Ingen taushet om verdens undergang
1. Hvilken profeti av Jeremias skulle oppfylles i mindre målestokk på fortidens Babylon i Daniels dager?
NÅR vi vender oss til Daniels bok, finner vi også andre ord til trøst og styrke, som viser hvordan Jehovas hånd er over dem som han bruker til å avlegge hans vitnesbyrd for den synlige skapning. I 5. kapitel leser vi det profetiske drama om Belsasars fest. Jehovas fastsatte tid var kommet for oppfyllelsen av profetien i det 51. kapitel hos Jeremias. En del av denne lyder slik: «Derfor skal dager komme da jeg hjemsøker Babels utskårne bilder, og hele dets land skal bli til skamme, og alle dets menn skal bli drept og falle der. Og himmel og jord og alt som i dem er, skal juble over Babel; for fra nord skal ødeleggerne komme over det, sier [Jehova].» Belsasar, Babylons konge, visste sikkert ikke noe om denne profetien, som skulle få en mindre oppfyllelse på det gamle Babylon, men en fullstendig oppfyllelse i sin fulle betydning på vår tids Babylon, Satans jordiske organisasjon, sammen med all dens avgudsdyrkelse og djevlereligion.
2. a) Under hvilke omstendigheter framkom profetien om Belsasars fest? b) Hvordan blandet kongen direkte Jehovas navn inn?
2 Belsasar hadde sikkert gitt ordre til mange fester i løpet av sin tid som konge, men den som er nevnt i Daniels 5. kapitel, var den største av dem alle. Han kalte sammen tusen av Babylons stormenn foruten sine hustruer og medhustruer, og de drakk mye vin sammen mens de priste sine guder av gull, sølv, kopper, jern, tre og sten, og derved hånte den levende Gud, Jehova. Det var krig på den tiden med mederne og perserne, men babylonierne følte seg trygge i sin befestede by. De prøvde å jage bort krigens uhygge ved å drikke mye vin. Festdeltagerne var temmelig fulle av vin og følte seg ubekymret og lystige. «Da vinen smakte Belsasar, bød han at de gull- og sølvkar som hans far Nebukadnesar hadde tatt bort fra templet i Jerusalem, skulle hentes, så kongen og hans stormenn, hans hustruer og hans medhustruer kunne drikke av dem.» (Dan. 5: 2) Dette var innvigde kar som Jehova hadde latt lage utelukkende til bruk i templet, men nå ble de misbrukt av en drukken hop som en fornærmelse mot Jehova. Ville Jehova tillate denne vanhelligelse av sine kar for tempeltjeneste? Ville den Høyeste tillate at hans kar ble besmittet og slengt uvørent omkring til forlystelse for svirende, drukne babyloniere?
3. Hvordan grep Jehova inn, og med hvilke resultater?
3 Jehova ga Belsasar og hans gjester et plutselig sjokk. Kongen ble noe mer edru. «Da skiftet kongen farge, og hans tanker forferdet ham; hans lenders ledemot slappedes, og hans knær slo mot hverandre.» (Dan. 5: 6) Hva var grunnen til dette? Det viste seg en mirakuløs skrift på kalkveggen i kongens palass. Kongen kunne se fingrene av en hånd som skrev. Skriften på veggen var på et fremmed språk som Belsasar ikke kjente. Han ønsket å få en forklaring, og derfor kalte han inn sin «hjernetrust», alle sine vismenn. De grunnet over den, men de kunne ikke lese den og de kunne ikke kunngjøre kongen dens uttydning. Kongen hadde lovt at den som kunne tyde skriften, skulle få som belønning purpurklær og en gullkjede og skulle bli den tredje i riket, så da hans vismenn ikke klarte det, «da ble kong Belsasar storlig forferdet og skiftet farge, og hans stormenn ble aldeles forvirret». (Dan. 5: 9) Det må ha vært en masse snakk og forvirring blant stormennene ved Belsasars fest da vismennene ikke klarte å tyde de tegn eller ord som var skrevet på veggen i deres festsal. Deres høylydte samtale og skravling spredte seg gjennom hele palasset, og sannsynligvis over hele byen. Ja, det var sannelig oppstyr i Babylon.
4. Hvordan styrte Jehova det slik at vegen ble åpnet for et fullstendig vitnesbyrd?
4 Jehova hadde ved denne lille handlingen skapt røre i palasset og ført usigelig engstelse og frykt over festdeltagerne. Men han lot det ikke bli med det. Det var et budskap fra Jehova som skulle gis, og Jehova styrte alt slik at det tjente hans hensikt. Enkedronningen hørte hva som var på ferde, og hun kom inn i festsalen. Hun gjorde Belsasar oppmerksom på en som var fylt med visdom fra Gud, og som kunne fortelle betydningen av skriften, nemlig Daniel. Til slutt sa hun: «Send derfor bud etter Daniel! Så kunngjør han deg uttydningen.» (Dan. 5: 12) Slik ble vegen åpnet for Daniel til å avgi et budskap for kongen og Babylons mektige menn. Jehova hadde ikke gitt noe annet menneske rett til å være hans vitne, det var bare Daniel som var i den stilling at han kunne fortelle om Jehovas hensikter overfor Babylon.
DANIEL, FORBILDE PÅ VÅR TIDS VITNER
5, 6. Hvordan var Daniels stilling i palasset, og hva sa han til festdeltagerne?
5 Daniel så skriften og visste hvor betydningsfullt budskapet var. Det var ikke noe som ville komme til å behage kongen og de mektige menn ved festen. Der sto Daniel, midt blant alle disse babylonierne, med kongens vakter i palasset og uten tvil også mange militære ledere til stede. Daniel sto helt alene og ubevæpnet. Ble han overveldet av all denne kongelige glans og prakt? Ble han redd fordi han sto helt alene, og fikk det ham til å endre eller mildne Jehovas budskap eller tape sakens kjerne av syne?
6 Det første Daniel gjorde var å avslå alle tilbud om belønning fra kongen; han ønsket ikke noe av det som Babylon hadde å tilby. Så framholdt han hvordan Jehova tidligere hadde ydmyket Nebukadnesar, Belsasars far, på grunn av hans gjenstridighet og stolthet. Men Belsasar hadde ikke tatt lærdom av det Jehova gjorde med Nebukadnesar; han fulgte samme kurs som sin far. Og dessuten hadde Belsasar vanhelliget de tempelkar som tilhørte Herren, og mens han misbrukte dem, hadde han lovprist demongudene. Han hadde fått over tusen andre til å være med på denne frekke handling. Daniel fortalte hvor høyt Gud sto over Belsasar, og så leste han de ordene som var skrevet på kalkveggen: «Og så er uttydningen av dette ord: Mene: Tellet har Gud ditt kongedømmes dager og gjort ende på det. Tekel: Veid er du på vektskål og funnet for lett. Peres: Delt er ditt kongedømme og gitt til mederne og perserne.» — Dan 5: 26—28.
7. Hvordan viste Daniel sin fullstendige tillit til Jehova, og hva oppnådde han som følge av sin troskap?
7 Nei, Daniel var hverken tilbakeholden eller redd der han sto midt blant gjestene og overfor kongen. Han var der som et av Jehovas vitner, og han stolte på den Mektige som hadde sendt ham. Med klare, verdige, veloverveide ord uttalte han Jehovas dommer så alle kunne høre det. Det var Guds sannhet, og Daniel visste at han var der for å fortelle den. Ja, babylonierne trodde at deres by var uinntagelig, men Jehovas profeter hadde forutsagt dens fall. Daniel visste at Jehovas ord ville gå i oppfyllelse uansett hva slags forsvarsverker byen hadde, og Daniel fikk den forrett å redde livet ved Jehovas beskyttelse da Babylon ble inntatt. Den samme natten fikk han med sine egne øyne se de ting skje som han ble brukt til å forutsi som et av Jehovas vitner, da Belsasar ble drept og mederen Darius overtok riket. Etter dette satte Darius Daniel i en høy stilling i den nye regjering, for å fullstendiggjøre det profetiske drama.
8. a) Hvem eller hva var Nebukadnesar, Belsasar og Babylon bilder på? b) Når får profetien sin oppfyllelse?
8 Hva viser dette oss i dag? Hva var Babylon, Nebukadnesar og Belsasar bilder på? Når finner oppfyllelsen sted? Babylon var blitt bygd opp av Nebukadnesar til et mektig verdensrike, og det er et bilde på Satans synlige organisasjon, der demonreligionen er framherskende. Nebukadnesar er derfor et bilde på Satan, mens Belsasar representerer «slangens ætt», Satans synlige religiøse, kommersielle og politiske avkom i dag. (1 Mos. 3: 15; Joh. 8: 44) I 1914 begynte krigen mot Satan og hans onde organisasjon i himmelen, og nå står Jehovas hærskarer under Kristus rede til det endelige slag mot hele denne tingenes ordning. Det er i denne gamle verdens siste dager — nå i vår tid — at denne profetien får sin fullstendige oppfyllelse. (Luk. 21: 26; Åpb. 12: 7—12) Satans organisasjoner er splittet og i store vanskeligheter nå, og prøver på en tåpelig måte å glemme sine mangfoldige vanskeligheter ved å tylle i seg av Babylons vin. — Jer. 51: 7; Åpb. 18: 3.
9. Hvem var de misbrukte tempelkarene et bilde på?
9 Hva så med tempelkarene? De ble brukt i Jehovas forbilledlige tempel i Jerusalem, og var i virkeligheten en del av det. Den inspirerte apostel Paulus sier til de kristne i 1 Korintierne 3: 16, 17, NW: «Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds ånd bor i dere? Hvis noen ødelegger Guds tempel, skal Gud ødelegge ham; for Guds tempel er hellig, og det er dere som er dette tempel.» Jehovas salvede vitner utgjør hans tempelorganisasjon, og han helliger hver enkelt av dem som et kar «til et ærefullt formål, . . . nyttig for sin eier, rede til all god gjerning». (2 Tim. 2: 21, NW) I oppfyllelsen av profetien er det Jehovas synlige tjenere som blir misbrukt og forfulgt og gjort narr av til forlystelse for dem som nå er drukne av Babylons vin. Alle på jorden i dag må innrømme at Jehovas vitner blir hatet og latterliggjort av verden fordi de bærer Jehovas navn og bestreber seg på å leve i samsvar med hans bud. (Matt. 24: 9) Det er som om de, vår tids babyloniere, gjør dette mot Kristus selv, og de bringer derved dom over seg ovenfra. — Matt. 25: 31—46.
10. Hva svarer skriften på veggen til i oppfyllelsen av profetien, og hvordan reagerer de styrende i vår tids Babylon på den?
10 Det er nå den tiden Jehova har fastsatt til å framholde det endelige domsbudskap mot vår tids Babylon. Akkurat liksom ingen kunne hindre Jehova i å skrive på palassets vegger i Babylon, tvinger nå Jehova presteskapet, politikerne og de kommersielle undertrykkere til å høre domsbudskapet. De kan ikke unngå det, selv om de gjennom diktatorer og ved å skape urett ved hjelp av lover og påbud prøver å kneble dem som kunngjør det. Da deres talsmenn hverken forstår Jehovas ord eller kan forklare det, sier de kanskje at det ikke har noe å bety. Men de vet alle sammen at det aldri har vært slik nød, rystelse og usikkerhet i Satans splittede verden som nå. Budskapet fra Jehova forstyrrer og plager dem. De vil nødig tro på det, men ved sin kamp mot dem som forkynner det, viser de at de forstår at det er sant. De ville overse en hvilken som helst annen minoritetsgruppe. Ikke engang Babylons religiøse vin trøster dem; den svikter dem. Selv om de er drukne, gjør ’skriften på veggen’, det kraftige budskap fra Jehova, dem noe mer edru, og deres knær slår mot hverandre av frykt.
11. a) Hvem var Daniel et bilde på? b) Hva er oppfyllelsen av det skritt enkedronningen tok?
11 Daniel var naturligvis et bilde på Jehovas salvede vitner, det samfunn av mennesker som Jehova nå bruker for å gjøre sitt budskap kjent. Av seg selv kunne ikke Jehovas vitner komme svært langt med en verdensomfattende kunngjøring av et slikt budskap som det Jehova har gitt mot denne gamle verden, men Jehova står bak dem og støtter dem, og han sørger for at de nå blir hørt rundt om i hele verden. I profetien var det enkedronningen som ble brukt av Jehova til å åpne vegen for at Daniel kunne bli hørt. Hun var ikke til stede ved festen, men hun hadde en underordnet herskerstilling i landet. Hun var nær forbundet med kongen, et medlem av den regjerende familie. Dette viser hvordan det er noen rettsindige menn og kvinner i offentlige stillinger under de øverste styresmakter, som har en vennlig innstilling overfor Jehovas vitner og tror at de representerer Herren og har rett til å bli hørt og bør bli det. I sitt vitnearbeid har Jehovas tjenere benyttet seg av mange lover for å holde vegen åpen til forkynnelse; de har gått til landets høyeste domstoler for å beskytte sin rett til å tale. Ofte har de møtt sympatisk innstilte offentlige embetsmenn som har hjulpet dem til å kunne få gagn av tale- og religionsfriheten, og som undertiden har åpnet vegen for Jehovas vitner til å vitne for høyere myndigheter i de jordiske regjeringer. De ville at Jehovas vitner skulle bli hørt.
12. a) Hva slags budskap ønsker vår tids babyloniere å høre? b) Hvorfor? c) Hvilken holdning inntar nå Jehovas vitner overfor dem?
12 Den synlige gjengen av «slangens ætt», som står i opposisjon til Jehovas rikes styre som begynte i 1914, har nå Jehovas vitner stående foran seg. Denne gjengen vil gjerne høre et behagelig budskap, nemlig at denne gamle verden skulle bli stående i ubegrenset tid. De liker at denne tingenes ordning står ved makt, for de gleder seg over å spille herrer over folket gjennom sitt bedrag, og de blir rike og fete. (Jer. 5: 28—31) Men vil Jehovas vitner mildne domsbudskapet fra Jehova? Vil de prøve å behage Satans «ætt»s ører? Ved Jehovas nåde kunngjør de budskapet i dets fulle betydning mer og mer omfattende og ugjenkallelig, akkurat som Daniel gjorde. De vet at Jehovas eksekusjonsstyrker står parat, og at Jehova om kort tid vil overta det fullstendige herredømme over jorden gjennom Kristus Jesus. Dette er sant. Det er rett og riktig. De kan ikke la være å framholde det. Liksom Daniel sto alene og ubevæpnet, bærer heller ikke Jehovas vitner kjødelige våpen. De prøver ikke å utvirke den onde verdens fall ved sin egen makt, men de står som Jehovas forkynnere og imponerer alle mennesker med sin frimodighet og absolutte tillit til Jehova. Daniel talte aldri med større frimodighet enn nettopp da det nærmet seg slutten for Belsasar, og i dag gjør Jehovas vitner det samme, for slutten på denne gamle tingenes ordning er nær.
DE SOM HAR FORDEL AV AT BUDSKAPET BLIR GITT
13. Hvem får gagn av at advarselsbudskapet blir gitt, og hvordan?
13 Budskapet betydde også noe for Daniel personlig. Det betydde hans befrielse fra den byen som brakte så stor forhånelse over Jehova og som undertrykte folket. Også i vår tid er det et budskap om deres egen befrielse fra en ond verden Jehovas vitner gir ut, og ordene sprer seg til alle deler av jorden. Det finnes mange som er underlagt «slangens ætt»-klassen, som hører og blir hjulpet ved Jehovas vitners tjeneste, og de setter pris på anledningen til å ta standpunkt for Jehova Gud og Kristus Jesus og vinne livet. Det store flertall vil fortsette å være drukne av Babylons religiøse vin, men et lite fåtall vil gi akt og bli frelst. Fram til denne dag har Jehovas vitner sett at hundretusener av rettsindige mennesker har gått sammen med dem om å forkynne Jehovas budskap, og det til deres egen frelse. (Åpb. 22: 17) Dette bringer trøst, glede og fryd til Jehovas tjenere. Det er en oppfyllelse av Jehovas profetier, som de studerer omhyggelig, og de utruster seg derved til å forkynne og gjøre seg selv sterke i troen.
14, 15. a) Hva blir forutsagt ved at Daniel, Jeremias og andre trofaste vitner ble bevart gjennom ødeleggelsene? b) Hva ser vi nå i tro?
14 Daniel, Jeremias, Moses, Noah og andre av Guds vitner ble ført igjennom tider med ødeleggelse, og dette viser billedlig hvordan Jehova vil føre noen av den salvede «levning»-klassen gjennom Harmageddon-slaget og inn i den nye verden. Profetiene viser videre at utallige andre også overlevde, og dette er et bilde på hvordan mange av Herrens «andre får» vil bli ført gjennom ødeleggelsen av denne gamle verden og få fortsette å leve i den nye rettferdighetens verden under Jehovas styre. For et uforlignelig og herlig privilegium det er å være midt oppe i vitnearbeidet helt fram til denne gamle verdens ende! Når vi er trofaste, skal vi få se oppfyllelsen av alt det som Jehova har latt oss forkynne. «Og menneskets overmot blir bøyd, og mennenes stolthet blir ydmyket, og Herren alene er høy på den dag.» «På den tid skal de si: Se, der er vår Gud, han som vi ventet skulle frelse oss, dette er Herren som vi ventet på; la oss fryde og glede oss i hans frelse!» — Es. 2: 17; 25: 9.
15 Det vil være noe som er verd å få se! Så vil den nye verdens usigelige velsignelser komme. Det er Jehovas frelse for dem som elsker ham. Alt nå ser vi i tro disse ting. Våre hjerter jubler! Vi ser allerede at Kristus Jesus har regjert siden 1914. Som en følge av dette gjør forvirring, sykdom, kriger og nød innhogg i den falleferdige gamle verdens rekker, akkurat som forutsagt. Dens ende er nær.
16. a) Vil stenene nå måtte rope, i stedet for levende vitner, for å kunngjøre Riket? b) Begrunn ditt svar. c) Når vi nå har innprentet i vårt sinn den forsikring vi har fra Bibelen, hva bør vi da gjøre?
16 Når vi ser disse ting klart, kan vi da holde oss tilbake fra å avlegge vitnsebyrdet? Kan vi tie stille når vår usynlige konge Kristus Jesus regjerer? Vil vi slutte å vitne for Jehova på grunn av frykt, trusler, besværligheter, forfølgelse, forhånelse, eller noe som helst annet? Skal stenene nå måtte rope i stedet for levende vitner, for å kunngjøre Riket? Alle profetiene svarer: Nei! I gammel tid lot Jehova sine synlige tjenere avlegge vitnesbyrdet trofast inntil enden, og han bevarte dem gjennom den tids organisasjoners ødeleggelse, som er et forbilde på ødeleggelsen av den nåværende onde tingenes ordning i Harmageddon. Nå i de siste dager av denne gamle verden vil derfor Jehova, hvis profetier aldri slår feil, likeledes bevare sin egen fryktløse, synlige tjenerskare og deres følgesvenner gjennom Harmageddon-slaget som et vitnesbyrd om sin egen overhøyhet. En slik forsikring fra Bibelen gir oss ytterligere styrke og stor glede. Vi ser at det er så mange forskjellige måter å gjøre budskapet kjent på nå, ja, det er mulig for alle som ønsker det, å ta del i det verdensomfattende lovprisingsrop til Jehova. La oss da, hver og en, hvor vi enn er, gjøre alt som står i vår makt for å ta personlig del i den vidunderlige, seierrike fullendelse av vitnearbeidet, ved nå å stå aktive og uredde som Jehovas vitner helt fram til enden. — Matt. 24: 13.