La oss øve opp vår samvittighet
«Ha en god samvittighet. De som snakker vondt om deres gode livsførsel som kristne, vil da bli gjort til skamme med sine beskyldninger.» — 1 Pet. 3: 16, NTN.
1. Hva har vi lært om samvittigheten i de senere år?
I DE senere år har vi fått en bedre forståelse av hva det vil si å ha en samvittighet som er oppøvd ved hjelp av Bibelen, og hvordan en slik samvittighet virker. Vi er blitt klar over at den ikke bare har med tankevirksomheten å gjøre, men at den er en indre moralsk sans som enten bifaller eller fordømmer våre tanker og vår oppførsel. Vår samvittighet gjenspeiler vår grunnleggende moralske karakter, som vi har fordi vi er skapt i vår Guds, Jehovas, moralske bilde. (1 Mos. 1: 26, 27) En god samvittighet er en følge av et samspill mellom et intelligent sinn og et moralsk hjerte.
2. a) Hvordan kan Bibelen hjelpe oss til å øve opp samvittigheten? b) Hva må en som ønsker å ha en god samvittighet, gjøre?
2 Ved å studere Guds Ord kan vi tilføre vårt hjerte og sinn den rette næring, først og fremst fordi Bibelen har evnen til å framelske en høyere moral. Bibelen har en enestående evne til å vekke et ønske om å gjøre det gode, for den gjør menneskene kjent med personligheten til deres Skaper, Jehova, og det var hans personlighet menneskene ble skapt til å gjenspeile. En som ønsker å ha en god samvittighet, må derfor strebe etter å komme i et nært, personlig forhold til Gud med tanke på at han skal oppnå hellighet og evig liv. Den kristne apostelen Peter hadde dette i tankene da han skrev: «Vær, etter den Hellige som kalte eder, også I hellige i all eders ferd! for det er skrevet: I skal være hellige; for jeg er hellig.» (1 Pet. 1: 15, 16; 3 Mos. 11: 44) En som framelsker et slikt hellig forhold, blir belønnet med sann fred og lykke.
3. Hva har hjertet å gjøre med samvittigheten?
3 Hjertet er uløselig knyttet til den fine moralske pliktfølelsen som vi kaller samvittigheten. Derfor må vi ha det som Bibelen kaller «et rent hjerte». (Sl. 51: 12; 73: 1; Matt. 5: 8) Dette er et hjerte som utelukkende ønsker å tjene Jehova med udelt hengivenhet og å hellige hans navn. Hjertets tanker har en avgjørende innvirkning på samvittigheten. Hvis vi gransker vår samvittighet og dens måte å virke på, kan vi derfor også oppdage hjertets ønsker og motiver. Vi kan se om vi har et godt eller et ondt hjerte. Og når vi blir våkne for våre moralske forpliktelser, vil vi kunne forstå hvordan vårt hjerte og sinn virker, og se hva slags mennesker vi egentlig er i vårt indre. Vi vil se oss selv slik som Gud ser oss. — 1 Sam. 16: 7.
4. Hvorfor er det viktig å vite hva som bor i vårt hjerte?
4 Vi må finne ut hva som bor i vårt hjerte, hvis vi ønsker å øve opp samvittigheten på rette måte. Dette kan være meget avslørende. Som Jesus Kristus sa: «Fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, bespottelse. Dette er det som gjør mennesket urent.» (Matt. 15: 18—20) Det er ikke bare onde og besmittende tanker som utspringer fra hjertet, men også gode egenskaper som fører til renhet. Jesus sa nemlig: «Et godt menneske bærer det gode fram av sitt hjertes gode forråd, og et ondt menneske bærer det onde fram av sitt onde forråd; for hva hjertet flyter over av, det taler hans munn.» (Luk. 6: 45) For å kunne forbedre vår samvittighet må vi kjenne og forstå vårt hjerte.
5. Hvilken nytte kan vi ha av å granske samvittigheten?
5 En granskning av samvittigheten kan vise hvorvidt vår tjeneste for Gud og mennesker blir utført med bedre motiver enn bare lydighet mot detaljerte lover. Med andre ord, den vil vise hvorvidt vi blir tilskyndt til å følge en moralsk handlemåte bare fordi bestemte lover pålegger oss å ha en god moral, eller om vi bestreber oss på å ha en god moral fordi vi virkelig ønsker å behage Gud og har fått en bedre forståelse av hans gode vilje som følge av det forhold vi står i til ham. (Rom. 12: 2) En slik granskning får oss til å stille og besvare spørsmålet: Ville vi ha en god moral selv om det ikke var noen bibelske bud som påla oss å ha det?
6. Hvem er kilden til god moral, og hvordan fastslo Jesus Kristus dette?
6 Gud ønsker at vi skal ha en god moral. Det er ingen tvil om at det er fordelaktig å ha det, for det fører til sann fred og lykke. Jesus lærte at Gud er kilden til god moral. Han sa: «I har hørt at det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier eder: Elsk eders fiender . . . og be for dem som forfølger eder, for at I kan bli eders himmelske Faders barn; for han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige. For om I elsker dem som elsker eder, hva lønn har I da? Gjør ikke også tollerne det samme? Og om I hilser bare på eders brødre, hva stort gjør I da? Gjør ikke også hedningene det samme? Derfor skal I være fullkomne, liksom eders himmelske Fader er fullkommen.» (Matt. 5: 43—48) For å kunne ha en god samvittighet må vi derfor først og fremst ha Jehova, den himmelske Far, som vårt eksempel. Som Jesus sa: «Derfor skal I være fullkomne, liksom eders himmelske Fader er fullkommen.»
7. a) Hva er det som best gjenspeiler en god samvittighet? b) Hvorfor er vi moralsk ansvarlige for å gjenspeile det vi vet om Gud?
7 Jesus, som var en mester i å vekke folks samvittighet, åpenbarte at det som best gjenspeiler en god samvittighet, er kjærligheten til Gud slik den kommer til uttrykk i det daglige liv. Alle plikter menneskene utfører, bør være kjærlighetsgjerninger. ’Kjærligheten er lovens oppfyllelse.’ (Rom. 13: 10) God moral er ikke et resultat av tvang. Det er noe som må være frivillig og utspringe fra kjærlighet, for «Gud er kjærlighet». (1 Joh. 4: 8) Og ettersom de kristne ikke lenger er underlagt en detaljert lovsamling, men ’kjærlighetens kongelige lov’, er vi i vår tid moralsk ansvarlige i forbindelse med alt vi vet om Jehova — hans personlighet, hans normer og hans hensikter. (Jak. 2: 8) Kjærligheten bør få oss til å handle i samsvar med vår utvidede forståelse av samvittighetens virkemåte, ikke bare for å gjøre vår egen samvittighet mer følsom, men også for å hjelpe andre i denne henseende. Hvis vi skal kunne ha en trygg ledelse i denne stadig vanskeligere og farligere tiden og fortsette å behage Jehova, må vi ha en følsom samvittighet.
Hvorfor kunnskap alene ikke er nok
8. Hvorfor er økt bibelkunnskap i seg selv ikke nok til å gjøre samvittigheten mer følsom?
8 Hvordan kan vi så forbedre vår samvittighet? Det er ikke nok bare å ha kunnskap om Jehovas personlighet, hans normer og hans hensikter. Mye bibelkunnskap er i seg selv ikke nok til å gjøre vår samvittighet mer følsom, selv om den kan ha en dyptgående virkning på vårt hjerte og sinn. Salmisten skrev: «[Jehovas] lov er fullkommen, den vederkveger sjelen; [Jehovas] vitnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis; [Jehovas] befalinger er rette, de gleder hjertet; [Jehovas] bud er rent, det opplyser øynene . . . Også din tjener blir påminnet ved dem; den som holder dem, har stor lønn.» (Sl. 19: 8—12) Ja, til tross for de store goder som Guds Ord gir, må vi huske at samvittigheten ikke bare har med tankevirksomheten å gjøre, men at den gjenspeiler hele menneskets moralske natur. Samvittigheten må gjøre mer enn bare å si oss hvordan vi burde være; den må vitne om hva vi egentlig er.
9. På hvilket grunnlag må vi oppøve vår samvittighet?
9 Det er derfor med god grunn Bibelen knytter en god samvittighet sammen med tro og kjærlighet og ikke bare med kunnskap. I 1 Timoteus 1: 5 (NTN) kan vi lese: «Målet for denne formaning er den kjærlighet som springer fram av et rent hjerte, en god samvittighet og en oppriktig tro.» Vi ser altså at tro, kjærlighet og en god samvittighet går hånd i hånd. Hvis vi kaster vrak på en av disse egenskapene, vraker vi også de andre to. Hvis vi kaster vrak på samvittigheten, lider vi skibbrudd på troen. Og hvis vi sier at kjærligheten ikke er nødvendig, fornekter vi Guds fornemste egenskap, for Gud er kjærlighet. Samvittigheten må derfor i første rekke oppøves på grunnlag av vår kjennskap til Guds personlighet, slik den kommer til uttrykk i hans Ord og i hans handlinger overfor hans tjenere.
10. Hvordan viste Paulus at kjærligheten er den viktigste egenskap?
10 Den unge mannen Saulus fra Tarsus, som senere ble apostelen Paulus, måtte lære dette. Han var godt kjent med Moseloven og hadde fått opplæring ved jødiske skoler og etter deres metoder. Men da han var blitt en kristen, ga han uttrykk for denne oppfatning: «Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.» (1 Kor. 13: 1, 2) Disse ord av Paulus viser at en som bare skaffer seg kunnskap om stadig flere kjensgjerninger eller til og med bare lærer stadig flere bibelske lover og prinsipper, kan risikere å komme til kort når det gjelder å oppøve samvittigheten. Det kan ende med at han har hodet fullt av opplysninger, mens hjertet overhodet ikke er blitt berørt av dem.
11. Forklar hvorfor kunnskap alene eller handlinger som bare utføres for syns skyld, ikke vil forbedre samvittigheten.
11 Da kan det oppstå en farlig situasjon. Vedkommende kan komme til å legge større vekt på handlinger som andre kan se, enn på sann åndelighet. Slike handlinger kan utføres med eller uten oppriktighet som drivkraft. Egoistiske hensyn kan få et menneske til å gi skinn av å være religiøst. Til og med handlinger som tilsynelatende er et uttrykk for kjærlighet og selvfornektelse, kan lett bli handlinger som bare utføres for syns skyld, og som ikke harmonerer med det indre hos den som utfører dem. Et menneske kan lulle seg inn i en behagelig selvtilfredshet og mene at han har en god kristen samvittighet fordi han følger et bestemt mønster av regler og bestemmelser. Både livet og tilbedelsen kan bli rutinemessig, slik at en automatisk følger et bestemt program. Påpasselighet i mindre saker kan lett komme til å skyve større forpliktelser i bakgrunnen. Jesus påpekte dette overfor fariseerne: «I hyklere, I som gir tiende av mynte og anis og karve, og ikke enser det som veier tyngre i loven: rett og barmhjertighet og trofasthet!» (Matt. 23: 23) Disse små plikthandlingene kan døyve en samvittighet som tillater mangel på kjærlighet. Små velgjerninger kan tjene som unnskyldning for å unnlate å gjøre det som veier tyngre og har med rettferdighet og menneskelig forståelse å gjøre.
12. Hva må kunnskapen om Jehova tjene til?
12 Derfor må økt kunnskap om Jehova tjene til noe mer enn å forbedre ens tenkning. Det opplyste sinn må virke sammen med et moralsk følsomt hjerte. Det må gjøre deg, som er en person, mer følsom overfor en annen Persons normer og hensikter, nemlig Jehovas. Det er hans personlighet vi bør prøve å gjenspeile.
Bli mer lik Jehova
13. a) Hvorfor må vi studere Bibelen for å forbedre vår samvittighet? b) Hva bør vår bibelkunnskap føre til?
13 Hvordan kan et menneske på jorden bli mer lik Jehova, som er i himmelen? Jo, på følgende måte: Gud åpenbarer seg for menneskene gjennom Bibelen. Den åpenbarer hans personlighet, hans normer og hans hensikter. Hvis vi ønsker å forbedre vår samvittighet, er det derfor absolutt nødvendig at vi studerer Bibelen. Den kunnskap som vi tilegner oss ved bibelstudium, bør danne grunnlaget for et nært forhold til Bibelens Forfatter, Jehova. Den burde gjøre oss kjent med hans tanker, hans personlighet, på lignende måte som når vi regelmessig er sammen med en venn. Ettersom Gud er den viseste og kjærligste personlighet i universet, bør det vi lærer av ham, ha en stor og avgjørende innvirkning på vårt hjerte og sinn. — Kol. 1: 9, 10; Es. 54: 13.
14. Forklar hvordan kunnskaper vi tilegner oss ved bibelstudium, kan forme vår samvittighet på en god måte. Nevn eksempler.
14 Første Mosebok forteller for eksempel om hvilke kjærlige tiltak Jehova traff for menneskene, og at de til og med fikk nyte godt av dem etter at synden gjorde sitt inntog. Dette bør tilskynde vårt hjerte til å vise kjærlighet overfor vår Skaper. (1 Mos. 1: 29, 30; 8: 22) Senere får vi et glimt av Guds allmakt i forbindelse med at han ved et mirakel ga Abraham en sønn. Abrahams vennskap med Jehova fikk ham til å tro at Gud var mektig endog til å oppvekke de døde til liv. (Heb. 11: 17—19) De undertrykte israelittene som ble frelst fra trelldommen i Egypt, sa om Jehova at han er «underfull i gjerning». (2 Mos. 15: 11) Josva betraktet Jehova som en ordholden Gud, og han sa derfor til Israels folk: «Ikke et eneste ord er blitt til intet av alle de gode ord [Jehova] eders Gud har talt over eder.» (Jos. 23: 14) Da apostelen Peter ble sendt til hedningen Kornelius, var han klar over at «Gud ikke gjør forskjell på folk; men blant ethvert folkeslag tar han imot den som frykter ham og gjør rettferdighet». (Ap. gj. 10: 34, 35) Jesus Kristus erklærte: «Jeg priser deg, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige [intellektuelle, NW], og åpenbart det for de umyndige; ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for deg.» (Matt. 11: 25, 26) Hvilken vakker åpenbaring Bibelen gir oss av Jehovas personlighet og majestet! Dens inspirerte budskap bør nå vårt hjerte og vekke og forme vår samvittighet.
15. Hva bør vi bestrebe oss på å få en bedre forståelse av, og hva bør vår økte forståelse innvirke på?
15 Når vi studerer Bibelen, bør vi forsøke å oppfatte Guds kjærlighet og rettferdighet og la disse egenskapene få innpass i vårt hjerte, slik at det blir like naturlig for oss å legge dem for dagen som å spise og puste. Vi bør strebe etter å få en bedre forståelse av det moralske ansvar vi har, ved å bli mer våkne for hva som er rett, og hva som er galt. Og hva mer er, vi bør sørge for at vårt ansvar overfor den fullkomne Lovgiver og Dommer får stor innvirkning på vår samvittighet. (Es. 33: 22) Når vi lærer om Gud, bør vi altså prøve å etterligne ham i alle livets forhold.
16. Hvordan kan vår kunnskap om Gud omsettes i praksis i det daglige liv?
16 Vi lærer at Gud er villig til å tilgi. Er vi det? Gud er ikke undertrykkende eller svikefull. Men er vi det? Gud er god mot enker, foreldreløse og fremmede. Kan det samme sies om oss? Gud er trofast og redelig i alle forhold. Prøver vi å etterligne ham i det daglige liv? Det kan vi gjøre. En oppøvd samvittighet vil ikke nøye seg med noe mindre enn å utvikle en personlighet som i ett og alt gjenspeiler Guds egenskaper.
17. a) Hva bør vi være interessert i når vi studerer Bibelen? b) Hvordan overså jødenes religiøse ledere det vesentlige ved loven?
17 Når vi studerer Bibelen, bør vi være interessert i å få tak i sannhetens ånd og dypere mening og ikke bare dens bokstav eller tekniske ramme. Jødenes religiøse ledere i det første århundre hadde kunnskap om hele loven, men overså det vesentlige ved den. De unnlot å anerkjenne Jesus, som var den personifiserte sannhet. (Joh. 14: 6) Hvor ofte så de ikke bare splinten i sin brors øye, men overså bjelken i sitt eget! (Matt. 7: 1—5) Da Jesu disipler unnlot å vaske hendene før de spiste, ble fariseerne opprørt. Men de var fullstendig blinde for at de selv brøt Guds bud ved å følge sine tradisjoner. (Matt. 15: 1—20) Ved en annen anledning så de at Jesu disipler, som var sultne, plukket aks og spiste korn på sabbaten. Dette gjorde dem harme. Men de så ikke noe galt i å begå mord og la derfor opp råd mot Jesus «hvorledes de skulle få ryddet ham av veien». (Matt. 12: 1—14) Disse hyklerne følte ikke noe stikk i samvittigheten da de betalte Judas med penger fra tempelkisten for at han skulle forråde Jesus, men etter at han hadde begått denne ugjerningen, ville de ikke legge pengene tilbake i skattkisten. De mente tydeligvis nå at pengene var urene. (Jevnfør 5 Mosebok 23: 18.) Men kunne de, mordere som de var, ha en ren samvittighet?
Hvordan vi kan få Kristi sinn
18, 19. a) Hvorfor bør vi bestrebe oss på å få «Kristi sinn»? b) Hvordan var Jesus moralsk sett et godt eksempel for menneskene?
18 Ettersom Jesus Kristus alltid gjenspeiler Jehovas fullkomne personlighet, bør vi gjøre oss de største anstrengelser for å få «Kristi sinn». (1 Kor. 2: 16) Dette betyr at vi må tilegne oss den sinnsinnstilling Kristus hadde, slik at vår personlighet i alle henseender kommer til å ligne Jesu personlighet, og ikke slik at vi bare motstrebende forsøker å etterligne ham. Det mønstergyldige forhold som rådde mellom Jesus og hans himmelske Far, kommer til uttrykk i følgende ord av Jesus: «Sannelig, sannelig sier jeg eder: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså.» (Joh. 5: 19, 20) Vi ser at Guds godhet gjenspeiler seg i hele Jesu livsmønster. Som Jesus sa til Filip: «Den som har sett meg, har sett Faderen.» (Joh. 14: 9) Det er Jesu eksempel vi blir oppfordret til å følge som kristne mennesker. — 1 Pet. 2: 21; se også Salme 40: 9.
19 For et fint moralsk forbilde han var! Peter, som fulgte ham, sa: «Han som ikke gjorde synd, og i hvis munn det ikke ble funnet svik, han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt, ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig; han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten.» (1 Pet. 2: 22—24) Jesu forbilde har en rensende virkning og tilskynder oss til å gjøre det gode. Følg det nøye.
20. a) Hvordan vil det være til beskyttelse for oss å ha en mer følsom samvittighet? b) Hva sier Paulus om hvordan vi oppnår en slik samvittighet?
20 Etter hvert som vi blir bedre og bedre kjent med kjernen i Guds sannhet slik den blir åpenbart i Jesus som person og som hode for den kristne menighet, bør vi også kunne konstatere at vårt hjerte og sinns tilbøyeligheter gradvis blir forbedret. Dette vil føre til at vi får en mer følsom samvittighet. Når vi har en våken samvittighet, vil vi ikke bli lik verdens mennesker med deres formørkede sinn og følelsesløse hjerte. Dette understreker Paulus i Efeserne 4: 17—24: «Dette sier jeg da og vitner i Herren at I ikke lenger skal vandre som hedningene vandrer i sitt sinns tomhet, formørket i sin tanke, fremmedgjort for Guds liv ved den vankundighet som er i dem på grunn av deres hjertes forherdelse, de som følelsesløse har overgitt seg til skamløshet, så de driver all urenhet tillikemed havesyke.» Legg så merke til hva Paulus videre sier: «Men I har ikke lært Kristus således å kjenne, om I ellers har hørt om ham og er blitt opplært i ham, således som sannhet er i Jesus, at I etter eders forrige ferd skal avlegge det gamle menneske, som forderves ved de dårende lyster, men fornyes i eders sinns ånd og ikle eder det nye menneske, som er skapt etter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet.» Hele vårt liv må bli forvandlet ved den kraft som virker på vårt sinn, og dette skjer ved at vi tilegner oss «Kristi sinn».
21. Hva må de kristne gjøre for å kunne fortsette å gjenspeile sin Skapers egenskaper?
21 Vår forståelse av Jehovas personlighet slik den gjenspeiles i Kristi liv, øker ved at vi går i dybden i vårt studium av Bibelen. Da vil vi også i stadig høyere grad kunne handle i samsvar med vår Skapers forbilde. Paulus la vekt på dette: «Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn. Lev i kjærlighet.» — Ef. 5: 1, 2, NTN.
22 Hvilken god og betimelig veiledning får vi alle av apostelen Peter?
22 Når vi etterligner Gud, blir vi knyttet stadig nærere sammen som et spesielt folk for Jehova. Vi blir lett kjennelige som lysbærere i denne formørkede verden. Følg Peters formaning: «Ha en god samvittighet. De [den umoralske verden] som snakker vondt om deres gode livsførsel som kristne, vil da bli gjort til skamme med sine beskyldninger.» (1 Pet. 3: 16, NTN) Med en ren samvittighet vil Jehovas folk være nidkjært opptatt med å avlegge vitnesbyrdet om Riket mens de tålmodig venter på Herren Jesu Kristi åpenbarelse ved begynnelsen til Jehovas store hevnens dag.
Vi har sagt oss løs fra all lyssky, skammelig ferd og farer ikke med list. Heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å legge sannheten åpent fram anbefaler vi oss til alle menneskers samvittighet for Guds åsyn. — 2 Kor. 4: 2, NTM.