Er de i ferd med å forderve ditt hjerte?

DE «VENNENE» vi velger, kan ha innvirkning på vårt hjerte. Ordspråkene, kapittel 7, beskriver en ung mann som var sammen med en umoralsk, gift kvinne. Sterke følelser ble vakt hos ham ved at han hørte på hennes «falske lepper». Han begikk ekteskapsbrudd med henne. Men hva var det som førte til det? Vers 25 (EN) gir andre denne advarselen: «La ikke ditt hjerte vende seg til hennes veier.» Hans hjerte ble ført vill på grunn av den omgang han hadde.

Hva slags mennesker handler TV-seriene om? En prest som bedrar sin kone; en voldtektsforbryter; en prostituert; en ugift mor som skjøt sin elsker fordi han lå med moren hennes; og så videre. Ekteskapsbrudd er vanlig, og det er også abort og barn født utenfor ekteskap.

Er dette den «vennekrets» du vil skal ha innvirkning på ditt hjerte? Hvis du hadde slike naboer, ville du da invitere dem inn til deg og med glede høre dem fortelle om alt det de holder på med?

«Hva har du med å forkynne mine bud?» spurte Jehova dem som hevdet at de var hans folk. «Ser du en tyv, slår du følge med ham, med ekteskapsbrytere holder du lag.» (Salme 50: 16, 18) Bedra ikke deg selv. «Dårlig selskap ødelegger gode vaner.» — 1. Korinter 15: 33; Ordspråkene 13: 20.

«Men ikke alle personene er så ille,» sa en kristen husmor. «Jeg kunne lett identifisere meg med en som virkelig var et godt menneske. Hun var sånn som jeg ville være. Jeg etterlignet hennes personlighet.» Det er vanlig å bruke personer fra «såpeoperaer» som «modeller». Men burde en kristen gjøre det?

Paulus oppfordret ikke de kristne til å etterligne oppførselen til dem som hadde ’formørket forstand’ og var ødelagt åndelig sett. Han sa isteden til sine medtroende: «Slik har dere ikke lært Kristus å kjenne! Dere har jo hørt om ham og fått opplæring om ham etter den sannhet som er i Jesus.» (Efeserne 4: 17—21) En innviet kristen må konsentrere seg om Jesu eksempel og la seg lede av det og etterligne dem som virkelig følger dette eksemplet som Guds godkjente tjenere. Andre eksempler har vist seg å være snarer. — 1. Korinter 11: 1; Hebreerne 11: 1 til 12: 2; 1. Peter 2: 21.

Hjertet dåres i lønndom

Den trofaste Job innrømmet hvor lett hans hjerte kunne dåres av det han så. «Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred fram, ble da mitt hjerte dåret i lønndom . . .? Nei, også det ville være en misgjerning,» sa Job.a Å betrakte stjernehimmelen, hvor også månen lyser, er gripende. Men de andre innbyggerne der hvor Job bodde, tilbad månen som et symbol på fruktbarhet. Besnærende seksualorgier var ofte en del av månetilbedelsen. Hvis Job stadig hadde tenkt på dette, ville han ha ’sendt dem håndkyss’ som en tilbedelseshandling. Hans hjerte kunne ha blitt mer åpent og påvirket av normløshet, slik at avgudsdyrkelse til slutt ikke ville ha virket så ille. Men han var på vakt. — Job 31: 26—28, EN.

TV-serier er like snikende. Kjærlighet blir brukt til å rettferdiggjøre all slags oppførsel. En ugift, gravid ungdom sier for eksempel til en venninne: «Men jeg elsker Victor. Jeg bryr meg ikke om noe annet. Jeg kunne lyve, bedra og stjele for å få være sammen med ham. Han er verd det. Victor er verd hva som helst. Det som teller aller mest for meg, er å føde hans barn!» Den dempede bakgrunnsmusikken gjør det vanskelig å forestille seg at hennes handlemåte er så gal. Du liker også Victor. Du føler med jenta. Du «forstår» henne. «Det er forbausende hvordan du kan komme med unnskyldninger,» sa en fjernsynsseer som senere kom til fornuft. «Vi vet at det er galt med umoral. . . . Men jeg innså at jeg var med på det i mine tanker.»

Det er noen som synes at ’det som vises på TV, ikke er verre enn det en ser i det daglige liv’. Men er det noe en kristen burde velge som underholdning? Apostelen Paulus skrev: «Utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblant dere, således som det sømmer seg for hellige.» (Efeserne 5: 3, EN) Var Paulus urealistisk? Nei. Det han mente, var at de kristne ikke skulle la seg underholde av å drøfte slike skitne ting. Dette gjelder også sanne kristne i dag.

Sinn og hjerte forderves

I det første århundre ble noen i menigheten i Korint besmittet. Det var ikke av fjernsynet, men av falske apostler. Irenaeus, som levde i det annet århundre, og som bekjente seg til kristendommen, sa om disse frafalne kristne at de hevdet at «akkurat som gull ikke mister sin skjønnhet selv om det ligger i søle . . . vil de ikke på noen måte lide skade eller miste sin åndelighet, uansett hva slags handlinger de måtte bli engasjert i». De var derfor sammen med ikke-troende, var på grusomme gladiatorkamper og gjorde seg til og med skyldige i kjønnslig umoral.

Apostelen Paulus anklaget de kristne i Korint for at de ’tålte det svært så godt’ når falske lærere kom, og han var redd for at deres tanker på en snedig måte skulle «bli ført på avveier, bort fra den oppriktige og rene hengivenhet til Kristus» på samme måte som «slangen narret Eva med sin list». Denne snedige fordervelsen når det gjaldt trosspørsmål, førte også til at de ble fordervet moralsk sett. — 2. Korinter 11: 4, 3.

Menigheten i Korint tillot til og med at en av dens egne medlemmer gjorde seg skyldig i blodskam! Denne umoralske mannen ble kanskje beundret av dem i menigheten. De «forstod» ham. Han hadde funnet «den store kjærligheten»! Andre i menigheten ble muligens påvirket av hans gale handlemåte og begynte også å gjøre seg skyldige i forskjellige former for umoral og i å føre et utsvevende liv. — 1. Korinter 5: 1, 2, 6; 2. Korinter 12: 21.

Vil du at ditt hjerte på lignende måte skal bli fordervet? Har du lett for å unnskylde dem som bryter ekteskapet, driver utukt eller er mordere, ved at du er engasjert i deres liv hver dag? Uansett hvor sterke vi er i sannheten, kan vårt hjerte på en snikende måte bli påvirket hvis vi stadig lar det bli fylt med ting som rettferdiggjør umoral.

«Du tror at det ikke gjør deg noe,» sa en kristen kvinne som i årevis så på «såpeoperaer» regelmessig. «Men innerst inne godtar du de gale handlingene. Du ser ting du vil se. Og hvis mannen din ikke er så kjærlig som dem du ser i såpeoperaene, føler du at det er noe du går glipp av.»

Denne kristne kvinnen, som likte å se «såpeoperaer», ble så uforsiktig at hun begikk umoral. Hun forstod straks hva hun hadde gjort, og ble med tiden tilgitt av mannen og av menigheten. Men for et følelsesmessig arr hun fikk! «Alt var greit, helt til omstendighetene åpnet muligheten for at jeg skulle gjøre det som jeg hadde lagret i hjertet,» innrømmet hun. «Satan satte en felle, og jeg gikk rett i den. La deg ikke narre — såpeoperaer kan påvirke deg. Jeg hører noen si at de er sterke nok til å se på dem. Det vil tiden vise.» Til og med etter denne sørgelige hendelsen syntes hun det var vanskelig å slutte å se på dem. «Det var verre enn å prøve å slutte å røke,» sa hun.

De fleste seere gjør seg naturligvis ikke skyldige i umoral ganske enkelt fordi de ser på disse programmene. Men kunne det være at du begynte å sammenligne din ektefelle med personene i serien? Ville dette styrke kjærligheten, eller ville det fremme tvil? Sett at du er enslig. Vil serien da forsterke ditt ønske om å gifte deg, slik at du kanskje inngår et forhastet ekteskap eller gjør deg skyldig i umoral? Kunne det være at du unødig kom til å oppleve store stemningssvingninger?

Apostelen Paulus skrev: «Jeg har lov til alt, . . . men jeg skal ikke la noe få makt over meg.» (1. Korinter 6: 12) Mange kan bekrefte at en kan bli avhengig av å se på seriene. Noen kristne har slurvet med husarbeidet, skulket skolen og forsømt møtene og felttjenesten, sitt personlige studium og familiestudiet — bare for å få med seg serien. Burde ikke disse menneskene være ærlige når de tenker over hvor mye tid de bruker på å følge med i slike serier?

Dette er selvsagt tilfelle uansett hva en ser på, men det som spesielt er farlig når det gjelder serier, er at de river deg med slik at du må se den neste episoden. Dr. Hendrie Weisinger, en psykolog som ble sitert i et blad om TV-serier, innrømmet: «Forskningen viser at fjernsynet virker på vår oppførsel og tenkemåte. . . . De som holder seg hjemme og ser på serien regelmessig, kan identifisere seg selv altfor mye med personene. De lar såpeoperaene bli en del av sitt liv, og de kan bli nevrotiske fordi de aldri vil gå glipp av en episode.»

Alternativer

En kristen kvinne som hadde fått den dårlige vanen å se på slike episoder regelmessig, ble svært nedtrykt. Hun betrodde seg til et annet vitne, som oppfordret henne til å bruke mer tid i den kristne tjeneste og på den måten hjelpe andre. «Det ble en glede å arbeide sammen med andre i felttjenesten,» sa kvinnen. «Jeg var ikke nedtrykt, for jeg behøvde ikke å bekymre meg for andres problemer. Jeg begynte å fylle livet mitt med noe tilfredsstillende. Såpeoperaene var ikke lenger noe viktig. Jeg ble en heltidsforkynner.» Mange har funnet at løsningen ligger i å øke sin andel i den hellige tjeneste. — Jevnfør Åpenbaringen 7: 15.

Noen har løst problemet ved å bli flittigere i husarbeidet og ved å gjøre mer for å dekke barnas åndelige og materielle behov. De fleste av oss liker å ha med andre mennesker å gjøre, og det er grunnen til at noen deler åndelige og materielle gaver med andre. Du behøver ikke å være rik for å kunne gjøre det. Det kan ofte gi stor glede bare å bake noe godt til en venn. — Ordspråkene 31: 10—31.

«Nå vet jeg hva jeg hadde forsømt,» sa en som pleide å følge med i «såpeoperaer». «Personlig studium og bønn. Filipperne 4: 6—9 angående bønn og rene tanker hjalp meg virkelig. Nå begynner jeg dagen med dagsteksten og noe annen bibelsk litteratur. Jehova har sørget for en rekke sanne livshistorier i Bibelen, for eksempel beretningen om Jesus, Job, David og andre. Jeg gleder meg også over de opplevelsene Jehovas vitner har i dag. Det er fortsatt en liten del av meg som holder på å dø av nysgjerrighet etter å få vite hva som hender i serien, men ønsket om å adlyde Jehova stopper meg.»

Ja, det avhenger av det ønske vi har i vårt hjerte om å behage Jehova. Det betyr ikke at alle fjernsynsprogrammer er skadelige. Men de kristne må velge ut programmer, for erfaringen har vist at programmer som rettferdiggjør det å bryte Bibelens normer, kan forderve en kristens hjerte.

«Dere som elsker [Jehova], hat det onde!» (Salme 97: 10) Det er ikke alltid lett å følge dette budet. Vi må virkelig beskytte vårt hjerte. Vi bør alle føle det på samme måte som kong David: «Med oppriktig hjerte vil jeg ferdes i mitt hus. Jeg vil ikke tenke på nidingsverk. Jeg hater å bryte loven, slikt skal ikke hefte ved meg [som en daglig vane]. Jeg ser på de trofaste i landet.» — Salme 101: 2, 3, 6.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 6]

En kan skade sine moralske normer hvis en stadig er opptatt av ting som rettferdiggjør umoral

[Uthevet tekst på side 7]

Jeg vet hva jeg hadde forsømt — personlig studium og bønn.’ — En ivrig TV-titter