Spørsmål fra leserne
◼ Hva er forskjellen mellom udødelighet og evig liv?
Både de salvede, som får leve som åndeskapninger i himmelen, og de menneskene som Gud erklærer verdige til å få leve på en paradisisk jord, oppnår evig liv. Så hvis en tenker på utfallet, fører udødelighet i himmelen og evig liv på jorden i grunnen til det samme, nemlig at en får leve for bestandig. Det er imidlertid en del å si om udødelighet.
Det greske ordet som er oversatt med «udødelighet» (athanasia), er dannet av nektelsesordet a og av thanatos, som betyr «død». Udødelighet betyr derfor egentlig ’uten død’. Jehova er forståelig nok den egentlige kilde til alt liv og er udødelig. (Salme 36: 10; 90: 1, 2) Det bekreftes av det faktum at hans herliggjorte Sønn, som nå «er en utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen», blir omtalt som «kongenes konge og herrenes herre, den eneste som er udødelig». (Hebreerne 1: 3; 1. Timoteus 6: 15, 16) Ettersom Jesus er udødelig, kan ingen skapning ta hans liv, og dermed skiller han seg ut blant menneskene og andre åndeskapninger som kan dø. Det står også: «Når Kristus er oppreist fra de døde, så dør han ikke mer, for døden har ikke lenger makt over ham.» — Romerne 6: 9.
Selv om udødelighet på en måte er det samme som evig liv, innebærer udødelighet tydeligvis mer enn at en udødelig skal leve i all evighet. Det ser ut til å vitne om en bestemt livskvalitet, og den er knyttet til uforgjengelighet. Bibelen sier om de åndssalvede kristne, som får den himmelske belønning: «Dette forgjengelige [kjødelige legeme] må bli kledd i uforgjengelighet, og dette dødelige må bli kledd i udødelighet. Og når det skjer, og dette forgjengelige og dødelige er blitt kledd i uforgjengelighet og udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt, seieren vunnet.» — 1. Korinter 15: 53—55.
Bibelen kommer ikke med mange detaljer om den livskvaliteten som betegnes som udødelighet. Men vi vet at dødelige mennesker — selv fullkomne mennesker som har utsikter til å leve evig på jorden — må spise og drikke for å opprettholde livet, ellers vil de dø og kroppen gå i forråtnelse. (1. Mosebok 2: 9, 15, 16) Udødelighet innebærer uten tvil at en ikke behøver å opprettholde livet på den måten. Det kan derfor sies at ingen av dem som blir udødelige, rammes av døden, eller at ’døden ikke lenger har makt over dem’. Det ville også være i samsvar med det at de blir uforgjengelige, noe som innebærer at det er umulig for deres åndelige legeme å råtne eller bli ødelagt. (Jevnfør 2. Korinter 5: 1; Åpenbaringen 20: 6.) På denne måten kan en si at det er forskjell på å være udødelig og å leve evig som menneske.
Jehova Gud er den fullkomne Dommer som lønner de salvede med udødelighet. Når han i sin ubegrensede visdom og innsikt fastslår at de er helt prøvd, og at det ikke er tvil om at de er kvalifisert til å oppnå udødelighet, kan vi stole på at de alltid vil være trofaste. Alle som Jehova finner verdige til evig liv, enten som udødelige åndeskapninger eller som fullkomne mennesker, vil kunne tilbe ham i all evighet. Når alt kommer til alt, behøver derfor verken mennesker som oppnår evig liv på jorden, eller de som oppnår udødelighet i himmelen, noen gang å dø. — Johannes 17: 3.
◼ Er det riktig å trekke den slutning av Johannes 20: 25 (UO; NW) at Jesus ble pælfestet med en nagle gjennom hver hånd?
M’Clintock og Strongs Cyclopaedia of Biblical, Theological, and Ecclesiastical Literature sier:
’Det er blitt sløst bort mye tid på å diskutere om det ble brukt tre eller fire nagler for å feste Herren. Nonnos hevder at det bare ble brukt tre, og Gregor fra Nazianz støtter dette synet. Den vanligste oppfatningen er at det ble brukt fire nagler, en oppfatning som meget utførlig og med merkelige argumenter blir støttet av Curtius. Andre har ment at det var hele 14 nagler.’ — Bind II, side 580.
I Matteus 27: 35 står det bare: «Da de hadde korsfestet [pælfestet, NW] ham, kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg.» Matteus kommer ikke med særlig detaljerte opplysninger, og det gjør heller ikke Markus, Lukas og Johannes. Etter Jesu oppstandelse sa Tomas: «Før jeg får se merket etter naglene i hendene hans og får legge fingeren i merket og hånden i siden hans, kan jeg ikke tro!» (Johannes 20: 25, UO) Så selv om det hendte at forbrytere ble bundet til en stake med tau, ble Jesus naglet. Av Johannes 20: 25 er det også noen som har trukket den slutning at det ble brukt to nagler, én gjennom hver hånd. Men må Tomas’ bruk av flertall (naglene) forstås som en nøyaktig beskrivelse som viser at begge hendene til Jesus ble gjennomboret med hver sin nagle?
I Lukas 24: 39 sa den oppstandne Jesus: «Se på mine hender og mine føtter; det er meg.» Det antyder at også Kristi føtter ble naglet. Ettersom Tomas ikke nevnte noe om naglemerkene i Jesu føtter, kan det være at han brukte flertall, «naglene», fordi han tenkte på de naglene som ble brukt for å pælfeste Jesus både gjennom hendene og føttene.
Det er ikke mulig å si med sikkerhet hvor mange nagler som ble brukt. Alle tegninger av Jesus på pælen bør oppfattes som kunstneriske verk som bare gir et bilde basert på de begrensede fakta vi har. Diskusjoner om slike ubetydelige detaljer burde ikke få fordunkle den ytterst viktige sannhet at ’vi ble forsonet med Gud ved hans Sønns død’. — Romerne 5: 10