21. Hvilket gledebringende arbeid ligger foran oss, og hvilke strålende framtidsutsikter har vi?

²¹ I løpet av Rikets tusenårige regjeringstid vil ikke Jehova bli utfordret på noen organisert eller omfattende måte ved at hans verdighet blir dratt i tvil. Men det enorme arbeid som skal utrettes i løpet av dette tidsrommet, arbeidet med å rette opp alle skader og ødeleggelser som er voldt på jorden i de 6000 årene synden har hersket, vil være en stimulerende utfordring. Hva vil så skje når alt er fullført? Paulus skrev: «Deretter kommer enden, når han [Kristus] overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. . . . da skal og Sønnen selv underlegge seg ham som la alt under ham for at Gud skal være alt i alle.» (1 Kor. 15: 24—28) Når hele menneskeheten er blitt forent, vil Kristus overgi Riket til sin Far i erkjennelse av det faktum at hele skapningen virkelig tilhører Jehova. Tanken på disse utsikter driver oss til å synge med i denne himmelske sang: «Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få prisen og æren og makten; for du har skapt alle ting, og fordi du ville, var de til og ble de skapt.» — Åpb. 4: 11.

22. Hvordan kan og bør følgende spørsmål besvares: Hvem tilhører du?

²² Hvem tilhører du? Har du tatt imot den kjærlige innbydelsen til å overgi deg til Gud ved å innvie deg til å gjøre hans vilje, slik den kommer til uttrykk i hans Ord? Hvis ikke, kan det da tenkes at det er en selvisk tankegang eller lengsel som holder deg tilbake? «Vi ber i Kristi sted: La eder forlike med Gud!» Tilhør ham. Tre inn i et nært forhold til ham og gled deg over et fortrolig vennskap med ham. Gled deg over følelsen av å stå i et gjensidig eiendomsforhold ved å gjøre ham til din Gud, og ved å slutte deg til det folk som er hengitt til ham. — 2 Kor. 5: 20; Mika 4: 5; Joh. 15: 15; Åpb. 21: 3.

Nyheter som gir grunn til ettertanke

Kan du lese dette?

● Hvis du kan lese dette, kan du noe som nesten hvert fjerde menneske på jorden ikke kan — selv om dette hadde vært skrevet på deres eget språk. I noen land er hele 99 prosent av befolkningen analfabeter.

En rapport fra UNESCO (De forente nasjoners Organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur) viser at til tross for at pedagogene ser ut til å ha oppnådd en prosentvis framgang i kampen mot analfabetismen, fortsetter det samlede antall analfabeter å øke som følge av befolkningseksplosjonen. I årene fra 1960 til 1970 økte antallet av analfabeter fra 735 millioner til 783 millioner, og nå er tallet nesten 800 millioner.

Og ikke nok med det, men i mange land hvor størstedelen av befolkningen lærer å lese og skrive, er det mange som leser svært dårlig. I en avis som kommer ut i Perth i Australia, offentliggjorde resultatene av en undersøkelse som viste at «312 000 voksne i Sydney praktisk talt er analfabeter». En undersøkelse i 1970 viste at dette også var tilfelle med 18, 5 millioner amerikanere i alderen fra 16 år og oppover.

Noen legger en del av skylden for dette på fjernsynet. Men dette kan ikke være noen avgjørende faktor i fattige land. En faktor som imidlertid ofte blir oversett, er religionen. Det er en historisk kjensgjerning at religionen ofte har motarbeidet opplysningsvirksomheten blant det jevne folk, for at det skal være underdanig og ha ærefrykt for presteskapet. Som en fullstendig motsetning til dette oppfordrer Bibelen tydelig alle sanne tilbedere til å lære å lese og skrive, for i mange skriftsteder blir det gitt formaning om både å lese og å skrive. (5 Mos. 6: 6, 9; Hab. 2: 2; Matt. 24: 15) Gjennom hele historien har det alltid vært slik at der hvor folk har hatt stor respekt for Bibelen, har de også kunnet lese og skrive.