«De døde i Kristus skal først oppstå»
1. Hvorfor må de døde oppstå hvis de noen gang skal kunne få leve igjen, og hvordan la Gud grunnlaget for oppstandelsen?
HVILKET håp ville det være for de døde hvis det ikke fantes et løfte om en oppstandelse? Det er absolutt nødvendig med en oppstandelse av de døde, ettersom menneskesjelen ikke er udødelig. Når kroppen dør, kan den derfor ikke gå over til et bedre liv på et høyere plan i en usynlig verden. (Jak. 5: 20; Esek. 18: 4, 20, GN; Jes. 53: 12, EN) For at de døde skal kunne få leve igjen på et eller annet sted, må de få en oppstandelse. Det er grunnen til at Gud har lagt grunnlaget for at et slikt mirakel i sin tid skal kunne finne sted. Da han oppreiste sin selvoppofrende Sønn fra de døde på den tredje dag, banet han veien for at denne verdige Sønn kunne stige opp igjen til himmelen, hvor han tidligere hadde vært. Sønnen tok med seg den fulle gjenløsningsverdien av sitt fullkomne menneskelige offer. Jesus Kristus vil aldri mer dø. Han frambar ett menneskelig offer for menneskenes synder én gang for alle. Når han kommer for annen gang, betyr det derfor ikke at han blir stilt overfor døden. — Hebr. 9: 28; Rom. 6: 9.
2. Hvordan viser 1. Korinter 15: 22, 23 at Gud tar hensyn til orden i forbindelse med oppstandelsen?
2 Jehova Gud tar orden i betraktning når det gjelder oppstandelsen av de døde. Vi blir gjort oppmerksom på dette av apostelen Paulus, som selv så den oppstandne Jesu herlighet og snakket med Jesus. Omkring 18 år senere skrev apostelen til den kristne menighet i Korint i Hellas og stilte dette spørsmålet: «Men hvis det forkynnes at Kristus er stått opp fra de døde, hvordan kan noen blant dere si at det ikke er noen oppstandelse fra de døde?» (1. Kor. 15: 12) Etter at Paulus hadde stilt dette spørsmålet, gikk han videre og kom med det inspirerte svaret. Han sier blant annet: «For likesom alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus. Men hver og en i sin orden: Kristus er den første [førstegrøden, EN], deretter følger de som hører Kristus til, når han kommer [under hans nærvær, NW; gresk: parousia].» (1. Kor. 15: 22, 23) Det var Gud alene som oppreiste Jesus.
3. Hvordan ble Jesus den første hva oppstandelsen angår?
3 Jesus Kristus ble oppreist den 16. nisan i år 33 e. Kr., på den dagen da den jødiske øverstepresten ofret førstegrøden av bygghøsten. Dette er helt i samsvar med at Jesus er «førstegrøden» av de døde mennesker som får en oppstandelse. (1. Kor. 15: 20) Dette plasserer Jesus Kristus først i «orden» eller rang. Akkurat som det var en ettergrøde som måtte høstes under den jødiske bygghøsten, må det også være en ettergrøde i oppstandelsen av de døde. Men ettersom Jesus Kristus er først i orden eller rang, omtaler Paulus ham som «den førstefødte fra de døde, for at han skulle bli den som er først i alle ting». — Kol. 1: 18, NW.
4. Først etter hvilken begivenhet kunne de første bli oppreist, og når fant denne begivenheten sted?
4 Ved sin offerdød kjøpte Jesus Kristus tilbake eller gjenløste hele den menneskelige familie, som dør «på grunn av Adam». Det kan følgelig sies at de «hører Kristus til». Men ikke engang de første av de døde som får en oppstandelse, kunne bli oppreist før Jesu Kristi «nærvær» eller parousia hadde begynt. Dette offisielle nærvær begynte i og med hans annet komme. Det «tegnet» som Jesus forutsa, og også visse tidsangivelser i Bibelen viser at hans usynlige «nærvær» eller parousia begynte om høsten i år 1914 e. Kr. — Matt. 24: 3.a
5, 6. Hvordan viser 1. Tessaloniker 4: 13—17 at Gud vil ta hensyn til orden og rang i forbindelse med innhøstingen av dem som dør «på grunn av Adam»?
5 Jehova Gud vil ta orden eller rang i betraktning i forbindelse med oppstandelsen av dem som dør «på grunn av Adam», og som blir høstet inn som en ettergrøde i oppstandelsen. Spesielt for å trøste de kristne i det første århundre som sørget på grunn av ’dem som var sovnet inn’ i Kristus, skrev apostelen Paulus:
6 «Dette sier vi eder med et ord av Herren at vi som lever [de åndsavlede kristne], som blir tilbake inntil Herren kommer [Herrens nærvær, NW], skal ingenlunde komme i forveien for de hensovede [åndsavlede kristne]; for Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun og de døde i Kristus skal først oppstå; deretter skal vi som lever, som blir tilbake, sammen med dem rykkes i skyer opp i luften for å møte Herren, og så skal vi alltid være med Herren.» — 1. Tess. 4: 13—17, EN.
7. Hvilke døde var det Paulus her snakket om, og hvordan viser Åpenbaringen 14: 12, 13 at de vil bli oppreist i en bestemt tid?
7 Her snakker ikke Paulus om dem av menneskene i sin alminnelighet som er døde, men om «dem som er sovnet inn» i Kristus, «de døde i Kristus». I den siste boken i Bibelen har apostelen Johannes noe å si om når slike døde kristne vil bli oppreist fra dødens søvn. I Åpenbaringen 14: 12, 13 skriver han: «Her [i forbindelse med verdensorganisasjonen for internasjonal fred og sikkerhet] gjelder det at de hellige står fast, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus. Fra himmelen hørte jeg nå en røst som sa: ’Skriv: Salige [lykkelige, NW] er de døde som dør i Herren, fra nå av. Ja, sier ånden, de skal få hvile fra sitt strev, for deres gjerninger følger med dem.’» Fra hvilket tidspunkt gjelder så ordene «fra nå av»?
8. Hvorfor må «fra nå av» sikte til tiden for Herrens nærvær i ånden, og betyr det at de dør da, at deres gjerninger opphører?
8 I lys av det apostelen Paulus skriver i 1. Tessaloniker 4: 16, 17, må det være under Jesu Kristi «nærvær» eller parousia, ikke før det begynner, men etter at det har begynt. Selv i løpet av den tid da han er usynlig nærværende i ånden, vil det være åndsavlede kristne på jorden som «dør i Herren». Disse har spesielt grunn til å være «lykkelige» fordi de dør under hans «nærvær». Det at de dør i kjødet, fører ikke til at det blir slutt på deres «gjerninger» i lengre tid. Hvorfor ikke? Fordi «deres gjerninger følger med dem».
9. Hvorfor er så de «hellige» som dør i denne tiden, ifølge Åpenbaringen 14: 13 «lykkelige»?
9 Dette betyr at det må finne sted en forandring hva deres gjerninger angår. De vil nå ikke lenger utføre gjerninger i kjødet på jorden, men i ånden i himmelen. Angående dem som «dør i Herren», sier apostelen Paulus: «Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det som blir sådd, er forgjengelig, men det som står opp, er uforgjengelig. Det blir sådd i vanære, men det står opp i herlighet. Det blir sådd i svakhet, men det står opp i kraft. Der såes et naturlig legeme, der oppstår et åndelig legeme. Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det òg et åndelig legeme.» (1. Kor. 15: 42—44, vers 44 fra EN) Disse «lykkelige» oppstandne følger således opp sine jordiske «gjerninger» med gjerninger som de gjør i åndelige legemer i åndeverdenen. De behøver ikke å sove i døden og vente på Kristi nærvær.
DET HERREN KOMMER NED FRA HIMMELEN MED
10. Med hva vil Herren Jesus Kristus stige ned fra himmelen på den tid da hans åndsavlede disipler skal bli opp reist?
10 Apostelen Paulus forteller hva som følger med det at Herren kommer ned fra himmelen i åndelig forstand. Han sier: «Vi som lever, som blir tilbake inntil Herren kommer [Herrens nærvær, NW; parousia], skal ingenlunde komme i forveien [ved å få del i en åndelig oppstandelse] for de hensovede; for Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå.» — 1. Tess. 4: 15, 16, EN.
11. Hvem hører og adlyder det «bydende rop» fra Herren Jesus Kristus når han stiger ned fra himmelen?
11 Hvem hører det ’bydende ropet’ fra Herren Jesus Kristus når han kommer ned fra sin stilling ved Guds høyre hånd i himmelen? Det er tydeligvis de åndsavlede kristne som inntil da har dødd «i Herren», som gjør det. Vi vet at ingen levende mennesker på jorden direkte har hørt hans røst etter at han steg ned i åndelig forstand, det vil si etter at hans usynlige «nærvær» eller parousia begynte om høsten i 1914. Men de «døde i Kristus» har hørt ham og adlydt ham.
12. a) Når begynner den «siste dag» som Jesus talte om i Johannes 6: 53, 54, og hvordan får disse disiplene «evig liv»? b) Hvilken annen «siste dag» skiller denne dagen seg ut fra?
12 De som på den måten er blitt oppreist av Jesus Kristus, tilhører de disiplene som han sa følgende til: «Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, har evig liv [fra den tid han blir oppreist fra de døde], og jeg skal reise ham opp på den siste dag.» (Joh. 6: 53, 54) På denne «siste dag» vil den kraft som er i hans «bydende rop», bevirke at de av hans disipler som har hatt del i dette spesielle privilegium med hensyn til hans kjød og blod, blir oppreist. For slike privilegerte disipler begynner den «siste dag» når de får «evig liv» i himmelen ved å bli oppreist i et «åndelig legeme» som er likt det Kristus har. Ettersom denne «siste dag» er knyttet til oppstandelsen av de trofaste, åndsavlede kristne med et himmelsk håp, skiller den seg ut fra den «siste dag» som Marta i Betania hadde i tankene, for hun hadde ikke noen som helst kjennskap til en åndelig oppstandelse til liv i himmelen.
13. a) Hvis røst er det de «døde i Kristus» hører, og hvem er ’overengelen’? b) Hvilke bibelske beviser har vi for dette?
13 Den herliggjorte Herren Jesus Kristus stiger også ned «med overengels røst». Det er hans egen røst. Han er ’overengelen’. I sin lignelse om fårene og geitene kom Jesus inn på sin stilling som overengel. Han sa: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham.» (Matt. 25: 31, 32) I hans førmenneskelige tilværelse i himmelen var hans navn Mikael. Det er ikke tvil om at det er han som er omtalt i den før-kristne profetien i Daniel 12: 1, 2: «På den tid skal Mikael, den store fyrsten, stå fram, han som verner dine [Daniels] landsmenn. Det skal komme en trengselstid som det ikke har vært maken til helt siden folkeslag oppstod. Men på den tid skal ditt folk bli frelst, alle som er skrevet opp i boken. Og mange av dem som sover i jorden, skal våkne opp, noen til evig liv, andre til skam og evig avsky.»
14. Hva er ifølge Åpenbaringen 12: 7 overengelens navn, og hva forteller Judas 9 om denne engelen?
14 Åpenbaringen 12: 7 viser også at andre engler er underordnet Mikael. Det sies der: «Da brøt det ut en krig i himmelen: Mikael og hans engler [ikke oppreiste, åndsavlede kristne] gikk til krig.» Judas, vers 9, omtaler ham også som en overengel. Vi leser: «Overengelen Mikael våget ikke å håne djevelen den gang han lå i strid med ham om det døde legemet til Moses.» Djevelen fikk ikke legemet.
15. Hvordan klarte Satan Djevelen seg i krigen med overengelen Mikael, og kan han forhindre at Kristi disipler oppstår og farer opp til himmelen for å være sammen med Jesus Kristus?
15 Gjennom hele denne lange striden har Satan Djevelen tapt. Han ble beseiret i krigen i himmelen, og han og hans demoner eller onde engler ble kastet ned til jordens nærhet, mens overengelen Mikael, Herren Jesus Kristus, og hans engler gikk av med seieren og ble værende i himmelen. Ettersom den seierrike Jesus Kristus bruker en «overengels røst» når han befaler dem som har dødd i Kristus, å komme fram, har hans «bydende rop» større myndighet og kraftigere virkning. Den beseirede Satan Djevelen vil ikke ha stor nok makt til å forhindre den åndelige oppstandelse av de «døde i Kristus», og han vil heller ikke kunne hindre dem i å komme inn i åndeverdenen eller stige opp til himmelen for å være sammen med den seierrike Jesus Kristus.
16. I hvilken hensikt lyder «Guds basun» eller trompet på den tid da Herren stiger ned fra himmelen, og hvem reagerer først på den?
16 Noe annet som ledsager det at Jesus stiger ned fra himmelen, er lyden av «Guds basun». (1. Tess. 4: 16) Basunstøtet eller trompetstøtet i dette tilfellet var ikke et krigssignal som betydde at troppene skulle samles for å stride og drepe fiendene. Nei, når denne basunen eller trompeten lyder, er det for å kunngjøre en fredelig sammenkomst for Jehovas folk, akkurat som når det ble blåst i to sølvtrompeter på Moses’ tid da Israels 12 stammer skulle samles. (4. Mos 10: 1—10) Et annet sted, i 1. Korinter 15: 52 forbinder apostelen Paulus lyden av en slik basun eller trompet med oppstandelsen av de døde kristne. Han sier: «I den siste basun. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet.» Hvem er de første som reagerer på denne «siste basun» når den som «Guds basun» lyder for å bringe de døde tilbake til livet og derved samle dem? Første Tessaloniker 4: 16 (EN) besvarer dette spørsmålet: «Og de døde i Kristus skal først oppstå.»
17. Hvorfor er oppstandelsen av de «døde i Kristus» usynlig for menneskeøyne?
17 Menneskene på jorden kan imidlertid ikke se oppstandelsen av disse «døde i Kristus». Hvorfor ikke? Fordi de blir velsignet med en åndelig oppstandelse og oppstår i «et åndelig legeme». (1. Kor. 15: 44, EN) Fordi det menneskelige øye ikke kan se åndelige legemer, er oppstandelsen av de «døde i Kristus» usynlig for mennesker. Det er grunnen til at menneskeheten ikke har kunnet se Kristus etter at hans «nærvær» eller parousia begynte i 1914, og heller ikke har vært klar over at oppstandelsen av hans disipler har funnet sted.
18, 19. a) Mente Paulus med det han sa i 1 Tessaloniker 4: 17, at disse kristne ikke ville dø før de ble «rykket opp»? b) I hvilken forstand blir de så rykket opp», og i hva slags legemer stiger de opp for å møte Herren?
18 Apostelen Paulus taler om seg selv som om han skulle leve på jorden helt til denne gledelige begivenhet for åndsavlede kristne skulle finne sted. Han sier: «Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.» — 1. Tess. 4: 17.
19 Apostelen Paulus mente ikke her at åndsavlede kristne som ham selv ikke skulle dø, men bli «rykket opp» i sitt menneskelige legeme til de bokstavelige skyene på himmelen. Paulus døde. Åndsavlede kristne i vår tid som lever i tiden for Kristi «nærvær» eller parousia, må på lignende måte dø. I likhet med korn som blir sådd i jorden, må hver enkelt av dem bli sådd som et «naturlig legeme» ved å dø som mennesker. (1. Kor. 15: 44, EN) Hvordan blir de så «rykket opp i skyene» sammen med de «døde i Kristus» som først ble oppreist? På denne måten: Når de blir sådd som et naturlig legeme, går de ikke over i dødens søvn. De erfarer straks en åndelig oppstandelse, forlater sitt jordiske legeme på jorden og blir reist opp i et «åndelig legeme». Det er som åndelige legemer de stiger opp for å møte den himmelske Herre. Av disse grunner kan de ifølge Åpenbaringen 14: 13 regnes for å være «lykkelige».
20. Hva slags ’skyer’ blir de overlevende kristne «rykket opp i», og hva viser dette?
20 Men hva betyr så det at de blir rykket opp «i skyene»? Skyer svever høyt på himmelen og betegner derfor noe opphøyd. For oss som er på jorden, skjuler de også det som er ovenfor dem. Men åndelige legemer trenger ikke bokstavelige skyer for å være usynlige for oss. Det det siktes til i 1. Tessaloniker 4: 17, er derfor symbolske skyer, som skjuler det at de oppstandne kristne blir rykket opp for å møte sin høyt opphøyde Herre, for dem som er på jorden. La oss huske at da Jesus Kristus på den 40. dagen etter sin oppstandelse fór opp til himmelen igjen, var det «en sky [som] skjulte ham for øynene deres [for de disiplene som så på]». — Apg. 1: 9.
21. Betyr det at Herren kommer ned fra himmelen, at han kommer i direkte, personlig kontakt med jorden, og når ender den «siste dag» da hans åndsavlede disipler blir oppreist?
21 Hva viser alt dette? Det viser at Herren Jesus Kristus ikke kommer ned i den forstand at han kommer i direkte kontakt med jorden. Skyene, hvor de oppstandne kristne møter sin himmelske Herre, befinner seg høyt over jordens overflate. Det er dessuten «i luften» de oppstandne kristne møter sin Herre, ikke her nede på jorden, hverken i Jerusalem, på Oljeberget eller på noe annet sted på jorden. Den «siste dag» da denne opprykkelsen finner sted, er dessuten ikke en dag på 24 timer. Det er en tidsperiode som først blir avsluttet når den siste av disse åndsavlede kristne, som får del i «den første oppstandelse», blir oppreist til himmelsk liv. (Åp. 20: 4, 6; Joh. 6: 54) Oppfyllelsen av Bibelens profetier viser at vi nå lever på denne spesielle «siste dag».
[Fotnote]