Et samfunn av vitner for riket basert på Bibelen
BUDSKAPET om opprettelsen av Guds rike er av største betydning for mennesker av alle ætter og tungemål. (Dan. 7: 14) Ikke bare deres mulighet for å overleve, men også deres evige liv avhenger av at de kommer i et fredelig forhold til Guds Konge og til hans rike før Harmageddon-krigen bryter ut. (Sl. 2: 1—12; Åpb. 16: 14, 16) For å gjøre mennesker over hele verden kjent med dette viktige budskapet har Jehova Gud oppreist et samfunn av vitner for Riket som nå forkynner i 189 land. De kaller seg «Jehovas vitner».
Kanskje du er blant de hundretusener mennesker av god vilje som hver uke har besøk av et av Jehovas vitner som kommer for å holde et interessant bibelstudium med deg? Har du noen gang spurt deg selv: Hvem har gitt Jehovas vitner bemyndigelse til å utføre dette arbeidet? Hvor har de fått sin bibelkunnskap fra? Hva slags organisasjon er det de tilhører?
Det er av betydning for deg å få klarhet i disse spørsmålene ifølge det påbudet som apostelen Paulus kom med, og som står nedskrevet i Hebreerne 10: 23—25 (NW): «La oss holde fast ved den offentlige kunngjøring av vårt håp uten å vakle, for han er trofast som ga løftet. Og la oss ta hensyn til hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, og ikke unnlater å komme sammen, som noen har for skikk, men oppmuntrer hverandre, og det så meget mer som dere ser dagen nærme seg.»
En kan ikke adlyde dette guddommelige påbud bare ved å slutte seg til et eller annet kirkesamfunn. Apostelen oppfordrer deg til å komme sammen med sanne kristne som forstår at Jehovas dag nærmer seg, og som regelmessig kunngjør sin tro offentlig. Han oppfordrer deg til å komme sammen med de kristne på deres møter hvor du kan lære å få større kjærlighet til Gud og din neste og bli oppmuntret til å gjøre gode gjerninger. Grunnen til at vi kommer med opplysningene i denne artikkelen, er at du skal få klarhet i disse spørsmålene. Det betyr liv for deg å anerkjenne det samfunn av vitner for Riket som er basert på Bibelen, og ’ikke unnlate å komme sammen’ med dette samfunnet.
Hvorfor kaller de seg «Jehovas vitner»?
Jehovas vitner er Kristi Jesu etterfølgere, ikke et menneskes eller en menneskelaget organisasjons etterfølgere, og derfor kaller de heller ikke sin organisasjon ved et menneskes navn. I likhet med Jesus er det deres hovedoppgave å «vitne for sannheten». (Joh. 18: 37) Guds Ord er sannhet, og de utfører derfor et vitnearbeid på vegne av Gud, han hvis navn alene er Jehova. (Joh. 17: 17; Sl. 83: 19, NW) Jehova kaller dem som trofast taler på hans vegne, for sine vitner: «I er mine vitner, sier [Jehova], og min tjener, som jeg har utvalgt.» (Es. 43: 10) De første vitner for Jehova priste hans navn ved sine trofaste gjerninger. (Heb. 11: 4—12: 2) Jehovas vitner i vår tid forkynner trofast det gode budskap om Guds opprettede rike «over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag». (Matt. 24: 14) Både deres Guds navn og den viktige gjerning de utfører for ham, kommer godt fram i det bibelske navnet «Jehovas vitner».
Er alle Jehovas vitner forkynnere?
Ja, det er de i den sanne bibelske betydning av dette ordet. En som forkynner om Gud, er en offentlig tjener (gresk, diákonos, som betyr «gjennom støvet») for Jehova Gud, en som følger i Jesu fotspor, en som oppsøker menneskene, og som ofte må ta seg fram langs støvete landeveier for å forkynne det gode budskap om Guds rike. Det er nødvendig å holde iherdig på med det, noe apostelen Paulus også understreket da han sa: «Jeg påbyr deg høytidelig framfor Gud og Kristus Jesus, . . . forkynn ordet, hold iherdig på med det.» (2 Tim. 4: 1, 2, NW) Alle sanne kristne utfører regelmessig og med glede et slikt forkynnelsesarbeid. Denne tjenesten er en del av deres tilbedelse, og den vil føre til frelse for dem, slik det framgår av Romerne 10: 10 (NW): «Med hjertet tror en til rettferdighet, men med munnen kunngjør en offentlig til frelse.» Innvigde menn, kvinner og barn har fått sin bemyndigelse til å forkynne fra den Høyeste, fra Gud selv: «Lov [Jehova] fra jorden, unge menn og jomfruer, gamle sammen med unge! De skal love [Jehovas] navn.» (Sl. 148: 7, 12, 13) Alle som ønsker å oppnå Guds godkjennelse, vil gi akt på dette påbudet og også huske Jakobs ord: «I ser at mennesket blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke ved tro alene. For liksom legemet er dødt uten ånd, så er og troen død uten gjerninger.» (Jak. 2: 24, 26; Åpb. 22: 17) Hvis du antar Bibelens lære og lever i samsvar med din tro, vil også du være en Guds tjener.
Hvem ordinerer Jehovas vitner?
Den eneste gyldige ordinasjon til å utføre den kristne tjeneste kommer fra Gud. (2 Kor. 3: 5, 6; Es. 61: 1, 2) Mennesker som er ordinert av en organisasjon, er en slik organisasjons tjenere, men de som er ordinert av Gud, er Guds tjenere. I Bibelen har Gud framsatt de krav som de som blir hans tjenere, må oppfylle. De må studere hans Ord for å lære hans vilje å kjenne, og deretter leve i samsvar med hans Ord. Når en gjør det, krever Gud at en også innvier seg for å gjøre hans vilje. (Rom. 12: 1) Det å innvie seg eller å avlegge et løfte om å gjøre Guds vilje er noe en gjør i bønn til Jehova Gud gjennom Kristus. Som et symbol på denne innvielsen må en deretter la seg døpe i vann, slik Jesus gjorde. (Matt. 3: 13—17) En er nå en ordinert Guds tjener.
Den kristne ordinerer ikke seg selv ved å gi Gud løfte om å tjene ham, og det er heller ikke den som døper ham, som ordinerer ham. Det er selve det oppdrag Gud gir alle dem som innvier seg til å gjøre hans vilje, som utgjør ordinasjonen av dem til å være hans tjenere, og han støtter dem med sin hellige ånd. Ikke bare menn, men også kvinner og barn kan motta denne bibelske ordinasjonen. (Sl. 68: 12; Ap. gj. 2: 17, 18; Rom. 16: 1; Pred. 12: 1) Det er nok så at alle kan lese i Bibelen om Guds befaling om å forkynne det gode budskap om riket, men den utgjør ikke en ordinasjon for andre enn dem som oppfyller hans krav. Denne ordinasjonen kan på en måte sammenlignes med et diplom som blir utstedt til en student. Selve ordlyden i diplomene kan stort sett være den samme, og kan også leses av alle, men det som står der, gjelder ikke alle. Ens navn hører bare hjemme på et slikt diplom hvis en når opp til visse krav. På samme måte er det med Guds befaling i Bibelen, for det er først etter at en har studert, innvigd seg og er blitt døpt at den utgjør ens ordinasjon. For å kunne få denne bibelske ordinasjonen er det naturligvis ikke nødvendig med noen teologisk opplæring eller et ordinasjonsbevis i form av et skrevet dokument. (Joh. 7: 15; Ap. gj. 4: 13; Gal. 1: 11, 12, 15—17) Forkynnere som er ordinert av Jehova, og som blir støttet av hans hellige ånd, frambringer selv levende anbefalingsbrev. (2 Kor. 3: 1—3) Alle som oppriktig studerer Guds Ord, forstår at den virkelige hensikt med å studere Bibelen er å dyktiggjøre seg, slik at en kan motta denne ordinasjonen som betyr liv både for andre og for en selv. (2 Tim. 3: 16, 17; 1 Tim. 4: 16) Mennesker som nettopp har begynt å studere Bibelen sammen med dette samfunnet av vitner for Riket, kan naturligvis ta del i den offentlige forkynnelsen, men det er først når de i samsvar med Guds vilje innvier seg og lar seg døpe at de blir ordinerte forkynnere. (Matt. 28: 19, 20) Det er for å bli dette at de studerer flittig.
Hvorfor forkynner de fra hus til hus?
Jehovas vitner bringer det gode budskap ut til menneskene ved å besøke dem i deres hjem, for det var slik Jesus og hans apostler gjorde det. I Lukas 8: 1 sies det om Jesus: «Han dro omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike, og de tolv var med ham.» I forbindelse med apostlene sier Apostlenes gjerninger 5: 42: «De holdt ikke opp med å lære hver dag i templet og hjemme [fra hus til hus, NW] og å forkynne evangeliet om Kristus Jesus.» Paulus lærte de kristne i Efesos å forkynne «offentlig og fra hus til hus». (Ap. gj. 20: 20, NW) De første kristne gikk tilbake til mennesker som var interessert i Guds Ord, og det gjør også Jehovas vitner. De bruker naturligvis slike moderne meddelelsesmidler som radio og litteratur i en viss utstrekning, men hovedsakelig utfører de sitt forkynnelsesarbeid ved å gå fra hus til hus slik de første kristne gjorde. Dette er den beste måten å forvisse seg om at ingen av dem som hungrer og tørster etter rettferdighet, blir forsømt. (Matt. 5: 6) Det er kjærlighet som tilskynder de kristne til å gå fra hus til hus.
Hva slags møter har Jehovas vitner?
I likhet med de første kristne kommer Jehovas vitner i vår tid sammen for å studere Bibelen og for å dyktiggjøre seg til forkynnelsen av budskapet om riket. Jesus sa: «Hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» (Matt. 18: 20) Dette er tilfelle enten hans etterfølgere samles i et privat hjem eller i en møtesal som kalles «Rikets sal». (Rom. 16: 5; Ap. gj. 20: 8) Menigheten har fem møter i uken, og hvert møte varer én time.
Menighetsbokstudium. I begynnelsen av uken samles Jehovas vitner og mennesker som studerer Bibelen sammen med dem, i et hjem hvor menigheten har ordnet med et gruppestudium som varer en time, og hvor de studerer Bibelen ved hjelp av en lærebok som er utgitt av Selskapet Vakttårnet. Her kan du bli kjent med dine nærmeste naboer som også er interessert i å tjene Jehova og få leve i hans rettferdige, nye verden. (Mal. 3: 16—18; 2 Pet. 3: 13) Ettersom det bare er en liten gruppe som er samlet, vil du føle deg fri til å uttale deg og bli vant til å gi uttrykk for din tro i nærvær av andre. (Heb. 13: 15) Samtidig øker du din kunnskap ved å høre andre uttale seg under studiet. — Ordspr. 27: 17.
Et hjem hvor det blir holdt et slikt bokstudium, kalles et tjenestesenter fordi de som hører til dette studiet, møtes der regelmessig for å gå ut til folk i nabolaget og forkynne det gode budskap om Guds rike. Det blir også ordnet med at modne kristne gir hjelp og opplæring til slike som studerer med Jehovas vitner, eller som nettopp er blitt døpt. Denne hjelpen blir gitt så lenge de har behov for hjelp. De lærer hvordan de skal avlegge et effektivt vitnesbyrd ved dørene, føre fortegnelse over de mennesker de treffer, og som viser interesse for det budskap de kommer med, og hvordan de på beste måte kan følge opp interessen inntil den sæd som er blitt sådd, bærer frukt. — 1 Kor. 3: 6.
Teokratisk tjenesteskole. For 1900 år siden var Jehovas vitner meget interessert i å forbedre sin evne til å forkynne. Derfor skrev Paulus til Timoteus: «Vær et forbilde for de troende, i tale, . . . Legg vinn på opplesningen av Skriften, på formaningen, på læren, inntil jeg kommer! Tenk på dette, lev i dette, for at din framgang kan bli åpenbar for alle!» (1 Tim. 4: 12, 13, 15; 2 Tim. 2: 15) Fordi Jehovas vitner også i dag er interessert i å gjøre framskritt, melder de seg inn på den teokratiske tjenesteskolen som blir holdt en kveld hver uke i Rikets sal. Dette er en skole hvor menn, kvinner og barn til stadighet får undervisning. Elevene holder korte taler til forsamlingen, øver seg i å holde prekener til en enkelt person og leser opp avsnitt av Bibelen. Det benyttes spesielle lærebøker på skolen og kritikkskjemaer for elevtalene, og en kvalifisert skoletjener gir råd og veiledning til elevene slik at de kan gjøre framskritt. Ved denne skolen leses Bibelen igjennom fra perm til perm, og en rekke bibelske læresetninger og emner blir behandlet. Som et resultat av denne opplæringen holder menn lærerike bibelske foredrag, og kvinner og barn holder effektive prekener fra hus til hus. Alle som tar del i møtene i Rikets sal, og som ønsker å forbedre sin evne til å prise Gud, kan melde seg inn på den teokratiske tjenesteskolen og nyte godt av den undervisningen som gis gratis der.
Tjenestemøte. Vanligvis på den samme kvelden som den teokratiske tjenesteskolen blir holdt, har menigheten et ukentlig tjenestemøte etter samme mønster som de møter Jesus hadde med sine apostler når han ga dem veiledning. (Luk. 10: 2—16; Ap. gj. 4: 23—31; 1 Kor. 14: 26) Det gis veiledning i den beste forkynnelsesmetoden etter det eksempel Jesus satte. Programmet for tjenestemøtet er basert på veiledende artikler fra månedsskriftet «Rikets tjeneste». Forskjellige talere holder korte foredrag og demonstrerer nye hus-til-hus-prekener, viser hvordan en kan øke sine litteraturleveringer og følge opp interessen for disse bibelske hjelpemidler, og demonstrerer dessuten den beste måten å lede et hjemmebibelstudium på. Ved å ta del i tjenestemøtene vil både erfarne og nye forkynnere kunne dyktiggjøre seg til tjenesten for Gud. Den forkynnelsen de utfører, vil således være til større behag for Gud, gi bedre resultater og bli mer gledebringende. — Ordspr. 1: 5; 11: 14.
Offentlig foredrag. De fleste menigheter benytter søndag formiddag til å forkynne fra hus til hus. Derfor samles også hele menigheten vanligvis søndag ettermiddag eller kveld i Rikets sal til det ukentlige, offentlige foredrag og Vakttårn-studium. Ved menighetens møter kan du få utlevert løpesedler som brukes til å invitere andre til det offentlige foredraget som blir holdt etter samme mønster som de bibelske foredragene i den første kristne tid. (Matt. 5: 1—7: 29; 13: 1—36; Ap. gj. 5: 42) Foredragsholderne er Jehovas vitner fra den lokale menighet eller en annen menighet. Det er modne og nidkjære forkynnere som har fått opplæring slik at de er kvalifisert for oppgaven. Hvert år sender Selskapet Vakttårnet ut trykte disposisjoner med nye foredragsemner. Disse disposisjonene er til hjelp for foredragsholderne når de skal utarbeide lærerike, bibelske foredrag av én times varighet. I løpet av et år holdes det foredrag over 24 forskjellige emner. Hvert foredrag vil hjelpe deg til å få en bedre forståelse av et viktig, bibelsk emne. For å kunne holde et slikt foredrag bruker foredragsholderen mange timer til å samle stoff og til å forberede seg, slik at han kan holde et foredrag til oppbyggelse for menigheten og for mennesker av god vilje som studerer med Jehovas vitner. Menigheten setter stor pris på disse modne foredragsholderes anstrengelser fordi de «arbeider hardt i tale og undervisning». (1 Tim. 5: 17, NW) Når du er til stede ved dette offentlige foredraget av en times varighet, får du nyte godt av de mange timers grundige bibelstudium foredragsholderen foretok da han utarbeidet det. Du får således noe verdifullt «uten penger og uten betaling». — Es. 55: 1—3.
Vakttårn-studium. Det offentlige foredraget om søndagen blir vanligvis etterfulgt av menighetens viktigste møte, nemlig Vakttårn-studiet. Dette er en drøftelse ved hjelp av spørsmål-og-svar-metoden i likhet med menighetens bokstudium, men med den forskjell at stoffet er hentet fra bladet Vakttårnet, og at hele menigheten kommer sammen på ett sted. Dessuten er det stoffet som blir studert ved Vakttårn-studiet, av mer spesiell art. Det behandler oppfyllelsen av bibelske profetier og anvendelsen av kristne prinsipper i det daglige liv og advarer mot de fallgruver som en ikke-kristen oppførsel utgjør. (Rom. 12: 2; 2 Kor. 13: 5) Etter hvert som Jehova øker lyset over sitt Ord, blir dette gjort kjent gjennom bladet Vakttårnet. (Ordspr. 4: 18) Noen av de artikler som nylig er blitt studert, heter: «Hvorfor bli døpt?», «Dere barn, adlyder dere Jehova?», «Kristen oppførsel i en splittet familie», «Vær modig og sterk ved hjelp av tro», «Respekt for blodets hellighet», «Unngå fallgruvene!», «Gi akt på din omgang i endens tid», «Legg kristne manerer for dagen», «Oppøv dine oppfatningsevner!», «Tålmodighet og utholdenhet». På grunn av den store betydning drøftelsen av slike artikler har, er Vakttårnstudiet det viktigste møte for alle Jehovas vitner og for mennesker av god vilje. Det hjelper alle til å bli fast forent i samme sinn og i samme mening. (1 Kor. 1: 10) Kom til dette møtet og forbered deg til det, slik at du kan ta del i drøftelsen under studiet. Når du gjør det, vil du oppdage at det er slik som Ordspråkene 15: 23 sier: «En mann gleder seg når hans munn kan gi svar, og hvor godt er ikke et ord i rette tid!»
Jehovas vitners stevner
Det at Jehovas folk kommer sammen ved store stevner, har i lange tider vært et karakteristisk trekk ved den sanne tilbedelse. (5 Mos. 16: 1—16; 31: 10—13) Under pinsefesten i år 33 hørte gudfryktige jøder fra 15 forskjellige nasjoner og provinser hvordan Jesu disipler avla et grundig vitnesbyrd om det gode budskap om Kristus. (Apostlenes gjerninger, kapittel 2) Jehovas folks store stevner i vår tid gir dem også på en enestående måte anledning til å avlegge et vitnesbyrd om Guds rike. Den kjensgjerning at så mange kristne mennesker kommer sammen, får folk til å stille spørsmål slik jødene gjorde på pinsedagen i år 33. Virkningen av Guds hellige ånd gir seg dessuten til kjenne gjennom disse menneskene som har kommet sammen fra avsidesliggende steder og fra mange forskjellige land, ved at de legger kristen kjærlighet og enhet for dagen og har frigjort seg fra denne verdens fordommer og stridigheter. (Sl. 133: 1) Dessuten er den kjærlighet som driver disse vitnene til å gi sin tid og sine krefter til å tjene sine kristne brødre ved å arbeide i forskjellige avdelinger under stevnet, noe som forbauser menneskene i denne verden, og som gjør sitt til at det blir avlagt et effektivt vitnesbyrd. (Joh. 13: 34, 35) To ganger i året møtes de menigheter som er knyttet sammen i et såkalt område, til et områdestevne som varer i tre dager. Foruten at det ved et slikt stevne blir holdt spesielle foredrag og demonstrasjoner, er det også anledning for dem som nylig har inn vigd seg, til å symbolisere sin innvielse ved en offentlig dåp. Med jevne mellomrom holdes det et seksjonsstevne, hvor flere områder kommer sammen. Dessuten blir det holdt landsstevner og internasjonale stevner. Alle disse stevnene er i seg selv enestående vitnesbyrd om Guds rike, og gir dessuten Jehovas tjenere anledning til å «trøste hverandre og oppbygge hverandre». — 1 Tess. 5: 11, NW.
Har de forstandere?
Ja, hver menighet har en forstander som kaller en menighetstjener eller tilsynsmann. Han er ikke «leder» for de andre forkynnere i menigheten, men han er utnevnt ved hellig ånd til å ta seg av Guds hjord, og for å være et rett eksempel for den. (Matt. 23: 8—12; 1 Pet. 5: 2; Ap. gj. 20: 28) En behøver ikke å være en eldre mann for å være kvalifisert til å bli menighetstjener. Det er snarere ens åndelige modenhet som en kristen som teller. De bibelske krav som stilles til en tilsynsmann, står nedskrevet i 1 Timoteus 3: 1—7 og i Titus 1: 5—9. Det er tilsynsmannens plikt å sørge for at det regelmessig blir avlagt et grundig vitnesbyrd for alle som bor i menighetens distrikt, og at alle i menigheten blir hjulpet til å oppfylle sitt innvielsesløfte på en måte som vinner Guds godkjennelse. For at han kan bli dyktiggjort til denne oppgaven, får han spesiell opplæring ved et kurs i Rikets tjeneste som vanligvis blir holdt ved Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer. Tilsynsmannen må etterligne Jesus i å vise kjærlighet og gjestfrihet overfor «fårene» og de fremmede som kommer til menigheten. Han blir iakttatt av Kongen Kristus, og han må «være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land». (Es. 32: 1, 2) Til å hjelpe seg i dette ansvarsfulle arbeid med å ta seg av Guds hjord har tilsynsmannen flere medhjelpere som kalles assisterende tjenere. — 1 Tim. 3: 8; Fil. 1: 1.
De assisterende tjeneres oppgaver
For å bli en assisterende tjener må en oppfylle de krav som er fastsatt i 1 Timoteus 3: 8—13. I likhet med tilsynsmannen må han etterligne Jehova Gud og Kristus Jesus i å ta seg av Guds folk på en kjærlig måte. (Es. 40: 11; Joh. 10: 11) Assisterende tjenere blir ikke utnevnt for bare å hjelpe tilsynsmannen, men for å gi personlig hjelp til alle i menigheten. (1 Kor. 10: 24) Nedenstående vil redegjøre for de forskjellige assisterende tjeneres oppgaver.
Visemenighetstjeneren. Denne modne tjeneren har tilsyn med menigheten når menighetstjeneren er fraværende. Det er hans oppgave å sørge for at alle får den nødvendige hjelp i tjenesten gjennom de forskjellige tjenestesentrer. Han vet hvem som har behov for hjelp, for han samler de rapportene som alle forkynnerne i menigheten leverer inn. Jehovas vitner i vår tid fører nøyaktig regnskap med den tiden de bruker i forkynnelsen, akkurat som Guds folk gjorde i den bibelske tid. (Esek. 9: 11; Ap. gj. 2: 41; 4: 4) Hver forkynner rapporterer den tiden han bruker til å forkynne, den litteraturen han leverer, antall ganger han går tilbake for å besøke slike som har vist interesse for budskapet, og antall bibelstudier han leder. Disse rapportene blir ført opp på et opptegnelseskort som hver forkynner har i menighetens kartotek. Disse kortene viser ikke bare hvilke forkynnere som har behov for hjelp, men de hjelper også menighetens tilsynsmenn når de skal anbefale kvalifiserte forkynnere til Selskapet Vakttårnet for spesielle tjenesteprivilegier. (1 Tim. 3: 10; 5: 22) En gang i måneden sendes menighetens samlede rapport til Selskapets avdelingskontor. Alle avdelingskontorene sender så sin rapport til Selskapets hovedkontor i Brooklyn, New York. Hvert år trykker Selskapet Jehovas vitners årbok som inneholder interessante opplevelser og oppmuntrende rapporter fra Rikets forkynnere overalt i verden. Visemenighetstjeneren oppmuntrer på en kjærlig måte alle til å ta regelmessig del i det forkynnelsesarbeid som nå blir utført. — Matt. 24: 14.
Bibelstudietjeneren. Fordi alle Jehovas vitner er lærere, går de tilbake til alle som viser interesse for Bibelen, og leder hjemmebibelstudier med dem. (Dan. 11: 33; 12: 3; Gal. 6: 6) På bakgrunn av de bibelstudierapporter som forkynnerne leverer inn, kan bibelstudietjeneren komme med nyttige forslag. Han er ivrig etter å hjelpe forkynnerne i menigheten til å opprette nye studier og kunne lede dem på den beste måten. Gjennom hans trofaste og tålmodige anstrengelser vil flere mennesker få større kunnskap om Guds Ord og hensikter.
Litteraturtjeneren. Du har sikkert lagt merke til at Jehovas vitner benytter seg av trykte prekener i sin undervisning. Bøker og brosjyrer som inneholder slike prekener, blir bestilt og tatt hånd om av denne assisterende tjeneren. Mennesker som nettopp er blitt interessert i budskapet, er også velkommen til å skaffe seg litteratur fra denne tjeneren hvis de ønsker å levere slik litteratur til sine venner og slektninger. — 2 Tim. 4: 13; Pred. 11: 6.
Blad og distriktstjeneren. Menigheten leverer mange eksemplarer av hvert nummer av bladene. Vakttårnet og Våkn opp! i sitt distrikt. Det er blad- og distriktstjenerens oppgave å bestille og ta hånd om disse bladene. Mange nye som nettopp har sluttet seg til menigheten, og som skal begynne å forkynne fra hus til hus, synes det er lett å ta del i dette arbeidet ved hjelp av bladene. Denne assisterende tjeneren hjelper både nye og erfarne forkynnere med å presentere disse trykte prekener på en effektiv måte, slik at de kan bli distribuert i stort antall. Han sørger for at forkynnerne får det antall blad av hvert nummer som de personlig ønsker å distribuere. Enten det blir benyttet blad, bøker eller brosjyrer i vitnearbeidet, ville det naturligvis resultere i kaos hvis folk ble besøkt på en tilfeldig måte. For å unngå dette får hver menighet tildelt et bestemt distrikt av Selskapet. (Matt. 13: 38; 2 Kor. 10: 13—16) Mindre deler av dette distriktet blir så delt ut til de enkelte forkynnere i menigheten, og blad- og distriktstjeneren sørger således for at alle hjem innen menighetens distrikt blir besøkt på en ordnet måte. — 1 Kor. 14: 33.
Regnskapstjeneren. Hverken menighetstjeneren eller noen av de assisterende tjenere er lønnet, men menigheten har likevel utgifter i forbindelse med leie eller vedlikehold av Rikets sal og bestilling av litteratur. Slike utgifter blir dekket ved frivillige bidrag. Det blir ikke samlet inn kollekt, sendt ut innsamlingskonvolutter eller laget lister over bidragsytere, og det gis heller ikke tiende. (Matt. 6: 1—4) Det er full anledning for alle til å legge frivillige gaver i bidragsbøssen alt etter som «han får lykke til». (2 Kong. 12: 9; 1 Kor. 16: 2) Regnskapstjeneren tar seg av disse bidragene og sørger for at de blir brukt til å fremme forkynnelsesarbeidet og Rikets interesser.
Andre som er utnevnt. Vi har tidligere omtalt den teokratiske tjenesteskolen, Vakttårn-studiet og bokstudiet. Selskapet Vakttårnet utnevner for hvert av disse møtene en tjener til å lede dem. De kalles henholdsvis skoletjener, Vakttårn-studietjener og bokstudiestyrer. I likhet med de andre assisterende tjenerne er disse også først og fremst interessert i å hjelpe alle i menigheten til å få størst mulig utbytte av de møtene de leder. (1 Tess. 2: 8) De er personlig interessert i å vise både nye og andre som har behov for hjelp, hvordan de kan studere og gjøre framskritt som Guds tjenere. — Fil. 2: 4.
Selskapet utnevner også forkynnere til å ta seg av forskjellige andre tjenesteprivilegier som er åpne for innvigde forkynnere. De har anledning til å bli feriepionerer, alminnelige pionerer og spesialpionerer, område-, seksjons- og sonetjenere, misjonærer og medlemmer av Betel-familier som arbeider ved avdelingskontorene. Hvor en enn tjener i Jehovas organisasjon, er en interessert i sin nestes frelse så vel som i sin egen. — Matt. 22: 36—40.
En ren organisasjon
Ingen blir oppfordret til å bli med ut i vitnearbeidet hvis han lever et umoralsk liv, er drikkfeldig eller er uærlig i sine forretningsmetoder. Et slikt menneske må forandre sin livsførsel hvis han ønsker å tjene Gud på en antagelig måte og få komme inn i Guds nye verden. (1 Kor. 6: 9—11) Når han har kvittet seg med slike dårlige vaner, krever Jehova av ham at han skal fortsette å leve et rent liv. (2 Pet. 2: 20—22) For at menigheten kan ha Guds ånd og fortsette å ha framgang, må den passe nøye på at ingen innen menigheten praktiserer en ikke-kristen oppførsel. Det er hovedsakelig et utvalg som består av menighetstjeneren, visemenighetstjeneren og bibelstudietjeneren, som er ansvarlig for dette. Hvis de oppdager at en person på grunn av umodenhet eller ufullkommenhet begår et feiltrinn før han egentlig er klar over det, kan utvalget vise barmhjertighet og sette vedkommende på prøve. (Gal. 6: 1, NW) Men alle som fortsetter å begå umoralske handlinger, må utstøtes av menigheten. (1 Kor. 5: 9—13; 2 Joh. 10, 11) En som har vært utstøtt, men som senere blir gjenopptatt i menigheten, kan ikke bli anbefalt til å være tilsynsmann eller assisterende tjener ettersom han ikke lenger har et godt rykte. (2 Kor. 2: 5—11; 1 Tim. 3: 1, 2, 7; Tit. 1: 7) Utvalget og Selskapet vil treffe passende disiplinære tiltak mot enhver innvigd forkynner som begår en umoralsk handling, uansett hvilken stilling han har i organisasjonen. Ettersom alle kristne er Kristi etterfølgere og ikke menneskers etterfølgere, bør ikke slike tiltak vekke anstøt hos mennesker som elsker rettferdighet. (Heb. 12: 1, 2; Luk. 17: 1; 2 Pet. 2: 1, 2) Det bør snarere overbevise deg om at du har å gjøre med en ren organisasjon som Gud vil velsigne. — Ef. 5: 27; 1 Pet. 1: 15, 16.
Hvordan er det med tilbedelse i hjemmet?
Betydningen av å tilbe Jehova i hjemmet og ofte drøfte hans Ord der blir tydelig vist i 5 Mosebok 6: 6, 7. Det byr seg mange anledninger til å gjøre dette, for eksempel ved å be før måltidene, ved å henvende seg personlig til Gud i bønn før en legger seg om kvelden, ved å studere privat og ved å samle hele familien til et felles bibelstudium. Både foreldre og barn, unge og gamle, trives best når alle i familien samarbeider i samsvar med kristne prinsipper. (Ef. 5: 22—6: 4) Jehovas vitner finner at de har stort utbytte av hver dag ved frokostbordet å drøfte den bibelske dagsteksten med kommentarer hentet fra Vakttårnet. Gjør ditt hjem til det sted hvor du hver dag begynner dagen riktig ved først å søke Guds rike. — Matt. 6: 33.
En oppsummering
Ut fra det som er nevnt i denne artikkelen, skulle du nå ha fått et inntrykk av den organisasjon av vitner for Riket som er basert på Bibelen. Ved hjelp av de skriftstedene som det er henvist til i artikkelen, vil du få bevis for at det virker i nøye samsvar med bibelske prinsipper. Det er denne organisasjonen som bringer det livgivende Rikets budskap fra Jehovas Ord til deg i ditt hjem. (Joh. 17: 3) Det er denne menigheten som oppmuntrer deg til å vise kjærlighet og gjøre gode gjerninger. Det er dette kristne samfunnet som i troskap mot Gud er villig til å tilskynde deg til å gjøre dette. (Heb. 10: 23—25) Det at det er til, har dets Skaper, Jehova Gud, æren for. Fordi han støtter det med sin ånd, kan ærlige iakttagere overalt i verden ikke annet enn å være enig i den uttalelsen som Charles Samuel Braden, som er professor i historie, har kommet med i sin bok These Also Believe:
«Som vitner under guddommelig pålegg om å kunngjøre tidsalderens nær forestående ende og Teokratiets komme prøver de på alle tenkelige måter å få overbrakt sitt budskap til menneskene. En behøver aldri å bli forbauset over noen som helst ny metode de kan oppfinne. Jehovas vitner har bokstavelig talt avlagt sitt vitnesbyrd over hele jorden. . . . Det kan i sannhet sies at ingen annen religiøs gruppe i verden har utfoldet større iver og vedholdenhet i forsøket på å bekjentgjøre det gode budskap om Riket enn Jehovas vitner.»
Hvis du er interessert i å gjøre Guds vilje, og hvis du ønsker å ta del i den forkynnelsen av Riket som nå pågår over hele verden, ønsker Jehovas vitner deg velkommen til sammen med dem å nyte godt av de foranstaltninger Jehova Gud på en kjærlig måte har truffet for å kvalifisere sine vitner for Riket til det arbeid han har pålagt dem å utføre.