Det endelige angrep på all falsk religion
1. Hva var blitt profetert i de gamle hebraiske skrifter, og hvordan reagerte mange hedninger på Paulus’ forkynnelse?
OGSÅ de gamle, inspirerte hebraiske skrifter hadde vist at sannhetens lys til Guds fastsatte tid skulle rette et angrep mot den falske religions mørke. Apostelen Paulus siterte en slik profeti da han snakket til en gruppe mennesker som var forsamlet i den jødiske synagogen i Antiokia i Pisidia om lag 11 år etter at Kornelius var blitt omvendt til den sanne religion: «[Vi vender] oss nå til hedningene. For så er Herrens bud til oss: Jeg har satt deg til et lys for hedninger, for at du skal være til frelse inntil jordens ende.» Hva skjedde så etter at Paulus hadde sitert denne profetien for denne blandede gruppe mennesker? Beretningen sier: «Da hedningene hørte det, ble de glade og priste Herrens ord, og de tok ved troen så mange som var utsett til [som hadde en rett innstilling for, NW] evig liv. Og Herrens ord utbredte seg over hele landet.» — Ap. gj. 13: 14—49; Es. 42: 6.
2. Hvordan viser den handlemåte som hedningene fulgte, at Paulus ved sin forkynnelse hadde rettet et vellykket angrep mot den falske religion?
2 Var ikke det et vellykket angrep på falsk religion? Jo, det var det, for det førte til virkelig frigjøring for mennesker som hadde vært trellbundet av falsk religion, og gjorde det mulig for dem å oppnå evig liv i Jehova Guds nye ordning, hvor det ikke vil være noen falsk religion. Dette var en frigjøring fra den innflytelse som guden for all falsk religion øver på menneskene, en frigjøring som gjorde det mulig for mennesker å tilbe og tjene den sanne religions Gud, den store fiende av all falsk religion. Det var en slik frigjøring som var selve kjernen i den befaling apostelen Paulus fikk da den oppstandne Herren Jesus Kristus viste seg for ham og sa: «Derfor åpenbarte jeg meg for deg: for å utkåre deg til tjener og vitne . . . idet jeg frir deg ut fra folket og hedningene, som jeg sender deg til for å opplate deres øyne, så de kan vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få syndenes forlatelse og arvelodd blant dem som er helliget ved troen på meg.» — Ap. gj. 26: 14—18.
3. Hvordan utøver Satan sin makt, og når begynte han å motstå Gud på denne måten?
3 Legg merke til at det ble sagt til Paulus at han skulle forkynne, slik at menneskene kunne «vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud». Satan utøver sin «makt» ved hjelp av falsk religion, ved hjelp av religiøst «mørke». I samsvar med sitt navn Satan, som betyr «motstander», «fiende», motstår han den eneste levende og sanne Gud, hvis navn er Jehova. (Sl. 83: 19, NW) Satan begynte å motstå Jehova Gud i Edens hage mens den fullkomne mannen Adam og hans fullkomne hustru, Eva, var der, og innførte den falske religion ved å benytte seg av bedrag. (1 Mos. 3: 1—15) Etter at Adam og Eva hadde gjort opprør mot Gud og var blitt drevet ut av Edens hage, fikk Satan en falsk form for religion til å blomstre på jorden inntil vannflommen i profeten Noahs dager gjorde ende på den ondskap som fylte jorden på grunn av falsk religion. — 1 Mos. 6: 1 til 8: 22; 2 Pet. 2: 5; 3: 5, 6.
4. a) Hvordan ble den falske religion reorganisert etter vannflommen på Noahs tid? b) Hvem blir tilbedt som gud i det babyloniske verdensrike av falsk religion?
4 Etter den verdensomfattende vannflommen klarte Satan Djevelen til slutt å gjenopprette og organisere den falske religion. Dette fant særlig sted på den tid da Noahs sønnesønns sønn som grunnla byen Babylon (Babel), og som var en «mektig jeger i opposisjon til Jehova», levde. (1 Mos. 10: 8—10, NW; 1 Krøn. 1: 10) Babylon ble sentret for all falsk religion på jorden, og med Babylon som utgangspunkt ble et verdensrike av falsk religion bygd opp. Dette religiøse verdensrike er den hemmelighet som Bibelen kaller «Babylon, den store, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden». (Åpb. 17: 1—5) Dette babyloniske, religiøse verdensrike har også kommet til å innbefatte kristenheten. Gjennom dette religiøse verdensrike blir Satan Djevelen tilbedt som en gud. Dette er ingen overdrivelse, for apostelen Paulus sier: «Er da enn vårt evangelium skjult, så er det skjult blant dem som går fortapt, i hvem denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, for at lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde, ikke skal skinne for dem.» — 2 Kor. 4: 3, 4.
5. Hvorfor har de politiske herskere forsøkt å beskytte den falske religion?
5 «Denne verdens gud», som blir omtalt her, har også de politiske herskere under sin kontroll. Jesus Kristus visste dette og omtalte Satan Djevelen som «denne verdens fyrste». (Joh. 12: 31; 14: 30; 16: 11) Dette forklarer hvorfor de politiske herskere i denne verden har forsøkt å beskytte og støtte opp om falsk religion. Det at de politiske herskere har inntatt en slik holdning, har gjort det vanskeligere for dem som har utøvd den sanne religion, å angripe det babyloniske verdensrike av falsk religion og hjelpe mennesker til å vende seg «fra Satans makt til Gud». Det er imidlertid blitt rettet et vellykket angrep mot den falske religion blant alle folkeslag.
Apostlene viste hvordan angrepet skal foretas
6, 7. Hvilke metoder benyttet fortidens israelitter når de gikk til angrep på falsk religion, og skal de kristne benytte de samme metodene?
6 Jesu Kristi apostler viste hvordan de sanne tilbedere skulle gå fram når de gikk til angrep på den falske form for tilbedelse. De var ikke ikonoklaster eller billedstormere, slik som fortidens israelitter var da de under Josvas, Nuns sønns, ledelse i begynnelsen av år 1473 f. Kr. dro inn i det lovte land i Midt-Østen for å underlegge seg det. På den tid da israelittene dro inn i landet, var det fylt med de hedenske innbyggernes avgudsbilder, og moralen blant disse hedenske tilbedere sto meget lavt.
7 «Landet ble urent,» sa Jehova Gud, «og jeg hjemsøker det for dets misgjerning, så landet utspyr sine innbyggere.» (3 Mos. 18: 21—30) Israelittene skulle ikke bare utrydde landets falske religionsutøvere, for Jehova sa også: «Deres guders utskårne bilder skal I brenne opp med ild; du skal ikke attrå sølvet eller gullet som er på dem, eller ta det til deg, for at det ikke skal bli til en snare for deg; for det er en vederstyggelighet for [Jehova] din Gud, og du skal ikke la noen vederstyggelighet komme inn i ditt hus, så du blir slått med bann liksom det.» — 5 Mos. 7: 23—26.
8. Hvorfor var det nødvendig med slike drastiske tiltak, og gjennomførte israelittene virkelig disse tiltakene?
8 Dette var i sannhet drastiske tiltak, men de var ikke altfor drastiske. Hensikten var ikke bare å utrydde de falske tilbedere og deres falske religion fra det lovte land, men også å beskytte israelittene mot å bli besmittet av falsk religion og bli lik landets hedenske innbyggere. Bare på denne måten kunne Jehova Gud, den store fiende av all falsk religion, sørge for at det lovte land ble et land uten falsk religion. Israelittene unnlot å gjennomføre disse drastiske tiltak, og israelittenes historie, som er nedtegnet i Bibelen, viser hvilke sørgelige følger dette fikk.
9, 10. a) Hvilken bemyndigelse hadde de kristne ikke fått, og hvorfor ikke? b) Hva sier Paulus i 1 Tessalonikerne 1: 9, 10 som viser hvilken metode de kristne skal benytte i sitt angrep på falsk religion?
9 Jesu Kristi apostler og de andre åndelige israelitter skulle ikke være slike ikonoklaster eller billedstormere. De hadde ikke fått befaling om eller bemyndigelse til å dra til de hedenske land og ødelegge deres avgudsbilder og rive ned deres templer for falsk tilbedelse. De hadde ikke fått i oppdrag å fjerne all falsk religion fra jorden, og de ventet heller ikke at de skulle kunne gjøre det. Det er noe den allmektige Gud, Jehova, selv vil gjøre i nær framtid. De 12 apostler og de andre åndelige israelitter klarte imidlertid å fjerne falsk tilbedelse fra utallige menneskers liv. Til den kristne menighet i den umoralske, avgudsdyrkende byen Korint i Akaia skrev apostelen Paulus: «I vet at den gang da I var hedninger, lot I eder dra til de stumme avguder, alt etter som I ble dratt.» (1 Kor. 12: 2) Og til menigheten i byen Tessalonika i Makedonia skrev apostelen:
10 «Selv forteller de om oss hva inngang vi fikk hos eder, og hvorledes I vendte eder til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud og vente på hans Sønn fra himlene, som han oppvakte fra de døde, Jesus, han som frir oss fra den kommende vrede.» — 1 Tess. 1: 9, 10; se til sammenligning Apostlenes gjerninger 14: 14—16 og 17: 1—10.
11, 12. a) Vis hvordan Paulus beskrev de kristnes åndelige våpen. b) Hva sa Paulus om de kristnes kamp?
11 Hvordan kom apostelen Paulus og hans medarbeidere Silas og Timoteus til hedningene i Tessalonika? Ikke som ikonoklaster, med kjødelige våpen, men med «Herrens ord», «Guds evangelium», «Guds ord». (1 Tess. 1: 8; 2: 8—13) I sin kamp mot den falske religion brukte de således åndelige våpen. Apostelen Paulus skrev til menigheten i Korint: «For om vi enn vandrer i kjødet, så strider vi dog ikke på kjødelig vis; for våre stridsvåpen er ikke kjødelige, men mektige for Gud til å omstyrte festnings-verker, idet vi omstyrter tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.» (2 Kor. 10: 3—5) Apostelen Paulus sammenligner meget passende Guds Ord med et sverd. Når apostlene og deres medarbeidere gikk til angrep på den falske religions festnings-verker, kunne de naturligvis selv bli utsatt for angrep, angrep fra demonisme. For å kunne beskytte seg mot disse angrep trengte de et åndelig sverd og en åndelig rustning. Apostelen Paulus beskriver denne rustning for menigheten i den hedenske byen Efesos og sier:
12 «Ikle eder Guds fulle rustning, så I kan stå eder mot djevelens listige angrep; for vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. . . . Så stå da omgjordet om eders lend med sannhet, og ikledd rettferdighetens brynje, og ombundet på føttene med den ferdighet til kamp som fredens evangelium gir, og grip foruten alt dette troens skjold, hvormed I skal kunne slokke alle den ondes brennende piler, og ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds Ord.» — Ef. 6: 11—17.
13. Hva gjorde apostlene og deres medarbeidere foruten at de forkynte det gode budskap om riket? Gi et eksempel.
13 Ikledd «Guds fulle rustning» var apostlene og deres medarbeidere beskyttet når de gikk til angrep på falsk religion med «Åndens sverd, som er Guds ord». De gjorde ikke dette bare ved å forkynne, proklamere og kunngjøre det gode budskap om Guds rike, men de utførte også et undervisningsarbeid. Dette hindret dem i å dra hurtig fra sted til sted eller fra by til by, særlig i betraktning av at de ikke hadde noe trykt litteratur i likhet med den som finnes i vår tid, som kunne forklare Guds skrevne Ord for søkende mennesker. For å kunne undervise menneskene på et bestemt sted måtte de bli der en tid i den hensikt å ’gjøre disipler av mennesker av alle folkeslag’. Det var av denne grunn apostelen Paulus og hans medarbeidere var i Tessalonika i Makedonia. I tre uker var de ivrig opptatt med å undervise menneskene der, og de ville ha fortsatt lenger med sitt undervisningsarbeid hvis ikke de religiøse lederne hadde fått i stand et oppløp, slik at de måtte forlate byen om natten og dra til det neste stedet på sin misjonsreise. — Ap. gj. 17: 1—10.
14. Hvorfor behøvde ikke apostelen Paulus å trenge seg inn i hjemmene og ødelegge folks avguder og falske religiøse bøker?
14 I byen Efesos i Lilleasia oppholdt apostelen Paulus seg i tre år og underviste menneskene. (Ap. gj. 20: 31) Han ville kanskje ha fortsatt lenger hvis ikke det undervisningsarbeid han utførte i denne byen, hvor gudinnen Artemis’ (Dianas) tempel lå, hadde ført til et ikke lite oppstyr på grunn av den ødeleggende virkning det hadde på falsk religion. Paulus behøvde ikke å trenge seg inn i demontilbedernes hjem og ta deres falske religiøse bøker og brenne dem opp. De som kom til troen på grunn av Paulus’ undervisning, gjorde dette selv: «En stor hop av dem som hadde drevet med utillatelige kunster, bar sine bøker sammen og brente dem opp for alles øyne; . . . Således hadde Herrens ord sterk framgang og fikk makt.» Paulus behøvde ikke å ta en øks og gå rundt og slå i stykker de vakkert lagde avgudsbildene og miniatyrhelligdommene i sølv for å fjerne den falske tilbedelse blant efeserne. De som godtok det Paulus forkynte, og ble troende, gjorde dette selv, i symbolsk forstand, ved å forlate disse tingene, ved å fjerne dem fra sitt liv. Dette ble så vanlig at de som laget avgudsbilder, tydelig merket at de fikk mindre å gjøre!
15. Hvordan vet vi at ganske mange mennesker hørte på det Paulus forkynte, og handlet i samsvar med det?
15 Det er ikke noe å undres over at Demetrius, en sølvsmed i Efesos, protesterte kraftig mot dette. Han sammenkalte dem som hadde dette håndverk, til et møte og sa: «Ikke bare i Efesos, men i nesten hele Asia har denne Paulus ved sine overtalelser forført en stor hop, idet han sier at de ikke er guder de som arbeides med hendene.» Paulus hjalp denne ’store hop’ til å bli troende kristne ved å bli i sitt fruktbringende distrikt og undervise menneskene uke etter uke så lenge han kunne. Det var først da sølvsmeden Demetrius fikk i stand opprør i hele byen, at Paulus fant det tilrådelig å dra til et nytt distrikt for å gå til angrep på den falske religion der. — Ap. gj. 19: 8 til 20: 1.
En verden uten falsk religion er nær
16. Hvordan viste Jehova at den sanne religion skulle bli utøvd nå i «endens tid»?
16 De åndelige våpen viste seg således å være effektive i kampen mot falsk religion i det første århundre av vår tidsregning. De burde også være det nå i det 20. århundre, i vår moderne tid. De er like effektive i vår tid, ja, de gir i virkeligheten større resultater nå. Det er ikke kommunistene og ikke kristenheten, men de som utøver den sanne religion i vår tid, som finner at det forholder seg slik. Vi sier «den sanne religion i vår tid», for Gud har i vår tid mennesker som utøver den sanne religion, til tross for all den religiøse forvirring på jorden, akkurat som han i det første århundre hadde mennesker som utøvde den sanne religion og arbeidet for den. Han lovte at den sanne religion skulle bli utøvd på jorden nå i «endens tid», ved «avslutningen på denne tingenes ordning», og han har holdt sitt løfte; hans profeti er blitt oppfylt. I samsvar med dette profeterte Jesus Kristus at det i tiden for hans annet komme og under hans usynlige nærvær skulle finnes en ’tro og klok tjener’, som han skulle sette over alt det han eide. Alle kjensgjerninger i vår tid viser at han har funnet denne «tro og kloke tjener», ikke en enkelt person, men en sammensatt «tjener», levningen av hans trofaste etterfølgere. — Matt. 24: 3, 45—47, vers 3 fra NW.
17. Hvilket arbeid sa Jesus ville bli utført trass i vanskelighetene i verden, og av hvem?
17 I sin profeti om «avslutningen på tingenes ordning» sa Jesus at til tross for verdenskriger, hunger, pest, jordskjelv og religiøs forfølgelse skulle «dette gode budskap om riket . . . bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme». (Matt. 24: 14, NW) Hans «tro og kloke tjener»-klasse skulle i egenskap av «tjener» være forpliktet til å sørge for at denne profetiske befalingen ble fulgt.
18. Hvem er det som har avlagt et slikt verdensomfattende vitnesbyrd, og hvordan er det i samsvar med noen ord på forsiden av deres offisielle tidsskrift?
18 I nesten et halvt århundre, eller siden 1919, er det forkynnelsesarbeid som denne profetien sikter til, blitt utført, for at det skulle bli avlagt et verdensomfattende vitnesbyrd. Spørsmålet er nå: Av hvem? Vår tids historiske kjensgjerninger gir svaret: Av Jehovas kristne vitner. Ifølge Jehovas vitners årbok arbeider Jehovas vitner nå i 200 land, og i alle disse landene forkynner de Jehova Guds rike som menneskehetens eneste håp. Dette er i samsvar med det som står på forsiden av deres offisielle tidsskrift, Vakttårnet, som har et opplag på 5 550 000, og som kommer ut på 72 språk, nemlig «Forkynner av Jehovas rike».
19. Hva er det som viser at levningen av den sanne menighet i vår tid har den sanne religion?
19 Den «levende Guds menighet» i det første århundre visste at den hadde sannheten og den rene, usmittede religion eller form for tilbedelse. Hvorfor skulle det så være merkelig eller betraktes som formastelig at levningen av denne samme menighet i vår tid hevder at den har den sanne religion? Denne levning av innvigde, døpte etterfølgere av Jesus Kristus har adlydt den guddommelige befaling i Åpenbaringen 18: 4 og gått ut fra Babylon den store, den falske religions verdensrike, som kristenheten er en del av. Når de har kommet ut fra Babylon den store, har de ikke gått inn i en eller annen antireligiøs organisasjon. De er ikke blitt ateister, fritenkere, evolusjonister eller kommunister. Nei, de har gått ut fra det verdensrike som falsk, babylonisk religion utgjør, og antatt den sanne religion. De er blitt Jehovas folk, «mitt folk», som Jehova kaller dem. De går til angrep på all falsk religion — ikke sammen med eller på samme måte som de gudløse, antireligiøse grupper i denne verden, men på den måten som Jesu Kristi apostler gjorde det, nemlig med «Åndens sverd, som er Guds ord» — det eneste effektive våpen.
20. a) Hvordan har Jehovas vitner vist seg å være som en «sannhetens støtte og grunnvoll»? b) Hva har det at de har forkynt og undervist ut fra Bibelen resultert i?
20 Lik en «sannhetens støtte og grunnvoll» holder de seg til det apostlene og deres kristne medarbeidere lærte under inspirasjon, det som finnes i de 27 bøkene i de kristne greske skrifter, samtidig som de studerer de 39 bøkene i de inspirerte hebraiske skrifter. I likhet med de kristne på apostlenes tid, i det første århundre, studerer de og følger hele Bibelen, fra 1 Mosebok til Åpenbaringen. I likhet med apostlene går de fra hus til hus, og de leverer nå bibler og Selskapet Vakttårnets litteratur, som forklarer Bibelen, på 165 språk. (Ap. gj. 5: 41, 42; 20: 20) Da Jesus i sin bønn til sin Far i himmelen sa: «Ditt ord er sannhet», tenkte han også på de inspirerte skrifter som fantes den gangen. (Joh. 17: 17; Sl. 119: 160) Hele Bibelen er den sanne religions fullstendige Bok. Ved at Jehovas vitner forkynner ut fra og underviser i denne Boken fra hus til hus, blir det avlagt et kraftig vitnesbyrd, og den sanne religion blir spredt, mens den falske religion blir drevet tilbake. Gud støtter i sannhet opp om dette arbeidet.
21, 22. a) Hva er det angrep som de forholdsvis få sanne tilbedere i vår tid retter mot falsk religion, bare en forløper for? b) Hva er den falske religions store fiende Jehova Gud, besluttet på å gjøre?
21 Over en million innvigde, døpte mennesker som tilber Jehova som Gud, har nå sluttet seg til den salvede levning i dens angrep på all falsk religion. Det at disse har sluttet seg til levningen, viser hvor effektivt det angrep som levningen, Kristi «tro og kloke tjener», hele tiden har rettet mot den falske religion, har vært. Men hva er en million sanne tilbedere mot Babylon den stores to milliarder eller enda flere falske tilbedere? Vel, Guds styrker, som har gått til angrep på den falske religion på jorden, har aldri vært store, og de er heller ikke særlig store i vår tid. Når den falske religions mektige organisasjoner håner denne lille gruppe av angripere og slutter seg sammen for å sikre sin stilling, bør de imidlertid huske at det angrep som blir rettet mot dem av Jehovas kristne vitner, som er så få i antall, bare er en forløper for det kommende angrep, som vil føre til at falsk religion én gang for alle blir utslettet av jorden. Det angrep som vil forårsake dette, er det angrep som den allmektige fiende av den falske religion selv vil rette mot Babylon den store og hennes politiske elskere. I profetien i Esaias 28: 21, 22 sier han:
22 «[Jehova] skal reise seg liksom ved Perasim-fjellet, som i dalen ved Gibeon skal han vredes, for å gjøre sin gjerning, en underlig gjerning, og utrette sitt arbeid, et uhørt arbeid. Og nå, spott ikke, . . . For tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom over hele jorden har jeg hørt.»
23. Hvordan vil Jehova snart gå til handling overfor den falske religions verdensrike, dets politiske forbundsfeller og Satan Djevelen, og hvor blir dette forutsagt?
23 Ja, det vil i sannhet bli gjort en underlig gjerning og utrettet et uhørt arbeid når Jehova Gud, den Allmektige, ved hjelp av sine styrker i himmel og på jord (de ti horn og dyret) plutselig fører ødeleggelse over den falske, babyloniske religions verdensrike, en ødeleggelse som vil bli etterfulgt av ødeleggelsen av Babylon den stores politiske forbundsfeller i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», Harmageddon. (Åpb. 17: 15 til 19: 21) Umiddelbart deretter vil den falske religions gud, Satan Djevelen, og alle hans demoner bli bundet og kastet i den dødlignende uvirksomhets avgrunn, hvor de skal være under Guds rikes styre ved Guds Sønn, Jesus Kristus. (Åpb. 20: 1—6; 21: 26, 27) Alt dette har Gud profetert om i sitt skrevne Ord, og han vil aldri bryte sitt ord, men han vil holde det han har lovt, og la alle disse ting skje.
24. Hva vil ødeleggelsen av falsk religion bli etterfulgt av, til evige velsignelser for menneskene?
24 Det er på denne måten Gud vil skape en verden uten falsk religion. Hans vitner på jorden, som nå forkynner «dette gode budskap» om en slik verden, vil bli bevart av ham, og med dem vil han starte denne lovte verden, hvor det bare vil være sann religion. Da «[skal jorden] fylles med kunnskap om [Jehovas] herlighet, liksom vannet som dekker havets bunn». — Hab. 2: 14.