Hold ved med å vise hva dere selv er, ved å påta dere ansvar
«Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måte Kristi lov!» — Gal. 6: 2.
1, 2. a) Hvordan ser verden på det å påta seg ansvar? b) Hvordan har kristenhetens ledere unndratt seg sitt ansvar? Begrunn svaret.
EN MEDVIRKENDE årsak til denne verdens «vanskelige tider» er at den unndrar seg ansvar. Det er blitt en helt vanlig foreteelse at i stedet for å påta seg ansvar, prøver folk å skyve ansvaret over på andre. I familien unndrar foreldrene seg ansvaret for å undervise og oppdra sine barn på en rett måte. Som et resultat av dette vokser barna opp som ukrutt. I stedet for å påta seg ansvar i hjemmet og føle at de har forpliktelser overfor sin familie og andre mennesker, blir de ansvarsløse og kriminelle individer. — 2 Tim. 3: 1.
2 Kristenhetens ledere har også unndratt seg det ansvar de har for å undervise de over 800 millioner kirkemedlemmer i sannheten fra Guds Ord, og det trass i at disse menneskene støtter opp om dem og betaler deres lønninger. Dette har ført til at slike mennesker ikke føler noe ansvar for å tjene den Gud de påberoper seg å tilbe. Ja, de blir til og med advart mot å forsøke å forsvare sin tro, noe som er omtalt i New York Times for 19. juni 1961, side 29. Presten Robert McCraken bekrefter dette ved å si at «baseball-entusiaster vet mer om baseball enn kirkemedlemmer vet om kristendom». En annen prest sa om medlemmene i sin kirke at «90 prosent av dem kan kalles religiøse analfabeter»!
3. Hvordan har Jehovas vitner i sin tjeneste sett hvordan menneskene unndrar seg ansvar?
3 Jehovas vitner ser daglig beviser for at menneskene unndrar seg ansvar. Ja, hvor mange ganger har de ikke møtt mennesker som til å begynne med gleder seg over Guds løfter og forstår at det budskap fra Guds Ord, som vitnene forkynner, er sannheten, men som likevel ikke vil ha et bibelstudium i sitt hjem, fordi de er redde for det ansvar de vil få ved å bli et Jehovas vitne. Andre er lik den steingrunn eller tornekrattbevokste grunn som Jesus omtalte i sin lignelse om såmannen, hvor sæden spirte og vokste raskt opp, men så visnet eller ble kvalt. Når slike mennesker forstår at de må påta seg ansvar, trekker de seg og lar sannhetens sæd dø ut. Det er til og med noen blant de innvigde kristne som er uvillige til å lede hjemmebibelstudier i velvillige menneskers hjem, eller som ikke vil ta imot økte tjenesteprivilegier fordi de mener det vil medføre for mye ansvar for dem. — Matt. 13: 1—23.
4, 5. a) Hvorfor er dette ingen tid til å unndra seg ansvar? b) Hvilket ansvar hviler på innvigde kristne?
4 Ettersom det har gått nesten 48 år av denne verdens siste dager siden det betydningsfulle året 1914, er det nå ikke den rette tid til å etterligne denne verdens uansvarlige ånd, men til å motstå den. Det innebærer ansvar å bli en innvigd kristen, for en slik person sitter inne med kunnskap — kunnskap som andre trenger for å bli frelst. Disippelen Jakob sa: «Den som altså vet å gjøre godt og ikke gjør det, han har synd av det.» (Jak. 4: 17) Derfor må en som har innvigd seg til Gud, gjøre det innvielsen forplikter ham til å gjøre. Han har påtatt seg et ansvar. «Når du gjør Gud et løfte, så dryg ikke med å holde det, for han har ikke behag i dårer! Hold det du lover!» — Pred. 5: 3.
5 Da du som en kristen innvigde deg til å tjene Jehova, gjorde du det fordi du elsket ham. Du sa i likhet med Esaias: «Her er jeg, send meg!» (Es. 6: 8) Du ble klar over at man ikke kan være tilsluttet Jehovas organisasjon i årevis uten at man skritt for skritt vokser fram til åndelig modenhet. Paulus sa: «Hver skal bære sin egen byrde.» (Gal. 6: 5) Vi er derfor forpliktet til å trenge fram mot modenhet, til å vokse åndelig sett, til å forberede oss til å øke vår tjeneste, til å bli bedre lærere og til å tjene der hvor vi best kan gjøre nytte for oss i Jehovas organisasjon.
Det store behov
6, 7. a) Hvilket stort behov burde få alle til å påta seg ansvar? b) Hvordan bevirker økningen i antall menigheter at dette behovet øker?
6 I vår tid blir en stor skare av «folkenes kostelige skatter», mennesker av god vilje, samlet inn til Jehovas nye verdens samfunn. (Hag. 2: 7) Men akkurat som på Jesu tid er de Ordets tjenere som er kvalifisert til å undervise og hjelpe slike som søker liv, forholdsvis få i antall. Det er rike anledninger til å påta seg ansvar både for dem som er nye, og for dem som er mer erfarne i Guds organisasjon. Det er for eksempel stort behov for pionerer, det vil si slike som bruker all sin tid i forkynnelsen. Det er også stort behov for forkynnere som kan flytte til steder hvor behovet for å høre Guds Ord er større enn der de nå bor. Det er mange steder i Norge og i verden for øvrig hvor det fremdeles ikke blir forkynt på en organisert måte. Det er behov for arbeidere. Vil du påta deg ansvaret med å forkynne på slike steder? — Matt. 9: 36—38.
7 Ettersom forkynnelsesarbeidet øker så raskt i omfang, må man også ta i betraktning det økte behov for flere og flere modne forkynnere som kan ta ledelsen i arbeidet. Siste tjenesteår var det 21 557 menigheter i hele verden, det vil si 549 flere enn året før. Et gledelig resultat! Men nettopp dette åpner store muligheter for velsignelser. Tenk på de store tjenesteprivilegier som åpnet seg for de tusener av kvalifiserte Ordets tjenere som var i besittelse av de nødvendige bibelske kvalifikasjoner. I og med opprettelsen av disse menighetene ble det behov for 549 menighetstjenere, 549 visemenighetstjenere, 549 bibelstudietjenere og like mange av de øvrige tjenerne. Til sammen ble det behov for over 4000 tjenere. Dertil kommer 30 nye områdetjenere og mange seksjonstjenere, så du vil lett forstå hvor stort behov det er for kvalifisert hjelp i vår tid. Hvilke innvigde, modne forkynnere er villige til å påta seg ansvar nå i 1962, i 1963, eller i de årene som kommer? Er du en av dem som er villig til det? Er du tro mot det du sa til Jehova da du innvigde deg, nemlig: «Her er jeg, send meg»?
Hvordan vi kan kvalifisere oss og påta oss ansvar
8, 9. a) Hvilken egenskap vil hjelpe oss til å påta oss ansvar? Hvorfor er det riktig å trakte etter større ansvar? c) Hva bør være vårt motiv for å gjøre dette?
8 Etter hvert som vi vokser i kjærlighet til Jehova, vil vi være villige til å påta oss ansvar. Vi vil ikke være tilfreds med å stå stille, vi vil være framskrittsvennlige. Vi ser at det er et stort arbeid som må utføres i alle deler av Jehovas synlige organisasjon. Vil du hjelpe til med å utføre dette arbeidet? Mange innvigde forkynnere har påtatt seg det ansvar å tjene ved et av Selskapet Vakttårnets Betel-hjem eller trykkerier. Kanskje du også kan gjøre det.
9 Vår kjærlighet til Gud og hans organisasjon vil få oss til å trakte etter større ansvar. Det er ikke bare noe som det er riktig av oss å gjøre, men det er noe som Bibelen oppfordrer oss direkte til å gjøre. Apostelen Paulus sa: «Om noen attrår et tilsyns-embete, da har han lyst til en god gjerning.» (1 Tim. 3: 1) Ettersom det er rett å gjøre dette, vil vi ønske å gjøre det, og det med et rett motiv. Vi vil ikke gjøre det ved at vi ærgjerrig trenger oss fram i organisasjonen eller agiterer for å oppnå en posisjon, men ved at vi ydmykt og med glede stiller våre evner til rådighet for at den nye verdens interesser kan bli fremmet.
10. Hva bør være vårt ønske i betraktning av det store behov for kvalifisert hjelp?
10 Det er et uttrykk for kjærlighet til Jehova å trakte etter større oppgaver i den nye verdens samfunn. Det er også et tegn på modenhet. Det viser at vi setter pris på de privilegier som ligger foran oss. Ettersom man ikke kan bli utnevnt til tilsynsmann før man oppfyller de krav Bibelen stiller til tilsynsmenn, bør vi til stadighet gjøre oss iherdige anstrengelser, slik at vi kan leve opp til disse høye normer. Når vi gjør det, vil vi kunne tjene som tilsynsmenn når det blir behov for det. I praktisk talt alle menigheter finnes det innvigde forkynnere som kunne kvalifisere seg til å ta imot større tjenesteprivilegier, hvis de ville gjøre seg iherdige anstrengelser. De skulle i full oppriktighet ønske å bidra til at Jehovas arbeid blir utført, til hans pris.
De ønskede kvalifikasjoner
11. Hvilke kvalifikasjoner må tilsynsmenn være i besittelse av?
11 Det er derfor stort behov for innvigde Ordets tjenere i den nye verdens samfunn, forkynnere med sunn dømmekraft, grundig kunnskap og dyp kjærlighet, menn som er i besittelse av de bibelske kvalifikasjoner som blir nevnt i 1 Timoteus 3: 1—7: «Derfor skal en tilsynsmann være ulastelig, en kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, dugelig til å lære andre, ikke drikkfeldig, ikke voldsom, men saktmodig, ikke stridslysten, ikke pengekjær, en som styrer sitt hus vel og har lydige barn med all sømmelighet . . . ikke en nyomvendt, for at han ikke skal bli oppblåst og falle i Djevelens dom [falle i den dom som kom over Djevelen, NW]. Men han skal og ha godt vitnesbyrd av dem som er utenfor.»
12. Hvordan viser man at man trakter etter større ansvar?
12 Det å forberede seg til å påta seg teokratiske forpliktelser betyr derfor at man først må bli åndeligsinnet, det vil si at man må sette åndelige verdier høyere enn materielle verdier. Vi må nære vårt sinn med oppbyggende ting ved regelmessig personlig studium og ved å være til stede ved alle menighetens møter. Vi må lære å arbeide i nær tilknytning til organisasjonen og forstå nødvendigheten av å holde sammen. Vi vil ønske å få verdifull erfaring ved å arbeide sammen med modne forkynnere i felttjenesten. Vi vil sette oss personlige mål, slik at vi kan fortsette å gjøre framskritt. Vi vil ønske å holde bedre prekener, arbeide for å bli hedre lærere, lære de bibelske argumenter slik at vi kan imøtegå innvendinger, og lære hvordan vi kan forklare Guds dype ting. Når vi har nådd et mål, setter vi oss et nytt. På den måten vil vi aldri stå stille, men fortsette å gjøre framskritt. — 1 Tim. 4: 15, 16.
13. Hvilke to egenskaper er viktige, og hvorfor?
13 Vi må aldri overse hvor viktig det er å være pålitelig og ordholden, og vi bør derfor sørge for å utvikle slike egenskaper. Bryter du de avtaler du har inngått? Frasier du deg dine tildelte oppgaver på tjenestemøtet eller på den teokratiske tjenesteskolen uten å ha god grunn til å gjøre det? Forstår du hvor viktig det er å være pålitelig og ordholden? Gjør det arbeid som er blitt tildelt deg. Arbeid som for Jehova, og han vil velsigne deg. (Kol. 3: 23) La deg ikke forlede til å tro at du kan gjøre framskritt med mindre du legger disse nødvendige egenskapene for dagen.
De unge bør også påta seg ansvar
14. Hvilken livsgjerning har mange unge valgt, og hvorfor er dette den beste livsgjerning?
14 Unge tjenere for Jehova bør ikke unnlate å dyktiggjøre seg til å kunne påta seg større ansvar. Mange unge mennesker i vår tid utdanner seg til et eller annet yrke, mens andre går ut av skolen uten å ha noe bestemt yrke eller mål i tankene. Men slik bør det ikke være med unge mennesker som har innvigd sitt liv til å tjene Jehova Gud. I og med sin innvielse har de valgt sin livsgjerning — tjenesten. Dette er den beste livsgjerning en kan velge, for den er den eneste som kan føre til at en får det evige livs belønning. — Joh. 5: 24.
15, 16. a) Hva bør skolebarn være på vakt mot, og hvorfor? b) På hvilken måte kan foreldrene være til oppmuntring for barna?
15 Hvis du har valgt tjenesten som din livsgjerning og har som mål å påta deg ansvar i den nye verdens samfunn, da vil du ønske å være på vakt slik at du ikke blir for mye opptatt av gjøremål i forbindelse med skolen, som for eksempel sport eller andre ting som kan føre til at du får dårlig omgang og derved blir hemmet i din kristne vekst. Slike gjøremål kan holde deg borte fra det som er viktigst for deg, nemlig studiene, møtene og tjenesten.
16 Foreldre som elsker sine barn, og som ønsker å se dem leve i Guds nye verden, vil oppmuntre og veilede dem til å nå mål som har med økt tjeneste og ansvar å gjøre. Paulus ga dette råd til den unge Timoteus: «Øv deg derimot i gudsfrykt! For den legemlige øvelse er nyttig til lite, men gudsfrykten er nyttig til alt; den har løfte for det liv som nå er, og for det som kommer.» Så legger han til: «Det er et troverdig ord og fullt verd å motta.» — 1 Tim. 4: 7—9.
17. Hvorfor er tjenesten en løfterik livsgjerning?
17 Det er i sannhet klokt å velge den ansvarsfulle gjerning som medfører øvelse i gudsfrykt. Det finnes ingen bedre eller mer løfterik livsgjerning. Det er den livsgjerning som vil sette deg i stand til å frambringe den hellige ånds frukt, noe som er så nødvendig for å kunne oppnå kristen modenhet. Denne livsgjerningen vil ikke føre til skuffelse, for «det arbeid dere gjør, [er ikke] forgjeves i Herren» — 1 Kor. 15: 58, UO; Gal. 5: 22, 23.
Tilsynsmenn, påta dere større ansvar
18. Hvorfor må tilsynsmenn fortsette å verdsette sitt ansvar?
18 Når en på grunnlag av sine åndelige kvalifikasjoner er blitt utnevnt til tilsynsmann eller til assisterende tjener i den kristne menighet, må ens vekst ikke stoppe med dette, men fortsette å komme til uttrykk. Apostelen Paulus ga dette råd til tilsynsmennene: «Gi da akt på eder selv, og på hele den hjord som den Hellige Ånd satte eder til tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet.» (Ap. gj. 20: 28) De som er tilsynsmenn, må ikke tape av syne sitt dyrebare ansvar. I sine ansvarsfulle stillinger må de derfor ta ledelsen i kristen oppførsel, undervisning, tjeneste og kjærlighet.
19, 20. a) Hvordan skal tilsynsmennene ifølge Peter ivareta sitt ansvar? b) Hvilken formaning blir gitt med hensyn til det å være avvisende og utilnærmelig og det å kunne bevare menigheten varm og forent i kjærlighet?
19 Apostelen Peter sier følgende om hvordan tilsynsmennene skulle ivareta sitt ansvar: «De eldste blant eder formaner jeg som medeldste og vitne om Kristi lidelser, som den som og har del i den herlighet som skal åpenbares: Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med, den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte, heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden.» (1 Pet. 5: 1—3) Vokt Guds hjord, som apostelen sier, men ikke uvillig eller motstrebende som om du var tvunget til å gjøre det, som om du er blitt pålagt en altfor stor byrde, et altfor stort ansvar. Vokt derfor hjorden på en kjærlig, villig og ivrig måte og med glede.
20 Husk at fårene tilhører Gud. Er det så noen grunn til at tilsynsmennene skal «herske over sine menigheter»? En tilsynsmann må heller ikke gjøre seg utilnærmelig ved å innta en overlegen holdning. Han må dra omsorg for Guds får. Men hvordan kan han gjøre det hvis han virker avvisende eller har det for travelt til å bli brydd med deres problemer, eller er så overdrevent opptatt med alt som angår menighetsorganisasjonen, at han fullstendig glemmer fårene? Hvis han ønsker at hans menighet skal være varm, forent, lykkelig og produktiv, bør han gi akt på Peters råd: ’Vær et mønster for hjorden,’ i tro, i dyd, i kunnskap; i selvkontroll, i utholdenhet, i gudhengivenhet, i broderlig hengivenhet og i kjærlighet. — 1 Pet. 5: 3; 2 Pet 1: 5—8, NW.
Ta vare på ditt ansvar på en effektiv måte
21, 22. a) Hvorfor er det ingen enkel oppgave å være tilsynsmann? b) Hvilke farer og hvilket ansvar må en tilsynsmann være oppmerksom på og våken for?
21 Det er ingen enkel oppgave å ta vare på sitt ansvar som en hyrde for Guds hjord. Det krever stor tålmodighet, styrke og dyktighet av den som skal gjøre det. Det er nødvendig med flittig studium, forståelse av rette prinsipper og erfaring. En hyrde må være våken for og interessert i fårenes ve og vel. Han må være på vakt mot fiender både i og utenfor menigheten, slike fiender som falske læresetninger og materialisme og mennesker som prøver å snike seg inn i hjorden for å angripe den innenfra.
22 En tilsynsmann som er våken for sitt ansvar, vil være på utkik etter får som er åndelig syke, slik at han på en kjærlig måte kan dra omsorg for dem før deres tilstand blir for alvorlig. Han vil også hjelpe dem som har alvorlige problemer, eller som står overfor vanskelige avgjørelser. Det kan for eksempel være barn som går på skolen, som nok vet hva som er rett å gjøre, men som i sin umodenhet kan la seg lede på avveie av verdslige gjøremål eller av sine skolekamerater. Tilsynsmenn, vær oppmerksom på deres problemer. Gi dem veiledning før de tar et galt skritt. Hold ved med å oppmuntre dem til å beholde et «fast grep på livets ord». De vil i all evighet takke deg for det. — Fil. 2: 16, NW.
23. a) Hvilket ansvar hva moral angår hviler på tilsynsmannen? b) På hvilken måte og i hvilken ånd må han ta sine avgjørelser?
23 Et annet ansvar som hviler på tilsynsmannen, er å sørge for å holde menigheten ren. Hvis personer som ikke følger rette prinsipper, kommer inn i menigheten og prøver å villede noen av Jehovas får, eller hvis en person begår umoralske handlinger, da må tilsynsmannen sammen med de andre tjenerne i menighetsutvalget ta de nødvendige skritt for å befri menigheten for deres fordervende innflytelse. De må støte ut den skyldige for å holde menigheten ren. Men en tilsynsmann må ikke være for snar til å handle, slik at han trekker forhastede slutninger fordi han er sint eller irritert på grunn av noe som har hendt. Han må være sikker på at han kjenner til alle sakens fakta, slik at han kan ta en rett og bibelsk avgjørelse. Han må være upartisk og fordomsfri og la barmhjertighet, forståelse og kjærlighet spille en avgjørende rolle, slik at han kan gjøre det som er rett. — Gal. 6: 1.
24. Hvilken formaning gir Paulus tilsynsmennene i Romerne 15: 1—3?
24 De få eksempler som her er nevnt, viser klart at for å være en dyktig hyrde må man være moden. Tilsynsmennene får god hjelp til å ta vare på sitt store ansvar ved å betrakte de eksempler som ble satt av Jesus og apostlene og andre trofaste mennesker. Tilsynsmenn må i likhet med Jesus legge kjærlighet for dagen. De må være villige til å hjelpe de åndelig syke og styrke og oppmuntre de svake. Paulus sa: «Vi som er sterke, er skyldige til å bære de svakes skrøpeligheter og ikke være oss selv til behag; enhver av oss være sin neste til behag, til hans gagn, til oppbyggelse! For Kristus levde heller ikke seg selv til behag.» Dette ble gjort dengang for at menigheten skulle kunne gjøre framskritt på kjærlighetens og livets vei, og for at Jehova kunne bli herliggjort. Tilsynsmenn i vår tid bør ønske å etterligne disse gode eksempler. — Rom. 15: 1—3.
Alle må påta seg ansvar
25. Hvorfor er ikke tilsynsmennene de eneste som har ansvar i den kristne menighet?
25 Alle i Guds organisasjon må påta seg ansvar. Vi er alle forpliktet til å gjøre oss kjent med og anvende den gode veiledning som Gud gir oss. Uansett hvor og i hvilken stilling du har det privilegium å tjene, om det er ved et Betel-hjem, som misjonær eller som pioner, som tilsynsmann eller som en av hans assistenter eller som studieleder ved et tjenestesenter, må du utføre det du har påtatt deg ansvar for. Men den veiledning Gud gir, er ikke begrenset til bare å gjelde for tilsynsmenn og andre som er blitt spesielt utnevnt, nei, den gjelder for hver og en av Guds folk. De krav en må oppfylle for å få liv, er de samme for alle. De som tjener deg, deltar ikke i et annet løp for å vinne liv enn du gjør. Vi deltar alle i det samme løp. Derfor har vi alle det samme ansvar for å finne, fø og dra omsorg for Guds får. — Joh. 21: 15—17.
26. Hvilket råd blir gitt til alle innvigde Ordets tjenere?
26 Hvis du er en innvigd Guds tjener, bør du ta godt vare på det som er betrodd deg. Bær ditt ansvar! Arbeid av hele ditt hjerte! «Det I gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker.» (Kol. 3: 23) Gjør det til din lyst å gjøre framskritt i ren tilbedelse. Hold fast ved Guds Ord og hans organisasjon. Følg den handlemåte Paulus fulgte. Han sa til sine brødre: «Bli mine etterfølgere, liksom jeg etterfølger Kristus!» — 1 Kor. 11: 1.
27. Hvilken belønning venter dem som påtar seg ansvar?
27 Resultatet av at alle påtar seg ansvar, vil bli en sterk og effektiv organisasjon av forente tilbedere som virkelig leder mennesker av god vilje inn på livets vei. De som gjør det de har påtatt seg ansvar for, har en spesiell glede av å vite at de gjør Guds vilje, at de er «Guds medarbeidere». Når de utfører sitt arbeid på en rett måte, har de også den glede og tilfredsstillelse å vite at de kan vente seg en evig belønning, noe som Paulus uttrykker på denne måten: «Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger da rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på hin dag, dog ikke meg alene, men alle som har elsket hans åpenbarelse,» — 1 Kor. 3: 6—9; 2 Tim. 4: 7, 8.
28. Hvilke spørsmål må alle besvare, og hva vil følgen bli av å påta seg ansvar?
28 Vil du si ja til økt tjeneste? Vil du påta deg ansvar? Vil du tilpasse hele ditt liv til den tjenesten Gud har betrodd deg? Det er bare du selv som kan svare på disse spørsmålene. Det er mye arbeid som må gjøres, og arbeiderne er fremdeles få. Trekk deg ikke tilbake fra de anledninger til tjeneste og det ansvar du har. Si ikke: «La en annen gjøre det.» Hvis du er kvalifisert til å påta deg ansvar, bør du gjøre det av hele ditt hjerte. Hvis du føler deg uskikket til å påta deg ansvar, bør du bygge deg selv opp åndelig sett ved hjelp av Guds Ord, hans ånd og hans organisasjon. Vis hva slags menneske du er ved å påta deg ansvar. Det vil være til ære for Jehova og til ditt evige beste, for du vil bli belønnet med evig liv i Jehovas nye, rettferdige verden.