-
Delta med glede i Jehovas gjerning sammen med Jesus KristusVakttårnet – 1978 | 1. oktober
-
-
fra 1975 til 1977. Også i Europa og Amerika oppnår menighetene en rik høst som følge av sin nidkjære forkynnelse fra hus til hus.
17. Hvilken advarsel og hvilken oppmuntring gir Bibelen oss i denne forbindelse? (Luk. 21: 34—36)
17 Bør vi ikke være glad for at Jehova har holdt tilbake den «store trengsel» fram til nå, slik at disse «fårene» har kunnet bli samlet inn? Men regnskapets dag nærmer seg raskt for nasjonene! «For ennå må synet vente på sin tid; men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger, så bi etter det! For komme skal det, det skal ikke utebli.» — Hab. 2: 3.
18. Hvilket prinsipp finner vi i 1 Korintierne 3: 7, og hvordan kan vi anvende det på oss selv?
18 Jehova har vist med all ønskelig tydelighet at arbeidet ennå ikke er fullført. Vi må fortsette å utføre dette arbeidet, ikke til vi finner ut at det er gjort, men til Jehova fullfører det. Ja, Jehova viser oss stadig at arbeidet ennå ikke er fullført. Det framgår av at han fortsetter å gi økning. La oss aldri glemme det prinsipp Paulus så tydelig uttrykte i 1 Korintierne 3: 7: «Derfor er hverken den noe som planter, eller den som vanner, men Gud som gir vekst.» All æren for den rike høsten av god kvalitet går derfor til ham gjennom Kristus Jesus.
19. Hva blir vi oppmuntret og ansporet til når vi leser 1 Korintierne 3: 5—9?
19 Som Paulus nevnte i 1 Korintierne 3: 5, er det en forrett å kunne hjelpe andre til å komme ’til troen, og det etter som Herren gir enhver’. Og han «gir» fremdeles andre mulighet til å bli samlet inn i hans forrådshus. I tjenesteåret 1977 var det over 124 000 som ble døpt som et symbol på at de av hele sitt hjerte har innvigd seg til Gud for å gjøre hans vilje. Hvorfor skulle vi ikke vente at veksten skal fortsette? Høsttiden er ikke over. Vi må fortsette å være innstilt på høstarbeidet til alle er samlet inn. Den gledebringende høsttiden fortsetter!
-
-
Nyheter som gir grunn til ettertankeVakttårnet – 1978 | 1. oktober
-
-
Nyheter som gir grunn til ettertanke
Hvem kan bestemme?
● «Ethvert menneske kan selv bestemme over sitt eget liv.» sa avisen «Wiener Kurier» i et referat fra et møte for Østerrikes jurister i Ottenstein i februar 1978. De var enige i det prinsipp at pasienten, ikke hans lege, har myndighet til å treffe avgjørelser som gjelder liv eller død for ham selv. Avisen la til at når det står om livet, «må legen godta pasientens vilje».
Det ble påpekt, i harmoni med dette prinsippet, at en lege ikke kan gi blod til et av Jehovas vitner, som nekter blodoverføringer på grunn av sin tro. En kan ikke forsvare juridisk å gi blod under slike omstendigheter, innrømmet dr. Heinz Zipf ved Salzburg universitet.
Leger og jurister som retter seg etter det foregående prinsippet når de har med Jehovas vitner å gjøre, viser den rette respekt for menneskets samvittighet. Dessuten behandler de på denne måten andre slik de selv ønsker å bli behandlet. Denne handlemåten er både forstandig og tilfredsstillende. Den er i harmoni med disse ordene av Jesus Kristus: «Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem.» — Matt. 7: 12.
Jehovas vitner ser det som sin forpliktelse overfor Gud å ’avholde seg fra blod’, og de setter pris på leger og andre som anerkjenner individets rett til å ta personlige avgjørelser i slike alvorlige spørsmål. De verdsetter det samarbeid de har med disse, og de tjenester de yter. (Ap. gj. 15: 28, 29) De er klar over at deres framtidsutsikter avhenger av at de adlyder Jehova Gud. — 1 Joh. 5: 3, 11.
-