En høyt begunstiget familie — hvorfor var den det?
VILLE det ikke være en ære for en familie å ha som en av sine medlemmer en mann som kunne tilveiebringe det middel som ville bringe en evig befrielse fra sykdom, smerte, utrygghet og vold? For over 1900 år siden fantes det en slik familie. Det var den familien som Jesus, Messias eller Kristus, ble født i.
Hvorfor var nettopp denne familien så høyt begunstiget av alle de familier som da fantes? Var det på grunn av en fremtredende stilling, rikdom eller en fremragende innsats i den romerske verden? Vi bør ikke regne med at dette var tilfelle, for Jehova Gud dømmer ikke noen etter deres utseende, men ransaker hjertet — dets motiver og ønsker. (1 Sam. 16: 7) En undersøkelse av den bibelske beretning om mennesket Jesu jordiske slektninger kan derfor hjelpe oss til å se hva Skaperen søker hos dem som han godkjenner som sine tjenere.
MARIA
Messias skulle komme gjennom Davids kongelige slektslinje. Og det var en ærbar og ydmyk kvinne i Davids slektslinje, Maria, datter av Eli,a som Jehova utvalgte til å bli mor til hans Sønn. Da Maria fikk vite dette, svarte hun med en tilbørlig ydmyk innstilling: «Se, jeg er Herrens tjenerinne.» Hvis hun, som var en trolovet jomfru, ble fruktsommelig, kunne det få andre til å reise spørsmål angående hennes foregitte ærbarhet. Likevel gikk hun ydmykt med på å underkaste seg Guds vilje og sa til engelen Gabriel: «Meg skje etter ditt ord!» (Luk. 1: 38) Det er tydelig at hennes sterke tro på Jehova Gud gjorde henne sikker på at det aldri ville kunne føre til skade for henne å underkaste seg hans vilje.
Maria var hengitt til den sanne tilbedelse. På grunn av at hun var kvinne, var hun ifølge Moseloven ikke forpliktet til å være til stede ved påskehøytiden, men hun pleide å overvære denne høytiden i Jerusalem sammen med sin mann, Josef. (Luk. 2: 41; 2 Mos. 23: 17; 34: 23) Hennes verdsettelse av åndelige ting ble ikke mindre med årene. Hun ble i virkeligheten en lojal disippel av Jesus Kristus. Etter Jesu himmelfart fortsatte hun å komme sammen med apostlene og holdt ved med å be sammen med dem og andre. Hun var tydeligvis blant de omkring 120 disipler som fikk den hellige ånd på pinsedagen i år 33 e. Kr. — Ap. gj. 1: 14; 2: 1—4.
JOSEF
Marias mann, tømmermannen Josef, var en rettskaffen mann som raskt handlet i samsvar med Guds veiledning. Før han ble forent i ekteskap med Maria, fikk han vite at hun var fruktsommelig. Ettersom han ennå ikke hadde full kjennskap til alle kjensgjerninger, ønsket han å behandle Maria så skånsomt som mulig. Han ville derfor unngå å utsette henne for vanære når han formelt skulle heve trolovelsen, som den gang ble betraktet som like bindende som et ekteskap. Etter at Josef i en drøm hadde fått kjennskap til de faktiske forhold og fått veiledning fra Gud, tok han uten å nøle Maria til hustru. — Matt. 1: 19—24.
Ved å sammenligne Lukas 2: 22—24 med 3 Mosebok 12: 8 vil en se at Josef materielt sett var fattig. Likevel tok han hvert år hele sin familie med seg til Jerusalem for å feire påsken. (Luk. 2: 41) Hans verdsettelse av hellige ting bidro uten tvil til å skape en atmosfære hvor Jesus kunne ’vokse og bli sterk og full av visdom’. (Luk. 2: 40) Det er også tydelig at Josef lærte Jesus tømmermannsyrket. — Matt. 13: 55; Mark. 6: 3.
Bibelen sier ikke noe om Josefs syn på Jesu forkynnergjerning. Det kan være at han allerede var død da hans adopterte sønn ble døpt av døperen Johannes. Josef levde uten tvil ikke lenge nok til å få se at Jesus ble pelfestet. Hadde han levd så lenge, er det lite sannsynlig at den pelfestede Jesus ville ha bedt apostelen Johannes om å ta seg av Maria. — Joh. 19: 26, 27.
HALVBRØDRE OG HALVSØSTRE
Jesus var Marias «førstefødte» sønn, men han var ikke den eneste sønnen i Josefs og Marias familie. (Luk. 2: 7) Bibelen viser at de som kjente Jesus, sa: «Hvorfra har denne mann slik visdom og slike kraftige gjerninger? Er ikke dette tømmermannens sønn? heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas? Og hans søstre, er de ikke alle her hos oss? Hvorfra har han da alt dette?» — Matt. 13: 54—56.
Det at Jesus var en sønn i en stor familie, forklarer noe som fant sted da han var omkring 12 år gammel. Familien var på vei hjem til Nasaret etter å ha feiret påsken i Jerusalem. Jesus var ikke med, men Josef og Maria oppdaget ikke dette før de hadde reist en hel dag. De antok at han var sammen med slektninger og bekjente. Hadde de hatt bare ett barn å se etter, er det vanskelig å tenke seg hvordan noe slikt kunne ha skjedd. — Luk. 2: 42—45.
I løpet av de første tre årene av Jesu jordiske tjeneste var det ingen av hans halvbrødre som trodde på ham. (Joh. 7: 5) Ved tiden for pinsen i år 33 var imidlertid forholdet et annet. Etter sin oppstandelse ble Jesus «sett av Jakob», som utvilsomt var hans halvbror. Dette bidro uten tvil til å overbevise Jakob, ja, også Jesu andre halvbrødre, om at Jesus var Messias. Deretter kom Jesu halvbrødre sammen med de 11 trofaste apostlene og andre i en sal i Jerusalem, og de var utvilsomt blant dem som fikk den hellige ånd. — 1 Kor. 15: 8; Ap. gj. 1: 14—26; 2: 1—4.
Det var øyensynlig Jesu halvbror Jakob som tjente som eldste i menigheten i Jerusalem, og det var utvilsomt han som skrev det inspirerte brevet som kalles «Jakobs brev». (Ap. gj. 12: 17; Jak. 1: 1) Den Judas som skrev et brev som ble en del av Bibelens kanon, var tydeligvis Jakobs bror. Ingen av disse skribentene framhevet at de sto i et kjødelig slektskapsforhold til Jesus, men de erkjente ydmykt at de var ’Jesu Kristi tjenere’. — Jak. 1: 1; Jud. 1.
ANDRE SLEKTNINGER
Jesu jordiske mor, Maria, var i slekt med Elisabet, som tilhørte Levi stamme og Arons prestelige slekt. Denne Elisabet og hennes mann, presten Sakarias, var de gudfryktige foreldrene til døperen Johannes, Jesu Kristi forløper. (Luk. 1: 36—40) Ifølge tradisjonen var Marias mor og Elisabets mor kjødelige søstre av Levi stamme. Dette ville bety at Maria og Elisabet var kusiner, og at døperen Johannes og Jesus var tremenninger. Bibelen sier imidlertid ikke nøyaktig hvordan Maria og Elisabet var i slekt med hverandre.
Salome, Sebedeus’ hustru og mor til to av Jesu apostler, Jakob og Johannes, kan ha vært søster til Maria. Det finnes en viss bibelsk støtte (selv om den ikke er avgjørende) for denne tradisjonelle oppfatning. Johannes 19: 25 (NW) lyder: «Ved Jesu torturpel sto hans mor og hans mors søster; Maria, Klopas’ [Alfeus’] hustru, og Maria Magdalena.» I Matteus 27: 56 og Markus 15: 40 omtales Salome, mor til Sebedeus’ sønner, i forbindelse med den samme hendelsen. Hvis det er de samme kvinner som omtales i Johannes 19: 25, må således Salome ha vært Marias søster. Dette ville bety at Jesu trofaste apostler Jakob og Johannes var hans fettere.
Ifølge tradisjonen var Jesus i slekt med enda en familie. En mener at mannen til den «andre Maria» Klonas eller Alfeus som omtales i Johannes 19: 25, var bror til Josef. Dette ville bety at en annen apostel, Jakob, Alfeus’ sønn, var en fetter av Jesus. — Matt. 10: 3; 27: 56, 61; Ap. gj. 1: 13.
Enten tradisjonen har rett eller ikke, finner vi blant dem som Bibelen tydelig viser var Jesu slektninger, menn og kvinner som hadde en enestående tro og hengivenhet. Deres fremste mål var ikke å forherlige seg selv, men å gi ære til Gud. Deres innstilling var lik den Maria hadde da hun sa til Elisabet: «Min sjel opphøyer Herren [Jehova, NW], og min ånd fryder seg i Gud, min frelser, han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, fordi han har gjort store ting imot meg, han, den mektige, og hellig er hans navn, og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham. Han gjorde veldig verk med sin arm, han atspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke; han støtte stormenn fra deres høyseter og opphøyde de små; hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender. Han tok seg av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu — således som han talte til våre fedre — mot Abraham og hans ætt til evig tid.» — Luk. 1: 46—55.
Guds valg av den familie som hans Sønn ble født i, viser virkelig at ekte verdsettelse av hellige ting har stor verdi i hans øyne. Har du en slik verdsettelse?
[Fotnote]
a Som det framgår av Matteus 1: 16, var Josef sønn av Jakob. Når han i Lukas 3: 23 blir omtalt som sønn av Eli, må derfor dette forstås som svigersønn av Eli.
[Oversikt på side 165]
(Se den trykte publikasjonen)
JESU SLEKTNINGER
LEVI STAMME JUDA STAMME
Elisabets Elisabets Marias Eli Jakob Josefs
far mor mor mor
Sakarias Elisabet Sebedeus Salome Maria Josef
Døperen Jakob Johannes JESUS Jakob Josef Simon
Johannes Judas [søstre]
(Fortegnelsen inneholder bare dem som det i det minste finnes en viss [skjønt ikke alltid avgjørende] bibelsk støtte for.)