Mennesker av alle nasjoner samles til ett tempel for å tilbe

 1. Hvordan gjorde Jehova Jesus til en åndelig prest, og hvilken åndelig helligdom tok da form?

NÅ TOK Jehova Guds store, åndelige tempelhelligdom form. Hvordan det? Jo, for nå ble det motbilledlige «Hellige» i Guds åndelige tempel til. Grunnen til dette var at Gud nå utgjøt sin hellige ånd over Jesus og gjorde ham til en åndelig prest. Gud avlet Jesus med sin ånd for å gjøre ham til sin åndelige Sønn og viste ham den ære å tildele ham et prestedømme som var større enn det prestedømme som den jordiske, jødiske yppersteprest i Arons familie hadde fått.

 2. Hvilken tilstand kom Jesus da i, hvilken del av Jehovas åndelige tempel kunne han nå gå inn i, og hva gjorde han der?

² Paulus skriver derfor: «Ingen tiltar seg selv den ære, men den som kalles av Gud, liksom Aron. Således tilla da heller ikke Kristus seg den ære å bli yppersteprest, men han som sa til ham: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag; liksom han og på et annet sted sier: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis.» (Heb. 5: 4—6) Jesus kom således i en åndsavlet tilstand, selv om han fortsatt var i kjødet. I denne tilstand kunne han gå inn i det motbilledlige «Hellige» i Jehovas åndelige tempel. I dette «Hellige» kunne han ofre røkelse til Gud i form av bønner, lovprisning og tjeneste.

 3. a) Hvilken annen avdeling i Jehovas åndelige tempel tok nå også form, og hva fantes der? b) Når trådte Jehovas åndelige tempel i virksomhet?

³ Nå tok også det Allerhelligste i Guds åndelige tempel form, det vil si, det bestemte område i himmelen hvor Jehova Gud virkelig troner over de himmelske kjeruber, som over «nådestolen». (Sl. 80: 2; 4 Mos. 7: 89; Heb. 9: 4, 5) I dette himmelske område, som nå har de trekk som kjennetegner det Aller-helligste eller den innerste avdeling i templet, troner Jehova, som over nådestolen til den nye pakts ark, og er rede og villig til å la seg formilde av et tilfredsstillende syndoffer, nemlig hans yppersteprests, Jesu Kristi, fullkomne, menneskelige offer, som skulle frambæres som et høydepunkt på den store, motbilledlige soningsdag. (3 Mos. 16: 1—34) Jehova Guds store, motbilledlige, åndelige tempel var nå blitt til med det motbilledlige Aller-helligste og det motbilledlige Hellige og den motbilledlige forgård med dens offeralter. Jehovas virkelige tempel, som skal bringe velsignelser til hele menneskeheten, har vært i virksomhet fra det tidspunkt da Jesus ble døpt i Jordan-elven i år 29 e. Kr.

 4. a) Når førte Jehova Jesus Kristus bak ’forhenget’ og inn i det virkelige Aller-helligste, og hvordan? b) Når endte den motbilledlige soningsdag, og hvordan?

⁴ Det eneste som nå skilte Jesus Kristus som yppersteprest fra Jehovas sanne Allerhelligste, var det symbolske «forheng», hans kjød. «Kjød og blod kan ikke arve Guds rike.» (1 Kor. 15: 50) Derfor fullførte Jesus Kristus ofringen av sitt fullkomne, menneskelige offer på Guds «alter» ved å dø som et uskyldig offer på påskedagen den 14. nisan i år 33 e. Kr. Men på den tredje dag etter Jesu død, nemlig på den 16. nisan, førte den allmektige Gud sin yppersteprest, Jesus Kristus, innenfor ’forhenget’ ved å oppreise ham fra de døde, ikke som en yppersteprest av kjøtt og blod, men som en åndelig yppersteprest, som hadde fått del i «guddommelig natur» og var blitt ikledd udødelighet. (1 Pet. 3: 18; 1 Kor. 15: 42—54; 2 Pet. 1: 4) Den oppstandne Jesus Kristus hadde nå gått gjennom templets «forheng», som var et bilde på hans kjød, og på den 40. dag etter sin oppstandelse kunne han derfor fare opp til himmelen og tre fram for Gud med verdien av sitt sonoffer, sitt blod, for på hele menneskehetens vegne å framstille det for Guds nådetrone. I og med dette endte den store, motbilledlige soningsdag.

Menigheten av åndelige underprester

5, 6. a) Når begynte Jesus Kristus å bygge sin menighet på seg selv som klippen? b) Hvordan ble medlemmene av menigheten åndelige underprester, og hva sier 1 Peter 2: 5, 9 angående dette?

⁵ I betraktning av alt det som er nevnt her, er det tydelig at det telt som ble reist av Moses, og de templer som ble bygd av Salomo, Serubabel og Herodes i Jerusalem, ikke var et bilde på menigheten av Kristi disipler. Denne kristne menighet ble ikke til før på den 50. dag etter Jesu oppstandelse, det vil si, etter at han hadde fart opp til himmelen og gått inn i «selve himmelen» for å tre fram for Gud på menighetens vegne. Jesus sa følgende til sine 12 apostler, idet han omtalte seg selv som den symbolske klippe: «På denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.» (Matt. 16: 18) Han begynte å bygge denne åndelige menighet på pinsedagen i år 33 e. Kr., ti dager etter at han hadde fart opp til himmelen. Han mottok den hellige ånd fra Gud og ledet den ned til jorden hvor den ble utgytt over hans disipler, som ventet i Jerusalem. På denne måten ble de åndsavlet, og dette førte til at de ble Guds åndelige sønner. Ved den samme ånd ble de salvet til å være åndelige underprester under sin yppersteprest, Jesus Kristus. (Ap. gj. 2: 1—36) Apostelen Peter sier angående dette:

⁶ «Bli også I oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frambære åndelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus. Men I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys.» — 1 Pet. 2: 5, 9.

 7. Hvilket motbilledlig område og hvilken avdeling i det åndelige tempel blir de som åndelige underprester ført inn i? Hva gjør de der?

⁷ Dette ’åndelige hus’ er bygd opp av «levende steiner», som er Jesu Kristi underprester. Til dem sies det: «Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus.» (Heb. 3: 1) Som et slikt hus av underprester må de «frambære åndelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus». (1 Pet. 2: 5) Dette betyr at de er blitt ført inn i den motbilledlige forgård, hvor Guds motbilledlige «alter» står, for der å frambære sine «åndelige offer» på grunnlag av Guds «vilje». Dette betyr også at de i sin åndsavlede tilstand som Guds åndelige sønner er blitt ført inn i den motbilledlige første avdeling eller «det Hellige» i Guds åndelige tempel. Der blir de åndelig opplyst som av en sjuarmet gull-lysestake og tar til seg åndelig føde som fra et skuebrødsbord og frambærer bønner og lovpriser og tjener Jehova Gud som om de sto ved det gullkledde røykofferalter, som sto foran det innerste forheng.

 8. a) Hva var derfor det Hellige i templet et bilde på? b) Hva var prestenes forgård et bilde på?

⁸ Sett fra dette synspunkt er det Hellige i templet et bilde på den åndsavlede tilstand som medlemmene av Guds åndelige presteskap er i mens de ennå er i kjødet her på jorden. Det er et spesielt åndelig forhold som de står i til Gud, et forhold som er avskjermet fra utenforstående som ved et forheng, slik at disse ikke kan skjelne eller forstå det. Prestenes forgård, hvor kobberalteret sto, er et bilde på den spesielle menneskelige stilling de står i overfor Gud. Han ser ikke på dem som ufullkomne syndere som han har fordømt, og som er uskikket til å tjene ved hans åndelige «alter», men han ser på dem som Jesu Kristi angrende, omvendte, døpte disipler, som han regner som rettferdige og syndfrie på grunn av deres tro på ham og som følge av ypperstepresten Jesu Kristi utgytte blod. (Rom. 5: 1, 9; 8: 1; 3: 24—26) Templets forgård med dets kobberalter er derfor et bilde på den rettferdige stilling Guds åndelige underprester er i hva deres kjødelige legemer angår.

 9. a) Hvordan kommer disse åndelige underprester inn i det motbilledlige Aller-helligste, og frambærer de der et syndoffer? b) Hvordan vil de tjene i dette Aller-helligste?

⁹ Disse åndsavlede underprester under Kristus må også gå gjennom det innerste «forheng» i templet, som er et bilde på deres kjød, for «kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet». Dette gjør de ved å utføre sin åndelige prestetjeneste på jorden inntil de dør som mennesker, hvoretter Gud til sin fastsatte tid lar dem få del i Kristi oppstandelse, det vil si, oppreiser dem fra de døde som åndeskapninger med guddommelig natur og ikledd udødelighet og uforgjengelighet. Som det står skrevet: «Der sås [i døden] et naturlig legeme, der oppstår et åndelig legeme.» (1 Kor. 15: 42—44; Rom. 6: 4, 5) På denne måten vil de bli ført fram for den høyeste Gud, men naturligvis ikke for å frambære noe syndoffer for ham. Dette er allerede blitt gjort av Jehovas yppersteprest, Jesus Kristus, på den motbilledlige soningsdag. (Heb. 10: 19—22) Men ettersom de da er forent med sin yppersteprest i himmelen, vil de være i stand til å tjene som «Guds og Kristi prester og regjere med ham i tusen år». — Åpb. 20: 4, 6.

10. Hva slags «bygning» sammenligner Paulus den kristne menighet med i 1 Korintierne 3: 9, 16, 17, men hvordan må en ikke oppfatte dette, og hvorfor ikke?

¹⁰ Mens de er på jorden, blir de sammenlignet med en rekke ting. I 1 Korintierne 3: 9 sier apostelen Paulus for eksempel til dem: «I er Guds akerland, Guds bygning.» Vi kan spørre: Hvilken «bygning»? Svaret blir gitt i versene 16 og 17: «Vet I ikke at I er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i eder? Om noen ødelegger Guds tempel, ham skal Gud ødelegge; for Guds tempel er hellig, og det er I.» Dette betyr ikke at de er det tempel som ble forbilledlig framstilt ved det telt som Moses reiste, og de templer som ble bygd i Jerusalem. I det tempel som Paulus taler om i Hebreerne, bor Gud personlig; han er personlig til stede der. Men i det tempel som Paulus sier at menigheten utgjør, er ikke Gud personlig til stede. Det er bare Guds ånd som bor i dette symbolske tempel. Gud bor der bare ved sin ånd, fordi de som utgjør dette tempel, er i kjødet på jorden.

11. Hvordan viser det grunnlag som menigheten er bygd på som et tempel, at det er forskjell på dette tempel og Jehovas tempel i himmelen?

¹¹ Guds tempel i himmelen er ikke bygd på de kristne apostlers og profeters grunnvoll. Men den kristne menighet er som et tempel bygd på de kristne apostler og profeter. I Efeserne 2: 20, 22 (NW) skriver apostelen Paulus: «Dere er blitt bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, mens Kristus Jesus selv er grunnhjørnesteinen. I forening med ham vokser hele bygningen, som er harmonisk sammenføyd, til et hellig tempel for Jehova. I forening med ham blir dere også bygd opp sammen til et sted der Gud kan bo ved ånden.»

12. a) Hvorfor blir menigheten på jorden sammenlignet med et tempel, og hvor befinner den seg i Guds store, åndelige tempel? b) Hva må menigheten som et «tempel» for den sanne Gud på jorden ikke føre inn i seg?

¹² Det er fordi Gud bor ved sin ånd i dette harmonisk oppbygde legeme av Kristi åndelige underprester, at denne menigheten blir kalt Jehova Guds «tempel». Han er personlig nærværende i det himmelske Aller-helligste i sitt store, åndelige tempel. Den del av tempel-klassen som ennå er på jorden, befinner seg i det «Hellige» i dette store, åndelige tempel. Fordi medlemmene av denne åndsavlede ’menighet blir sammenlignet med et tempel på jorden som Jehova bor i ved sin ånd, må de ikke føre noen som helst form for avgudsdyrkelse eller tilbedelse av falske guder inn i det. «Hva enighet er det mellom Guds tempel og avguder?» spør apostelen Paulus og sier videre: «Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo iblant dem og ferdes iblant dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.» — 2 Kor. 6: 16.

Templets forgårder fylles med tilbedere

13. Hvilken tilstand, som ble forbilledlig framstilt ved en av templets avdelinger, vil opphøre når det ikke lenger er flere medlemmer av den åndsavlede menighet igjen på jorden?

¹³ Denne åndsavlede’ menighet, som blir sammenlignet med et tempel, må behandles som hellig. Med tiden vil denne menigheten opphøre å eksistere på jorden. Når det skjer, vil de åndelige underpresters åndsavlede tilstand (som det Hellige i templet i Jerusalem var et bilde på) opphøre. Disse åndelige underprester vil da ha overvunnet den hindring som deres kjød utgjør (og som det innerste forheng i templet var et bilde på), og vil ved sin død i kjødet og sin oppstandelse i ånden ha gått inn i det himmelske Aller-helligste.

14. Hvordan blir menigheten av de 144 000 underprester i det himmelske Aller-helligste framstilt i Åpenbaringen 21: 1, 2?

¹⁴ For et hellig privilegium det vil være for de 144 000 underprester i Jehovas åndelige tempel å komme inn i det Aller-helligste og tre fram for Jehova Gud personlig! Dette trekket ble ikke forbilledlig vist i forbindelse med de underprester som tjente i templet i Jerusalem, men det er gitt en vakker framstilling av det i Bibelens siste bok. Der blir menigheten av de 144 000 underprester, som tjener under Jehovas yppersteprest, Jesus Kristus, omtalt som Kristi brud på sin bryllupsdag. Den kristne apostelen Johannes beskriver i vakre vendinger den kollektive bruden og sier: «Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom.» — Åpb. 21: 1, 2.

15. Hva kan sies angående den gamle, jordiske byen Jerusalem og det himmelske, nye Jerusalem med hensyn til det å ha et tempel?

¹⁵ I det gamle, jordiske Jerusalem var det helt til byen ble ødelagt av de romerske hærer i år 70 e. Kr., et storslått tempel. Men hvordan var det med det himmelske, nye Jerusalem, som apostelen Johannes så i et syn omkring 26 år etter ødeleggelsen av templet i det gamle Jerusalem i år 70 e. Kr.? Johannes besvarer dette spørsmålet idet han fortsetter sin vakre beskrivelse av det himmelske, nye Jerusalem: «Og noe tempel så jeg ikke i den; for dens tempel er Gud Herren, den allmektige, og Lammet. Og staden trenger ikke solen eller månen til å lyse for seg; for Guds herlighet opplyser den, og Lammet er dens lys. Og folkeslagene skal vandre i dens lys.» — Åpb. 21: 22—24.

16. Hvorfor gjør det stedet som de 144 000 underprester står på, det unødvendig med et tempel i det nye Jerusalem, og i hvilken forstand er Jehova selv det nye Jerusalems tempel?

¹⁶ Hvorfor skulle det himmelske, nye Jerusalem ha et tempel, en særskilt bygning for de 144 000 underprester som de skulle tjene i og således utføre en hellig tjeneste for Gud indirekte gjennom et mellomledd i form av en slik bygning? Hvorfor skulle det være et slikt tempel der når de står foran Gud og ’ser hans åsyn’? (Åpb. 22: 4) Jehova Gud er selv det nye Jerusalems tempel. Det himmelske, nye Jerusalem er ikke templet. Nei, det er Jehova Gud, den Allmektige, som er templet. Han utfyller og inntar et tempels plass i den himmelske byen. Ettersom han virkelig er til stede der og ikke bare er der ved sin ånd, har han avskaffet behovet for en særskilt bygning hvor innbyggerne i det nye Jerusalem, de 144 000 underprester, skulle tilbe og tjene ham indirekte. De utfører derfor en hellig tjeneste for ham direkte, under Lammets, Jesu Kristi, høye prestedømme.

17. Hvordan er også Lammet sammen med Jehova Gud det nye Jerusalems tempel?

¹⁷ Dette er grunnen til at Lammet sammen med Jehova utgjør det nye Jerusalems tempel, slik det sies i Åpenbaringen 21: 22: «Dens tempel er Gud Herren, den allmektige, og Lammet.» Jesus Kristus befinner seg i det Aller-helligste i Jehovas åndelige tempel. Han har allerede frambåret syndofferet for Gud direkte på den motbilledlige soningsdag. Som Jehovas yppersteprest etter Melkisedeks vis sitter han ved Guds høyre hånd.

18. I hvilket område av Jehovas åndelige tempel vil mennesker få nyte godt av soningsdagen, og hvilket trekk ved det syndoffer som ble frambåret på soningsdagen, viser dette?

¹⁸ Til tross for at de 144 000 underprester da ikke lenger vil være i den åndsavlede tilstand som det Hellige i templet er et bilde på, vil de jordiske forgårder i Jehovas store, åndelige tempel fortsatt bestå. Mennesker på jorden som vil nyte godt av Jehovas soningsdag, vil gjøre det i disse forgårder. Dette er i samsvar med den kjensgjerning at syndofferet på soningsdagen ikke bare ble frambåret for prestenes synder, men også for resten av folket, som tilba Jehova i hans tempel.

19. a) Hvem sa profeten Sakarias skulle slutte seg til Jehova «på den dag» og bønnfalle ham? b) Hvilken ytterligere forgård inneholdt i samsvar med denne profetien Herodes’ tempel i Jerusalem, og for hvilke ikke-israelitter ba Salomo da han innvigde det første tempel?

¹⁹ Da Guds profet Sakarias profeterte i forbindelse med gjenoppbyggingen av templet i Jerusalem i det sjette århundre før vår tidsregning, skrev han under inspirasjon: «Og mange hedningefolk [nasjoner, NW] skal gi seg [slutte seg, NW] til [Jehova] på den dag og bli mitt folk, og jeg vil bo hos deg.» «Og mange folkeslag og tallrike hedningefolk [nasjoner, NW] skal komme for å søke [Jehova], herskarenes Gud, i Jerusalem og for å bønnfalle [Jehova].» (Sak. 2: 15; 8: 22) I samsvar med denne profetien om at ikke-israelitter skulle komme og tilbe Jehova i hans tempel, hadde det tempel som ble bygd av kong Herodes, og som erstattet det tempel som ble bygd på profeten Sakarias’ tid, ikke bare en prestenes forgård med et alter, israelittenes forgård og kvinnenes forgård, men også hedningenes eller ikke-israelittenes forgård. Da kong Salomo flere hundre år tidligere innvigde det første tempel i Jerusalem, ba han for de fremmede som ville komme fra fjerne land for å tilbe Jehova i hans tempel. — 1 Kong. 8: 41—43; 2 Krøn. 6: 32, 33.

20. Siden når har denne profetien av Sakarias særlig fått sin oppfyllelse, og hva har vi sett siden da?

²⁰ Den profetien som Sakarias uttalte for lenge siden, er allerede i ferd med å gå i oppfyllelse og har særlig gjort det siden 1935 e. Kr. Det betyr at den blir oppfylt mens det fortsatt finnes en levning av åndelige underprester på jorden som tjener i det Hellige i Jehovas åndelige tempel. Derfor har den ’store skare’ av fremmede som strømmer til forgårdene i Jehovas åndelige tempel fra alle jordens kanter, forbindelse og samvær med disse åndelige underprester som ennå befinner seg på jorden. Året 1935 er det året da en begynte å legge merke til at den ’store skare’ av ikke-prestelige tilbedere av Jehova var i ferd med å komme til templet, for det var i dette minneverdige året at profetien i Åpenbaringen 7: 9—17 angående den ’store skare’ ble forklart. (Se The Watchtower for 1. og 15. august 1935; Vagttaarnet for 1. og 15. oktober 1935.) Når vi leser om det synet i Åpenbaringen som apostelen Johannes så, er det som om vi ser den internasjonale ’store skare’ av tilbedere som feirer den motbilledlige løvsalenes høytid i Jehovas tempel.

21. Hvordan beskriver Johannes denne ’store skare’ i Åpenbaringen 7: 9—15?

²¹ Johannes forteller oss hva han ser, og sier: «Se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger, som sto for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler, og med palmegreiner i sine hender; og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet! . . . Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem.» — Åpb. 7: 9—15.

22. a) Hvor i Guds åndelige tempel tjener den ’store skare’ Gud dag og natt? b) Hvordan viser Johannes’ syn at det åndelige tempel har overlevd den ’store trengsel’, og hva tar de som tilhører den ’store skare’ takknemlig imot?

²² I dette vakre synet får vi se den internasjonale ’store skare’ som tjener Jehova i hans tempel, det vil si, i de jordiske forgårder som er forbeholdt dem som ikke er åndelige israelitter, akkurat som «hedningenes forgård» var forbeholdt dem som ikke var kjødelige israelitter. I apostelen Johannes’ syn har Jehova Guds store, åndelige tempel overlevd den ’store trengsel’ i de siste dager, for de som tilhører denne ’store skare’, har overlevd den ’store trengsel’ og befinner seg i Jehovas tempel, hvor de svinger med palmegreiner, i likhet med den tradisjonelle palmegreinen (lulaba) som folket svingte under løvsalenes høytid. De tilskriver Jehova Gud og hans offerlam, Jesus Kristus, sin frelse, og de befinner seg nå på veien til et evig liv i lykke og tjeneste for Gud i hans nye tingenes ordning på en paradisisk jord. (Åpb. 7: 16, 17) De tar takknemlig imot de gagnlige virkningene av det syndoffer som ble skaffet til veie på Jehovas store soningsdag. — 3 Mos. 16: 1—34.

23. a) Hvorfor vil ikke de som tilhører den ’store skare’, være de eneste som fyller de jordiske forgårdene i det åndelige tempel under Kristi tusenårige prestedømme? b) Hva må disse ta del i hvis de skal oppnå evig liv på jorden?

²³ De som overlever den ’store trengsel’, som skal fjerne den nåværende tingenes ordning, er imidlertid ikke de eneste som vil fylle disse forgårdene. Under det tusenårige prestedømme som vil bli utøvd av Lammet, Jesus Kristus, sammen med hans 144 000 åndelige underprester i de himmelske sfærer i Jehovas åndelige tempel, vil det finne sted en oppstandelse «både av rettferdige og av urettferdige». (Ap. gj. 24: 15; Åpb. 20: 4, 6, 11—14) Alle disse må komme til forgårdene i Jehovas åndelige tempel og tjene ham der og med glede ta del i feiringen av den store, motbilledlige løvsalenes høytid. Det finnes ingen annen måte å bli frelst til evig liv i det jordiske paradis på. De siste seks versene i Sakarias’ profeti viser dette. Alle de oppstandne som ønsker å oppnå evig liv på jorden, må komme til det åndelige tempel og «tilbe Kongen, [Jehova], hærskarenes Gud» og «delta i løvsalenes fest». For en ubeskrivelig glederik tid det vil bli for dem som gjør det! — Sak. 14: 17, 18.

24. a) Hvilket tempel er det Jehova Gud anerkjenner, og til hvilket tempel må alle komme for å oppnå liv i Guds nye ordning? b) Hvilket budskap har de som allerede befinner seg i forgårdene, nå det privilegium å bringe videre til andre?

²⁴ Hvilket storslått framtidshåp har ikke også vi som i dag befinner oss i forgårdene til Jehovas åndelige tempel, enten vi nå er i prestenes indre forgård, eller tilhører den store skare, som befinner seg i de forgårder som var forbeholdt de ikke-prestelige tilbedere av hærskarenes Gud, Jehova! Dette er det eneste tempel som frelsens Gud anerkjenner. Dette er det tempel som mennesker av alle nasjoner må komme til for å ta del i den rene tilbedelse og derved oppnå evig frelse i Guds nye, rettferdige ordning. Dette tempel er nå åpent. Innsamlingen av alle dem som søker den eneste levende og sanne Gud, finner derfor nå sted. Dette er i sannhet storslåtte nyheter som har tilknytning til de begivenheter som finner sted i vår tid. Alle vi som tjener i forgårdene til Jehovas åndelige tempel, har det enestående privilegium å bringe dette livreddende, gode budskap videre til andre før den kommende ’store trengsel’.

[Fotnote]

Se The Temple av dr. A. Edersheim (fra 1874) sidene 238, 242.

Se bind 10 av Cyclopædia av M’Clintock og Strong, side 148, siste avsnitt under «21st of Tishri».

[Ramme/illustrasjon på side 237]

(Se den trykte publikasjonen)

HERODES’ TEMPEL

1 Det Aller-helligste

2 Det Hellige

3 Brennofferalter

4 Det støpte hav

5 Porten til indre forgård

6 Mur

7 Den fagre tempeldør

8 Port

9 Templet

10 Prestenes forgård

11 Israelittenes forgård

12 Kvinnenes forgård

13 Ytre forgård

14 Hedningenes forgård

15 Den kongelige buegang

16 Bueganger

17 Salomos buegang

18 Nordre buegang

19 Bymur

20 Tyropoiondalen

21 Kedrondalen

22 Oljeberget mot øst

DEN PROFETISKE BETYDNING

DET ALLER-HELLIGSTE: Det bestemte område i himmelen hvor Jehova er personlig nærværende

DET HELLIGE: Den åndsavlede tilstand som Jesus og de 144 000 salvede kristne er i mens de ennå er i kjødet

FORHENGET: Forhenget som skilte det Hellige fra det Allerhelligste, representerer det kjødelige legeme som hindrer presteskapet på jorden i å tre fram for Gud i himmelen

ALTERET: Guds vilje slik den kommer til uttrykk ved hans villighet til å godta Jesu fullkomne, menneskelige offer

PRESTENES FORGÅRD: Jesu Kristi og Guds åndelige underpresters rettferdige stilling hva deres kjødelige legemer angår

HEDNINGENES FORGÅRD: Den rettferdige stilling hele menneskeheten må komme i for å kunne tilbe Gud på en antagelig måte

[Bilde på side 233]

Da Jesus ble salvet med hellig ånd i år 29 e. Kr., ble Guds store, åndelige tempel til