Guds frigjørende ord er virksom blant dem som tror
I MOTSETNING til mange mennesker som lever i et materialistisk samfunn og forkaster alle åndelige ting, er det mange ydmyke mennesker i Latin-Amerika som har respekt for Guds Ord, Bibelen. De tror at bare det å ha Bøkenes bok i huset bringer velsignelser. Mange av dem er imidlertid ikke klar over at det hjelper lite å ha Bibelen hvis en ikke setter seg inn i dens innhold og lar dens kraft påvirke ens liv. Hvem ville vel finne på å kjøpe en avis bare for å legge den vekk uten å lese den? Hvorfor skulle en så gjøre det med Bibelen, som på grunn av den frigjørende sannhet den inneholder, er langt mer verdifull?
Nei, det er ikke nok å godta Bibelen som en hellig bok. Den må få virke i den troende eller anvendes hvis den skal kunne frigjøre ham. Det var dette det betydde å ta imot Guds Ord for de troende i det første århundre. Apostelen Paulus skrev til dem: «Da I fikk det Guds ord vi forkynte, tok I imot det, ikke som et menneskeord, men, som det i sannhet er, som et Guds ord, som og viser seg virksomt i eder som tror.» — 1 Tess. 2: 13.
Det at de tok imot Guds Ord, betydde noe mer enn at de tok det inn i sitt hjem og betraktet det som hellig. Det betydde også at de tok imot dets sannhetsbudskap og lot det synke ned i deres hjerte og sinn. Det var derfor det hadde en frigjørende virkning på dem. Det førte til at deres tanker og handlinger, ja, hele deres personlighet, ble forandret.
Kan det sies at det er mange i Latin-Amerika som tar imot Guds Ord på samme måte som de kristne i det første århundre tok imot det? Kjensgjerningene viser at svaret er ja! La oss se hvordan de og andre lar Guds frigjørende Ord virke i deres liv.
Frihet fra kjønnslig umoral
Selv om en i enkelte religiøse kretser ser gjennom fingrene med kjønnslig umoral, omtalte Jesus hor og utukt som ting som «gjør mennesket urent». (Matt. 15: 19, 20) Og apostelen Peter skrev at de kristne «har flyktet bort fra verdens urenhet ved å ha lært vår Herre . . . å kjenne». — 2 Pet. 2: 20.
Trass i at Gud tydelig fordømmer all form for kjønnslig umoral, er det svært vanlig i det katolske Latin-Amerika at menn og kvinner lever sammen uten å være gift og således praktiserer utukt eller ekteskapsbrudd. Og prostitusjon er så utbredt at dagsavisen i Cali i Colombia, Occidente, meldte at byen har prostituerte piker i alderen mellom åtte og 15 år.
Som følge av dette umoralske levesettet kommer uønskede barn til verden i fattige, overfylte hjem. Allerede som ganske små fører utallige tusener av dem en omflakkende tilværelse på gatene og slår i mange tilfelle inn på forbryterbanen. Den fødselskontrollmetode mange benytter seg av, er abort, og de gjør seg derved skyldig i barnemord.
Men hva skjer når Guds Ord begynner å virke i slike menneskers liv? Fra Panama fortelles det om en mann som begynte å studere Bibelen og som følge av det sluttet å drikke, å spille om penger, å røyke og å slå den kvinnen som han levde sammen med, og som var mor til hans fire døtre. Ettersom han ønsket å innrette sitt liv i samsvar med Guds rettferdige normer, ville han nå gifte seg med denne kvinnen. Hun gikk med på det, og de giftet seg. Samme uke ble mannen ordinert som en kristen Ordets tjener.
Eller tenk på hvilken virkning sannheten hadde på en from katolsk kvinne i Honduras som drev et pensjonat som ble brukt som bordell. Da hun ble kjent med Bibelens veiledning, ordnet hun straks opp i forholdene og nektet å leie ut rom til noen som ønsket å bruke dem i en umoralsk hensikt. Nå bor det respektable familier i pensjonatet, og kvinnen tjener Jehova på en antagelig måte som et av hans vitner.
De har overvunnet lysten til å spille om penger
«¡Loteria para hoy!» («Lotteri i dag!») Hvor vanlig er det ikke å høre disse ordene bli ropt ut på gatene i byene i Latin-Amerika! For en som ønsker å spille hasard, er det naturligvis ikke bare lotteriene som frister. Det finnes også kortspill, fotballkamper, heste- og hundeveddeløp og hanekamper som en kan bruke penger på. Mange har ikke nok penger til husleie, mat, klær og nødvendige medisiner, men likevel spiller de.
Ettersom spillegalskapen går folk i blodet, kan en spørre: Hvilken kraft kan være sterk nok til å overvinne en slik lidenskap? Svaret er tydeligvis ikke at kirkene må øve en større innflytelse, for de arrangerer selv hasardspill.
Det viser seg enda en gang at Guds Ord er den frigjørende kraft som virker på de enkelte. Sannheten er at hasardspill er utpresning. Det har sine røtter i grådighet og dovenskap og har en demoraliserende virkning, ettersom det ofte får folk til å gjøre andre gale ting. I betraktning av at alt dette er ting som blir fordømt av Gud, er det ikke vanskelig for en som ønsker å oppnå hans godkjennelse, å legge av en slik dårlig vane. — 1 Kor. 6: 9, 10; Ordspr. 21: 25.
Som et eksempel på dette kan vi nevne en spedalsk mann som bodde i en koloni for spedalske i Palo Seco i Panama. Han var henfallen til lotterispill, men da han hadde studert Bibelen en tid, overvant han sin last og bestemte seg for å gjøre Guds vilje.
Et annet eksempel er en mann som bodde i Britisk Honduras, og som pleide å spille om penger og selge lotterilodder. Etter at han hadde begynt å studere Bibelen og anvende dens lære i sitt liv, sluttet han å gjøre begge deler og foretok dessuten forandringer hva språkbruk og oppførsel angikk.
Ærlighet i alle ting
Det å lyve er så alminnelig og så godtatt at mange lyver som om det var det eneste rette å gjøre. Til og med ekteskapsrådgivere anbefaler løgn. I en artikkel med tittelen «Løgnen i ekteskapet» i det colombianske tidsskriftet Cromos het det således: «Løgnen . . . er uunnværlig i et lykkelig ekteskap.» For å underbygge denne påstanden siterte forfatteren en eller annen person som hadde sagt: «I forholdet menneskene imellom er godhet og løgner verd mer enn tusen sannheter.»
Nær forbundet med løgn er tyveri. Begge deler er en form for uærlighet. Verden over blir det vist svært liten respekt for andres eiendomsrett. Mange steder kvier folk seg for å forlate sitt hjem til og med midt på dagen av frykt for at noen skal bryte seg inn og stjele inventaret og kanskje til og med sette opp et skilt i vinduet hvor det står «Til leie».
Trass i at de hyklerske religiøse organisasjoner ved sin lære og sitt eksempel har hatt en slik demoraliserende virkning på det store flertall, har Guds mektige Ord den motsatte virkning på dem som lar det virke i deres liv. De vet at Bibelens likeframme påbud, for eksempel: «Lyv ikke mot hverandre» og «Du skal ikke stjele», ikke tillater noe kompromiss. — Kol. 3: 9; 2 Mos. 20: 15; Ef. 4: 28.
Et av Jehovas vitner i California fikk sin ærlighet satt på prøve mens hun gikk på en høyere skole. En dag da hun gikk nedover korridoren på vei til klasseværelset, så hun en pike som løp bortover og plutselig mistet pungen sin. Hun tok den opp og prøvde å få tak i piken, men klarte det ikke. Hun leverte pungen inn på rektors kontor, trass i at noen av de andre elevene sa at hun var dum som ikke beholdt pengene. Kort tid etter fikk foreldrene hennes et brev fra skolens rektor, hvor det sto:
«Det hender meget sjelden at jeg har anledning til å skrive et slikt brev som dette. Deres datter, Debra, fant en pung på skolen og leverte den på kontoret med fem dollar i. En slik ærlighet vitner om hvilken opplæring hun har fått hjemme . . . Jeg må si at dere har en kjekk, ærlig datter . . . og takke dere for at dere som foreldre har lært henne å være så rettskaffen.» Som piken sa: «Jeg har i første rekke vårt familiestudium av Bibelen å takke for at jeg har lært å være ærlig og redelig i alle ting.»
Frihet fra synd og død
Men la oss nå komme tilbake til det spørsmålet vi stilte i slutten av den foregående artikkelen: Nøyaktig hvor vidtrekkende er den frihet Jesus siktet til da han sa: «Sannheten skal frigjøre eder»? De ordene han videre sier i Johannes 8: 33—36, gir oss svaret. Noen av dem som Jesus talte til den gangen, kunne ikke forstå hvordan han kunne tale til dem om å bli frie. De sa forarget: «Vi . . . har aldri vært noens treller.» Men Jesus sa til dem: «Hver den som gjør synd, er syndens trell.»
Dette viste at den frihet som Jesus talte om, omfattet frihet fra synd. Det ville igjen omfatte frihet fra døden, «for den lønn som synden gir, er døden». — Rom. 6: 23.
Vår døende tilstand viser uten skygge av tvil at vi er syndens slaver. Det faktum at Sør-Amerikas frihetshelter Bolívar og San Martín er døde, viser at også de var syndens slaver og følgelig hadde behov for en frigjøring som mennesker bare kan oppnå ved hjelp av det offer Kristus brakte, og den sannhet han forkynte.
«Sannhetens støtte og grunnvoll»
Jehova Gud har i sin kjærlighet tilveiebrakt sannheten gjennom sitt Ord, Bibelen. Han har dessuten skaffet til veie «den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll», hvor du kan få hjelp til å la Bibelens sannhet virke i ditt liv. — 1 Tim. 3: 15.
Uansett hva kristenhetens religionssamfunn måtte påstå, viser kjensgjerningene at ingen av dem utgjør «den levende Guds menighet», for de har alle sammen uten unntagelse undertrykt sannheten i stedet for å støtte opp om den. Gud har derfor besluttet å ødelegge dem. Av den grunn sier han til deg: «Gå ut fra dem.» — 2 Kor. 6: 17; Rom. 1: 18, 25; 2 Tess. 2: 9—12.
Kjensgjerningene viser derimot at «den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll», er Jehovas vitners kristne organisasjon. Verden over er Jehovas vitner opptatt med å hjelpe hundretusener av mennesker til å oppnå den frihet som bare sannheten kan gi dem. De gjør det ved å lede gratis hjemmebibelstudier med folk og holde lærerike møter, hvor det uten betaling blir gitt undervisning ut fra Guds Ord. Du oppfordres på det hjerteligste til å benytte deg av disse foranstaltningene. Hvis du ønsker å få adressen til den menighet som er nærmest ditt hjem, kan du skrive til Selskapet Vakttårnets kontor. Du finner adressen på annen side i dette bladet. Hvis du benytter deg av dette tilbudet, tar du et viktig skritt framover mot «Guds barns herlighets frihet». — Rom. 8: 21.