henne. Mange var enige i at de heller ville bo i et hjem hvor det rådde disiplin og kjærlighet, enn i et hjem hvor foreldre og barn ikke kunne snakke med hverandre.»

31. Repeter de fine prinsipper som vil hjelpe foreldre til å hindre at det oppstår en generasjonskløft i deres hjem.

³¹ Ja, Bibelens utmerkede prinsipper danner en bro mellom foreldre og barn som gjør at de kan snakke sammen i erkjennelse av at både voksne og tenåringer er barn av den store Far som vet hvordan han skal tukte i kjærlighet. Lær derfor barna opp fra deres spede barndom av, og gjør ditt beste for at det skal være et åpent og fortrolig forhold mellom dere. Ta ikke motet fra dem med ufordelaktige sammenligninger, men prøv å oppmuntre dem ved hjelp av de høyeste eksempler vi kan etterligne. Tilbring tid sammen med dine barn, og pass på hvem de omgås. Da vil du kunne høste de velsignelser en slik rett opplæring gir, for «den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede seg over ham. La din far og din mor glede seg, og la henne som fødte deg, juble»! — Ordspr. 23: 24, 25.

Betydningen av verdensbegivenhetene

Ingen hindring lenger?

● En kommisjon bestående av katolske og lutherske teologer i USA sendte i mars ut en felles uttalelse om at ’pavens primat’ ikke lenger behøver å være en «hindring for gjenforening» av deres respektive kirkesamfunn.

Mange i vår tid er ikke klar over at det at protestantene i det 16. århundre rev seg løs fra den katolske kirke, snarere ble gjort i protest mot kirkens styre enn i protest mot læren. I det femte århundre hadde Leo «den store», som var biskop av Roma, hevdet at han hadde overhøyhet over alle andre biskoper. For å gjennomtvinge dette erklærte Florentinkonsilet i det 15. århundre at biskopen av Roma var «Kristi sanne stedfortreder [administrative representant]», og at han hadde «full makt til å skaffe føde til hele kirken og styre og lede den». Protestanter i det følgende århundre forkastet pavens styre og hevdet at det var ubibelsk. Ethvert håp om gjenforening forsvant da det første Vatikankonsil i juli 1870 erklærte at paven var «ufeilbarlig» i spørsmål vedrørende troen og moralen.

Hva foreslår så denne katolsk-lutherske kommisjonen 100 år senere at en skal gjøre for å komme ut av denne blindgaten? For det første vil lutheranerne bli bedt om å godta pavens primat i den forstand at de anerkjenner paven som en ’spesiell Ordets tjener’ som har ’spesielt ansvar’, og som et symbol på verdensomspennende kristen enhet. Den katolske kirke vil så bli bedt om å godta lutheranerne som en selvstyrt «søsterkirke» i et «større fellesskap». Og hvordan forholder det seg med spørsmålet vedrørende pavens ufeilbarhet? Det ville teologene vente med å treffe en avgjørelse i til ’en gang i framtiden’.

Det er både bibelsk og høyst ønskelig at det skal være enhet blant sanne kristne. En slik enhet blir imidlertid ikke oppnådd ved at en inngår kompromiss eller kommer med utflukter, men ved at en holder seg nøye til Guds Ords lære. Ifølge Bibelen er det bare Kristus Jesus og ikke noe menneske som er hodet for den kristne menighet eller kirke. — 1 Kor. 3: 11; Ef. 5: 23.

Skiftende verdinormer

● Den måten folk bruker fritiden på, gir et godt bilde av hvilke verdinormer de har. Det var en gang da folk brukte kveldstimene til å hygge seg sammen med familien og for eksempel lese, blant annet i Bibelen. Hvordan er situasjonen i dag?

I en gallupundersøkelse som nylig ble foretatt i USA, ble følgende spørsmål stilt: «Hvordan liker du best å tilbringe en kveld?» Omtrent halvparten av dem som ble spurt, svarte: «Med å se på fjernsyn.» Mindre enn én av sju foretrakk å lese, og bare én av ti nevnte «forskjellige gjøremål sammen med familien i hjemmet». En kan også lure på hva slags lesestoff som blir valgt av dem som foretrekker å lese. Det er lite sannsynlig at de bruker noe av tiden til å lese Guds Ord, for mindre enn én av 30 oppga at de foretrakk å bruke en kveld til å ’overvære religiøse møter’. Også når det gjelder bruk av fritiden, viser det seg at en ’høster det en sår’. — Gal 6: 7.