-
Hva mente vismannen?Vakttårnet – 1977 | 15. juli
-
-
evig; intet kan legges til og intet kan tas fra. Så har Gud gjort det, for at vi skal frykte ham.» — Pred. 3: 12—14; 5: 17.
Det som skjer oss mennesker, fødsel og død innbefattet, finner sted innenfor en ramme som ikke kan endres av mennesker. Så lenge det tjener Guds hensikt, vil alt dette fortsette å skje. Det er derfor øyensynlig med tanke på at det er satt en tid «for hvert foretagende under himmelen», at Salomo sier: «Jeg skjønte at alt hva Gud gjør, det varer evig [til ubestemt tid, NW].» (Pred. 3: 14) Menneskene kan simpelthen ikke gjøre noe med den tingenes tilstand som rår på jorden, enten den nå er en følge av Guds tillatelse eller av hans ledelse. Den mektige kong Nebukadnesar ble for eksempel tvunget til å innrømme: «Alle de som bor på jorden, er som intet å akte, og han gjør med himmelens hær og med dem som bor på jorden, hva han vil, og det er ingen som kan hindre ham og si til ham: Hva gjør du?» (Dan. 4: 35) Ingen forsøk på å legge noe til eller trekke noe fra vil lykkes — det vanlige livsmønster på jorden fortsetter på grunnlag av Guds tillatelse og hensikt. At det fulle omfang av Guds verk på dette område ikke kan forstås av mennesker, bør fylle menneskeheten med ærefrykt.
Samtidig har menneskehetens historie vist at det her på jorden er et stadig kretsløp som preges av fødsel og død, krig og fred, latter og gråt og så videre. Disse kretsløp knytter fortid, nåtid og framtid sammen. Derfor kunne Salomo si: «Hva der er, det var allerede før, og hva der skal bli, det har også vært før.» Hans neste ord er imidlertid ikke så lette å forstå: «Gud søker fram igjen det forgagne [fortsetter å søke det som blir forfulgt, NW].» (Pred. 3: 15) Dette kan sikte til at de rettferdige ofte blir forfulgt av de onde. Gud ’søker’ det gode for sine tjenere, og siden han har full kontroll over fortid, nåtid og framtid, kan han la de onde forfølgernes urette gjerninger komme over deres eget hode, slik at de rettferdige får sin rett. Eller det kan bety at Gud gjennomfører sin gode hensikt selv om de faste kretsløp stadig går sin gang og det ikke ser ut til å være noe nytt. Selv om altså mennesker kan være maktesløse når det gjelder å ha kontroll over visse forhold, så kan den Høyeste alltid påvirke begivenhetenes gang, slik at det hele blir til gagn for hans lydige tjenere.
Dette er en trøst, for i denne ufullkomne verden kan man ikke vente at mennesker skal opptre rettferdig i enhver sak. Salomo ga en god beskrivelse av situasjonen da han sa: «Fremdeles så jeg under solen at på dommersetet, der satt gudløsheten, og hvor rettferdighet skulle rå, der rådde gudløshet.» (Pred. 3: 16) Man har rett til å vente at en domstol skal opptre med rettferdighet. Men i stedet kan det være bestikkelser og partiskhet som rår, slik at det blir umulig for mange mennesker å få en rettferdig behandling. Hvordan kan det rettes på alle slike urettferdigheter? Salomo svarer: «Gud skal dømme den rettferdige så vel som den gudløse; for hos ham er det fastsatt en tid for hvert foretagende og for alt hva som gjøres.» (Pred. 3: 17) I stedet for å bli forstyrret over det som skjer i verden, venter derfor den forstandige tålmodig på Gud, som vil gå til aksjon til sin fastsatte tid og til varig gagn for sitt trofaste folk. — 1 Sam. 26: 7—10; Sl. 37: 12, 13.
-
-
’Den vise bli en dåre’Vakttårnet – 1977 | 15. juli
-
-
’Den vise bli en dåre’
◼ Hvordan ville du reagere hvis du hørte noen oppfordre en vis til å bli en dåre? Du ville sannsynligvis se på det som et svært dårlig råd. Det finnes imidlertid tider da dette er et svært godt råd. Apostelen Paulus skrev til de kristne i Korint: «Om noen iblant eder tykkes seg å være vis i denne verden, han bli en dåre, for at han kan bli vis.» (1 Kor. 3: 18) En person er kanskje vis fra et menneskelig synspunkt. Han er kanskje skarpsindig eller har store fagkunnskaper eller mye filosofisk lærdom. Men for at han skal kunne være en godkjent tjener for Jehova Gud, må hans liv dreie seg om den sanne tilbedelse. Hans tro, som kommer til uttrykk ved kristne gjerninger, får verden til å betrakte ham som en dåre. Men det at han blir en dåre i denne forstand, gjør ham vis, for det fører til at han blir rikt belønnet i åndelig henseende nå og får løfte om evig liv i Guds nye ordning.
-