«Herren være med den ånd du legger for dagen»
«Herren være med den ånd du legger for dagen. Hans ufortjente godhet være med dere.» — 2 Tim. 4: 22, NW.
1, 2. Hvordan kan en persons ånd defineres? Belys dette med eksempler fra Bibelen. (Filem. 25)
ALLE har en bestemt ånd. De har et bestemt sinnelag, en viss tilbøyelighet eller drivkraft. Det er derfor ikke noe å undres over at folk ofte blir kjent for det som ligger til grunn for det de sier og gjør.
2 Bibelen forteller om de egenskaper som fikk enkelte til å handle på en bestemt måte. Jehova Guds profet Moses blir for eksempel beskrevet som «en meget saktmodig mann, mer enn alle mennesker på jorden». (4 Mos. 12: 3) Om Abiga’il, som Israels konge David i sin tid tok til hustru, sies det at hun var «forstandig». — 1 Sam. 25: 3, 39.
3. a) Hvorfor bør de kristne ha en god ånd? b) Hva ønsket Paulus med hensyn til Timoteus’ ånd?
3 Sanne kristne har tatt på seg den «nye personlighet» og bør derfor ha en god ånd. De har jo ikledd seg slike egenskaper som kjærlighet, medlidenhet, vennlighet, ydmykhet, mildhet og langmodighet og latt dem være drivkraften i sitt liv. De framelsker og legger Guds ånds frukter for dagen — kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet og selvkontroll. (Gal. 5: 22; Ef. 4: 20—24; Kol. 3: 9—14, NW) Det er av stor betydning hvilken innstilling de enkelte i den kristne menighet legger for dagen. Apostelen Paulus skrev derfor til sin medarbeider Timoteus: «Herren være med den ånd du legger for dagen. Hans ufortjente godhet være med dere.» (2 Tim. 4: 22, NW) Paulus ønsket at Gud ved Herren Jesus Kristus skulle godkjenne den kraft som virket i Timoteus.
EN MENIGHETS «ÅND»
4. a) Har en menighet en ånd? b) Hva er i denne forbindelse ønskverdig?
4 Akkurat som en person legger en bestemt ånd for dagen, har en hel menighet av Guds folk en bestemt ånd. Det er svært sannsynlig at en som er observant, vil legge merke til resultatene av denne kraften, som virker i medlemmenes sinn og hjerte, og som kanskje frambringer en ånd som gir seg utslag i vennlighet og kjærlighet, i ro og fred eller i nidkjærhet og begeistring. Den ånd en menighet legger for dagen, kan naturligvis også være en ånd som leder til negative resultater. Men hvilken velsignelse er det ikke når en menighet har en god ånd! Det var tydelig at apostelen Paulus ønsket at menighetene skulle legge en slik ånd for dagen. Til medlemmene av den kristne menighet i byen Filippi skrev han: «Måtte Herren Jesu Kristi ufortjente godhet være med den ånd dere legger for dagen.» (Fil. 4: 23, NW) Apostelen uttrykte seg på lignende måte da han skrev til de kristne i Galatia. — Gal. 6: 18, NW.
5. Hva kan kjennetegne en menighet med en god ånd?
5 Er du et av Jehovas vitner? Hvilken ånd legger i så tilfelle den menighet du kommer sammen med, for dagen? Det kan være en meget god ånd. Det kan være at menigheten reagerer svært positivt på Bibelens veiledning. Den kan dessuten ha en kjærlig, varm, samarbeidsvillig og gjestfri ånd. De som er knyttet til menigheten, kan være meget åndeligsinnet. Hvis det er tilfelle, ’er den Herre Jesu Kristi ufortjente godhet med den ånd dere legger for dagen’. — Filem. 25, NW.
MENIGHETENS ÅND BLIR FRELST
6. Hvilket urett forhold var blitt tolerert i menigheten i Korint?
6 En slik god ånd bør bevares. Betydningen av å bevare en menighets ånd ble understreket i det gamle Korint. Paulus fikk vite at de kristne i denne byen tolererte kjønnslig umoral, «slikt hor som ikke engang nevnes blant hedningene: at en holder seg til sin fars hustru». — 1 Kor. 5: 1.
7, 8. Hvorfor var det ifølge Paulus nødvendig å utstøte den umoralske korintieren?
7 Tilsynsmennene i denne menigheten hadde ikke utstøtt denne personen, men Paulus oppfordret dem til å «overgi denne mann til Satan til kjødets ødeleggelse». De skulle utstøte ham av den kristne menighet og overgi ham til den verden som Satan Djevelen hersker over, og som vil bli ødelagt. (1 Joh. 5: 19, LB) Hvorfor skulle de gå til et slikt skritt? For at, som Paulus sa, «ånden kan bli frelst på Herrens [Jesu Kristi] dag». — 1 Kor. 5: 3—5, NW.
8 Denne mannen måtte utstøtes hvis menighetens «ånd» eller åndelighet, som var basert på Guds Ord, skulle bli frelst. Hvis ikke det ble gjort, kunne ’en liten surdeig syre hele deigen’. En åndelig sett ødeleggende innflytelse kunne gjennomtrenge menigheten, og Jehova ville forkaste denne menigheten. Det er like viktig at menighetens ånd, som skriver seg fra Jehovas inspirerte Ord, blir bevart i vår tid. — 1 Kor. 5: 6.
DEN FØRSTE KRISTNE MENIGHET — ET MØNSTER FOR VÅR TID
9. Hva slags ånd la menighetene i det første århundre i sin alminnelighet for dagen?
9 De eldste i menighetene i det første århundre måtte være årvåkne åndelig sett hvis ’ånden skulle bli frelst’. Det oppsto naturligvis problemer fra tid til annen. Ikke desto mindre er den varme, kjærlighet og gjensidige omsorg som preget ånden i de første kristne menigheter i sin alminnelighet, uten sidestykke. Jesus Kristus hadde sagt: «Derpå skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har innbyrdes kjærlighet.» (Joh. 13: 35) En slik kjærlighet ble hele tiden lagt for dagen. Apostelen Johannes omtalte for eksempel sin medarbeider Gajus som «den elskede, som jeg elsker i sannhet». — 3 Joh. 1.
10. Hvilket forhold sto apostlene i til sine medtroende?
10 Apostlene samarbeidet med sine brødre og søstre i troen. De opptrådte ikke dominerende overfor dem. De ga dem ikke strenge befalinger. Nei, de appellerte i stedet til sine medtroendes hjerte. Deres kristne medarbeidere ble passende omtalt som «brødre», «elskede» og slike som ’hadde del med dem i nåden’. (Fil. 1: 7; 4: 8; 1 Pet. 4: 12; 1 Joh. 4: 1) Apostlenes kjærlige holdning var et utslag av sterk interesse for deres medarvingers åndelige velferd. — Jak. 2: 5; 1 Pet. 3: 7.
YDMYKE, KJÆRLIGE TILSYNSMENN
11. Hvordan vil du beskrive apostelen Paulus’ holdning overfor sine åndelige brødre og søstre? (1 Tess. 2: 7)
11 Den kjærlighet og gjensidige omsorg som preget menighetene i det første århundre, gjenspeilte de indre egenskaper hos de første kristne som enkeltpersoner. La oss for eksempel se på den reisende tilsynsmannen Paulus. Hans hjerte hadde «utvidet seg», slik at hans hengivenhet omfattet medtroende i Korint. (2 Kor. 6: 11—13) Hans hjerte var dessuten fylt av kjærlighet til hans åndelige brødre og søstre overalt. Det er ikke noe å undres over at «omsorgen for alle menighetene» daglig hvilte tungt på ham. — 2 Kor. 11: 28.
12, 13. a) I hvilken ånd formante Paulus de kristne eldste i Efesos? b) Hvordan reagerte de eldste i Efesos da Paulus sa farvel til dem?
12 Var Paulus arrogant og dominerende, slik at han spilte herre over de andre som tilba Jehova? På ingen måte! Da han veiledet de kristne eldste i Efesos, skjente han for eksempel ikke på dem og ga dem ikke strenge befalinger. Han appellerte til dem på en kjærlig måte. Disse tilsynsmennene visste at apostelen snakket sant da han sa: «Kom i hu at jeg i tre år ikke holdt opp, hverken natt eller dag, å formane hver eneste én med tårer!» (Ap. gj. 20: 18, 19, 31) For en oppriktig og ydmyk eldste! Og det var en slik ånd hans Herre ventet at han skulle legge for dagen, for Jesus Kristus hadde sagt: «I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem. Så skal det ikke være blant eder; men den som vil bli stor iblant eder, han skal være eders tjener, og den som vil være den første blant eder, han skal være eders trell.» — Matt. 20: 25—27.
13 La oss nå se på hvordan tilsynsmennene i Efesos selv var. Inntok de en kjølig, reservert holdning? Nei, på ingen måte! Det er ikke det bilde Guds Ord tegner av dem. Det fortelles om den gangen Paulus sa farvel til dem i Milet: «[Han falt] på kne og ba sammen med dem alle. De brast da alle i sterk gråt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham; men mest sørget de over det ord han hadde sagt, at de aldri mer skulle se hans åsyn.» (Ap. gj. 20: 36—38) Bare kjærlige og ydmyke mennesker ville handle på en slik måte. Det var tydelig at ’Herren var med den ånd de la for dagen’.
DEN ÅND ANDRE LA FOR DAGEN
14. Hvilken spesiell egenskap la Lydia for dagen?
14 Men hvordan forholdt det seg med de andre som var knyttet til den første kristne menighet? Den gode ånd mange av dem la for dagen, slik Bibelen viser, er et enestående eksempel for de kristne i vår tid. I denne forbindelse kan vi nevne Lydia og hennes hus, som bodde i Filippi, og som var blant de første som omvendte seg til kristendommen i Europa. Lydia tok imot det gode budskap som Paulus forkynte, ble døpt og la straks en gjestfri ånd for dagen. «Så sant I holder meg for å være en som tror på Herren,» sa hun, «så kom inn i mitt hus og ta opphold der!» Ja, Paulus’ reisefelle Lukas skrev: «Hun nødde oss.» (Ap. gj. 16: 11—15) Da apostelen senere skrev følgende til de kristne i Filippi, kan han blant annet ha hatt Lydias gjestfrihet i tankene: «Jeg takker min Gud så ofte jeg kommer eder i hu, . . . på grunn av eders samfunn med meg i arbeidet for evangeliet fra den første dag inntil nå.» (Fil. 1: 3—5) Ja, ’Herren var med den ånd’ disse filippenserne, den trofaste Lydia innbefattet, la for dagen.
15—17. a) Hvorfor var Akvilas og Priskilla i stand til å ’legge Guds vei nøyere ut’ for Apollos? b) Hvordan kan det sies at Herren var med den ånd Akvilas og Priskilla la for dagen?
15 Jøden Akvilas og hans hustru, Priskilla, la også en god ånd for dagen. På grunn av at keiser Klaudius hadde påbudt at alle jøder skulle forlate Roma (i år 50 e. Kr.), dro de til Korint. Noen måneder senere kom apostelen Paulus dit og ble tatt imot i deres hjem. Ja, alle tre arbeidet sammen som teltmakere. Akvilas og Priskilla hjalp uten tvil også apostelen med å bygge opp den nye menigheten i Korint. — Ap. gj. 18: 1—11.
16 Da Paulus seilte til Syria, i år 52 e. Kr., slo Akvilas og Priskilla følge med ham helt til Efesos. Her åpnet dette ekteparet sitt hjem for menigheten, slik at møtene kunne bli holdt der. I Efesos fikk Akvilas og Priskilla også det privilegium å ’legge Guds vei nøyere ut’ for Apollos. (Ap. gj. 18: 18—26; 1 Kor. 16: 8, 19) De var i stand til å gi slik veiledning fordi de hadde godt tak på eller god forståelse av Guds Ord og vilje.
17 Da apostelen Paulus skrev til de kristne i Roma, omkring år 56 e. Kr., hadde Akvilas og Priskilla vendt tilbake til Roma. Her kom også den kristne menighet sammen i deres hjem. Paulus hilste dem som «mine medarbeidere i Kristus Jesus, de som har våget sitt eget liv for mitt, og som ikke alene jeg takker, men også alle menigheter av hedningene». (Rom. 16: 3—5) Ved én anledning hadde Akvilas og Priskilla satt sitt liv i fare for Paulus’ skyld. Kort tid før Paulus led martyrdøden, omkring år 65 e. Kr., sendte han gjennom Timoteus hilsener til dette fine ekteparet, som da bodde i Efesos. På den tiden hadde Akvilas og Priskilla vært kristne i mange år, og fremdeles ’var Herren med den ånd de la for dagen’. — 1 Tim. 1: 3; 2 Tim. 4: 19, 22, vers 22 fra NW.
18. Hvordan var apostelen Johannes’ venn Gajus?
18 Mot slutten av det første århundre stilet den gamle apostelen Johannes under inspirasjon sitt tredje brev til en medtroende ved navn Gajus. Apostelen hadde stor kjærlighet til denne kristne mannen. Gajus ’vandret i sannheten’, og andre hadde ’vitnet om hans kjærlighet for menigheten’. Johannes kjente Gajus som en gjestfri og kjærlig mann. — 3 Joh. 1—8.
19. Hvorfor må vi si at Herren ikke var med den ånd Diotrefes la for dagen?
19 Hvilken forskjell var det ikke mellom Gajus og en viss Diotrefes! Johannes sa: «Jeg har skrevet noe til menigheten; men Diotrefes, som gjerne vil være førstemann iblant dem, tar ikke imot oss. Derfor vil jeg, når jeg kommer, minne om de gjerninger som han gjør, idet han baktaler oss med onde ord; og ikke tilfreds med dette tar han ikke selv imot brødrene, og dem som vil det, hindrer han og støter dem ut av menigheten.» (3 Joh. 9, 10) Det var tydelig at Herren ikke var med den ånd Diotrefes la for dagen.
20. Hva slags mennesker fantes det mange av i de første kristne menigheter?
20 Enkelte steder kunne en person som var lik Diotrefes, dukke opp. Men menighetene på den tiden besto av mange trofaste kristne, som var sterke åndelig sett. Ja, det fantes slike kjærlige, gjestfrie mennesker som Lydia og Gajus. Det fantes slike som Akvilas og Priskilla, som hadde en god forståelse og var villige til å la menighetens møter bli holdt i deres hjem. Det kunne ikke være tvil om at ’Herren var med den ånd de la for dagen’. Hvem av dem som i vår tid elsker Gud, ønsker ikke å være lik dem?
HVORDAN EN KAN BYGGE OPP SINE MEDTROENDE
21, 22. a) Hvorfor bør de kristne eldste i vår tid være sterkt interessert i den ånd som kjennetegner de menigheter de tjener? b) Hvilket spørsmål kan en tilsynsmann stille seg selv angående den menigheten han tjener?
21 Som tidligere nevnt var apostelen Paulus interessert i den ånd menigheten i Korint la for dagen. Ja, han ga uttrykk for at han håpet at ’Herren Jesus Kristus skulle være med den ånd som ble lagt for dagen’ av menighetene som et hele og av enkeltpersoner. (1 Kor. 5: 1—5; Gal. 6: 18; Fil. 4: 23; 2 Tim. 4: 22; Filem. 25, NW) Den herliggjorte Jesus Kristus var på lignende måte interessert i den ånd de sju menigheter han henvendte seg til i Åpenbaringen, la for dagen. (Åpb., kap. 2, 3) De kristne eldste i vår tid bør derfor også være sterkt interessert i den ånd de menigheter de tjener, legger for dagen.
22 Som en som er utnevnt av den hellige ånd til å ’vokte Guds hjord’, bør en tilsynsmann kjenne utseendet til dem som tilhører denne hjord. (1 Pet. 5: 2; Ap. gj. 20: 28; jevnfør Ordspråkene 27: 23.) Han kan spørre seg selv: Er brødrene og søstrene i menigheten virkelig glade og tilfreds? (Sl. 128: 1) Kan en se på dem at de tjener Jehova «med glede»? (5 Mos. 28: 45—47) Overværer de regelmessig de kristne møter? (Heb. 10: 24, 25, NTN) Studerer de Bibelen privat i sitt hjem? (Jos. 1: 7, 8) Er disse medtroende virkelig «sunne i troen»? (Tit. 2: 2) Setter de virkelig pris på åndelige ting? (Sl. 27: 4) Er det tydelig at de verdsetter sitt forhold til Jehova Gud og virkelig ønsker å lovprise ham? — Sl. 9: 1, 2.
23. Hva må de eldste gjøre hvis de skal ’forkynne ordet’?
23 En ærlig vurdering kan vise at det er behov for å framelske større åndelighet i menigheten. Dette kan ofte gjøres på en god måte fra plattformen. Tilsynsmannen Timoteus måtte ta seg av noen i menigheten som ’lå i ordkrig’, og som ’sa imot’ sannheten eller ikke var «velvillig stemt» (NW) overfor den. (2 Tim. 2: 14, 23—25) Slike ville skape «vanskelige tider» i menigheten. Timoteus skulle derfor ’forkynne ordet’ — ikke menneskelig visdom, men Guds uforfalskede ’ord’. (2 Tim. 4: 1, 2, vers 2 fra NW; jevnfør 1 Korintierne 2: 1—5.) Med tanke på menighetenes åndelige beste må de eldste i vår tid på lignende måte ’forkynne ordet’. De må basere sine kommentarer på Bibelen, både fra plattformen og i private samtaler.
24, 25. a) I hvilken hensikt kan de eldste besøke sine medtroende i deres hjem? b) Er det noe bibelsk grunnlag for at de eldste skulle be for andre som tilber Jehova?
24 En annen måte å bygge opp de medtroendes åndelighet på er å besøke dem i deres hjem. Jesus Kristus gjorde dette og bestrebet seg på å hjelpe menneskene i åndelig henseende. (Luk. 7: 36—50; 19: 1—27) Apostelen Johannes ønsket på lignende måte å besøke Gajus og andre for selv å snakke med dem om åndelige ting. — 2 Joh. 1, 12; 3 Joh. 1, 13, 14.
25 Drevet av kristen kjærlighet kan eldste i vår tid besøke medtroende i deres hjem. De gjør ikke dette for å holde øye med dem, men for å tilby dem åndelig hjelp og oppmuntre dem. Tilsynsmennene gjør også vel i å nevne sine kristne brødre og søstre i sine bønner. Det er i denne forbindelse interessant å merke seg at profeten Samuel sa til israelittene: «Det være langt fra meg å synde mot [Jehova] ved å holde opp med å be for eder.» (1 Sam. 12: 20, 23) Apostelen Paulus satte også et godt eksempel for alle tilsynsmenn ved å be for dem som sammen med ham tilba Jehova. — 1 Tess. 1: 1, 2; 2 Tim. 1: 1—4; Filem. 4.
26. Hva må til for at Herren skal være med en persons ånd?
26 Hvis medlemmene av en menighet av Guds folk ber for hverandre, vil det herske en god, gledebringende ånd i menigheten. Det vil også herske en god ånd hvis de kristne tilsynsmenn på en kjærlig måte vokter «hjorden». (Fil. 2: 19, 20; 1 Pet. 5: 1—4) Ja, ’Herren kan være med den ånd dere legger for dagen’, men dette krever noe bestemt av dere som enkeltpersoner. Dere må ha en god forståelse av Guds Ord for fullt ut å kunne behage Jehova.