Overse ikke hensikten med den utfrielse Jehova har iverksatt
«Idet vi arbeider sammen med ham, bønnfaller vi også dere om at dere ikke må ta imot Guds ufortjente godhet og overse hensikten med den.» — 2 Kor. 6: 1, NW.
1. Hvordan erfarte apostelen Paulus Jehovas ufortjente godhet, og hvorfor verdsatte han den?
DA APOSTELEN Paulus snakket om Jehovas ufortjente godhet, snakket han av erfaring. Han var selv blitt vist ufortjent godhet av Jehova, og det var noe han satte meget stor pris på. Jehova viste Paulus ufortjent godhet da Paulus foretok en reise for å forfølge Jehovas sanne tjenere, men Paulus hadde et godt hjerte, et hjerte som viste seg å være mottagelig for Jehovas godhet. (Ap. gj. 9: 1—30) I sitt brev til menighetene i Galatia kom Paulus inn på den kurs han tidligere hadde fulgt. Han skrev: «I har jo hørt hvorledes jeg fordum levde som jøde, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og ødela den, og jeg gikk videre i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, jeg var enda mer nidkjær for mine fedrene lærdommer.» (Gal. 1: 13, 14) Men ved Jehovas ufortjente godhet ble Paulus utfridd av det system som var basert på fedrenes ubibelske lærdommer. Han angret den kurs han tidligere hadde fulgt i livet, og begynte å følge en ny kurs.
2. Hvilket privilegium fikk Paulus del i ved den ufortjente godhet? Hvordan viste han sin verdsettelse av det?
2 I Galaterne 1: 15, 16 får vi vite at Paulus ble kalt til den kristne tjeneste ved Jehova Guds ufortjente godhet. Han sier: «[Gud] utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde [ufortjente godhet, NW], . . . for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham blant hedningene.» Også overfor efeserne bekreftet han at det var ved ufortjent godhet han var blitt kalt til tjenesten: «Jeg ble en tjener for dette i samsvar med Guds ufortjente godhets frie gave som ble meg gitt i samsvar med den måten hans kraft virker på. Til meg, en mann som var mindre enn den minste av alle hellige, ble denne ufortjente godhet gitt at jeg skulle kunngjøre for folkeslagene det gode budskap om Kristi uutgrunnelige rikdom.» (Ef. 3: 7, 8, NW) Paulus viste at han verdsatte Jehovas ufortjente godhet, ved å arbeide hardt i den tjeneste som han hadde fått i oppdrag å utføre, og han kunne derfor oppfordre andre til å følge hans eksempel i den kristne tjeneste. — 1 Kor. 11: 1.
De kristne i Korint måtte forandre syn
3, 4. Hadde Paulus god grunn til å skrive til korintierne om at de ikke måtte overse hensikten med Jehovas ufortjente godhet? Forklar.
3 Paulus hadde god grunn til å skrive til korintierne om den utfrielse Jehova hadde iverksatt, og om hans ufortjente godhet. Det var tydeligvis noen av de kristne i Korint som hadde oversett hensikten med Jehovas ufortjente godhet. Det gamle Korint var kjent for å være en fordervet by. Byen var beryktet for sin tilbedelse av gudinnen Afrodite, en tilbedelse som innbefattet kjønnsdyrkelse. De kristne i Korint var naturligvis blitt utfridd av trelldommen under denne delen av Babylon den store. Men det var tydeligvis noen i menigheten som igjen hadde begynt å følge en umoralsk handlemåte og hadde oversett hensikten med den utfrielse Jehova hadde iverksatt. Det ser ut til at de begynte å la sine omgivelser påvirke seg til å gjøre det som var galt, for Paulus sa: «I det hele høres det om hor iblant eder, og det slikt hor som ikke engang nevnes blant hedningene: at en holder seg til sin fars hustru. Og I er oppblåst, mens I langt heller skulle sørge, så den som har gjort denne gjerning, kunne bli støtt ut fra eder.» — 1 Kor. 5: 1, 2.
4 Andre i menigheten i Korint hadde begynt å følge mennesker i stedet for Kristus, og det var derfor i ferd med å framstå forskjellige grupper eller sekter i menigheten. Dette framgår av Paulus’ ord: «For det er av Kloes folk blitt meg fortalt om eder, mine brødre, at det er tretter iblant eder.» (1 Kor. 1: 11) Disse kristne, som var årsak til splittelse i Herrens menighet, overså også hensikten med den utfrielse Jehova hadde iverksatt, og med hans ufortjente godhet.
5. Hvordan reagerte menigheten i Korint på apostelens veiledning?
5 Paulus’ første brev til de kristne i Korint hjalp dem virkelig til å bringe menigheten i en ren tilstand. De som var umoralske, ble utstøtt, kastet ut av menigheten. (1 Kor. 5: 5, 11) Menigheten fikk god veiledning, og alle ble oppfordret til å arbeide sammen i enhet og kjærlighet og følge Kristus, ikke mennesker. (1 Kor. 1: 10) Menigheten la seg tydeligvis Paulus’ veiledning på hjerte, for i sitt annet brev til menigheten i Korint roste Paulus menigheten og oppmuntret den, og i de avsluttende ordene i 2 Korintierne 13: 11 sier han: «For øvrig, brødre, gled eder, bli fullkomne, la eder formane, ha ett sinn, hold fred med hverandre, så skal kjærlighetens og fredens Gud være med eder.»
Utfrielse i vår tid
6. Forklar hvorfor de kristne i vår tid bør gi akt på Paulus’ veiledning og ikke overse hensikten med Jehovas ufortjente godhet.
6 Vi som lever i dag, gjør også vel i å gi akt på Paulus’ råd til korintierne om ikke å ta imot Jehovas ufortjente godhet og overse hensikten med den. Akkurat som de kristne i Korint ble utsatt for dårlig påvirkning, er også vi det meste av tiden omgitt av onde mennesker. Vi er omgitt av mennesker som praktiserer umoral, stjeler, lyver, bedrar og gjør andre ting som mishager Jehova Gud. De som praktiserer slike ting, er naturligvis ikke sanne kristne, for som sanne kristne har vi vendt oss bort fra dette. Sannheten har frigjort oss fra disse onde ting. Som Paulus sa: «Således var det med somme av eder; men I har latt eder avtvette.» (1 Kor. 6: 11) Som kristne vitner for Jehova er vi først og fremst blitt utfridd av trelldommen under Babylon den store og dens falske læresetninger og tradisjoner og av ondskapen i denne gamle tingenes ordning. En slik utfrielse og den frihet som følger med den, er i sannhet et uttrykk for Jehova Guds ufortjente godhet.
7. Hvordan verdsatte Paulus kunnskapen om Kristi og den kristne tjeneste sammenlignet med fariseernes prestisje og rikdom?
7 Vi har også erfart en utfrielse ved at vi er blitt befridd for den materialistiske innstilling som preger menneskene i denne gamle tingenes ordning, akkurat som Paulus på sin tid var blitt utfridd av materialismen ved Jehovas ufortjente godhet. Paulus, som tidligere hadde vært en fariseer, var selv et godt eksempel hva verdsettelse angår, idet han var villig til å gi avkall på fariseernes prestisje og rikdom. Paulus viste at han ikke overså den siden av sin utfrielse og Jehovas ufortjente godhet. Han betraktet prestisje og rikdom og verdslige fordeler som skarn eller skrap sammenlignet med de velsignelser han fikk del i ved Jehovas ufortjente godhet. Han skrev: «Men det som var meg en vinning, det har jeg for Kristi skyld aktet for tap; ja, jeg akter og i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd, han for hvis skyld jeg har lidt tap på alt, og jeg akter det for skarn, for at jeg kan vinne Kristus.» (Fil. 3: 7, 8) Ja, Paulus brukte sin kristne frihet på en forstandig måte.
Overse ikke hensikten med den
8. a) Hvilke spørsmål er det her på sin plass å stille? b) Hva vil noen kanskje si til dette?
8 Når vi tenker over den veiledning Paulus ga, og det gode eksempel han satte, kan vi spørre: Hva gjør vi i vår tid med vår frihet? Følger vi Paulus’ gode eksempel, eller overser vi kanskje hensikten med den utfrielse Jehova har iverksatt? Noen vil kanskje spørre: «Hvordan kan vi overse hensikten med den utfrielse Jehova har iverksatt?» Andre vil kanskje si: «Jeg forsøker å leve et rent liv. Jeg er ikke innblandet i noen form for umoral. Jeg er til stede på de fleste av møtene, og jeg er en regelmessig forkynner av Guds rike. Jeg tar del i tjenesten på feltet hver eneste måned.»
9, 10. a) Hvilken feil gjør enkelte kristne? Berører dette deres åndelighet? b) Nevn et eksempel som viser hva som kan skje når en forsøker å tjene to herrer.
9 La oss imidlertid se på det på denne måten: Det kan nok være at du kommer sammen med en menighet av Jehovas vitner, men hvor sterke er de bånd som knytter deg til den gamle tingenes ordning? Hvor nært er du knyttet til den? Noen forsøker kanskje å tjene to herrer. De liker den nye ordning under Kristus Jesus, og de er villige til å gjøre litt for den, men i virkeligheten arbeider de mye hardere for den gamle tingenes ordning under Satan Djevelen. Men la deg ikke bedra. Jesus sa at en ikke kan tjene to herrer. Han sa: «I kan ikke tjene Gud og mammon.» (Matt. 6: 24) Hvis vi fortsatt er knyttet med sterke bånd til den gamle tingenes ordning, betyr det at de bånd som knytter oss til den nye tingenes ordning, er meget svake. Hvis de bånd som knytter oss til den gamle ordning, er sterke, betyr det at vi er åndelig svake, og at vi ikke går inn for å få større tjenesteprivilegier, at vi ikke gjør framskritt som kristne i Jehovas organisasjon i dag.
10 La oss ta en kristen som utfører et godt arbeid på sin arbeidsplass. Hans arbeidsgiver liker ham og setter pris på hans harde arbeid. Arbeidsgiveren vet at han er ærlig og pålitelig, og han betaler ham derfor godt. Broren liker jobben sin, han liker at hans arbeidsgiver stoler på ham, og han ser det slik at dette tjener som en god anbefaling for ham som en kristen, idet han har i tankene Paulus’ ord i 1 Timoteus 3: 7, hvor Paulus sier at vi skal ha «godt vitnesbyrd av dem som er utenfor». Men hva skjer så? Broren får et tilbud om å bli forfremmet. Dette betyr mer ansvar. Nå må han arbeide overtid. Dette kan gå ut over møtedeltagelsen og over den tid han bruker i tjenesten på feltet. Og hva med personlig studium og familiestudium? Slike ting må ofte kuttes ut helt av den som er villig til å påta seg større ansvar i forbindelse med sitt arbeid.
11. Hvordan kan det komme til å gå med dem som legger for stor vekt på materielle eiendeler?
11 Har noe lignende hendt med deg? Hindrer ditt arbeid deg i å tjene Jehova slik som du burde gjøre? Setter du større pris på å bli verdsatt av din arbeidsgiver enn av Jehova? Hvor ville du stå hvis Babylon den store ble ødelagt i morgen og den øvrige delen av denne gamle tingenes ordning ble ødelagt like etter? Ville du kunne unnfly en slik ødeleggelse, eller ville du bli rammet av den? Har du god samvittighet når det gjelder din tjeneste for Jehova?
12. a) Behøver det å være galt å ha materielle eiendeler? Begrunn svaret. b) Hvilken feil gjorde Demas?
12 Satan er meget slu og appellerer til kjærligheten til materielle ting. Det er naturligvis ikke noe galt i å ha en fin bil, et godt fjernsynapparat, et pent hjem og forskjellige moderne hjelpemidler eller andre ting hvis vi har råd til det og likevel kan sette Jehova Gud på førsteplassen i vårt liv. Men spørsmålet er: Setter enkelte materielle ting på førsteplassen og Jehova på annenplass i sitt liv? Det var det noen på Paulus’ tid hadde gjort. Vi husker at Demas var en av dem som arbeidet sammen med Paulus i den kristne tjeneste, og sammen med Lukas sendte han hilsener til den kristne menighet i Kolosse da Paulus skrev brevet til kolossenserne. Senere forlot imidlertid Demas Paulus og den kristne tjeneste. Hvorfor? Paulus skrev til Timoteus: «Demas forlot meg, fordi han fikk kjærlighet til den nåværende verden, og dro til Tessalonika.» (2 Tim. 4: 10) Selv på Paulus’ tid var det således noen som begynte å få større kjærlighet til materielle ting og verdslige fornøyelser enn til den kristne tjeneste og på den måten fullstendig overså hensikten med Jehovas ufortjente godhet.
13. a) Hva er en av grunnene til de problemer kristenheten er stilt overfor? b) Kan vi lære noe av det som har skjedd med kristenheten?
13 Når vi setter kjærligheten til materielle ting foran kjærligheten til Jehova, overser vi i sannhet hensikten med at Jehova har utfridd oss av denne gamle ordning. Vi kunne snart bli lik de frafalne kristne i kristenheten i vår tid. Den lille kristendom som de kan ha vært i besittelse av, er nå blitt fullstendig fortrengt av deres kjærlighet til materielle eiendeler og verdslige fornøyelser. Et kjent amerikansk nyhetsblad kom inn på de problemer som kristenhetens kirkesamfunn har å stri med, og sa: «Det de religiøse organisasjoner er blitt stilt overfor, er ifølge det de selv sier, ikke fiendskap eller splittelse. . . . men en utbredt likegyldighet i en verden som blir stadig mer opptatt av materielle verdier og bekymringer.» (U.S. News & World Report for 23. mars 1970, side 44) Disse frafalne kristne har således erstattet Gud med materielle ting. De har gjort slike ting til sin gud og tilber slike materielle eiendeler. Dette kan lett skje med oss som kristne hvis vi lar vår kjærlighet til Jehova og tjenesten for ham få kjølne og lar oss bli påvirket av den gamle ordnings kjærlighet til materielle eiendeler.
Et eksempel fra gammel tid som vi kan dra nytte av
14. a) Hva var Jehovas hensikt med å utfri Israel av Babylon i 537 f. Kr.? b) Hva skulle de trofaste jøder gjøre den gangen?
14 Vi gjør vel i å dvele litt ved det kjødelige Israels utfrielse av det gamle Babylon. Denne utfrielse skulle tjene en hensikt. Jehova Gud ønsket at den sanne tilbedelse skulle gjenopprettes i Jerusalem, og at hans tempel skulle gjenoppbygges. Kyros’ dekret, som vi finner i Esras’ bok, nevner også spesielt gjenoppbyggingen av Jerusalem og templet: «Er det noen blant eder av alt hans folk, så være hans Gud med ham, og han kan dra opp til Jerusalem i Juda og bygge [Jehovas], Israels Guds hus! Han er den Gud som bor i Jerusalem.» (Esras 1: 3) Trofaste jøder skulle altså forlate det gamle Babylon, vende tilbake til Jerusalem og der gjenoppbygge Jehovas tempel og byen og begynne å lese Jehovas lov for folket. De skulle igjen begynne å frambære offer for Jehova, slik som hans lov ga befaling om. De skulle lære alle de krav som var knyttet til den sanne tilbedelse, og så rette seg etter dem.
15, 16. a) Var det en lett sak for den jødiske levning å vende tilbake til Jerusalem og Juda? Forklar. b) Hva kan ha hindret mange jøder i å vende tilbake til Jerusalem?
15 Var dette en lett oppgave for de trofaste israelitter? På ingen måte. Alt dette krevde anstrengelser, ja, hardt arbeid. Det betydde at de måtte begi seg ut på en lang reise gjennom et landområde som til dels besto av ørkener. Det betydde at de måtte forlate et pent hjem i Babylon og kanskje et godt arbeid der. Det betydde at de måtte dra inn i en by som lå i ruiner, og bygge hus til seg selv der, hus som på ingen måte ville bli så komfortable som de husene de hadde hatt i den mer moderne byen Babylon. Det ville kanskje bli dårlig med mat, og den maten de fikk, ville kanskje bli lite variert. Livet ville ikke bli så lett. Det betydde at de jøder som satte den sanne tilbedelse først, måtte gå igjennom litt av hvert.
16 På den annen side var det kanskje de jøder som hadde for stor kjærlighet til det gamle Babylon, og som ikke forsto den virkelige hensikt med den utfrielse som Jehova hadde iverksatt. De kan ha likt sitt gode arbeid og sitt komfortable hjem i den store byen Babylon. Noen kan ha likt disse tingene så godt at de ikke ønsket å forlate dem og vende tilbake til Jerusalem. Kanskje var de blitt altfor vant til levemåten i det gamle Babylon til at de i det hele tatt overveide å forlate det. Dessuten hadde de kanskje gjort seg til venner med enkelte av babylonierne av forretningsmessige grunner. Eller de hadde kanskje en god forretning som tok mye av deres tid, og de ønsket kanskje ikke å gi avkall på den for å vende tilbake til Jerusalem og så å si starte på nytt. Ja, det kan ha virket lite tillokkende på enkelte av disse jødene, som satte større pris på materielle eiendeler enn på det privilegium å få se den sanne tilbedelse gjenopprettet i Jerusalem.
17. a) Hvem hjalp den trofaste levning som vendte tilbake til Juda og Jerusalem? b) Hvilke velsignelser og privilegier fikk disse trofaste jøder del i?
17 Men de som verdsatte at Jehova hadde utfridd dem av Babylon, hadde Jehova med seg, og han hjalp dem. Esras forteller: «Da gjorde Judas og Benjamins familiehoder og prestene og levittene — alle i hvis ånd Gud vakte slike tanker, seg rede til å dra opp for å bygge [Jehovas] hus i Jerusalem.» (Esras 1: 5) Ja, Jehova var med disse trofaste, som verdsatte at han hadde vist dem ufortjent godhet og utfridd dem av Babylon. Med Jehovas hjelp var de i stand til å gjenopprette den sanne tilbedelse i Jerusalem, og de betraktet det som et enestående privilegium. Ja, de gledet seg over å se den sanne tilbedelse gjenopprettet. Beretningen sier: «Og alt folket brøt ut i et stort fryderop og priste [Jehova] fordi grunnvollen var lagt til [Jehovas] hus. Men mange av prestene og levittene og familiehodene — de gamle som hadde sett det første hus, gråt høyt da de så dette hus bli grunnlagt, mens mange jublet høyt av glede.» (Esras 3: 11, 12) Men de som hadde større kjærlighet til sitt hjem og sitt gode arbeid i Babylon enn til gjenopprettelsen av den sanne tilbedelse, gikk glipp av det enestående privilegium å få se den sanne tilbedelse gjenopprettet i Jerusalem.
18. Hva er det som gjør saken alvorligere i vår tid? Hvilke spørsmål kan nå stilles?
18 Saken er imidlertid enda alvorligere i vår tid. Den innbefatter mer enn bare det å gå glipp av et tjenesteprivilegium. I dag er det LIVET som står på spill. Når Babylon den store blir ødelagt, vil det være for sent å gå ut av den. De som har satt sin lit til den og til den øvrige delen av den gamle ordning, vil falle sammen med den. Vi spør derfor: Hvordan er din stilling? Tror du at du kan sette verdslig arbeid eller materielle eiendeler foran den sanne tilbedelse og samtidig tjene Jehova?
19. Forklar hvordan vi kan følge Paulus’ råd i 2 Korintierne 13: 5, og hva kan det å følge dette rådet føre til?
19 Det er nå viktig å gi akt på Paulus’ formaning i 2 Korintierne 13: 5: «Ransak eder selv om I er i troen; prøv eder selv!» Hvorfor ikke sette deg ned og analysere din timeplan? Hva viser den med hensyn til hvordan du bruker din tid? Er det meste av din tid avsatt til verdslig arbeid og stell av materielle eiendeler? Ville det være vanskelig for deg å forlate dine materielle eiendeler nå hvis Jehova forlangte det av deg? Hvis ditt svar er ja, er du i en meget farlig stilling. Ditt liv står på spill nå!
20. a) Hvilke ord av Jesus er det nå på sin plass å gi akt på? b) Hva bør derfor hver enkelt av oss gjøre?
20 Dette er sannelig ikke en tid da en bør sette sin begunstigede stilling i Jehovas organisasjon på spill. Ingen vet nøyaktig når den ’store trengsel’ vil komme og ødelegge denne onde ordning. Vi må være rede! Jesus sa: «Men vokt eder at ikke eders hjerte noen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare! for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord. Men våk hver tid og stund, og be, så I kan være i stand til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!» (Luk. 21: 34—36) Hver enkelt av oss bør derfor stoppe opp og prøve vår tro for å se om den er sterk, og om vi er våkne i åndelig forstand. Hvis vi finner at det er nødvendig, bør vi så forandre vår tenkemåte og vise vår verdsettelse av den utfrielse Jehova har iverksatt, og av hans ufortjente godhet.
[Bilde på side 419]
De israelitter som reagerte positivt på kong Kyros’ dekret om at de skulle gjenoppbygge Jehovas tempel, verdsatte hensikten med sin utfrielse; de satte den sanne tilbedelse foran materielle eiendeler. Hvilken holdning inntar du til den sanne tilbedelse i vår tid?