Besøkte Peter Roma?

 1. a) Hvilken oppfatning bidrar til å gi Roma en fremtredende plass i kristenheten? b) Hvilket spørsmål oppstår i den forbindelse?

MANGE av dem som tror at Peter var den første pave og menighetens grunnvoll, mener også at Peter besøkte Roma, skrev derfra og led martyrdøden der. Dette ville naturligvis gi Roma en fremtredende plass i kristenheten som et religiøst senter. Er det tilfelle at Peter var i Roma? Grunnla han den kristne menighet der? Er «Babylon», som Peter skrev fra, et symbolsk navn på Roma, slik noen sier?

 2. Hvor stor betydning har det at vi forstår hva som er de rette svarene på disse spørsmålene?

² Det er kanskje noen som mener at disse spørsmålene ikke har noen betydning, men hvorvidt vi skal få den rette forståelse av et av de mest betydningsfulle emner i Bibelen, avhenger av om vi forstår hva som er de rette svarene på disse spørsmålene. Hvis vi ikke forstår det, vil vi kunne miste livet som følge av at vi ikke adlyder befalingen om å «gå ut fra henne» (Babylon den store) for å unngå å bli ødelagt.

 3. Hvilket spesielt privilegium hadde Peter i forbindelse med hedningene, men hvem ble valgt til å være «hedningenes apostel»?

³ Det var riktignok Peter som brukte nøklene til himlenes rike ved at han i Jerusalem på pinsedagen i år 33 e. Kr. til gagn for jødene åpnet for kunnskapen om at muligheten til å få del i himlenes rike nå sto åpen, og ved at han senere gjorde det til gagn for hedningene, da han i år 36 e. Kr. besøkte Kornelius og hans husstand i Cesarea, som lå om lag 80 kilometer fra Jerusalem, men det var Paulus som Kristus valgte til å være «hedningenes apostel». (Ap. gj. 9: 15; 22: 17—21) Paulus forteller hvordan distriktet ble delt og apostlene fikk forskjellige deler av verden hvor de skulle forkynne og opprette nye kristne menigheter:

En distriktstildeling

 4. Hvordan ble distriktet delt opp og tildelt av den kristne menighets styrende organ?

⁴ «Fjorten år etter [et tidligere besøk] gikk jeg atter opp til Jerusalem med Barnabas og tok også Titus med; men jeg gikk der opp etter en åpenbaring. Og jeg forela dem, og særskilt dem som gjaldt mest, det evangelium som jeg forkynner iblant hedningene, . . . da de så at det var meg betrodd å forkynne evangeliet for de uomskårne, liksom Peter for de omskårne — for han som ga Peter kraft til apostel-tjeneste blant de omskårne, han ga og meg kraft til det blant hedningene — og da de fikk vite om den nåde som var meg gitt, da ga Jakob og Kefas [Peter] og Johannes, de som gjaldt for å være støttene, meg og Barnabas samfunns-hånd, at vi skulle gå til hedningene, men de [Jakob, Peter og Johannes] til de omskårne.» — Gal. 2: 1—9.

 5. Hvor utførte Peter og Paulus sin tjeneste i samsvar med deres distriktstildeling?

⁵ I det første århundre bodde de fleste jøder i Orienten, innbefattet Babylon. Peter ville derfor vise jødene størst oppmerksomhet. Denne delingen av distriktet betydde på den annen side at Paulus skulle dra vestover mot Europa. Gud godkjente at distriktet var blitt delt på denne måte, for da Paulus besøkte Troas i den vestlige delen av Lilleasia, kalte Gud ham til å reise vestover: «Et syn viste seg om natten for Paulus: Det sto en mann fra Makedonia og ba ham og sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss!» (Ap. gj. 16: 9) Den første menighet som ble opprettet som følge av det arbeid Paulus utførte der, var menigheten i byen Filippi i Makedonia. Deretter ble det opprettet menigheter i Aten, Korint og andre byer i Europa.

Peter sto ikke over alle de andre

 6. a) Hvordan viser Paulus i sitt første brev til korintierne at menigheten i Korint var blitt opprettet som en følge av det arbeid han hadde utført? b) Hvordan viser dette brevet at Peter ikke kunne bli betraktet som den kristne menighets overhode eller grunnvoll?

⁶ Paulus viste at menigheten i den vestlige byen Korint var blitt opprettet som en følge av hans arbeid, og at en ikke skulle se hen til Peter som den kristne menighets overhode, for han skrev til korintierne, som hadde dannet partier, om et spørsmål som hadde forbindelse med dette. De sa: «Jeg holder meg til Paulus; jeg til Apollos; jeg til Kefas [Peter]; jeg til Kristus.» Paulus ga dem en streng irettesettelse: «Er I da ikke kjødelige og vandrer på menneskelig vis? For når en sier: Jeg holder meg til Paulus, og en annen: Jeg til Apollos, er I da ikke mennesker? Hva er da Apollos? eller hva er Paulus? Tjenere ved hvem I kom til troen, og det etter som Herren ga enhver. Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst; derfor er hverken den noe som planter, eller den som vanner, men Gud som gir vekst. Derfor rose ingen seg av mennesker! for alt hører eder til, enten det er Paulus eller Apollos eller Kefas [Peter], enten det er verden eller liv eller død, enten det er det som nå er, eller det som komme skal — alt hører eder til, men I hører Kristus til, og Kristus hører Gud til.» — 1 Kor. 1: 12; 3: 3—7, 21—23.

 7. a) Hvilken rolle spilte menn som Paulus, Peter og Appollos i den kristne organisasjon? b) Hvordan tenkte de som sa: «Jeg holder meg til Paulus; jeg til Apollos; jeg til Kefas»?

⁷ De menn som disse kristne hadde kommet til troen ved, og som hadde hjulpet dem til å vokse åndelig sett, ja, disse menn, hvorav noen var medlemmer av det styrende organ, tilhørte menigheten som tjenere Gud hadde gitt gjennom Kristus. De var «gaver i form av mennesker». (Ef. 4: 8, NW) Det var derfor hverken Paulus, Peter eller noe annet menneske som var menighetens grunnvoll eller overhode. Menigheten ble grunnlagt på Jesus Kristus. Paulus sa til korintierne: «Ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.» (1 Kor. 3: 11) De kristne som så hen til et menneske som grunnvoll, vandret «på menneskelig vis», var kjødelige og tenkte ikke lenger som åndeligsinnede mennesker men som verdslig innstilte mennesker.

Paulus reiser til Roma

 8. Hvor utførte Paulus det meste av sitt arbeid, og hva er det som viser at han interesserte seg for menigheten i Roma?

⁸ Den av Bibelens bøker som blir kalt Apostlenes gjerninger, forteller om det arbeid Paulus utførte, og viser at det var han som virket blant hedningefolkene i vest, selv om han naturligvis også forkynte for jødene i de landene. Men det var ikke Paulus, «hedningenes apostel», og slett ikke Peter som opprettet menigheten i Roma. Da Paulus var i Efesos i Lilleasia, sa han, etter at han hadde talt om en reise han hadde tenkt å foreta til Jerusalem: «Når jeg har vært der, må jeg også se Roma.» (Ap. gj. 19: 21) Han skrev til menigheten i Roma, ikke på latin, men på gresk, og sa: «Det er dette som så mange ganger har hindret meg fra å komme til dere. Men nå er det ikke noe mer å gjøre for meg i landene her, og jeg har i flere år lengtet etter å se dere. Når jeg drar til Spania, håper jeg å treffe dere og få hjelp av dere på veien videre, når jeg har fått glede meg ved samværet med dere en stund.» — Rom. 15: 22—24, UO.

 9. a) Hvordan antyder de ord Kristus kom med, at Paulus ikke hadde opprettet menigheten i Roma, men at han ønsket å bruke Paulus der? b) Hvem hadde opprettet menigheten i Roma?

⁹ Etter at Paulus var blitt arrestert i Jerusalem og var blitt slått av de jødiske religionsutøvere, innanket han sin sak for keiseren, og Kristus viste at han godkjente dette, for beretningen sier: «Herren [sto] for ham og sa: Vær frimodig! liksom du vitnet om meg i Jerusalem, således skal du også vitne i Roma.» (Ap. gj. 23: 1—11) Disse kjensgjerningene viser at Paulus ikke opprettet menigheten i Roma, men at den uten tvil var blitt opprettet av romerske jøder som hadde vært i Jerusalem på den bemerkelsesverdige pinsedagen i år 33 e. Kr., og som var blant dem som da omvendte seg. — Ap. gj. 2: 1—11.

10. Hva bør en i denne forbindelse merke seg i beretningen om Paulus’ reise til Roma og hans fangenskap der og i hans brev til romerne?

¹⁰ Paulus kom etter mange vanskeligheter til Roma. I Apostlenes gjerninger 28: 14—16 sies det: «Der [i Puteoli] fant vi brødre, og de ba oss bli sju dager hos dem; og så kom vi til Roma. Og da brødrene der fikk høre om oss, gikk de oss i møte derfra til Forum Appii og Tres Tabernæ; da Paulus så dem, takket han Gud og fattet mot. Da vi nå var kommet til Roma, overga høvedsmannen fangene til høvdingen for livvakten; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med den stridsmann som holdt vakt over ham.» Det blir ikke nevnt noe om at Peter kom ut fra Roma for å møte Paulus, og den senere beretning sier ikke at Peter besøkte Paulus da Paulus ble holdt i varetekt før han ble ført fram for keiser Nero, Pontifex maximus. Peter blir heller ikke nevnt i det lange brev som Paulus skrev til romerne, og som inneholder mange hilsener. — Rom. 16: 3—23.

Peters tjeneste blant menighetene i øst

11. a) Hvor kunne en vente at Peter utførte sitt misjonærarbeid? b) Bodde det ifølge den verdslige historie jøder i Babylon på den tid?

¹¹ Hvor utførte Peter sitt misjonærarbeid i denne tiden? Han utførte den tjeneste han hadde fått tildelt, nemlig apostel-tjeneste blant de omskårne. (Gal. 2: 8) Han samlet derfor sin oppmerksomhet om jødene i diaspora, i atspredelsen.a Babylon var et viktig senter for jødene i atspredelsen i øst. Om dette leser vi:

På Kristi tid kunne Josephus omtale jødene i Babylonia som «talløse myriader» (Antiquities, XI, v, 2). Han forteller også om de 2000 jødiske familier Antiokos flyttet fra Babylon og Mesopotamia til Frygia og Syria. . . . Babylonia fortsatte å være et midtpunkt for jødedommen i de østlige områder i flere hundre år, og på grunnlag av drøftelsene i de rabbinske skolene ble den jerusalemittiske Talmud utarbeidet i det femte århundre av vår tidsregning og den babyloniske Talmud hundre år senere. De to viktigste sentrene for jødedommen i Mesopotamia var Nehardea, en by ved Eufrat, og Nisibis ved Mygdonius, en bielv til Chaborås, og de var også sentrer for kristendommen i Syria. — International Standard Bible Encyclopaedia, utgaven av 1955, bind 2, side 856a.

12. Hvordan viser det Jakob, Johannes og Peter har skrevet, at de holdt den avtale om distriktsfordeling som blir nevnt i Galaterne 2: 9?

¹² Paulus reiste vestover, til Europa, mens Jakob, Kefas og Johannes utførte sin tjeneste i den østlige verden i samsvar med den overenskomst som blir omtalt i Galaterne 2: 9. Da Jakob skrev sitt brev, handlet han i samsvar med dette, for han begynner det slik: «Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.» (Jak. 1: 1) Apostelen Johannes, som skrev den siste bok i Bibelen, stilet den til menighetene i øst med disse ordene: «Johannes — til de sju menigheter i Asia.» Den oppstandne Jesus, som ga Johannes et syn, ga ham denne befaling: «Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menigheter, til Efesos og til Smyrna og til Pergamon og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea.» (Åpb. 1: 4, 11) Men hvem skrev Peter til? Peter innleder sitt første brev slik: «Peter, Jesu Kristi apostel — til de utlendinger som er spredt omkring i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia.» Ikke ett av disse stedene er i Europa.

Babylon er ikke noe symbolsk navn på Roma

13. a) Hvorfra sier Peter at han skrev sitt første kanoniske brev, og hvilken forklaring på dette gir de som sier at han skrev fra Roma? b) Når skrev Peter sitt første brev ifølge den innledning til dette brev som kardinal Gibbons har godkjent? c) Hva sies det i en fotnote i Knoxʼ oversettelse om 1 Peter 5: 13?

¹³ Det er ikke bare slik at Peter ikke nevner Roma i sitt brev, men han viser tydelig i 1 Peter 5: 13 at han skrev det fra Babylon: «Kirken i Babylon som er utkåret sammen med oss, og min sønn Markus hilser dere.» (Katolsk norsk overs.) Men de som gjør seg til talsmenn for den tanke at Peter skrev fra Roma, sier at han omtalte Roma på en symbolsk måte idet han ga Roma dekknavnet Babylon. I den innledning til Peters første brev som det amerikanske forlaget John Murphy Company har trykt med godkjennelse av kardinal James Gibbons, står det for eksempel:

Han skrev det i Roma, som han i et symbolsk språk kaller Babylon, om lag 15 år etter vår Herres himmelfart.

Og i fotnoten til «Babylon» i 1 Peter står det: «Symbolsk, Roma.» Fotnoten i Monsignor R. A. Knox’ oversettelse av Det nye testamente (1944) sier: «Det kan knapt være tvil om at Babylon står for Roma; se til sammenligning Åpenbaringen xvii, 5.»

14. a) Når kan Peter senest ha skrevet sitt første brev ifølge den katolske publikasjon som er nevnt ovenfor? b) Hva sies det i The Catholic Encyclopedia om når Peter skrev sitt første brev?

¹⁴ Hvis Peter skrev sitt første brev om lag 15 år etter at Jesus fór opp til himmelen, kan en ifølge denne katolske tidsberegning tidfeste Peters brev senest til år 48 e. Kr. Det sies imidlertid i The Catholic Encyclopedia, bind 11 (utgaven av 1911), på side 753b:

Den oppfatning som er mest rimelig, er den de har som tidfester det til omkring slutten av år 63 eller begynnelsen av 64, og ettersom St. Peter led martyrdøden i Roma i 64 (67?), kan ikke brevet være fra en senere tid. En antar dessuten at den forfølgelsen som Nero iverksatte, og som begynte omkring slutten av 64, ennå ikke hadde brutt ut . . . brevet kan ikke være fra tiden før 63.

15. a) Hvorfor hadde ikke Peter noen grunn til å gi Roma dekknavnet Babylon i betraktning av det som sies i The Catholic Encyclopedia? b) Hvordan blir det i MClintock og Strongs Cyclopædia argumentert imot den påstand at Babylon er et symbolsk navn på Roma? c) Hvilket trekk ved Peters brev viser at han skrev det fra Babylon i Mesopotamia?

¹⁵ Peter skrev derfor ifølge dette katolske verk sitt brev før Roma begynte å forfølge den kristne menighet. Hva ville være hensikten med å skjule navnet Roma og benytte Babylon som et billedlig navn på Roma når Roma ikke forfulgte de kristne? I M’Clintock og Strongs Cyclopædia, bind 8, side 18, sies det:

Men hvorfor skal en legge en symbolsk betydning i et navn som er skrevet ned for å vise hvor et brev er blitt skrevet? Det er ikke større grunn til å gjøre dette enn til å tillegge de geografiske navnene i [kapittel] 1, [vers] 1 en lignende betydning. Hvordan skulle hans lesere kunne forstå at ἡ συνεκλεκτὴ [he syneklekté: den medutvalgte kirke] i Babylon betydde kirken i Roma? Og hvis Babylon virkelig står for en fiendtlig åndelig makt, slik som i Åpenbaringen (xviii, 21), er det merkelig at de katolske kritikere samstemmig skulle innføre en slik betydning her og indirekte innrømme at en slik makt tilskrives deres åndelige hovedstad. Dr. Brown fra Edinburgh nevner et nokså likt tilfelle: «Vår by blir av og til kalt Aten på grunn av den beliggenhet den har, og på grunn av at den er et lærdomssete, men det ville ikke nytte å påstå at et brev kom fra Edinburgh fordi det var datert i Aten» (Expository Discourses on 1st Peter, i, 548).

. . . Den naturlige fortolkning vil være å si at Babylon er den velkjente bys navn. Vi har i virkeligheten ikke noen beretning om at Peter har foretatt noen misjonsreise til Kaldea, for det er svært lite som blir fortalt om Peters senere liv i Det nye testamente. Men vi vet at mange jøder bodde i Babylon—οὐ γαρ ὀλίγοι μυριάδες [ou gar olígoi myriádes: ikke få myriader] ifølge Josephus — og ville det ikke være sannsynlig at et slikt sted hvor det var en stor jødisk koloni, ville virke tiltrekkende på apostelen for de omskårne? . . . Idet han er klar over at det partiske rike [som Babylon da lå i] har sitt eget styre, skriver han til personer i forskjellige provinser under romersk herredømme, og han pålegger dem å adlyde keiseren som den høyeste og de forskjellige landshøvdinger som han har utsendt for å styre de forskjellige områder. De landområder hvor de personer som brevet er stilet til (i, 1), oppholdt seg, blir dessuten, som det ofte er blitt bemerket, regnet opp i den rekkefølge som det ville være naturlig å gjøre det for en som skriver fra Babylon, nemlig å begynne med dem som ligger nærmest ham, og deretter nevne dem som ligger lengst borte fra ham, i sør og vest. At betegnelsen Babylon skal forstås bokstavelig, blir hevdet av Erasmus, Calvin, Beza, Lightfoot, Wieseler, Mayerhoff, Bengel, de Wette, Bleek og kanskje størstedelen av vår tids kritikere.

16. a) Hvordan blir det i et verk med kritiske bibelkommentarer gjort rede for at det er høyst rimelig å tro at Peter skrev fra Babylon? b) Hva er det som ligger til grunn for den tradisjon at Peter led martyrdøden i Roma? c) (fotnote) Vis at Clemens i virkeligheten var imot den tanke at Peter skrev fra Roma. d) Hvordan bestyrker det Peter sier i 2 Peter 1: 14, den oppfatning at han aldri besøkte Roma? e) (fotnote) Hvem var Dionysius, og hva sier Epifanios om de kristnes biskop i Roma?

¹⁶ Noe som støtter det som er sitert ovenfor, er noe som står i et verk som har tittelen «A Commentary, Critical and Explanatory, on the Old and New Testament» og er skrevet av dr. R. Jamieson, dr. A. R. Fauset og dr. D. Brown fra Storbritannia, utgaven av 1873, del 2, side 514b, under Babylon:

Det kaldeiske Babylon ved Eufrat. Se Innledning, ANGÅENDE STEDET FOR NEDSKRIVINGEN av dette brevet, for å få bevis for at det ikke siktes til Roma slik katolikkene hevder. Se til sammenligning preken av LIGHTFOOT. Hvor lite sannsynlig ville det ikke være at en i en vennlig hilsen benyttet et gåtefullt navn som blir nevnt i en profeti (av Johannes, i Åpenbaringen 17.5)! Babylon var det senter som de atspredte jøder i Asia som Peter skriver til, kom fra. FILO forteller i Legatio ad Caium, del 36, og JOSEPHUS i Antiquities, 15, 2.2; 23: 12, at det var svært mange jøder i Babylon på apostlenes tid (mens det derimot var forholdsvis få i Roma, om lag 8000, JOSEPHUS 17.11); apostelen for de omskårne ville derfor naturligvis besøke Babylon. Det var det viktigste bosted for dem han med så stort hell hadde talt til på pinsedagen, nemlig, ifølge Apostlenes gjerninger 2: 9, jødiske «partere . . . [jøder] som bor i Mesopotamia» (parterne var da herrer over Babylon i Mesopotamia). Disse tjente han personlig. De andre som hørte på ham, nemlig jøder «som bor i . . . Kappadokia, Pontus og Asia, Frygia og Pamfylia», tjener han nå ved å skrive et brev til dem. Den første som bestemt hevdet at Peter led martyrdøden i Roma, var DIONYSIUS, som var biskop i Korint i den siste halvdel av det annet århundre. Det at det var ønskelig å kunne si at Peter og Paulus, de to ledende apostlene, hadde grunnlagt kirken i hovedstaden, ser ut til å ha skapt denne tradisjonen. CLEMENS AV ROMA (1 Epistola ad Corinthios, del 4, 5), SOM OFTE BLIR SITERT TIL STØTTE FOR DEN, ER I VIRKELIGHETEN IMOT DEN. Han omtaler Paulus og Peter sammen, og nevner det at Paulus forkynte både i øst og i vest, som noe som var spesielt for ham, og viser derved indirekte at Peter aldri var i landene i vest.b

I 2 Peter 1: 14 sier han: «Jeg må snart legge ned dette telt.» Han viser derved indirekte at han snart skal lide martyrdøden, men han nevner ikke Roma eller at han har til hensikt å besøke det.c

Ikke tradisjoner, men sannhet bringer frihet

17. a) Hvorfor bør vi godta det Peter sier, framfor det som blir sagt av religiøse skribenter som motsier ham? b) Hvorfor må Peter ha tatt feil hvis han mente at Babylon var et symbolsk uttrykk for Roma?

¹⁷ Bør vi godta det som blir sagt av enkelte av dem som har skrevet religiøs litteratur som ikke er noen del av Bibelen, når de hevder at Babylon er et oppdiktet navn på Roma? Disse menn ble ikke inspirert, slik tilfellet var med de Guds tjenere som skrev ned Bibelen. Peter var en av de inspirerte bibelskribenter. (2 Pet. 1: 21) Hvis Peter mente Roma da han skrev Babylon, må han ha blitt villedet av Guds ånd, noe som naturligvis er utenkelig, for Babylon er ikke Roma og er heller ikke et bilde på Roma, noe senere artikler i denne serien vil vise. Gud er alltid sanndru, og det hans inspirerte skribenter skrev, var sannhet. Det stedet Peter nevner i 1 Peter 5: 13, er derfor ikke Roma, men det virkelige Babylon i Mesopotamia.

18. Hvis uttrykket «hun som er i Babylon» betydde en menighet i Babylon, ville «hun» da kunne redde det fra å bli ødelagt? Forklar.

¹⁸ Hva angår spørsmålet om hvorvidt Babylon var til på den tid, viser Wright og Filsons The Westminster Historical Atlas to the Bible, utgaven av 1956 (side 89, kartet «Den romerske verden ved Jesu fødsel»), at Babylon var til som by på den tid. Det kan være at uttrykket «hun som er i Babylon», som forekommer i 1 Peter 5: 13 (NW), blir brukt om en menighet i Babylon, men «hun» reddet ikke Babylon fra å bli fullstendig ødelagt, slik det var blitt forutsagt.

19. a) Ville det at en bestemt mann besøkte en eller annen by, gjøre den mer betydningsfull for de kristne? b) Hva er det av betydning å vite når en skal finne ut hva Babylon den store er, og hvorfor er det av betydning? c) Hvor må vi vende oss for å få den nødvendige kunnskap om Babylon den store, og hvorfor?

¹⁹ Vår tids kristne betrakter Kristus Jesus som den kristne menighets grunnvoll og apostlene som trofaste menn som ble brukt av deres herre og mester, Kristus, menn som er bygd på denne grunnvoll. De betrakter ikke noen jordisk by som deres tilbedelses senter, og de mener heller ikke at en by har større betydning i Guds øyne enn en annen. Det som er av betydning, er ikke hvorvidt en bestemt av Jesu Kristi apostler besøkte en spesiell by eller ikke, men hvorvidt Peter mente Roma da han skrev Babylon, for hvis Babylon er et symbolsk navn på Roma, er Babylon den store Roma. Men Bibelen viser at Babylon den store er noe som har langt større betydning og øver en langt mer vidtrekkende innflytelse enn Roma og dets religion. Babylon den store er den falske religions verdensrike, som ikke bare omfatter kristenhetens religioner, men også de hedenske religioner. En behøver ikke å være i Roma for å kunne adlyde befalingen om å gå ut av den, for en kan bo på et hvilket som helst sted på jorden og likevel bli holdt i åndelig fangenskap av Babylon den store. Det er dette fangenskap en må gå ut av. Hvis en skal kunne flykte ut av Babylon den store for å berge livet, må en klart forstå hva Babylon den store er, og for å kunne gjøre det må en vite hva Bibelen sier om Babylon. La oss derfor sette vår lit til Guds inspirerte Ord i stedet for tradisjoner som skriver seg fra mennesker som ikke er inspirert av Gud, og som forsøker å understøtte en forutfattet mening. Det er bare sannheten som frigjør mennesker. — Joh. 8: 32.

[Fotnoter]