hundre og fire og førti tusen, . . . de som er kjøpt fra jorden.» De er den åndelige Abrahams Ætt, og de skal herske over menneskene i tusen år og velsigne dem og føre dem fram til fullkommenhet som en «ny jord». — 2 Pet. 3: 13; Åpb. 14: 1, 3; 20: 5, 6.

Spesielle tjenere kan også være «himler»

Uttrykket «himler» blir brukt på ytterligere to måter i Bibelen, nemlig som en beskrivelse på den stilling Guds tjenere og Satans tjenere inntar. Paulus skriver for eksempel følgende om dem av de kristne som har himmelske håp: «[Gud har] oppvakt oss med ham [Kristus] og satt oss med ham i himmelen, i Kristus.» Disse Guds tjenere er blitt født av ånden og gjort til medlemmer av Kristi legeme, og man kan med rette si at de inntar en opphøyd eller himmelsk stilling. — Ef. 2: 6.

På tilsvarende måte kan det sies om Satan Djevelens tjenere, de som er talsmenn for hans religion, at de befinner seg i hans himler ved at de inntar en opphøyd stilling og framstiller seg som verdens lys. Til den hører de frafalne «villfarende stjerner». (Jud. 13) Slike Satans tjenere er et åndelig eller religiøst motstykke til de stjerner Jesus omtaler i Åpenbaringen 1: 20; 2: 1; 3: 1.

Med hensyn til den «tredje himmel» som er nevnt i 2 Korintierne 12: 2, og som Harpers Bible Dictionary henviser til, nemlig den «himmel» som apostelen Paulus ble rykket opp til, er det følgende å si: Dette bunner ikke i noen forestilling om flere himler, men viser bare hvilken grad av henrykkelse Paulus opplevde. Et lignende tilfelle av ettertrykk finner vi i Esekiel 21: 27, hvor uttrykket «opp ned» blir nevnt i alt tre ganger. Jesus bød Peter tre ganger å fø fårene, som vi ser av Johannes 21: 15—17, og i Åpenbaringen 4: 8 blir ordet «hellig» nevnt tre ganger for ettertrykkets skyld.

I Bibelen blir altså uttrykket «himler» brukt både om atmosfæren og stjernehimmelen. Det blir også brukt om Jehovas egen bolig og om hans tallrike åndeskapningers tilholdssted. Dessuten betegner «himler» den opphøyde, usynlige del av en verden eller «tingenes ordning». Og endelig blir ordet «himmel» brukt om dem av Kristi tjenere på jorden som har himmelske håp, og om dem av Satans tjenere som inntar opphøyde stillinger og utgir seg for å være verdens lys.

En vitenskapsmann uttaler seg om Gud

● Den amerikanske brigader-general David Sarnoff, formann i styret for Radio Corporation of America, hadde i fjor arbeidet med radio, televisjon og elektronikk i femti år, og han markerte sitt jubileum ved å lykkønske vitenskapsmenn, forskere og ingeniører med deres bedrifter på det elektroniske område. Ved samme anledning, den 30. september i fjor, kom han også med 20 spådommer angående framtiden. En av dem hadde å gjøre med vitenskap og religion. Om dette sa han: «Som en reaksjon etter den nåværende kynisme og materialisme kommer den åndelige vitalitet til å ta seg sterkt opp. Den gradvise eliminering av forskjellige slags legemlig hunger vil bevirke at den mer elementære hunger etter tro og frelse blir dypere, og likeså hungeren etter andre gamle verdier som ligger utenom de materielle og jordiske verdier, og som menneskene innerst inne lengter etter. Vitenskapen fostrer ydmykhet. Hver eneste oppdagelse vitenskapen gjør, åpenbarer enda tydeligere den guddommelige plan i naturen, den bemerkelsesverdige harmoni i alle ting, fra det største til det minste, som overgår dødelige menneskers forstand. Universets fysiske prosesser og lover er logiske, altomfattende og fullstendig pålitelige. De vitner om at det finnes en Høyeste Arkitekt, og den skjønnhet og symmetri som preger Hans henders gjerninger, inspirerer til ærefrykt.» Apostelen Paulus sa det samme om den Høyeste Arkitekts gjerninger da han skrev: «For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, forat de [ugudelige mennesker] skal være uten unnskyldning.» — Rom. 1: 20.