«Hvorledes kan de høre?»

«Hvorledes kan de høre uten at det er noen som forkynner?» — Rom. 10: 14.

 1. Hvilke spørsmål kan stilles med hensyn til hvorvidt prestene i vår tid besøker menneskene i deres hjem?

NÅR hendte det sist at presten i den kirken du tilhører, besøkte deg i ditt hjem? Hvor lenge er det siden han besøkte deg og din familie? Det er kanskje ikke så lenge siden. Gledet du deg da over det han hadde å si? Ble du åndelig oppbygd? Ble du oppmuntret av hans ord? Hvis det har gått en tid siden han foretok et slikt besøk, har du da noen gang spurt deg selv hva grunnen kan være til det? Hvorfor er han så opptatt? Hvorfor får han ikke tid til å besøke sine sognebarn slik som Ordets tjenere i gammel tid gjorde?

 2. a) Hvilket underlig paradoks gjør seg gjeldende på det religiøse område? b) Nevn noen tall som viser hvilken mangel det er på prester innen den protestantiske verden. c) Hva ser ut til å bli resultatet?

² Trass i at det i årene etter krigen har vært et stort behov for en såkalt religiøs vekkelse, blir vi nå stilt overfor et av de underligste og alvorligste paradokser på det religiøse område, nemlig det at kirkesamfunnene på den ene side stadig får flere medlemmer, mens det på den annen side er stadig færre som melder seg inn på teologiske skoler. Som et eksempel kan en nevne at hvis de beregninger som er blitt foretatt av tre talsmenn for den protestantiske tro, holder stikk, kommer det til å være nærmere 50 000 prester for lite i de protestantiske kirker i Nord-Amerika innen 1975. Ifølge den samme informasjonskilden heter det videre: «Hvis det antallet av innbyggerne som går i kirken, prosentvis øker raskere enn det totale innbyggerantall, slik det gjorde i 1950-årene, kommer [preste]mangelen til å bli langt mer alvorlig. Men ettersom økningen er blitt mindre i løpet av de siste par årene, kommer mangelen kanskje ikke til å bli fullt så alvorlig. Hvordan det enn går, er det imidlertid tydelig at millioner av mennesker snart kommer til å være får som er uten hyrde, med mindre det snarest blir satt i verk et spesielt program for opplæring av prester.» — The Christian Century for 26. april 1961, side 509.

 3, 4. Redegjør for prestemangelen innen den katolske kirke.

³ Den romersk-katolske kirke har også sine problemer, ettersom mange prester forlater sine embeter. En embetsmann i Vatikanet har sagt at et «foruroligende» antall italienske og franske prester har forlatt kirken. Fra katolsk hold er det ikke blitt offentliggjort noen tall, men ifølge en protestantisk kilde skal det være 5000 italienske og over 1000 franske prester som har forlatt den romersk-katolske kirke i løpet av de siste 15 årene, det vil si flere enn det ble ordinert i 1959.

⁴ I Genova i Italia har tallet på dem som studerer ved det teologiske fakultet, gått ned med 40 prosent de siste 20 årene, og 80 prosent av studentene fullfører ikke det 12 år lange studiet. Det sies at to tredjedeler av plassene ved de teologiske fakulteter i Torino står tomme. Det er også mangel på nonner. Disse tallene belyser på ingen måte hele problemet, men tjener bare til å påpeke den alvorlige mangel på arbeidere innen katolisismen og protestantismen.

Hvorfor er det mangel på Ordets tjenere?

 5, 6. a) Hva sier noen autoriteter om denne prestemangelen? b) Redegjør for noen av de problemer som kristenhetens prester i vår tid står overfor.

⁵ Hvorfor er det en slik mangel på Ordets tjenere og prester? Dr. Samuel Blizzard, en sosiolog ved Pennsylvania statsuniversitet, uttalte nylig: «Sognepresten har tidligere utført sine oppgaver som alminnelig praktiserende prest. Nå ventes det stadig oftere at han skal være spesialist, ikke bare på ett eller to områder, men på seks forskjellige områder. Han må nemlig være spesialist både som administrator, organisator, sjelesørger, forkynner, prest og lærer.» En dosent som underviser i pastoralteologi ved Yale teologiske skole, Wesley Shrader, er av den oppfatning at altfor mange prester er overarbeidet og underbetalt. Dr. Samuel H. Miller, som er dekanus ved Harvard teologiske skole, har sagt, at det at prester er overarbeidet og underbetalt, er «en av vår tids tragedier».

⁶ I Christianity Today skrev George Christian Anderson at «over 10 000 av våre protestantiske prester får nå en eller annen form for psykiatrisk pleie enten privat eller på sykehus». «Tallet på prester som befinner seg på statsdrevne sykehus og nerveklinikker, har økt til det tredobbelte,» tilføyde han. «I de årene jeg har arbeidet med prester og psykiatere rundt om i landet, er jeg blitt forferdet over hvor mange prester det er som ønsker å snakke om sine personlige problemer,» sa dr. Anderson. «Mange av deres vanskeligheter skyldes tragiske omstendigheter. Noen av disse prestene er i ferd med å bli alkoholikere eller narkotikere. Andre er blitt forelsket i en annen kvinne enn sin hustru og prøver å finne en løsning på problemet ved å gå til skilsmisse. Mange prester er ulykkelige og er altfor sent blitt klar over at de har kommet på feil hylle i livet. Andre er nedtynget av engstelse og skyldfølelse fordi de ikke klarer å spille rollen som den overnaturlige helgen som menigheten venter at de skal være . . . noen prester blir brakt helt ut av likevekt når de ikke blir forfremmet slik de hadde ventet. Det at de har lav lønn, må oppgi sine ambisjoner eller rett og slett føler seg ensomme, gjør dem disponible for alvorlige følelsesmessige forstyrrelser, og de trenger derfor hjelp av forstandige rådgivere.»

Blir problemet løst ved at folk går i kirken?

 7. Innebærer det at oppriktige mennesker går i den kirken de liker best, en forsikring om at de vil få høre et budskap fra Bibelen som gir dem trøst og håp? Begrunn svaret.

⁷ Forstår du nå hvorfor prestene ikke besøker deg i ditt hjem mer enn de gjør, og hvorfor apostelens ord i Romerne 10: 14: «Hvorledes kan de høre?» stadig får større betydning? Men innebærer det at oppriktige mennesker går i den kirken de liker best, en forsikring om at de vil få høre et overbevisende og oppmuntrende budskap fra Bibelen? Spør deg selv når du sist hørte en preken som virkelig var basert på Bibelen. Paulus’ ord til Timoteus passer meget godt i denne forbindelse: «For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster ta seg selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr.» (2 Tim. 4: 3, 4) Er slike lærere blitt utsendt av den sanne Gud? Er de kvalifisert til å undervise? Paulus henviste ikke til et eksamensvitnesbyrd fra en av de teologiske skoler på sin tid eller til noen annen menneskelig bemyndigelse som et bevis for at han var tilstrekkelig kvalifisert eller dugelig til å undervise i sannheten, men han påpekte noe som var langt mer betydningsfullt og praktisk, idet han sa: «Begynner vi atter å gi oss selv skussmål, eller mon vi, således som visse folk, trenger til skussmålsbrev til eder eller fra eder? I er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker, idet det blir vitterlig at I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men på hjertets kjødtavler. Men en sådan tillit har vi til Gud ved Kristus, ikke at vi av oss selv duger til å uttenke noe som av oss selv, men vår dugelighet er av Gud, som og gjorde oss dugelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke for bokstav, men for Ånd; for bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.» (2 Kor. 3: 1—6) Hvilke «brev» henviser presten i din kirke til for å bevise at han er dugelig til å være en Ordets tjener?

 8. Hvilket syn har noen prester på sitt arbeid?

⁸ Jesus sa at menneskene skulle kjennes av sine frukter. Det er noe som er tilfelle med alle dem som hevder at de er Ordets tjenere. Det er deres gjerninger, deres frukter, og ikke deres påstander eller eksamensvitnesbyrd som viser hvorvidt de er sanne tjenere som er utsendt av Gud for at folk således kan få høre Rikets budskap. Legg merke til det noen av disse mennene har å si om sitt arbeid. James B. Moore, som før var metodistprest, skriver: «Noen prester simpelthen hater sitt arbeid. Jeg har kjent prester som har avskydd mennesker i alminnelighet og sin menighet i særdeleshet.» Fra Ohio skriver en prest: «Jeg tror at det er nokså mange prester som føler seg temmelig fortapt. Jeg er blant dem. Vi kan simpelthen ikke se hvor vi går i kirken . . . vi merker ikke noe til at vi spiller noen særlig rolle for vårt samfunn eller for de enkelte medlemmer av vårt samfunn. Dette foruroliger meg.» Kan du nå forstå hvorfor en såkalt religiøs vekkelse i virkeligheten ville være meningsløs? Den ville ikke ha noen åndelig verdi. Sann tro mangler. De fortapte får blir ikke frelst. Bibelen sier ikke desto mindre: «Hver den som påkaller Herrens [Jehovas, NW] navn, skal bli frelst. Hvorledes kan de da påkalle den som de ikke tror på? og hvorledes kan de tro der de ikke har hørt? og hvorledes kan de høre uten at det er noen som forkynner?» — Rom. 10: 13, 14.

De rette slags Ordets tjeneres gjerninger og lære

 9—11. Hva viser Jehovas vitners årbok angående det arbeid som disse Ordets tjenere utfører for at menneskene skal få høre?

⁹ Hvor er så forkynnerne? Hvorledes kan folk høre? Hvorledes kan ærlige og oppriktige mennesker som ønsker å lære sannheten ut fra Guds Ord, få trøst, hjelp og åndelig oppmuntring? Jehovas vitner er av noen blitt beskrevet som det «hurtigst voksende religionssamfunn i moderne tid», og i deres årbok for 1964 heter det på side 31: «Vår tids vitner for Jehova prøver iherdig å gjøre det arbeid Jesus sa måtte bli utført ’til et vitnesbyrd for alle folkeslag’.» (Matt. 24: 14) Trass i all den motstand de blir møtt med, noe som det blir berettet om i Jehovas vitners årbøker for 1965 og 1966, går de frimodig på i arbeidet. De må om og om igjen forkynne det ’evige gode budskap’ over hele jorden. (Åpb. 14: 6, NW) Dette er Guds vilje.

¹⁰ Ved å ta et tilbakeblikk vil vi se at Jehovas vitners glede var stor i 1965, for 1 109 806 forkynnere forkynte frimodig budskapet om Guds rike i 197 land. Disse kristne menneskene var tilsluttet 24 158 menigheter av Jehovas vitner. Disse menn og kvinner gleder seg over å undervise i Guds Ord, og de beviste det ved å bruke 171 247 644 timer til å gå fra hus til hus, lede bibelstudier og holde offentlige foredrag. De foretok 59 165 475 gjenbesøk hos mennesker som var interessert i Kristi budskap og ønsket å få vite mer om Guds hensikter. Disse millioner av mennesker kom ikke til Jehovas vitners Rikets saler, men de over en million Rikets forkynnere gikk til menneskenes hjem. Dette er en helt annen måte å gå fram på enn den kristenheten benytter seg av, men det er den framgangsmåten som ble innført av Jesus og hans apostler.

¹¹ Igjen kan en spørre: Hvor mange ganger besøkte din prest deg i ditt hjem i 1965? I motsetning til prestene i kristenheten, som har sviktet stort når det gjelder å avlegge personlige besøk hos menneskene, ledet Jehovas vitner 770 595 hjemmebibelstudier hver uke i løpet av 1965, og dette var ikke noe som bare ble gjort av tilsynsmennene for menighetene. Nei, det ble gjort av alle dem som utgjør menighetene, for alle Jehovas vitner er ordinerte kristne Ordets tjenere. — Es. 61: 1—3.

12. Hvorfor er det likevel behov for flere Ordets tjenere innen den nye verdens samfunn?

¹² Disse mennesker fra alle samfunnslag tar den uttalelsen meget alvorlig som apostelen Paulus kom med, og som utgjør temaet for denne drøftelsen, nemlig: «Hvorledes kan de høre?» Legg merke til hva Paulus sa ved denne anledningen: «Hvorledes kan de høre uten at det er noen som forkynner? og hvorledes kan de forkynne uten at de blir utsendt?» (Rom. 10: 14, 15) Disse kristne vitner for Jehova er virkelig «utsendt», for de har fått denne befalingen: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se! jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» (Matt. 28: 19, 20, NW) Selv om det er stor åndelig velstand innen Jehovas vitners organisasjon i vår tid, er det likevel behov for flere Ordets tjenere, slik at flere mennesker kan få høre. Hvorfor det? Jesus ga selv svaret på det da han sa til disiplene: «Høsten er stor, men arbeiderne få; be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!» (Matt. 9: 37, 38) «Høsten» er virkelig stor, for det er tydeligvis mange mennesker som ønsker å få svar på sine bibelske spørsmål, og som ønsker å få trøst og hjelp fra den største kilde til oppmuntring i hele universet. Er det ikke slik du også føler det? Blir du ikke takknemlig når noen viser deg ekte interesse og er villig til å dele det beste budskap som finnes i vår tid, med deg? En som gjør det, er sannelig en venn som har ditt åndelige ve og vel i tankene.

13. Hvorfor er det mange som liker det budskap som blir forkynt av de kristne Ordets tjenere i den nye verdens samfunn?

¹³ Mange mennesker som har lagt merke til Jehovas vitners iherdige offentlige tjeneste, har spurt i all oppriktighet: «Hvorfor er det så mange mennesker som liker budskapet til disse kristne menneskene, hvis vekst i vår tid er intet mindre enn et under?» En av grunnene til det er at deres budskap er klart og forståelig. Det inneholder bibelske sannheter som blir framstilt på en så enkel måte at alle oppriktige mennesker kan få svar på sine bibelske spørsmål. Selv på «vanskelige» spørsmål blir det gitt tilfredsstillende og fornuftige svar, for eksempel på spørsmål som: Hva blir vår skjebne? Kommer menneskene noen gang til å leve i fred med hverandre? Hva kommer til å skje med jorden? Kommer hele menneskeheten til å bli utryddet på grunn av radioaktivt nedfall etter en tredje verdenskrig med kjernefysiske våpen?

14. Hva mener Jehovas vitner om Bibelen og dens verdi sammenlignet med tradisjoner og vedtekter?

¹⁴ Det budskapet som disse kristne menneskene forkynner, er ganske enkelt budskapet eller evangeliet om Riket. (Matt. 24: 14) Det er et budskap som er basert på Bibelen, og Jehovas vitner tror at Bibelen er Guds Ord, at den er sannhet, og at den er mer pålitelig enn menneskenes tradisjoner og vedtekter. — 2 Tim. 3: 16, 17; 2 Pet. 1: 21; Joh. 17: 17; Matt. 15: 3; Kol. 2: 8.

15—17. Hvilke grunnleggende bibelske læresetninger forkynner Jehovas vitner i forbindelse med a) Kristus og den rolle han spiller hva Guds hensikter angår, b) Riket og dets velsignelser og c) jorden og dens framtid?

¹⁵ Enkle, sanne læresetninger blir iherdig forkynt av disse Ordets tjenere idet de ut fra Bibelen beviser slike ting som at Kristus var begynnelsen til Guds skaperverk, at Kristus døde på et tre eller en pel og ikke på et kors, at hans menneskeliv ble gitt som et gjenløsningsoffer til gagn for lydige mennesker, og at dette ene offeret var tilstrekkelig, at Kristus ble oppreist fra de døde som en udødelig åndeskapning, og at hans annet komme eller nærvær finner sted i ånden. — Kol. 1: 15; Åpb. 3: 14; Gal. 3: 13; Ap. gj. 5: 30; Matt. 20: 28; 1 Tim. 2: 5; Rom. 6: 10; Heb. 9: 25—28; 1 Pet. 3: 18; Joh. 14: 19; Matt. 24: 3.

¹⁶ Læren om Riket er Bibelens viktigste læresetning, og Riket er temaet for det budskap Jehovas vitner forkynner. Jehovas vitner viser ut fra Bibelen at Riket under Kristus skal herske over jorden med fred og rettferdighet, og at Riket skal innføre fullkomne forhold på jorden. — Es. 9: 6, 7; 11: 1—5; Sl. 46: 9, 10; Matt. 6: 10; Es. 11: 6—9; 32: 16—18; 33: 24; 65: 17—25.

¹⁷ De viser også sine tilhørere ut fra Bibelen at jorden aldri kommer til å bli ødelagt eller avfolket, men at Gud skal ødelegge den nåværende onde tingenes ordning i Harmageddon-slaget, og at de onde skal bli ødelagt for bestandig. — Pred. 1: 4; Es. 45: 18; Sl. 78: 69; Åpb. 16: 14, 16; Sef. 3: 8; Es. 34: 2.

18. a) Hva er det som viser at disse menneskene har gjort den kristne tjeneste til sin livsgjerning? b) Med hvilket motiv utfører de sitt arbeid?

¹⁸ Hvilke oppmuntrende og gode nyheter inneholder ikke disse enkle, grunnleggende bibelske sannheter! Det er ikke noe å undres over at hundretusenvis av mennesker over hele jorden som taler mange forskjellige språk og lever under alle mulige forskjellige forhold, liker disse arbeidsomme og fordringsløse Ordets tjenere! Disse menneskene blir ikke lagt merke til på grunn av en spesiell klesdrakt eller spesielle titler. En av disse Ordets tjenere er kanskje en av dine naboer som arbeider som rørlegger, bonde, kontormann eller fabrikkarbeider. Men har du noen gang undret deg over hvorfor han går så iherdig inn for sin kristne tjeneste? Det er fordi han har gjort denne tjenesten til sin livsgjerning. (Luk. 4: 16—20; Joh. 15: 16) Han utfører dette arbeidet av kjærlighet til sine medmennesker og med et oppriktig ønske om å forkynne sannheten, som frigjør menneskene og gir dem håp om å få leve i en bedre tingenes ordning etter at denne gamle ordning er blitt ødelagt. (Joh. 8: 32; Mark. 13: 28—30) Disse menneskene er sannelig ikke ute for å imponere, men for å inspirere. De ønsker ganske enkelt at alle mennesker skal få anledning til å «høre» budskapet om Riket.

19. Hvorfor er enheten i den nye verdens samfunn så imponerende?

¹⁹ I en verden som er splittet på grunn av rasemessige motsetninger, politiske motsetninger, språk og mange andre splittende, nasjonalistiske faktorer, er dessuten den enhet som finnes blant Jehovas vitner, meget bemerkelsesverdig. Uansett hvor på jorden du befinner deg, vil du legge merke til at deres budskap er det samme, at deres kjærlighet til hverandre er iøynefallende, og at deres nidkjærhet, deres besluttsomhet og deres evne til å overbevise er enestående. Samuel H. Miller skrev følgende i The Christian Century for 26. april 1961 under emnet «Mennesket og forkynnergjerningen»: «Denne fremadskridende verden er et galehus. Det finnes ikke en bestemt retning, ikke noe fullstendig mønster, ikke noe tydelig bilde. Hensiktene er uforenelige, filosofiene er omstridte, idealene er forskjellige . . . det finnes ikke noe samlingspunkt, ikke noe senter, ikke noe umiskjennelig felles grunnlag, og, hva verre er, religionen som vi kjenner den, utgjør ikke noe slikt senter. Religionen er splittet av et kolossalt skisma som fremdeles gjør seg sterkt gjeldende, av en voldsom eksplosjon av små, kjeklende sekter. Hvis det noensinne fantes et bilde, er det nå splintret av tusen uforstandige og kjedelige stridigheter. Alt sammen høres ut som en gammel drøm med bruddstykker fra et språk en ikke lenger kjenner. Det ser ikke ut til at noe i dette mønstret passer inn i dette puslespillet.» Ja, verdslig religion med dens store motsetninger og dens motstridende læresetninger og teorier utgjør ikke noe senter eller samlingspunkt for menneskene. Slik er det imidlertid ikke med Jehovas vitners religion. Uansett hvilken nasjonalitet eller rase Jehovas vitner tilhører, hvilken hudfarge de har, og hvilket religionssamfunn de tidligere har vært tilsluttet, og enten det er krig eller fred, så er disse Ordets tjenere knyttet til hverandre i en felles, udelt tilbedelse av den eneste sanne Gud, Jehova. Det er slik som apostelen Paulus sa: «Men jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn at I alle må føre den samme tale, og at det ikke må være splid iblant eder, men at I må være fast forent i samme sinn og i samme mening.» (1 Kor. 1: 10) Er det en slik enhet i det religionssamfunnet du tilhører?

Paulus — en lærer

20. Hvorfor er det nyttig å få noen detaljerte opplysninger om apostelen Paulus’ liv og tjeneste? Når og hvor ble han født?

²⁰ Hittil i denne drøftelsen har vi kommet med mange henvisninger til apostelen Paulus’ skrifter. For en dynamisk personlighet Paulus var! Hvem var i virkeligheten denne mannen, som skrev ned en meget stor del av de kristne greske skrifter, og hvis ord: «Hvorledes kan de høre?» utgjør selve temaet for vår drøftelse? Hvis vi får vite mer om ham, vil vi uten tvil sette enda større pris på hans ord og dra nytte av det gode eksempel han satte når det gjaldt å legge tro og mot for dagen. Vi kjenner hverken den nøyaktige dato for hans fødsel eller for hans død, men han ble sannsynligvis født omkring år 3 e. Kr. Paulus ble derfor etter alt å dømme født i det samme tiår som Jesus Kristus. Apostelen Paulus ble født i byen Tarsus, som lå om lag midt mellom Jerusalem og Konstantinopel (som i vår tid heter Istanbul), og han var en mann som mer enn noen annen brakte kristendommen fra Judea og ut til alle deler av Romerriket, slik at folk fikk «høre» budskapet om Riket.

21. Beskriv den byen Paulus vokste opp i, og hvilken utdannelse han fikk.

²¹ Tarsus lå ved elven Kydnos om lag 825 kilometer nord for Jerusalem, et par mil fra det sted hvor elven munner ut i Middelhavet. Tarsus var en by som var et senter for undervisning og kultur. Den ble stilt i samme klasse som Aten og Alexandria i gammel tid. Det er blitt sagt at menneskene i Tarsus viste en interesse for filosofi og lærdom som langt overgikk den interesse som menneskene i Aten og Alexandria viste for disse tingene. Tarsus var en rik by, og en stor del av Lilleasias rikdommer var samlet der før de kom i grekernes og romernes besittelse. Byens viktigste industri var tekstilindustrien, hvor det av hårene på geiter som holdt til i store flokker i Taurus-området, ble spunnet tråd som ble vevd til teltduker og klesplagg. Alle jødiske ungdommer måtte lære et håndverk, og det var derfor ikke uten grunn at Paulus lærte å lage telt, slik at han senere kunne forsørge seg selv som teltmaker. Derved ble han aldri til byrde for den kristne menighet. Da Paulus var bare 13 år, sendte hans far ham til Gamaliels skole i Jerusalem, og han var virkelig heldig som fikk en slik lærer, for beretningen i Apostlenes gjerninger beskriver Gamaliel som en modig, klok og frisinnet mann.

22. Ble han påvirket av sin lærers innstilling? Begrunn svaret.

²² Det er imidlertid tydelig at Paulus ikke ble påvirket av sin dyktige lærers innstilling. Som følge av religiøs nidkjærhet ble han tvert imot meget intolerant og glemte sin lærers tolerante holdning. Som ung mann var han således vitne til og samtykket i mordet på den første kristne martyr, Stefanus. Den bibelske beretning kommenterer de avskyelige gjerninger som Paulus gjorde før han ble omvendt til kristendommen, og sier: «Men Saulus herjet menigheten, og gikk inn i hus etter hus og dro ut både menn og kvinner og lot dem kaste i fengsel.» — Ap. gj. 7: 58—8: 3.

23. a) Fortell hvordan det gikk til at Saulus ble omvendt til kristendommen. b) Vis ut fra beretningen om hans liv hvorvidt menneskene fikk «høre» budskapet om Riket som følge av hans forkynnelse.

²³ Hva var det så som fikk en slik innbitt forfølger av de kristne til å komme til fornuft? Det var et mirakel, som først gjorde at han ble blind i bokstavelig forstand, men som deretter åpnet hans øyne i åndelig forstand. Saulus hverken åt eller drakk i tre dager. Jehova sendte så en av sine representanter, en mann ved navn Ananias, til ham, og da han kom, fikk Saulus synet igjen, og han ble døpt, fikk den hellige ånd, tok til seg føde og ble styrket. (Ap. gj. 9: 1—19) Deretter dro Saulus (som senere fikk navnet Paulus) til Arabia, uten tvil for å gjøre seg grundig kjent med hva som var Guds vilje og hensikt med ham. Nå var han klar til å gjøre den gjerning Jehova hadde gitt ham å gjøre. Gjorde han denne gjerningen? Fikk menneskene «høre» som et resultat av Paulus’ tjeneste? Beretningen om hans liv gir et bekreftende svar på spørsmålet, for Paulus foretok tre lange misjonsreiser, reiste tusenvis av mil, opprettet en rekke kristne menigheter, tok del i det styrende organs arbeid, skrev 14 brev til kristne menigheter og enkeltpersoner og satt i fengsel for det gode budskaps skyld, og han gjorde således et uutslettelig inntrykk på den første kristne menighet.

24. Nevn noen av de ting vi kan lære av Paulus.

²⁴ For et enestående menneske Paulus var! Denne mannen, som tidligere hadde forfulgt de kristne, ble nå like mild som en omsorgsfull mor er overfor sine barn. Trass i at han hadde fått en god utdannelse, henledet han aldri oppmerksomheten på seg selv. Han talte med stor overbevisning, men han ga alltid æren til Jehova. Til tross for at han i politisk og religiøs henseende var en fri mann, ble han en slave for Jehova Gud. Hvilken utholdenhet la han ikke for dagen! Paulus klaget aldri, men påtok seg alltid de oppdrag han fikk. Han trodde at det var Jehova som ga ham styrke og vilje til å utføre arbeidet. Han bevarte sin tro og sin ulastelighet like til sin død. Han satte virkelig et enestående godt eksempel når det gjelder tro og mot, og de kristne i vår tid bør etterligne ham, akkurat som han etterlignet sin Mester, Kristus Jesus.

Følg Paulus’ eksempel

25—27. a) Vis hvilken innstilling Paulus hadde til tjenesten, og sammenlign den med den innstilling som blir lagt for dagen av medlemmene av den nye verdens samfunn i vår tid. b) Hva vil bli vist i den etterfølgende artikkel?

²⁵ Paulus sa at «hver den som påkaller Herrens [Jehovas, NW] navn, skal bli frelst». Paulus tenkte at ingen kunne påkalle Jehovas navn hvis de ikke trodde på Jehova, og hvordan kunne de tro på ham hvis de aldri hadde hørt om ham? Det var derfor behov for forkynnere, Ordets tjenere, som kunne sørge for at folk fikk høre om Jehova, frelsens Gud.

²⁶ Selv om det nå i denne kritiske tiden er stor mangel på Ordets tjenere i den gamle verdens samfunn, er det stikk motsatte tilfelle innen den nye verdens samfunn av Jehovas vitner. Samtidig som det blir framholdt at det er et stort behov for flere arbeidere, sørger disse flittige, nidkjære Ordets tjenere for at folk overalt får høre budskapet om Riket, slik at de kan bli frelst og få lære hvilken vei de må gå på for å vinne liv. De har den samme innstilling til tjenesten som Paulus ga uttrykk for at han hadde: «For om jeg forkynner evangeliet, er det ikke noe å rose meg av; det er en nødvendighet som påligger meg; for ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet! For gjør jeg dette frivillig, da har jeg lønn; men gjør jeg det nødtvunget, da er det en husholdning som er meg betrodd. . . . Og jeg er blitt som en jøde for jødene, for å vinne jøder, for dem som er under loven, som en som er under loven — om jeg enn ikke selv er under loven — for å vinne dem som er under loven; for dem som er uten lov, er jeg blitt som en som er uten lov — om jeg enn ikke er lovløs for Gud, men lovbundet for Kristus — for å vinne dem som er uten lov; for de skrøpelige er jeg blitt skrøpelig, for å vinne de skrøpelige; for dem alle er jeg blitt alt, for i alle tilfelle å frelse noen.» — 1 Kor. 9: 16—22.

²⁷ Hva var det Paulus forsøkte å gjøre? Han forsøkte å forkynne evangeliet om Riket på en slik måte at folk kunne lære hvilken vei de måtte gå på for å vinne liv i Guds nye tingenes ordning. Det er nøyaktig det samme arbeid Jehovas vitner utfører i vår tid. Det er et filantropisk arbeid, et oppbyggende arbeid, et arbeid som krever stort mot, moralsk styrke og besluttsomhet. I den neste artikkelen vil vi vise hvilken lønn og hvilke velsignelser dette arbeidet gir, og hvordan hver og en av oss kan få del i denne lønnen og disse velsignelsene.

[Kart på side 274]

(Se den trykte publikasjonen)

Middelhavet

Alexandria

Jerusalem

Tarsus

Aten

Konstantinopel

Svartehavet

[Bilder på side 272]

Rørlegger . . . og en Ordets tjener