Den jordiske oppstandelse

16. For hvilke andre viste Jesus at det er håp?

¹⁶ Det er ikke bare for disse oppstandelsen innebærer håp, men også for andre mennesker som Gud bevarer i sitt minne som slike som fortjener å få gagn av oppstandelsen. Jesus viste at dette er tilfelle, da han sa: «Vær ikke forundret over dette, for den time kommer da alle de som er i minnegravstedene, skal høre hans røst og komme ut, de som gjorde godt, til en livets oppstandelse, de som gjorde ondt, til en dommens oppstandelse.» — Joh. 5: 28, 29, NW.

17. Hvem får en oppstandelse til liv?

¹⁷ De som får en himmelsk oppstandelse til udødelighet, er selvfølgelig blant dem som blir oppreist til liv. Men det var også mange som viste seg å være trofaste i fordums tid, og som nektet å gå på akkord med Satans verden, forat de kunne få en oppstandelse under Riket. Det vil være en bedre oppstandelse enn de som fant sted på deres tid, før Messias hadde betalt løsepengen, og før hans rike begynte. (Heb. 11: 10, 35) Og etterat Kristi rike ble opprettet i 1914 e. Kr., har noen som tilhører hans «store skare» fårlignende mennesker, dødd i trofasthet mot ham, og det kan skje med flere før Harmageddon krigen utsletter Satans tingenes ordning. (Matt. 25: 34—40; Åpb. 7: 9) Enkelte som tilhører den «store skare», tjener nå som «fyrster», ansvarlige tjenere i Guds nye verdens samfunn. (Es. 32: 1) Dette fikk også menn i fortiden løfte om. (Sl. 45: 17) Det er derfor rimelig å anta at fortidens trofaste mennesker og eventuelle andre får som dør i vår tid, kommer til å få en oppstandelse tidlig i den nye verden, slik at de kan slutte seg til dem som overlever Harmageddon, i deres arbeid med å gjøre jorden til et paradis. De vil da også få en oppstandelse til liv, for de vil allerede ha en god start når de kommer fram, etter som de fra før av i ganske stor utstrekning har formet sitt livsmønster i lydighet mot Gud. Det hersker ikke tvil om hvilket standpunkt de kommer til å ta når de oppstår, men de kommer øyeblikkelig til å fortsette på lydighetens vei og rette seg etter den nye verdens veier. Disse menneskene må også være de «rettferdige» som Paulus nevner i Apostlenes gjerninger 24: 15.

18. Hvem får en dommens oppstandelse?

¹⁸ Men hva så med de «urettferdige» eller «de som gjorde ondt», som kommer fram til en «dommens oppstandelse»? Denne oppstandelse hører med til den jordiske oppstandelse, og blir for dem som ikke har visst hvordan de skulle tjene Jehova, men som av sitt hjerte kan ha ønsket rettferdighetens prinsipper. Den ugjerningsmannen Kristus talte til, var et slikt menneske. (Luk. 23: 39—43) De har ikke praktisert slike ting Gud har funnet behag i, og som fører til liv, men deres hjerte har vært fylt av rette ønsker, og de har hatt en kjærlighet til rettferdigheten som Gud husker. Noen har kanskje til og med vist Guds tjenere velvilje i tidens løp. Slike mennesker må komme fram til doms, og utfallet av dommen kommer til å avhenge av hvorvidt de er lydige mot de guddommelige forordninger som styrer Guds nye verden. Dette vil skje etterat gjenopprettelsen av de paradisiske forhold er langt framskreden, som Kristus lovte ugjerningsmannen.

«Den fullbyrdede ende»

19. Hvordan medvirker oppstandelsen til å herliggjøre Jehovas ord og navn?

¹⁹ Ifølge Åpenbaringen 20: 5 vil imidlertid ingen på jorden få det evige livs gave før ved slutten av Kristi tusenårige styre. Når den tid kommer og han har løftet alle lydige mennesker opp til virkelig fullkommenhet, er hans prestegjerning overfor dem fullført. Den død som skyldes Adam, er da blitt ødelagt ved at all ufullkommenhet er fjernet. Jorden er oppfylt og forskjønnet i overensstemmelse med Jehovas opprinnelige hensikt. Kristus trer da til side for å la dem stå foran Jehova selv i sin fullkommenhet, slik Adam gjorde i Eden. Dette er «den fullbyrdede ende, . . . når han har ødelagt alt styre og all myndighet og makt.» (1 Kor. 15: 24, NW) Deretter skal menneskene prøves ved at Satan blir løst en liten stund, og de som standhaftig holder fast på Jehovas teokratiske regjering, blir erklært rettferdige og får for bestandig en plass i den evigvarende verden. Det er da «de andre døde» blir «levende igjen» i ordets dypeste betydning. (Åpb. 20: 5) Da er Jehova Gud i sannhet «alt far alle» (NW), for det er han, og han alene, som avgjør hvorvidt hver enkelt av jordens innbyggere skal få evig liv eller utslettes. Jehovas navn og hensikter blir herliggjort ved oppstandelsen. Lykkelige er de som får nyte godt av den!

Oppstandelsen — vårt styrkende håp

 1. a) Ved hvilke midler beholder verden menneskene på veien til ødeleggelse? b) Hvordan kan menneskene unngå frykten for døden?

I DENNE kampen for å bevare rettskaffenheten er det ikke lett å handle stikk i strid med den nåværende, gamle verdens veier og tenkesett. Det er ikke noe en kujon gjør, selv om verden kanskje kommer med en slik falsk beskyldning overfor en kristen for å skremme ham og tvinge ham til å følge med i dens vanvittige løp mot ødeleggelsen. Denne verden spiller nemlig på de falne menneskers svekkede følelser i stedet for å appellere til kjærlighet og fornuft. Den bruker fryktens, stolthetens eller selviskhetens svepe. Få mennesker på jorden kan stå seg imot dem. Det gjør at diktatorer kan underkue hele nasjoner, etter som folk er for redde til å holde på dyrebare rettferdige prinsipper ved å ta til motmæle eller ta et åpent standpunkt. For sin egen personlige sikkerhets skyld samtykker de stilltiende i sine regjeringers ugudelige totalitære tiltak, og kommer derved inn under samfunnsfordømmelse sammen med den onde nasjon de tilhører. Frykten for at de selv eller medlemmer av deres familie skal dø, gjør dem skrekkslagne. Bibelen sier om Djevelen, den store fangevokter, at han har