Hvordan menneskene får rett til evig liv

I denne artikkelserien, som er basert på den bibelske boken Åpenbaringen, har vi nå kommet fram til kapittel 20, versene 7 til 10. De foregående seks versene omhandler ganske kort Kristi tusenårige styre, da jorden skal bli styrt ved Kristi rike uten at Satan får anledning til å øve noen innflytelse. Den lovte Ætts styre vil bli til velsignelse for alle jordens slekter og til slutt gi menneskene virkelig liv, liv i ordets fulle betydning, liv i fullkommenhet. Versene 7 til 10, som blir behandlet i denne artikkelen, viser hvilken vidunderlig hensikt Gud på den tid skal gjennomføre til gagn for dem som bor på jorden.

 1. Hvorfor føler ikke menneskene seg trygge i vår tid?

KAN du føle deg trygg og sikker hvis huset ditt er sterkt belånt, selv om du kanskje har fast arbeid og en god inntekt? Det kan du neppe. Du vet at sykdom, ulykker eller økonomiske tilbakeslag kan føre til at du mister alt det du eier og har, i løpet av ganske kort tid. Det kan også være at du plutselig mister livet, som er «som en skygge». Hvor annerledes ville det ikke være hvis din fysiske organisme var fullkommen og du levde i en verden som var fri for kriger og forbrytelser, en verden hvor du hadde ditt eget hjem i vakre, landlige omgivelser og et glederikt arbeid som ga deg anledning til fullt ut å bruke dine evner!

 2. Er det mulig å oppnå full sikkerhet? Hvilket spørsmål kan oppstå i denne forbindelse?

² «Hvis bare det kunne være mulig!» sier du kanskje. Det er mulig, for Guds hensikt med jorden er nettopp at den skal bli befolket med fullkomne, lydige mennesker, som vil være i stand til fullt ut å bruke alle sine evner. Men du sier kanskje: «Ja, det er vel og bra, men jeg la merke til uttrykket ’lydige mennesker’. Hvordan kan jeg være sikker på at jeg alltid kommer til å være lydig? Frykten for at jeg kanskje skal komme til å gjøre det samme som Adam og Eva gjorde, og miste livet, kommer til å plage meg, og jeg ville føle det som om det hang et sverd over hodet på meg.»

 3. Hvor kan vi finne svaret på dette spørsmålet?

³ Gud er klar over dette, og i sin kjærlighet til dem som elsker ham, har han besluttet at han vil gjøre noe som mennesker aldri ville kunne makte. Han forteller om dette i versene 7 til 10 i Åpenbaringen, kapittel 20.

Fullkommenhet blir oppnådd

 4. Hvilken tid skal vi nå se litt på, og hva har skjedd før dette tidspunkt?

⁴ Vi skal nå se litt på det som skal skje like etter at Guds Sønns tusenårige styre er over. Den spesielle hensikt med dette styret, nemlig å bringe menneskene tilbake til den fullkomne tilstand som de opprinnelig befant seg i, og å omdanne jorden til et paradis og derved innføre fullkomne forhold for menneskene, er blitt fullført. I løpet av de 1000 år vil alle fiender av Gud og menneskene, til og med den siste fiende, døden, ha blitt tilintetgjort, slik apostelen Paulus uttrykker det. Ethvert spor etter den adamittiske synd vil ha blitt fjernet fra alle mennesker som bor på jorden, fordi de har vist lydighet under Kristi styre. Dette betyr at alle spor etter den død som ble nedarvet fra Adam, må ha blitt fjernet, for dødens brodd er synden, og syndens lønn er døden. — 1 Kor. 15: 26, 56; Rom. 6: 23; 1 Joh. 3: 8.

 5. Forklar 1 Korintierne 15: 24.

⁵ «Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde.» (1 Kor. 15: 24) Selv om Jesus Kristus sitter ved Guds høyre hånd som den utnevnte konge, er det han som her overgir riket til Jehova, til Gud og Faderen. Sammenhengen viser at det er med tanke på det spesielle, tusenårige styre over jorden det sies at han skal overgi sitt kongedømme til Gud: Han har fullført sin oppgave og har overgitt sitt arbeid til Faderen, slik at denne kan inspisere det og godkjenne det. Med tanke på Guds overherredømme kan det sies at jorden er den eneste planet i hele universet som i billedlig forstand har vært ute av sin bane. Når nå alt er blitt brakt i samsvar med Guds vilje, er den igjen kommet inn i sin rette bane. — Fil. 2: 9—11; Åpb. 11: 15.

Et spørsmål som må bli avgjort

 6. Hvilket spørsmål er ikke blitt avgjort når menneskene når fram til fullkommenhet, og hvorfor ikke?

⁶ Det er imidlertid enda et spørsmål som må bli avgjort en gang for alle. Kan ondskapen igjen oppstå og bringe jorden eller en annen planet i universet inn i en urett «bane», til skade for alle skapninger på den? Vil det igjen kunne bli en slik tilstand som den som har vært på jorden i løpet av de første 6000 årene av menneskenes historie? Dette spørsmålet er ennå ikke blitt besvart, for det at menneskene blir fullkomne, betyr ikke at de ikke kan synde eller bli ulydige. Det er derfor fremdeles én side av stridsspørsmålet angående Guds universelle overherredømme som må avgjøres før Gud er tilfreds, og før de som bor på jorden, kan få evig liv.

 7. Hvorfor blir ikke Satan tilintetgjort når han umiddelbart etter Harmageddon-slaget blir kastet i avgrunnen?

⁷ Av denne grunn er det ikke meningen at Satan og hans demoner for bestandig skal være i den avgrunnen som de ble kastet i like før Kristi tusenårige styre begynte. Ved hjelp av det messianske riket har Gud bare holdt Satan bundet i avgrunnen. Han har ventet med å føre ham ned den evige ødeleggelse. Gud har ikke gjort dette for å vise Satan barmhjertighet, men fordi han har til hensikt å avgjøre stridsspørsmålet angående det universelle overherredømme en gang for alle, slik at det aldri igjen vil oppstå og skape vanskeligheter for dem som ønsker å tjene Gud, og som elsker hans overherredømme.

 8. Hvorfor blir Satan løslatt, og hvem er det som løslater ham?

⁸ Gud forteller oss følgende gjennom sin engel: «Og når de tusen år er til ende, skal Satan løses av sitt fengsel.» (Åpb. 20: 7) Satan er den som dro Guds’ overherredømmes rettmessighet og rettferdighet i tvil, og som fikk Adam og Eva til å føre døden over menneskeslekten ved å få dem til å gjøre opprør mot Guds overherredømme. Avgrunnens engel, som tidligere har fått «nøkkelen til avgrunnens brønn» (Åpb. 9: 1, 2), er den som Jehova nå befaler å bryte seglet over avgrunnen og ta lenkene av Satan og hans demoner og slippe dem løs på jorden. Hvem er denne engelen? Jo, det er tydeligvis den samme engelen som den som kastet dem ned i avgrunnen, nemlig Guds «kvinnes» Ætt, Herren Jesus Kristus, for Gud har underlagt ham alle ting. — 1 Kor. 15: 27; Heb. 2: 8.

Gud blir «alt i alle»

 9. På hvilken måte blir hele menneskeheten direkte ansvarlig overfor Gud etter slutten på Kristi tusenårige styre?

⁹ Apostelen Paulus sier videre at Jesus ved slutten av sitt tusenårige styre skal underlegge seg ham som la alt under ham. Hvorfor skal han det? «For at Gud skal være alt i alle.» (1 Kor. 15: 28) Fram til dette tidspunkt har Kristus hersket i sin fars navn, og gjenløsningsofferet har vært tilgjengelig, slik at menneskene på jorden har kunnet benytte seg av det, men nå er verdien av gjenløsningsofferet blitt fullstendig anvendt. Kristus trer nå på en måte til side som yppersteprest, slik at den fullkommengjorte menneskehet skal kunne stå foran Gud på grunnlag av sin egen fortjeneste, uten at Kristus som en ofrende yppersteprest utfører en tjeneste til gagn for dem og kommer dem til unnsetning når de gjør feil. De er nå fullkomne mennesker og har full kontroll over alle sine evner, og alt det de heretter gjør, er noe de selv vil, og ikke feil som skyldes ufullkommenhet. Ettersom «Gud er den som rettferdiggjør», har Gud forbeholdt seg selv myndigheten til å gi noen evig liv — en varig rett til liv i hans univers. — Rom. 8: 33.

10. Hvorfor må fullkommengjorte mennesker prøves når det gjelder spørsmålet om Jehovas overherredømme?

¹⁰ Disse fullkommengjorte menneskene må derfor bevise sin hengivenhet overfor Guds overherredømme. Det er mange mennesker som ville sette pris på Guds overherredømme så lenge det ville innebære fordeler for dem. De ville adlyde Guds lover, for de ville se at det ’betydde at alle deres ønsker ville bli oppfylt. Men hvor annerledes stiller det seg ikke når Guds rett til å inneha overherredømmet blir dratt i tvil og det oppstår et stridsspørsmål, når de føler at de har en mulighet til å bli absolutt uavhengige og kunne gjøre nøyaktig det de har lyst til! Hvis de dessuten må anstrenge seg litt og kanskje sette sine egne selviske interesser på spill for å forsvare Guds overherredømme, vil de kanskje handle annerledes, for det at deres organisme er fullkommen, betyr ikke at de ikke kan bli fristet til å synde. Alle som på det tidspunktet befinner seg på jorden, må bli satt på en endelig prøve, slik at det kan bli avgjort om deres kjærlighet til Gud og hans overherredømme er av uforanderlig karakter. Deres kjærlighet til Gud må komme foran alt annet. De må ønske at Gud skal hevde sitt overherredømme, og være villige til å kjempe for dets sak og gi sitt liv for det om det skulle bli nødvendig.

11. Hvordan kommer den endelige prøve til å finne sted?

¹¹ Åpenbaringen viser hvordan denne prøven vil finne sted: «Og han [Satan sammen med sine demoner] skal gå ut for å forføre de folk som bor ved jordens fire hjørner, Gog og Magog, for å samle dem til strid, og deres tall er som havets sand.» (Åpb. 20: 8) Ved slutten av de 1000 år kommer jorden til å være bebodd like til sine «fire hjørner» som følge av at de døde som har hatt sin grav i jorden eller i havet, i løpet av Kristi tusenårige styre er blitt oppreist. De av den ’store skare’ som enten var gift før Harmageddon eller har giftet seg etterpå, og som i løpet av en viss tid etter enden på denne onde tingenes ordning har fått barn, akkurat som Noahs sønner fikk barn etter den verdensomfattende vannflommen, har kanskje også bidratt til dette. Vi vet ikke nå hvor mange som da kommer til å bo på jorden, men det kan være at det blir foretatt folketellinger i løpet av de 1000 år. Vi kjenner heller ikke tallet på dem som kommer til å kjempe mot Guds overherredømme når Satan blir løslatt, på dem som kommer til å følge Satan og hans demoner. Det kommer til å bli et betydelig antall, men tallet er like ukjent som tallet på sandkornene på havets bredd. — Se til sammenligning 1 Mosebok 22: 17.

«Gog og Magog»

12. Hvem er det som blir omtalt som «Gog og Magog», og hva er det de ønsker?

¹² Åpenbaringen bringer her tankene hen på «Gog i Magogs land», som er omtalt i Esekiel 38: 1 til 39: 16. Esekiels profeti beskriver Satan i den fornedrede tilstand han har befunnet seg i siden han omkring 1918, da den første verdenskrig raste, ble kastet ut av himmelen og ned til jorden. I Åpenbaringen 20: 8 blir det trukket en sammenligning med Esekiels profeti fordi den beskriver hvordan Gog i Magogs land 1000 år tidligere angrep Jehova Guds folk, som var et rikt folk åndelig sett etter at de i 1919 gjenvant Guds gunst. Dette angrepet vakte Jehova Guds vrede, noe som førte til at Satans synlige, jordiske organisasjon ble ødelagt. Men nå, ved slutten av de 1000 år, foretar de forførte menneskene sitt angrep, etter at paradiset er blitt gjenopprettet over hele jorden ved hjelp av Guds rike, etter at hele menneskeheten er blitt løftet opp til menneskelig fullkommenhet og igjen kan sies å være ’etter Guds lignelse’, slik Adam og Eva var i Edens hage. De opprørske menneskene som følger Satan, legger den samme ånd for dagen som Gog gjorde. De blir derfor omtalt som «Gog og Magog», akkurat som en gruppe voldsmenn i vår tid kan bli kalt en «Hitler-lignende pøbelflokk» og et strøk hvor det hersker stor umoral, kan bli kalt et «Sodoma og Gomorra». Åpenbaringen omtaler dem også som «folk som bor ved jordens fire hjørner». Ettersom de blir omtalt som folk eller nasjoner, er det tydelig hva Åpenbaringen sikter til, for nasjonalismen griper i dag mer og mer om seg. Stadig flere folk ønsker å oppnå uavhengighet. De «folk som bor ved jordens fire hjørner», vil på det tidspunkt være de som har gjort opprør og vist at de ønsker å være uavhengige nasjoner, som står fjernt fra Jehova Gud og hans sentrale organisasjon.

13. Hvilken handlemåte følger de, og hvem kjemper de i virkeligheten mot?

¹³ Hvilken handlemåte følger disse nasjonene? «Og de dro opp over den vide jord og kringsatte de helliges leir og den elskede stad.» (Åpb. 20: 9) Disse opprørske folkene har i likhet med Gog i Magog skilt seg ut fra Guds folk, og det blir derfor sagt at de befinner seg på fjerntliggende steder. De hater den elskede stad og følgelig også dem som tjener den elskede stad. Uttrykket «den elskede stad» sikter her til Sion eller Jerusalem, den himmelske stad som består av de ’hellige’, de som fikk del i den første oppstandelse, og som på dette tidspunkt har hersket sammen med Kristus i 1000 år. (Sl. 87: 2, 3; Es. 49: 14—16) «Gog og Magog» gjør opprør mot Jehovas overherredømme, som spesielt begynner å gjøre seg gjeldende når Kristus overgir Riket til Faderen. De ønsker ikke at Gud skal utøve sitt overherredømme. Når nå Djevelen gir dem en anledning til å løsrive seg fra Guds overherredømme, benytter de seg av den. Selv om det er de rettferdige på jorden de retter sitt angrep mot, er det derfor i virkeligheten Guds stad, Guds himmelske regjering, de gjør opprør mot. Stridsspørsmålet er det samme som det som oppsto i Eden — det gamle, universelle stridsspørsmål. Det er på grunn av dette stridsspørsmålet opprørerne blir tilskyndt til å angripe den elskede stad.

En gjennomgripende prøve

14. Hvilken virkning vil dette angrepet ha på Jehovas trofaste tjenere her på jorden?

¹⁴ Disse nasjonene kan selvfølgelig ikke nå opp til det himmelske Sion, og derfor angriper de de mennesker her på jorden som står fast for den elskede stads styre og Jehovas overherredømme, mennesker som viser troskap mot Jehovas overherredømme. Disse trofaste menneskene kommer imidlertid ikke til å bli det minste skadd, trass i at situasjonen kanskje vil se farlig ut, og trass i at de blir satt på en gjennomgripende prøve hvor deres motiver blir gransket. Gud beskytter sine trofaste tjenere, for ild faller ned fra himmelen og fortærer fiendene. (Åpb. 20: 9) De kommer ikke til dødsriket (sheol eller hades), men blir brent opp, det vil si tilintetgjort for bestandig.

15. Hvordan får 1 Mosebok 3: 15 sin endelige oppfyllelse?

¹⁵ Deretter blir Satan Djevelen og hans demoner kastet i sjøen med ild og svovel av Guds kvinnes kongelige Ætt, Kongen Jesus Kristus. Selv om Kristus overga Riket til Faderen for at denne prøven skulle kunne bli foretatt, er han fremdeles Jehova Guds fremste hærfører og domsfullbyrder. Det symbolske «dyret» og den «falske profet», som representerer Satans politiske system, har på dette tidspunkt vært i ildsjøen i 1000 år og har ikke kommet tilbake til jorden. Djevelen blir nå kastet ned til dem og blir ødelagt for bestandig. Slangens hode blir endelig fullstendig knust av Guds kvinnes Ætt, Jesus Kristus. (1 Mos. 3: 15) Den seirende konge har brukt nøklene til døden, dødsriket og avgrunnen, men han har ikke noen nøkkel til «sjøen med ild og svovel». Han kommer aldri til å slippe det symbolske dyret og den falske profet eller Satan og demonene ut av denne sjøen. Det er grunnen til at det sies at «de skal pines dag og natt i all evighet». — Åpb. 20: 10.

Stridsspørsmålet vil aldri mer oppstå

16. Hva er betydningen av det greske ordet som i Åpenbaringen 20: 10 er oversatt med «skal pines»?

¹⁶ Uttrykket «skal pines» er her oversatt fra det greske verbet basanízō, som står i futurum. Det betyr i første rekke «å gni mot prøvesteinen, å sette på prøve, og deretter å undersøke ved hjelp av tortur (básanos), prøvestein, pine». — The Expository Dictionary of New Testament Words, bind IV, side 141, av W. E. Vine, utgitt av Oliphants Ltd., London.

17. I hvilken utstrekning blir stridsspørsmålet avgjort, og hvorfor kan det ikke sies at Gud har kastet bort tiden ved å tillate det onde i nesten 6000 år?

¹⁷ Ut fra dette er det tydelig at når stridsspørsmålet angående Guds overherredømme, som det ble gjort opprør mot 7000 år tidligere, er blitt avgjort, kommer den høyeste Guds, Jehovas, domsavsigelse til å være en evig presedens. Hvis noen person et eller annet sted i universet, det være seg en åndeskapning eller en materiell skapning, noen gang senere kommer til å reise et stridsspørsmål i forbindelse med Jehovas overherredømme, kan det henvises til denne saken eller presedensen, og den vil være en prøvestein som viser hvem som har retten til det universelle overherredømme. Grunnen til dette er at den saken som Satan er innblandet i, er blitt fullstendig behandlet, og at det er blitt bevist at det ikke er noe ubesvart spørsmål i forbindelse med Guds overherredømme. Stridsspørsmålet er blitt avgjort. Hvis noen senere kommer med en uttalelse som går imot Guds overherredømme, vil de derfor bli dømt på grunnlag av denne presedensen og øyeblikkelig ødelagt i «sjøen med ild og svovel». Gud har følgelig ikke kastet bort tiden ved å tillate ondskapen å anta stadig større dimensjoner i løpet av 6000 år av menneskenes historie. Prøvesteinen (básanos) for det universelle overherredømme kan brukes i all evighet, og den kommer alltid til å pine eller føre vanære over Satan Djevelens navn.

18. a) Belys dette ved hjelp av et eksempel. b) Hva vil skje hvis noen igjen gjør opprør mot Guds overherredømme?

¹⁸ La oss illustrere dette. En ærlig og rettskaffen mann har en fiende, en ond mann i nabolaget som hater ham, bakvasker ham og forteller en rekke løgner om ham, noe som gjør at de andre av stedets innbyggere begynner å dra hans gode navn og rykte i tvil. Det blir foretatt en undersøkelse, og kjensgjerningene blir lagt fram, og i den etterfølgende rettssaken blir det bevist at den som har kommet med de løgnaktige anklagene, er en bakvasker og en tvers igjennom ond person. Fra da av vil den onde mannens navn vekke avsky hos folk. De vil si: «Å, den løgneren og bakvaskeren!» når det blir nevnt. Det at han stadig blir omtalt på den måten, vil være til «pine» eller vanære for hans navn, og hvis han har familie, vil det være en pine for den å bære dette navnet. Hvis stridsspørsmålet angående Guds overherredømme igjen skulle oppstå et eller annet sted, ville det derfor bare bringe tankene hen på det opprør som ble iverksatt av Satan, hvis navn vekker avsky hos alle dem som elsker Gud og hans overherredømme. Enhver som gjør opprør mot Jehovas universelle overherredømme, vil bli tilintetgjort.

Evig liv

19. Vil noen av dem som da lever på jorden, behøve å frykte for at de en dag kommer til å dø? Begrunn svaret.

¹⁹ De som er trofaste under den endelige prøve, behøver ikke å frykte for at de noen gang skal komme til å gjøre opprør mot Guds overherredømme. Den prøve Jehova har satt dem på, er en fullstendig, gjennomgripende prøve, og når de har bestått den, har de dermed en garanti for at de alltid kommer til å være lydige. Jehova godkjenner dem og erklærer dem rettferdige og gir dem retten til å leve evig her på jorden. De kan være forvisset om at universets suverene Overherre vet at de er trofaste og ulastelige og aldri vil vende seg bort fra ham. De ser fram til å få leve i millioner av år, ja, i all evighet, i full visshet om at den kjærlige Gud, Jehova, vil beskytte og bevare deres liv. Fra sitt uuttømmelige forrådshus vil han gi dem stadig flere vidunderlige ting gjennom sin elskede Sønns, Jesu Kristi, administrasjon. — Rom. 11: 33—36; Fil. 4: 19; 2: 9—11.