Du kan forhindre at det oppstår en generasjonskløft i ditt hjem
«Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.» — Ordspr. 22: 6.
1, 2. a) Hvem kan ikke fraskrive seg sin del av skylden for generasjonskløften, og hvorfor ikke? b) Hva er blitt sagt om mange av de unge i vår tid?
DE VOKSNE i vår tid kan ikke fraskrive seg sin del av skylden for den verdensomfattende generasjonskløften. Mange foreldre har for eksempel vært overdrevent ettergivende overfor sine barn, og det har fått dårlige følger. (Ordspr. 29: 15) Det har ikke bare ført til en kløft mellom generasjonene, men unge mennesker som har «gått sine egne veier», har også ofte kommet opp i store vanskeligheter. Ja, vi lever i en tid som er blitt kalt «sjuskeriets tidsalder». En representant for skolemyndighetene i New York, Theodore M. Black, uttalte for ikke lenge siden følgende i en artikkel angående måling av resultatene i undervisningen:
2 «I det minste delvis på grunn av vår egen forsømmelighet og ettergivenhet befinner vi oss nå i noe som jeg føler meg tvunget til å kalle sjuskeriets tidsalder — en tid da det tydeligvis hører til dagens orden å være lite nøye med sin personlige hygiene, sitt ytre, sin tale og sine vaner, å skryte av umoral og uanstendigheter, å utføre sitt arbeid på en slurvet og likeglad måte og legge for dagen en utrolig selvopptatthet som ikke bare gir seg utslag i uhøflighet, men også i en grov ringeakt for andres rettigheter og for de hyggelige omgangsformer som gjelder i et virkelig sivilisert samfunn.» — New York Times, 24. juni 1972.
3. Hva må foreldrene gjøre hvis et barn skal tilegne seg fine kristne egenskaper i oppveksten, og når må de gjøre det?
3 Foreldre som bryr seg om barna sine, ønsker ikke at barna skal passe til denne beskrivelsen når de vokser opp. Men hvis et barn skal vokse opp med høye moralnormer og legge for dagen kristne egenskaper, deriblant flid, vennlighet, godhet og kjærlighet, da kan ikke foreldrene vente til barnet er gammelt nok til å begynne på skolen før de lærer det å gå på den rette vei — Guds vei. Nei, men slik som det var med den unge kristne mannen Timoteus, slik bør det også være i vår tid. Om ham sa apostelen Paulus: «Helt fra du var barn [fra den spede barndom av, NW], har du kjent de hellige skrifter som gir deg den visdom du trenger til frelse ved troen på Kristus Jesus.» (2 Tim. 3: 15, UO) Det er derfor viktig å begynne å lære opp barna mens de er helt små. De guddommelige prinsipper er ikke medfødt hos barna. Tvert imot: «Dårskap er bundet fast til den unges hjerte; tuktens ris driver den bort.» (Ordspr. 22: 15) Helt fra de er på et lavt alderstrinn, trenger de rett opplæring og tukt som kan motvirke urette tendenser.
4, 5. a) Hvilket godt råd gir Ordspråkene 22: 6? b) Hvorfor blir ikke dette skriftstedet ugyldiggjort fordi det finnes unntagelser fra det som står der?
4 Derfor gir Bibelen dette råd: «Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.» (Ordspr. 22: 6) Eller som The New English Bible gjengir dette verset: «La en gutt få sin start på den rette vei, og selv i alderdommen vil han ikke forlate den.» En annen oversettelse av dette verset lyder slik: «Lær opp en gutt i samsvar med de krav som stilles til ham i livet; selv når han blir gammel, vil han ikke bøye av fra det han har lært.» — The New Berkeley Version.
5 Noen foreldre sier kanskje: «Jeg vet om barn som er blitt opplært til å følge Bibelens veier, men som har skikket seg dårlig.» Blir dette skriftstedet ugyldiggjort fordi enkelte unge vender seg bort fra Guds sannhet? Nei! Det Bibelen sier i Ordspråkene 22: 6, er en generell regel. Det finnes unntagelser, akkurat som det finnes unntagelser fra det som står i Ordspråkene 15: 1: «Mildt svar stiller harme, men et sårende ord vekker vrede.» Dette er ikke alltid tilfelle. Noen ganger kan et menneske fortsette å rase uansett hvor mildt vårt svar måtte være. Men regelen er god, og den gir utmerkede resultater i de fleste tilfelle.
6, 7. Hvorfor er det så viktig med tidlig opplæring av barna, og hva vil det sannsynligvis føre til?
6 Som en generell regel gjelder det at det er svært gagnlig å lære opp en gutt eller pike i samsvar med Jehovas veier fra den spede barndom av. Tidlig opplæring er viktig, for de første fire eller fem årene i et barns liv er avgjørende. I løpet av denne tiden blir dets tenkesett og evner fastlagt. Dr. Joseph M. Hunt ved University of Illinois uttaler følgende: «Det er i løpet av de første fire-fem årene at et barns utvikling foregår hurtigst og barnet er mest mottagelig for påvirkning. I løpet av denne perioden utvikler et barn de evner som dets senere ferdigheter vil være basert på. Kanskje 20 prosent av disse grunnleggende evner utvikles før dets første fødselsdag, og kanskje halvparten før det når fireårsalderen.»
7 Det er derfor særdeles viktig å ta seg tid til å innprente små barn guddommelige prinsipper. Det vil, så sant barna har et godt hjerte, føre til at de kommer til å gå på den rette vei når de blir eldre. De blir hjulpet til å unngå den innstilling som ligger til grunn for de utbredte generasjonsmotsetninger. — Ef. 6: 4; 5 Mos. 6: 6, 7.
Sørg for at det er god kommunikasjon
8. Hva kan foreldre gjøre for å få i stand og opprettholde en god kommunikasjon med sine barn?
8 Det er mye foreldre kan gjøre for å få i stand og opprettholde en god kommunikasjon mellom seg og sine barn. I alminnelighet er familiebåndene sterkere hvis foreldrene selv fører et nært tilsyn med sine barn, enn hvis de stort sett overlater opplæringen til skoler, slektninger, barnepleiersker og andre. Det er viktig å begynne så tidlig som mulig med å snakke åpent med et barn. Like viktig er det å besvare et barns spørsmål, særlig ut fra Guds Ord, Bibelen, når det er mulig. (2 Tim. 3: 16, 17) For å kunne gjøre dette er det nødvendig å høre oppmerksomt etter hva barnet har å si. Dere foreldre må derfor lære å lytte. Finn ut hva barnets problemer består i. Tro aldri at problemene er for ubetydelige til at du behøver å bry deg om dem.
9, 10. a) Hvordan kan et barn bli forberedt til å møte livets problemer? b) Hvordan kan foreldre oppmuntre sine barn og opprettholde en god kommunikasjon?
9 Det er lettere å opprettholde en god kommunikasjon hvis foreldrene husker på at barna ikke er fullkomne, like lite som de selv er fullkomne. Et barn må faktisk bli forberedt på at det vil oppdage ufullkommenheter både hos seg selv, hos sin familie og hos andre. Det er derfor bra å gjøre et barn oppmerksom på at det kommer til å gjøre feil. Dette er uunngåelig så lenge menneskene er ufullkomne og befinner seg i denne tingenes ordning. (Sl. 51: 7; Rom. 3: 23; Jak. 3: 2) Men foreldre kan oppmuntre sine barn til å fortsette å gjøre framskritt og til å fortsette å bestrebe seg på å framelske kristne egenskaper. (Kol. 3: 12—15) Gi barnet ros når det er fortjent.
10 For å opprettholde en god kommunikasjon mellom foreldre og barn er det gagnlig at familiens medlemmer inntar sine måltider samlet i stedet for at de gjør det til en vane å spise hver for seg. Regelmessige samtaler ved måltidene skaper bedre kontakt mellom familiemedlemmene.
11. Hva kan foreldre gjøre for å bevare kontakten med barna og hindre at de blir selvopptatte?
11 Foreldrene må stadig vise kjærlighet til sine barn og oppmuntre dem til også å legge kjærlighet for dagen. Kjærlighetens sterke bånd vil forene kristne familier. — (Ef. 5: 25; Tit. 2: 4) Hvis kjærlighet er til stede, vil det også stadig være god kommunikasjon innen familien. Barn kan av og til bli selvopptatte hvis foreldrene alltid kommer med kritiske eller nedsettende bemerkninger om andre eller trekker fram slikt som ikke er bra. (Ordspr. 12: 18; 16: 27) Men foreldre som glatter over andres svakheter og feil, og som inntar en vennlig og kjærlig holdning, hjelper sine barn til å være kjærlige og overbærende og vise interesse for andre mennesker. (Ef. 4: 32) Når foreldrene viser gjestfrihet og kanskje til og med spør sine barn: «Hva kan vi gjøre for den og den?», da framelsker de ikke bare gleden ved å gi, men de sørger også for at det fortsatt er en slik god kommunikasjon som er så nødvendig for å forhindre en kløft mellom generasjonene. Hvis foreldrene lærer Guds sannhet å kjenne når barna er i tenårene, vil de ved å gjøre seg iherdige anstrengelser på nytt få i stand en god kommunikasjon.
Ufordelaktige sammenligninger gjør barna motløse
12, 13. Hva har noen unge mennesker sagt i samtaler om sine problemer i forbindelse med kontakten med foreldrene?
12 Det er interessant å merke seg hva unge mennesker sier når de som en gruppe drøfter sine problemer i forbindelse med kontakten med foreldrene. En tenåringspike sa: «Min søster er av den typen som alltid tilbyr seg å hjelpe til. Hun liker rett og slett husarbeid. Så kommer mor til meg og sier: ’Se hvor mye din søster gjør. Hvorfor kan ikke du være som henne?’ » Denne tenåringspiken syntes at slike sammenligninger tok motet fra henne og hemmet kommunikasjonen mellom henne og foreldrene.
13 En annen pike sa: «Det er urettferdig. Her bærer jeg ut søppel og vasker opp og rydder på rommet mitt, og dagen etter kommer mor og sier: ’Oppriktig talt, hunden får gjort mer her i huset enn du gjør.’ Andre barn blir sammenlignet med sine brødre og søstre, men jeg blir til og med sammenlignet med hunden.»
14. a) Hva kan foreldre av og til glemme når de prøver å få sine barn til å forbedre seg? b) Hvordan reagerer skolebarn vanligvis på ufordelaktige sammenligninger?
14 De fleste foreldre er selvfølgelig klar over at barn i samme familie er forskjellige når det gjelder hva de liker og ikke liker, og med hensyn til personlighet og egenskaper. Men av og til, og særlig i spente situasjoner, kan det hende at en far eller en mor glemmer dette og prøver å overtale én av de unge til å etterligne andre som har en mer ønskverdig oppførsel i en bestemt henseende. Men slike forsøk har lett for å gjøre dem motløse. Boken Today’s TeenAgers (Dagens tenåringer) sier: «Lærere har kommet til at ufordelaktige sammenligninger snarere tar motet fra elevene i klassen enn inspirerer dem.»
15—18. a) Hva kan foreldre lære av det eksempel som blir satt av de eldste i den kristne menighet og av Jesu holdning, slik den kommer til uttrykk i Matteus 13: 23? b) Hvem blir alle i den kristne menighet oppmuntret til å se hen til som eksempler? c) Hvordan bør derfor kristne foreldre ønske å behandle sine barn?
15 Foreldre gjør klokt i å etterligne de eldste i den kristne menighet som alltid bestreber seg på å følge Bibelens prinsipper. Disse eldste vet hvor uklokt det ville være å sammenligne den ene kristne med den andre, eller å spørre en bror: «Hvorfor kan ikke du gjøre mer? Bror N. N., som har flere forpliktelser enn deg, gjør det og det.» Ville en slik sammenligning virke inspirerende på en kristen? Eller ville den virke nedslående?
16 Sett at slike sammenligninger ble gjort offentlig, i andres påhør? Ville ikke det virke dobbelt nedslående og gjøre vedkommende alt annet enn oppmuntret?
17 De eldste i den kristne menighet trekker ikke slike sammenligninger. De vet at Herren Jesus Kristus talte rosende om de kristne som delte det gode budskap med andre, enten det nå var tale om 30 fold, 60 fold eller 100 fold. (Matt. 13: 23) I den kristne menighet er det dessuten slik at de eldste oppmuntrer menighetens medlemmer til å bli «Guds etterfølgere som hans elskede barn», til å etterligne Kristus og til å etterligne andre kristne bare i samme grad som de etterligner Kristus. (Ef. 5: 1; 1 Kor. 11: 1) Av dette forstår vi at de eneste vi bør se hen til og måle oss med, bør være Jehova Gud og Herren Jesus Kristus. Andre kristnes trofaste eksempel kan være til oppmuntring for oss, men vi skal ikke la sammenligninger med andre kristne få oss til å tro at vi er dårligere eller bedre enn andre. (2 Kor. 10: 12; Gal. 6: 4) Det er de fullkomne eksempler vi prøver å etterligne.
18 Ettersom det både i den kristne menighet og i verdslige klasseværelser har vist seg å være uklokt å trekke ufordelaktige sammenligninger i stedet for å behandle alle individuelt, vil kristne foreldre som ønsker å forhindre at det oppstår en kløft mellom generasjonene, gjøre klokt i å tenke seg om to ganger før de benytter seg av slike sammenligninger.
Tilbring tid sammen med dine barn
19—21. Hvorfor er det så viktig at foreldre nå viser kjærlig omtanke for sine barn ved å tilbringe tid sammen med dem, og hva har forskjellige eksperter sagt om følgene av forsømmelighet fra foreldrenes side?
19 Det er nødvendig at foreldre viser kjærlig omtanke for sine barn. De kan ikke vente at barna skal skikke seg bra, hvis de selv er mer glad i fornøyelser eller i rikdom enn de er i sine egne barn. (1 Tim. 6: 9, 10) Om en tenåring som kom galt av sted, ble det sagt: «Leon var blitt fremmed for sine foreldre, som begge arbeidet, og som hadde det for travelt til å ofre ham den oppmerksomhet han hadde behov for.»
20 Våre dagers levemåte med alt som virker stressende og forstyrrende, gjør det vanskelig for foreldre å tilbringe tid sammen med sine barn. Men det må til. I boken Two Worlds of Childhood: U.S. and U.S.S.R. hevder professor Urie Bronfenbrenner at altfor mange foreldre har trukket seg ut av sine barns liv og etterlatt et moralsk tomrom som blir fylt av kamerater og fjernsyn. Dr. Bronfenbrenner skriver:
«Vi opplever et sammenbrudd i prosessen med å gjøre mennesker menneskelige. Det som må til, er en forandring i vår levemåte som vil føre til at de voksne på nytt kommer inn i barnas liv, og barna inn i de voksnes. . . . Hvis de voksne ikke på nytt blir engasjert i barnas liv, har vi vanskeligheter i vente.»
21 Og i boken Delinquency — Sickness or Sin? skriver McCann: «Ved våre ungdomsdomstoler røper saksdokumentene . . . at det ene barn etter det andre viser seg å ha en felles erfaring: foreldre som har vist dem likegyldighet, forsømt dem, støtt dem fra seg.»
22. Hvordan gikk det med sønnene til en kjent entertainer i amerikansk fjernsyn da han forsømte å tilbringe nok tid sammen med dem, og hva sier han om hvordan det forholder seg med ham og mange andre fedre?
22 En kjent entertainer i amerikansk fjernsyn fikk mange vanskeligheter da hans sønner begynte å bruke narkotika. Han forklarte senere for pressen: «Fedre flest lever ikke et slikt liv som jeg gjør, men det samme går igjen. De drar på arbeid, kommer hjem, sier at de ikke orker å høre om de små problemene fordi de har hatt en anstrengende dag på kontoret, setter på fjernsynet og går så til sengs. . . . Jeg vet om framgangsrike menn som leder bedrifter med hundrevis av menn. De vet hvordan de skal ta seg av enhver situasjon, hvordan de skal sørge for disiplin og gi belønninger i forretningsverdenen. Men det viktigste foretagende de leder, er familien, og den forsømmer de. . . . Fordi jeg gjorde lykke i ung alder, tenkte jeg at jeg visste alt. Og så visste jeg ingenting.» — New York Times, 1. august 1972, s. 26.
23. Hva fant en etterforsker ut angående følgene av likegyldighet fra foreldrenes side?
23 Når barn blir overlatt til seg selv og det blir vist liten interesse for dem og deres virksomhet, blir altså resultatet en kløft mellom generasjonene og de alvorlige følger en slik kløft får. En erfaren etterforsker i narkotikasaker i San Antonio i Texas offentliggjorde for ikke lenge siden de iakttagelser han hadde gjort. Etter ni måneder med hemmelig etterforskning kom han fram til at mange unge narkotikabrukere øyensynlig ikke gjorde noe forsøk på å skjule at de brukte narkotika. Denne etterforskeren trakk den konklusjon at de unges bruk av narkotika for en stor del er en følge av likegyldighet fra foreldrenes side. Han fortalte om unge mennesker som hadde sagt at deres foreldre ga dem penger og lot dem være alene og gjøre som de ville, i helgene. «Det later til at de unge ikke kunne forstå hvorfor foreldrene deres ikke ville bruke tid sammen med dem,» sa etterforskeren. — San Antonio-bladet News, 28. januar 1972.
24—26. a) Når kan foreldre med fordel tilbringe tid sammen med sine barn? b) Hvilket prinsipp som har betydning for barna i kristne familier i vår tid, fastslo Gud i fortidens Israel?
24 Det er derfor tydelig at det er viktig at foreldre tilbringer tid sammen med sine barn! Når foreldre og barn er sammen, blir det naturlig at de meddeler seg til hverandre, og at foreldrene får rede på sine barns synspunkter. Når en far tar seg tid til å arbeide sammen med både sønner og døtre i og omkring hjemmet, fører det til mye godt. Når familiemedlemmene sammen deltar i arbeid og fritidssysler, lærer de seg å dele gleder med andre og ikke bare dyrke sine personlige interesser.
25 Og det er naturligvis særlig viktig at familiemedlemmene tilbringer tid sammen for å få bibelsk undervisning både privat og i menigheten. Dette prinsipp fastslo Gud i fortidens Israel. Han påla foreldrene at de ikke bare skulle lære barna Guds veier hjemme, men at de også skulle ta dem med seg når de reiste til sammenkomster som ble holdt for å tilbe og lovprise Jehova. Følgende guddommelige påbud ble gitt ved Moses: «Kall folket sammen, mennene og kvinnene og barna . . . så de kan høre det og lære å frykte [Jehova] eders Gud og akte vel på å holde alle ordene i denne lov.» Barna skulle ikke være igjen hjemme. I vår tid trenger barna likeledes å følge med sine foreldre og være til stede på den kristne menighets møter. — 5 Mos. 31: 12, 13; Neh. 12: 43; Luk. 2: 41—50; Matt. 19: 13, 14.
26 Foreldre som følger Guds Ord, lar seg lede av guddommelig visdom når de oppdrar sine barn, og hvis de lærer sine barn den vei de bør gå, hvis de tilbringer tid sammen med dem og lærer dem opp til å etterligne Gud og hans elskede Sønn, da er det sannsynlig at resultatet blir godt.
Pass på hvem de omgås
27—29. a) Hvilket prinsipp angående omgang framholdt apostelen Paulus? b) Hva er omgang, og når er det snakk om dårlig omgang?
27 Foreldre som ikke ønsker at deres barn skal få den innstilling som ligger til grunn for generasjonskløften, og gjøre seg skyldig i narkotikamisbruk eller umoral, må være klar over nødvendigheten av å passe på hvem de unge omgås. Bibelen viser tydelig hvilket prinsipp som fører til et godt resultat: «Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.» «Dårlig selskap forderver god moral.» (Revised Standard Version) — 1 Kor. 15: 33.
28 Det apostelen Paulus advarer mot her, er ikke enhver kontakt med verdslige mennesker. Hvordan det? La oss se litt på hva omgang vil si. Det greske uttrykket betyr «å være sammen med» eller «å ha samkvem med». Det å søke omgang med noen innebærer å søke fellesskap med dem eller gjøre felles sak med dem. Det vil si å komme på fortrolig fot med dem og delta i deres gjøremål og fornøyelser. Dette er uheldig hvis det dreier seg om omgang med verdslige mennesker, ettersom det vil gå ut over god moral og gode vaner.
29 Enkelte ganger finner foreldre av egen smertelig erfaring ut at nøkkelen til å unngå sorger ligger i å passe på hvem deres barn har omgang med. Men hvorfor lære det på denne smertelige måten? Jehovas Ord inneholder den veiledning foreldre trenger for å oppnå gode resultater i oppdragelsen av sine barn.
Velsignelser som følge av en rett opplæring
30. a) Hvordan blir foreldre belønnet når de gir sine barn rett opplæring fra deres spede barndom av? b) Hvilket eksempel i denne henseende har vi fra en høyere skole?
30 Tenk hvor rikt foreldre blir belønnet når de lærer sine barn den vei de bør gå! De oppnår stor glede og unngår den sorg og gremmelse og skam som blir følgen når et barn på grunn av generasjonskløften går sine egne veier. (Ordspr. 17: 21; 29: 15) I en diskusjon om sosiale problemer som ble holdt i en pikeklasse ved en høyere skole, ble generasjonskløften brakt på bane. Diskusjonen var ensidig, og pikene ble derfor oppfordret til å ta med seg sine foreldre til neste diskusjonstime. En av elevene var et Jehovas vitne, og hennes foreldre ordnet seg slik at de kunne være til stede. Hennes far sier:
«Vi var de eneste foreldre som var til stede. To lærere var også til stede. Diskusjonen begynte ved at pikene rekte opp hånden og stilte spørsmål når vi ga dem ordet. Pikene var interessert i vår holdning til tukt, straff, frihet, fritidssysler, årsakene til generasjonskløften og så videre. Våre svar var basert på Bibelen, som vi henviste til når anledningen krevde det.
Vi pekte på at når en familie lever etter Bibelens prinsipper, så har den ingen generasjonskløft. Dette lot til å gjøre et dypt inntrykk på pikene, og ved slutten av den 40 minutters skoletimen spurte de om vi kunne være en time til, og det var vi.
Det var tydelig for pikene at det ikke var noen kontaktvanskeligheter i vårt hjem. Etter at vi hadde gått, sa noen av pikene til vår datter at de skulle ønske de kunne bytte foreldre med henne. Mange var enige i at de heller ville bo i et hjem hvor det rådde disiplin og kjærlighet, enn i et hjem hvor foreldre og barn ikke kunne snakke med hverandre.»
31. Repeter de fine prinsipper som vil hjelpe foreldre til å hindre at det oppstår en generasjonskløft i deres hjem.
31 Ja, Bibelens utmerkede prinsipper danner en bro mellom foreldre og barn som gjør at de kan snakke sammen i erkjennelse av at både voksne og tenåringer er barn av den store Far som vet hvordan han skal tukte i kjærlighet. Lær derfor barna opp fra deres spede barndom av, og gjør ditt beste for at det skal være et åpent og fortrolig forhold mellom dere. Ta ikke motet fra dem med ufordelaktige sammenligninger, men prøv å oppmuntre dem ved hjelp av de høyeste eksempler vi kan etterligne. Tilbring tid sammen med dine barn, og pass på hvem de omgås. Da vil du kunne høste de velsignelser en slik rett opplæring gir, for «den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede seg over ham. La din far og din mor glede seg, og la henne som fødte deg, juble»! — Ordspr. 23: 24, 25.