liv og arbeid må være sammen med verdslige mennesker som taler og oppfører seg slik at det er til plage for ens sjel. «Lær og forman hverandre med all visdom, med salmer, lovsanger og åndelige viser; syng takkesang i Deres hjerter for Gud!» «Bli fylt av Ånden, så I taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige viser.» Når man er til stede på møter hvor man forteller opplevelser, kommer med kommentarer eller lytter til lærerike foredrag i tilknytning til Guds Ord, hjelper det en til å ha samfunn med Gud og få del i hans tanker. Det er slik omgang man bør søke. — Kol. 3: 16, LB; Ef. 5: 18—20.
15 Det å komme sammen på denne måten innebærer et fellesskap som må bli stadig sterkere etter hvert som den fullstendige ende på denne tingenes ordning nærmer seg. «La oss holde fast ved den offentlige kunngjøring av vårt håp . . . Og la oss ta hensyn til hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og rette gjerninger, og ikke unnlater å komme sammen som, noen har for skikk, men oppmuntrer hverandre, og det så meget mer som dere ser dagen nærme seg.» Når man unnlater å komme sammen, blir ens åndelige skjelneevne sløvet, samvittigheten blir ufølsom og man henfaller til synd, noe apostelen Paulus omtalte like etter at han hadde gitt sitt råd om å komme sammen: «For hvis vi praktiserer synd med overlegg etter å ha fått den nøyaktige kunnskap om sannheten, er det ikke lenger noe offer tilbake for synder.» (Heb. 10: 23—26, NW) Hvorfor skulle vi da legge oss til den vanen som noen har, nemlig å forsømme menighetens møter på grunn av manglende verdsettelse, på grunn av en familiesammenkomst med noen som ikke er i sannheten, eller av hensyn til andre personlige interesser? Sa ikke Jesus: «Min mor og mine brødre er disse som hører Guds ord og gjør etter det»? (Luk. 8: 21) Er det ikke viktigere å være sammen med Guds familie i lydighet mot hans befaling, enn å behage andre som ikke elsker Gud? Disse få timene hver uke er meget verdifulle, for de gir oss rikelig anledning til å utveksle tanker med hverandre. Her blir vår samvittighet holdt våken slik at vi kan ’fortsette å skaffe oss klarhet i hva som er antagelig for Herren’, og ’passe nøye på at vi vandrer som vise mennesker, så vi kjøper den beleilige tid’, og ’slutte med å være uforstandige, men fortsette å forstå hva Jehovas vilje er’. — Ef. 5: 10, 15—17, NW.
Selskapelig samvær
16. a) Hvordan og hvorfor bør man være nøye når det gjelder selskapelig samvær? b) Hvilken bibelsk regel gjelder også i forbindelse med dette?
16 Selskapelig samvær med andre er også anledninger da man kan utveksle tanker. Man bør være like omhyggelig og nøye når man velger hvem man vil ha selskapelig omgang med, som når man velger hvilke religiøse møter man vil gå på. Selv når det gjelder atspredelse i form av selskapelig samvær, bør man ønske å utveksle tanker som er oppbyggende, som oppmuntrer til iver og trofasthet i Jehovas tjeneste, som legger vekt på renhet, dyd og ulastelighet, og som gir uttrykk for kjærlighet og takknemlighet overfor Gud. Ved slike anledninger bør vi også ’tale til hverandre med salmer og lovsanger og alltid si Gud og Faderen takk for alle ting’. (Ef. 5: 19, 20) Følgende regel gjelder også i forbindelse med underholdning og atspredelse: «La oss derfor strebe etter det som tjener til fred og til innbyrdes oppbyggelse!» — Rom. 14: 19; 1 Tim. 4: 12; 2 Tim. 2: 22; Tit. 2: 6—8; 3: 8; Kol. 3: 16, 17; Rom. 15: 2.
17. Nevn forskjellige midler til å gjøre selskapelige sammenkomster interessante og slik at de gir atspredelse, men likevel virker oppbyggende.
17 Hvorfor skulle vi la samtalen være i samsvar med denne verdens tenkemåte, eller la noen slå seg sammen og sette i gang tåpelige leker som medfører at både talen og oppførselen blir våget, simpel og til og med umoralsk? Å etterligne denne verden er det samme som å ha omgang med den. Hvor meget bedre ville det ikke være at de som er modne, sørger for at samtalen er oppbyggende og interessant for alle som er til stede, både gamle og unge. Kanskje man kunne arrangere bibelske spørreleker hvor spørsmålene er valgt ut slik at de er lærerike, men likevel tar hensyn til at de tilstedeværende har forskjellig mål av kunnskap. Man kan sitere et skriftsted og se hvem eller hvilket lag som kan huske bok, kapitel og vers, eller man kan oppgi skriftstedshenvisningen og se hvem som kan gjengi dets ordlyd. Beskriv forskjellige trekk ved en kjent bibelsk person og se hvem som kan oppgi personens navn. Det samme kan man gjøre med steder eller historiske begivenheter. Fortell opplevelser, gjendriv innvendinger, drøft nye eller særlig interessante punkter fra Vakttårnet eller andre publikasjoner, eller snakk om aktuelle verdensbegivenheter som har med profetienes oppfyllelse å gjøre, eller som gjør oss bedre kjent med forholdene i sin alminnelighet, og kan gi oss stoff til interessante samtaler. Jehovas tjenere er ikke ensidige. De kan også dra nytte av å drøfte mange andre emner, og de kan også glede seg over humoristiske innslag. Men husk: La alt skje i samsvar med reglene for «det som tjener til fred og til innbyrdes oppbyggelse».
18. Hvilke andre ting må man passe nøye på med tanke på å oppbygge alle i menigheten?
18 Disse reglene vil ikke bare hjelpe en til å avgjøre hva slags selskapelig samvær man kan ta del i, men også hvor ofte man kan gjøre det. De vil hindre at det danner seg klikker i en menighet i forbindelse med slikt samvær, for det er ikke oppbyggende. Det rådet å komme sammen med teokratisk innstilte, åndelig modne mennesker og utveksle tanker med dem, betyr ikke at man skal overse de nyere eller svakere medlemmer av menigheten. Nei, alle som er modne, vil gå inn for å være sammen med de svake eller mindre modne og de som er tilbakeholdne eller unnselige, både på møtene og når de innbyr dem til sitt hjem til et måltid eller til en hyggelig aftenstund sammen med andre, slik at de selv kan bli bedre kjent med dem og hjelpe dem til å bli kjent med andre, og på den måten bidra til deres oppbyggelse. Med tanke på det prinsippet at vi bør strebe etter det som tjener til oppbyggelse, skulle ingen utelukkende søke omgang med brødre som har bedre stillinger i verden eller er bedre økonomisk stilt, slik at det oppstår ’klasseskille’. Vær sammen med alle uten forskjell, og streb etter å oppbygge de fattige så vel som de rike, de svake så vel som de sterke. Brødre som er fremstående i denne verden og har flere materielle midler til sin rådighet, må passe på hvem det er som får nyte godt av deres gjestfrihet, slik at de ikke utelukkende søker omgang med fremstående tilsynsmenn i organisasjonen, ut fra den tanken at de kunne oppnå en slags framskutt åndelig plass ved et slikt samvær. Det er naturligvis bibelsk å vise ’de eldste som fører tilsyn på en rett måte, og som arbeider hardt i tale og undervisning, dobbelt ære’, og de som viser gjestfrihet mot disse, har en utmerket anledning til å bli åndelig oppbygd ved lærerike samtaler om Guds Ord. Men motivet må være å oppnå åndelig oppbyggelse ved samværet, ikke å få noen slags framskutt plass på grunn av det. — Rom. 14: 1; 15: 1, 2; 1 Kor. 14: 12; 1 Tess. 5: 14; Jak. 2: 2—5, 9; 1 Tim. 5: 17, 18, NW.
19. På hvilke andre måter må man være omhyggelig med å unngå dårlig omgang og søke rett omgang, og hvorfor?
19 Til slutt kommer vi til det meget viktige trekk ved ens fellesskap med andre som har å gjøre med hva man leser, ser på, lytter til eller tenker på, noe som også medfører at man deler andres tanker. Når man er alene og konsentrerer seg om noe man leser, er sinnet meget mottagelig for inntrykk. Hvis man ikke ønsker å ha omgang med gudløse mennesker som spotter Guds Ord, eller med umoralske, fordervede personer, da bør man heller ikke beskjeftige seg med deres tanker og handlinger ved å lese om dem når man er alene. Når ’utukt og urenhet ikke engang må nevnes iblant dere, således som det sømmer seg for hellige’, da må man heller ikke høre på slikt. (Ef. 5: 3, 12) Når slike ting er ’skammelige endog å si’, da er de også skammelige å skrive om eller lese om. Når man leser beretninger om slike ting i aviser, blad og bøker eller ser slik umoral framstilt på filmer, da er det det samme som å ha fellesskap med de umoralske menneskene hvis handlinger blir skildret, eller med den som har laget historien. Den som gjør det, kan aldri bringe sitt sinn og sine ønsker i samklang med den Hellige. Når man leser, hører på radio eller ser på fjernsyn eller en film, bør man derfor passe på at man er i godt selskap, at man søker rett omgang. De opplysninger man får, kan være lærerike og interessante eller kanskje humoristiske, men de bør alltid være oppbyggende. Sinnet kan ikke inneholde både Guds tanker slik de er åpenbart i hans Ord, og samtidig beskjeftige seg med gudløse, kjødeligsinnede, umoralske menneskers tanker. — 1 Pet. 1: 13—16; Jak. 3: 11; 4: 8.
20. Hvilket håp har de som har omgang med de rettskafne?
20 Ja, veien til visdom er å unngå dårlig omgang og søke rett omgang. «Når visdommen kommer inn i ditt hjerte, . . . da skal tenkeevnen holde vakt over deg . . . for å fri deg fra den onde vei, fra den som fører forvendt tale, fra dem som forlater rettvishets stier for å vandre på mørkets veier, fra dem som gleder seg ved å gjøre ondt, som gleder seg over onde, forvente ting, som går på krokete stier og følger gale veier. . . . Formålet er at du skal vandre på gode menneskers vei og holde deg på de rettferdiges stier. For det er de rettskafne som skal bo på jorden, og det er de ulastelige som skal bli tilbake på den.» (Ordspr. 2: 10—22, NW) Denne verdens tenkemåte betyr død. Guds tanker betyr liv. «Verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» (1 Joh. 2: 17) Hvis vi søker dårlig omgang, vil den vare bare en kort tid. Rett omgang vil fortsette for evig. Søk rett omgang, og gled deg over den for evig.