’La oss stille oss i slagorden’
«Alle disse krigsmenn som stilte seg i slagorden, kom til Hebron med oppriktig [udelt, NW] hjerte for å gjøre David til konge over hele Israel.» — 1. KRØNIKEBOK 12: 38, GN.
1. Hvilken kritisk situasjon i dag krever årvåkenhet fra vår side?
LA KAMPROPET lyde! La alle tapre vitner for Jehova møte fram til krigstjeneste! Krigen mot fienden nærmer seg en avgjørende fase. Dagene er kritiske. Vi kan ikke tillate oss å begynne å ta det med ro eller la oss forlede til å tro at kampen alt er over. Det er det fienden vil ha oss til å tro, for han vet at tiden er kort. Vi kan derfor vente at fienden plutselig vil gå til stormangrep i håp om å overrumple dem som kjemper for sannheten. — 1. Tessaloniker 5: 1—6.
2. Hvorfor behøver ikke Jehovas vitner å frykte sine fiender? (Salme 24: 8)
2 Jehova betrakter sine trofaste vitner i dag som stridsmenn som er opptatt i en åndelig krig som raskt nærmer seg en klimaks. Når det er nødvendig, opptrer Jehova selv som «en stridsmann» som med sin høyre hånd knuser fiendene og trår ned sine motstandere. (2. Mosebok 15: 3, 6, 7) Det løfte han gav fortidens Israel, som hans engel skulle lede, gjelder fortsatt: «Hører du på det han sier, og gjør alt det jeg påbyr deg, da vil jeg være en fiende av dine fiender og en motstander av dine motstandere.» — 2. Mosebok 23: 20—22.
3. a) Beskriv Jesu stilling siden 1914. b) Hvilken krigføring har han vært opptatt i? c) Hvorfor blir Jesu salvede etterfølgere i dag utsatt for angrep?
3 Med troens øyne har vi sett den sannhet at den herliggjorte Kristus Jesus ble utnevnt av Jehova som hærfører i 1914, og at han siden da har ledet de himmelske hærskarer av stridende engler. (Salme 110: 1, 2; Matteus 25: 31) Først ledet han disse styrkene mot Djevelen og hans engler og renset himmelen for deres nærvær og kastet dem ned til jordens nærhet. Mens Kristus Jesus venter på at Jehova skal gi ham det endelige signalet til å tilintetgjøre fienden, leder han en synlig, verdensomfattende virksomhet, som også innebærer krigføring. (Åpenbaringen 12: 7—9) Satan og hans demonhorder, som er klar over at deres tid er kort, fører i sin vrede krig mot «de andre» av Jesu salvede etterfølgere. Hvorfor? Fordi de lydig forkynner om Guds og Kristi rike. — Åpenbaringen 12: 17.
’Jesu Kristi stridsmenn’
4. Beskriv en «god Jesu Kristi stridsmann».
4 Alle som slutter seg til dem som er igjen av Guds salvede folk, og støtter dem, blir derfor også utsatt for angrep i denne onde krigføringen. Den formaning som apostelen Paulus gav Timoteus, får i enda høyere grad sin anvendelse på alle som tjener som Jehovas vitner i dag: «Lid også du vondt som en god Jesu Kristi stridsmann. Ingen soldat lar seg hindre av dagliglivets gjøremål, for da kan han ikke gjøre det hærføreren vil.» (2. Timoteus 2: 3, 4) Alle andre gjøremål i livet kommer på annenplass i forhold til vår tjeneste for Jehovas store Hærfører.
5. a) Hvordan beskriver Paulus de kristnes åndelige krigføring? b) Hva er kristne soldater fast bestemt på, og hva vil oppmuntre dem i kampen?
5 Når vi tenker nærmere over disse påminnelsene som apostelen Paulus kommer med, forstår vi at denne åndelige krigføringen er en realitet: «Vi lever som mennesker, men vi kjemper ikke som mennesker gjør. For våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, . . . og vi holder oss rede til å tildele straff for enhver ulydighet, så snart deres egen lydighet er blitt gjennomført.» (2. Korinter 10: 3—6, vers 6 fra NW; se også Efeserne 6: 12.) Som Jesu Kristi soldater vil vi at det skal være tydelig for alle at vi lydig følger hans befalinger og alltid er rede til å handle i samsvar med den strategi han velger. Noe som vil oppmuntre oss i denne åndelige kampen, er å bla tilbake i Guds Ord, til en historisk begivenhet som inntraff i det gamle Israel. Her finner vi mange betydningsfulle forbilder på ting som skjer nå. — Romerne 15: 4; 1. Korinter 10: 11.
Et valg av kongedømme — før og nå
6. Beskriv de begivenheter som førte til at David ble godtatt som konge, og hvordan dette berørte enkeltpersoner.
6 Tenk på hvordan situasjonen var på Davids tid. Gud hadde utvalgt David til konge over hele Israel. Etter Sauls død var mennene i Juda de første som anerkjente Guds valg av David som deres konge. De øvrige stammene valgte Sauls sønn Isjbosjet til konge, og dette resulterte i langvarig strid. (2. Samuelsbok 2: 1—11; 3: 1) Da Isjbosjet ble snikmyrdet omkring to år senere, lå veien åpen for de andre stammene til å slutte seg til Juda. Senere ble David salvet til konge over hele Israel. (2. Samuelsbok 4: 5—12; 5: 1—3) Men i mellomtiden hadde mange enkeltpersoner måttet bestemme seg for hvem de ville tjene. De måtte ta i betraktning den unge Davids kreditiver. Var han virkelig Guds salvede? Var han den som ville ha Jehovas velsignelse, i motsetning til Saul, som Gud forkastet? Ville David kunne lede Israels hær og oppnå seier i kampen mot alle de fiender som omgav dem?
7. Hva innebar det å godta Davids kongedømme?
7 Det er tydelig at noen av israelittene bestemte seg for å støtte Sauls hus, som var fordømt. Noen traff en avgjørelse på grunnlag av det som var mest hensiktsmessig for dem personlig. Andre nølte med å bestemme seg. Men før eller senere måtte det treffes et valg, og lykkelige var de som helhjertet valgte å støtte Davids kongedømme! De gjorde det ikke fordi de var selviske, eller fordi de bare fulgte den minste motstands vei. De var ikke tvesinnete. Det at de valgte å støtte Jehovas konge, førte tvert imot til at de gikk inn for å spille en aktiv rolle som Davids undersåtter og soldater. Som 1. Krønikebok 12: 22 sier: «Dag etter dag kom det folk til David for å hjelpe ham. Til slutt ble det en stor hær, ja, en veldig hær.»
8. Hva sier 1. Krønikebok 12: 32, 38 om dem som godtok Davids kongedømme?
8 Av beretningen fremgår det at disse skarene «forstod seg på tidene, så de visste hva Israel burde gjøre». (1. Krønikebok 12: 32) De var ikke lunkne i sin lydighet og troskap mot kongen. De var vel utrustet, og de var rede til å godta Davids ledelse i krigen. De ventet ikke en sorgløs tilværelse. De «forstod seg på tidene» og visste at riket var omgitt av fiender som var parate til å oppsluke Israel og utrydde tilbedelsen av Jehova. De som kom fra østsiden av Jordan-elven, var «krigsmenn som stilte seg i slagorden», og de var rede til å tjene David med «oppriktig» eller «udelt» (NW) hjerte. — 1. Krønikebok 12: 38, GN.
9. a) Finner vi et motbilde i dag til situasjonen på Davids tid? Forklar. b) Hvilket stridsspørsmål blir alle stilt overfor i dag?
9 Hvor spennende er det ikke i dag å se motbildet til denne situasjonen! Den større David, Kristus Jesus, er blitt utvalgt av Jehova og hersker nå som konge i himmelen. Verdens nasjoner er motstandere av hans kongedømme. De truer med å utslette kongens undersåtter på jorden. (Salme 2: 1—3) Over hele verden blir enkeltpersoner derfor oppfordret til å stille seg på den ene eller den andre siden i stridsspørsmålet. Stridsspørsmålet er: Er de for Jehovas Sønns rike, eller er de imot det? Mange er ubesluttsomme. Andre avgjør hvilket standpunkt de skal ta til spørsmålet, hovedsakelig ut fra det som er mest hensiktsmessig. De tenker først og fremst på sin egen sikkerhet og på hva de selv kan oppnå. — Sefanja 2: 2, 3; Joel 3: 19.
10. a) Hvorfor er mange ubesluttsomme når det gjelder å godta Kristi kongedømme? b) Hvilket ansvar hviler nå på Jehovas vitner?
10 Etter hvert som Guds kongelige representanter på jorden blir mer og mer kjent overalt, blir flere og flere i stand til å treffe et forstandig valg. (Mika 4: 1—3; Sakarja 8: 23) Mange er ubesluttsomme bare fordi de mangler kunnskap om kjensgjerningene; de forstår ikke betydningen av den tiden vi lever i, og hvor presserende det er for dem å ta et fast standpunkt for Guds rike. Et stort antall mennesker er derfor fortsatt påvirket av Satans propaganda og står i fare for å bli trukket med i ødeleggelsen sammen med Satan og hans medskyldige. Alle Jehovas vitner blir derfor oppfordret til å støtte opp om den større David, Kristus Jesus, væpnet til kampen mot fienden. — Jevnfør Matteus 12: 30.
Hvem er kvalifisert til kampen?
11. Forklar hvordan Jesus viste hvilken måte vår lydighet mot Kristus kan ’bli gjennomført’ på.
11 I den åndelige krigføringen må alle Kristi soldater oppfylle noen svært viktige krav. Apostelen Paulus viste for eksempel hvordan deres egen lydighet mot Kristus måtte ’bli gjennomført’. (2. Korinter 10: 5, 6, vers 6 fra NW) Hvordan kan vi finne ut om vi ved vår handlemåte og innstilling viser at den er det? Følgende spørsmål skulle hjelpe oss i vår personlige gransking:
Har vi satt tjenesten for Gud og Kristus foran forholdet til andre mennesker? (Matteus 10: 37)
Har vi kvittet oss med eventuelle ambisjoner om bli rike eller å bli godt omtalt i verdslige kretser? (Lukas 6: 20—26)
Er vi ivrige etter å behage vår Hærfører i stedet for å bekymre oss for de ting som Jehova har lovt å sørge for — mat, klær og husly? (Matteus 6: 25—32)
Har vi sluttet å dømme og kritisere våre kristne medsoldater, slik at vi ikke skaper uenighet og splittelse i de hellige rekker? (Lukas 6: 37; Salme 133: 1—3)
Elsker vi virkelig våre brødre, og søker vi å gjøre det som er til beste for alle som sammen med oss er innrullert som soldater i denne åndelige krig mot Guds fiender? (Johannes 13: 35; 1. Peter 4: 8)
Dette er ransakende spørsmål som alle Kristi etterfølgere selv må besvare.
12. Hvordan kan vi skjelne mellom venner og fiender av Guds rike? (Matteus 25: 31—46)
12 Noen annet som er viktig i vår kristne krigføring, er at vi har et klart syn på den kløften som skiller Guds rene organisasjon fra de normløse, umoralske organisasjoner i denne verden. (1. Mosebok 3: 15; Salme 97: 10) Hærer som står mot hverandre i en krig, må tydelig kunne skjelne mellom venn og fiende. Dette blir gjort mulig ved å utstyre soldatene med ulike uniformer og våpen. Vi er blitt gjort kjent med hva som er Guds ånds frukter. Vi er også blitt gjort oppmerksom på «kjødets gjerninger» (EN), som er dårlige frukter. (Galaterne 5: 19—24) Det er derfor egentlig ikke noe grått område mellom Guds organisasjon og Satans organisasjon.
13. Hvilken betydning har regelmessig møtedeltagelse i vår åndelige krigføring?
13 Viser vi dessuten ved vår handlemåte at vi hele tiden ’er klar over vårt åndelige behov’? (Matteus 5: 3, NW; Hebreerne 10: 25) Under en krig er det viktig at offiserene og andre holder orienteringsmøter, slik at de kan bli informert om bevegelsene på slagmarken og om fiendens siste strategi. De møtene vi holder i Rikets sal og andre steder, er også viktige. Der blir vi styrket regelmessig av Guds Ord og hans hellige ånd og blir informert om fiendens bevegelser. — 1. Peter 5: 8.
14. Hvordan gir Sakarjas ord i Lukas 1: 74, 75 på en utmerket måte uttrykk for våre følelser?
14 Hvor takknemlige bør vi ikke alle være for at Jehova og hans Sønn har utrustet oss så godt til den åndelige krigføringen! La oss i likhet med døperen Johannes’ far, Sakarja, prise Jehova fordi han har gitt oss «det privilegium, etter at vi var blitt utfridd av fiendens hånd, fryktløst å yte ham hellig tjeneste med lojalitet og rettferdighet framfor ham alle våre dager». (Lukas 1: 74, 75, NW) Vi er blitt utfridd av Babylon den store. Når vi nå har oppfylt de krav vår Leder og Hærfører stiller, kan vi stille oss i slagorden og ta opp kampen mot Guds og Kristi fiender.
15, 16. a) Hva slags tankebygninger har Satan innplantet i folks sinn? b) Hva er den eneste måten disse kan ’rives ned’ på, og i hvilken utstrekning blir dette gjort?
15 Alle de våpen og alle de væpnede styrker som finnes i verden, er bare som leketøy sammenlignet med de falske filosofier og menneskelige tradisjoner som skriver seg fra Satan og hans demoner. Satan har traktet etter å bli lik Gud i majestet og makt og har derfor spredt sine falske læresetninger vidt og bredt. Han går imot den sanne Gud og hevder bedragersk at han selv er kunnskapens kilde. Han lærer at mennesket ikke trenger Jehova, at det på egen hånd kan gjøre fremskritt og bli lik Gud. Djevelen benekter at Gud er Skaperen, og inngir menneskene den oppfatning at de er et produkt av en utvikling. Han har greid å få mange til å tro at døden ikke er virkelig — at den bare er en overgang til en annen form for liv. Han har fremmet forskjellige former for menneskelig styre, som alle er grunnlagt på selviskhet. Dette og mye annet er de «tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud». — 2. Korinter 10: 4, 5.
16 Disse «tankebygninger» må rives ned, avsløres, slik at offerne for bedraget kan bli mentalt og åndelig utfridd. (2. Korinter 10: 4) Vi har de nødvendige våpen og den nødvendige rustning — troen som et skjold, sannheten som et belte om livet, rettferd som en beskyttelse for hjertet, håpet om frelse som en hjelm, Guds Ord som et sverd og budskapet om fred, som kan hjelpe dem som vil underordne seg under Jehovas utvalgte konge. (Efeserne 6: 14—17) Jehovas kristne vitner utfrir utallige fanger ved hjelp av slike åndelige våpen.
Seieren er sikret
17. Hva blir utfallet av Kristi endelige krig mot fienden, ifølge Salme 45: 4, 5?
17 Den tiden nærmer seg da Jehova vil gi sin utvalgte konge signalet til å angripe fienden i en endelig krig. Jehova vil rette denne oppfordringen, som vi finner i Salme 45, versene 4 og 5, til Hærføreren for den himmelske hær: «Spenn sverdet om livet, du veldige helt, i din høyhet og herlighet! Ha lykken med deg! Dra ut til strid for sannhet, mildhet og rett! Din høyre hånd skal vise deg skremmende storverk.» Utfallet av denne aksjonen er avgjort. Hele Satans organisasjon, både den synlige og den usynlige delen av den, vil bli fjernet, og hele jorden vil bli befridd for alle onde og undertrykkende styreformer. Hvilken lykkelig dag vil ikke det bli for dem som overlever! Alle undertrykkere, løgnere og utuktige personer og alle de som ødelegger jorden, vil da være borte for alltid! — Åpenbaringen 11: 16—18; 19: 11—21.
18. Hvordan har noen ’stilt seg i slagorden’ siden 1914?
18 Hvor enestående er det ikke nå å se oppfyllelsen av slike dramatiske, profetiske begivenheter som er omtalt i Bibelen! I vår tid var Kristi Jesu salvede, åndelige brødre de første som tok imot ham som sin konge etter at han ble innsatt på tronen i 1914. De har alle ’stilt seg i slagorden’. Særlig siden 1935, da det ble kastet lys over Åpenbaringen 7: 9—17, har en ’stor skare’ forstått hvem som er den sanne kilden til fremgang og velsignelser, og ’stilt seg i slagorden’ sammen med vår tids åndelige israelitter. De som tilhører denne ’store skare’, har vært rede til å gjennomgå alle de lidelser og vanskeligheter som følger med å føre åpen, åndelig krig mot hele Satans organisasjon — til Jehovas ære og pris. — Sakarja 2: 15.
19. Hva bør alle tapre vitner for Jehova være fast bestemt på?
19 Det er tydelig at vi lever i en kritisk tid. Ingen bør tro at den åndelige krigføringen alt er forbi. Måtte fienden aldri overrumple oss nå når vi nærmer oss den kritiske fasen i vår hellige tjeneste. La oss derfor, enten vi tilhører de åndelige israelitter eller den ’store skare’ av deres medarbeidere, ’stille oss i slagorden med udelt hjerte’. La oss frimodig fortsette å la kampropet lyde. Jehova forsikrer oss om at vi skal vinne seier! — 2. Krønikebok 20: 15.
En oppsummering:
□ Hvorfor er det nå presserende at vi ’stiller oss i slagorden’?
□ Hva slags krigføring er Jehovas vitner opptatt i?
□ Hvilket viktig stridsspørsmål står alle mennesker overfor i dag?
□ Hvilke egenskaper har en «Jesu Kristi stridsmann»?
□ Hvilken seier er nå sikker?
[Bilde på side 15]
Regelmessig møtedeltagelse i Rikets sal 1) styrker oss i vår åndelige krigføring, 2) hjelper oss til å ’forstå tidene’ og 3) viser oss hvordan vi kan tjene med et «udelt» hjerte