Spørsmål fra leserne

◼ Gjelder Jesu løfte om evig liv i Johannes 11: 25, 26 bare de salvede? Eller gjelder disse ordene også den ’store skare’, som ser fram til å oppnå liv i paradiset her på jorden?

Bladet Vakttårnet har enkelte ganger tidligere antydet at anvendelsen av dette skriftstedet er begrenset til de kristne som oppnår himmelsk liv. Grunnen til at en så det slik, var tydeligvis at Jesus der snakket til mennesker som senere skulle få et himmelsk håp. Men en grundigere undersøkelse av dette skriftstedet viser at Jesus ikke begrenset anvendelsen slik. Som studieartiklene i dette nummeret av Vakttårnet bekrefter, må vi forstå Johannes 11: 25, 26 slik at det innbefatter dem som har håp om å få leve evig i paradiset på jorden. Hvorfor sier vi dette?

Legg merke til det Marta sier om den døde Lasarus i Johannes 11: 24: «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag.» Hvilken oppstandelse hadde hun i tankene? Jo, den oppstandelse som Abraham og andre ulastelige jøder så fram til i troen — en jordisk oppstandelse. Hvordan ville så Marta oppfatte det Jesus deretter sa? Det han sa, ville vise henne hvordan situasjonen var med hensyn til den jordiske oppstandelse.

Deretter sa Jesus at han var den som skulle oppvekke de døde. Men han sa ikke at han bare snakket om noen av de døde som viste tro på ham. Han er «oppstandelsen og livet» for alle som oppnår evig liv, enten det er i himmelen eller på jorden. Alt det Jesus videre sier, i versene 25 og 26, kan anvendes på begge grupper, men på forskjellige måter. De salvede kristne ’blir levende’ (NW) ved at de blir oppreist til udødelig himmelsk liv. De av de døde som skal leve evig på jorden, blir oppreist og blir så gradvis ført fram til fullkommenhet. — Jevnfør Åpenbaringen 20: 4.

Det er helt riktig at de salvede «aldri i evighet [skal] dø» etter at de er blitt oppreist, slik det sies i vers 26. Da ’ser de Gud som han er’, slik at de ikke lenger «lever i tro». (1. Johannes 3: 2; 2. Korinter 5: 7) Så når Jesus sier: «Enhver som lever og viser tro på meg» (NW), nevner han en faktor som er av særlig stor betydning for dem som i dag har håp om å få leve evig på jorden. Den ’store skare’ er allerede blitt tilregnet rettferdighet, for de «har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod». De lever allerede i kjødet med håp om å få overleve den store trengsel. Deres liv betraktes som rettferdig, i likhet med Abrahams liv i gammel tid. Sammen med de mennesker som får en oppstandelse, må de fortsette å vise tro under Kristi tusenårige styre for å oppnå evig liv som fullkomne mennesker. — Åpenbaringen 7: 9, 10, 14, 15; 21: 3, 4.

Dette er faktisk ikke et helt nytt syn. Fra tid til annen i årenes løp har Selskapet Vakttårnets publikasjoner holdt fram en mer omfattende anvendelse av Johannes 11: 24—26. Vakttårnet for 1. oktober 1959, side 449, sa for eksempel om Jehovas vitner, som blir samlet inn fra alle nasjoner: «De som venter å få leve her på jorden, har også håp om å få overleve denne verdens ende og komme inn i den nye verden uten å dø i det hele tatt.» Det ble henvist til Hebreerne 11: 1, 6 og Johannes 11: 26 til støtte for denne uttalelsen. Og i Vakttårnet for 15. april 1976, side 183, ble både de oppstandne og den ’store skare’, som overlever Harmageddon, tatt med i anvendelsen av nettopp disse ordene av Jesus: «Enhver som lever og viser tro på meg, skal aldri dø i det hele tatt. Tror du dette?»

Gjør du?