Dere skal være hellige, for Jehova er hellig
«Vær . . . også I hellige i eders ferd!» — 1 Pet. 1: 15.
1. Hva tenker du kanskje når du hører ordet «hellig»?
NÅR du hører noen nevne ordet «hellig», hva tenker du da? Tenker du at «hellighet» er noe som er utenfor din rekkevidde, en egenskap som er uoppnåelig for deg? Tenker du at du aldri ville kunne bli en «hellig» person? Eller tenker du deg en «hellig» person slik som kristenheten eller den hedenske verden framstiller en slik person — som en som har et fromt utseende, er kledd i en spesiell drakt og virker skinnhellig og selvrettferdig? Hvis det er det du tenker på når du hører ordet «hellig», har du ikke lært hva Bibelen legger i dette ordet.
2. Hva betyr de hebraiske og de greske ordene for «hellig» og «hellighet»?
2 Ordene «hellig» og «hellighet» i de hebraiske skrifter i våre bibler, er oversatt fra ord som tydeligvis har en rot som betyr «å være ren», «å være ny eller frisk, plettfri». Den ble brukt i fysisk betydning, men — og det er enda viktigere — den ble også brukt i åndelig eller moralsk betydning. Disse hebraiske ordene hadde således i første rekke med moralsk renhet å gjøre. De bringer også tanken hen på det å være skilt ut eller helliget for Gud. I de kristne greske skrifter betegner de tilsvarende ordene også det å være skilt ut for Gud og sikter til renhet eller fullkommenhet hva en persons oppførsel angår.
3. Hvilken tofoldig veiledning kommer Peter med i 1 Peter 1: 14—16, og hva er det som tilskynder oss til å gi akt på disse ordene?
3 Når vi har betydningen av disse ordene i tankene, kan vi forstå hvorfor apostelen Peter ga det råd som vi finner i 1 Peter 1: 14—16: «Som lydige barn skal I ikke skikke eder etter de forrige lyster i eders vankundighet, men vær, etter den Hellige som kalte eder, også I hellige i all eders ferd! for det er skrevet: I skal være hellige; for jeg er hellig.» La du merke til den tofoldige oppfordringen Peter kom med? For det første nevnte han at vi ’ikke skal skikke oss etter de forrige lyster’, og for det annet sier han at vi må ’være hellige’. Hva er det som må tilskynde en person til å gi akt på denne tofoldige befalingen? Det som i første rekke må drive en til å ønske å oppnå «hellighet», er det at Jehova er «hellig». Som Peter sa: «I skal være hellige; for jeg er hellig.»
Hvordan det er mulig å oppnå hellighet
4. Hvordan oppnår en hellighet, og hvilken rolle spiller sannheten hva dette angår?
4 Hvordan kan vi, som er ufullkomne, oppnå hellighet, ettersom det er en egenskap som kjennetegner Gud? Første Peter 1: 14, som blir sitert ovenfor, forklarer at vi må vise barnlig lydighet, og i vers 22 sies det så: «Rens eders sjeler i lydighet mot sannheten.» Det er derfor tydelig at for å oppnå hellighet må vi vise en slik barnlig lydighet mot sannheten, som finnes i Guds Ord. Jesus var klar over hvilken rolle «sannheten» spiller hva det å oppnå et hellig forhold til Gud angår, for han sier i Johannes 17: 17: «Hellige dem i sannheten! ditt ord er sannhet.» En person blir derfor gjort ’frisk, ren, uplettet’ og blir ’satt til side’ for Gud ved å være lydig mot sannheten og la sannheten virke i sitt liv.
5. a) Hva vil vi gjøre hvis vi er ulydige mot sannheten, og hvilke to eksempler har vi på dette? b) Definer ordet «synd» og forklar hvordan vi kan unngå å synde mot Gud.
5 Vi må være klar over at det å være lydig mot sannheten betyr å være lydig mot vår Skaper. Hvis vi sluttet å være lydige mot sannheten og igjen begynte å følge en uren handlemåte og leve i samsvar med urene ønsker, ville det bety at vi syndet mot Jehova personlig. David følte det på den måten da han tenkte over sitt utuktige forhold til Batseba. Da han hadde angret, kom han med denne kraftfulle uttalelsen: «Mot deg [Jehova] alene har jeg syndet, og hva ondt er i dine øyne, har jeg gjort.» (Sl. 51: 6) Den fortapte sønn kom til den samme konklusjonen etter at han hadde sluttet å leve et utsvevende liv og forlatt sin tøylesløse, vanhellige ferd. Han uttrykte det på denne måten: «Far! jeg har syndet mot himmelen og for deg!» (Luk. 15: 18) Ettersom synd blir definert som en moralsk uriktig handling, det å forfeile målet for fullkommenhet, er det noe som vil gjøre en kristen vanhellig, besmittet, uren i åndelig og moralsk forstand. En kristen må derfor vise sin verdsettelse av alt det Jehova har gjort, og kjempe for å bevare sin trofasthet og fortsette å være lydig mot sannheten i stedet for å være ulydig og synde mot ham.
6. Var det bare hva religiøs virksomhet angikk, at israelittene skulle være hellige? Begrunn svaret.
6 Jehova har til alle tider ønsket at hans folk skulle være hellig, at det skulle bli stadig mer likt ham. La oss derfor ganske kort se på hvordan Gud handlet med sitt folk under Moseloven. Han sa til det jødiske folk: «I skal være hellige; for jeg, [Jehova] eders Gud, er hellig.» (3 Mos. 19: 2) Hvilke sider ved menneskenes erfaringsområde var det Jehova her drøftet? Siktet han bare til den religiøse virksomhet? Nei, det gjorde han ikke. Sammenhengen, de gjenstående 35 versene i kapitlet, viser at Gud hadde enhver side av jødenes liv i tankene. Slike ting som tyveri, partiskhet i en rettssak, hvordan vekt og mål skulle brukes, hvordan slike handikap som døvhet og blindhet skulle behandles, og til og med seksuelle spørsmål blir spesielt nevnt. Hellighet skulle derfor legges for dagen på ethvert område i livet. Ved at folket levde i samsvar med Guds normer for hellighet på den tiden, kunne det bli et «hellig» eller rent folk, et folk som var skilt ut fra de verdslige nasjoner og satt til side for utelukkende å tjene Jehova. De forskrifter Jehova ga dem med hensyn til sanitære forhold og hva de skulle spise, og de morallover han ga dem, skulle til stadighet minne dem om at de var skilt ut for ham og skulle være hellige. — 3 Mos. 22: 31, 32.
Betydning av hellighet klarlagt
7. a) Hva var det nødvendig for Gud å gjøre, ettersom israelittene bare kunne bli gjort «hellige» i en viss utstrekning? b) Hvordan hjalp det budskap Jesus forkynte, menneskene på hans tid?
7 Men israelittene kunne bare bli renset og skilt ut fra fortidens verden og gjort «hellige» i en viss utstrekning. Det var derfor det var nødvendig for Gud å sende Jesus til jorden. Jesus skulle gjøre menneskene bedre kjent med Jehova og hans enestående egenskaper, hans rettferdighet, renhet og hellighet. Det Jesus Kristus lærte, kunne gjøre dem som reagerte positivt på det, helligere enn de jødene som var under loven. Den veiledning han ga, kunne nå hjertene til dem som ønsket å gi akt på Guds budskap. Den kunne hjelpe dem til å bli mer lik Jehova. De kunne bli kjent med Gud på et mer fortrolig grunnlag enn de jødene som levde før Jesus kom til jorden. — Joh. 1: 18.
8. Hvordan gikk Jesus etter at han hadde sitert fra loven, enda dypere, og hvilke to eksempler viser dette?
8 Mens Jesus utførte sin gudgitte tjeneste, siterte han gang på gang fra loven og gikk så mer i dybden. Hvordan gjorde han det? Ved å henlede oppmerksomheten på menneskenes motiver, deres grunner for å følge en bestemt handlemåte. Jesus var interessert i å finne ut hva som bodde i en persons hjerte. Han illustrerte dette da han ved en anledning drøftet loven og spørsmålene mord og ekteskapsbrudd. Han sa: «I har hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå i hjel, men den som slår i hjel, skal være skyldig for dommen. Men jeg sier eder at hver den som blir vred på sin bror uten grunn, skal være skyldig for dommen; men den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for rådet; men den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvetes ild [det brennende Gehenna, NW].» (Matt. 5: 21, 22) Da Jesus deretter drøftet ekteskapsbrudd, sa han: «I har hørt at det er sagt: Du skal ikke drive hor. Men jeg sier eder at hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt drevet hor med henne i sitt hjerte.» — Matt. 5: 27, 28.
9. a) Vis forskjellen mellom loven og kristendommen. b) Hva understreket Jesus ved det han lærte?
9 I begge tilfellene kan vi se at Jesu lære var loven overlegen hva det å gjøre en person hellig angår. En israelitt, som var under loven, ville bli dømt til døden hvis han gjorde seg skyldig i mord eller i ekteskapsbrudd. Men en kristen kunne bli fordømt i Jehovas øyne bare på grunn av sine tanker og motiver. Han måtte ha et rent hjerte. (Mark. 7: 18—23) En kristen kunne ikke nære urette tanker og ønsker og samtidig vente å ikle seg den «hellighet» som ville gjenspeile Jehovas herlighet. (Fil. 4: 8; 2 Kor. 3: 18) Jesus la derfor vekt på de prinsipper som lå til grunn for loven. Han understreket ånden i loven, som stort sett var blitt ignorert av dem som underviste i loven.
10. Hvordan høstet Jesu etterfølgere gagn av hans veiledning, og hva sa Peter om disse kristne, som var blitt skilt ut fra verden?
10 Apostlene og andre etterfølgere av Jesus la seg denne veiledningen på hjerte ved å bringe sitt liv i harmoni med prinsippene og ånden i loven. Dette var til hjelp for dem når de skulle tilegne seg den «hellighet» som det ble ventet at de skulle være i besittelse av. De oppnådde denne «hellighet» ved å vise tro på verdien av Jesu Kristi sonoffer. Da Peter beskrev den kristne menighet, ble han tilskyndt til å tale om et «hellig folk», et folk som var fullstendig skilt ut fra verden og satt til side for tjenesten for sin Gud. (1 Pet. 2: 9) De som tilhørte dette folket, var «hellige» eller rene i Jehovas øyne, selv om de var ufullkomne.
11. Hva sa Malakias om et renselsesarbeid, og når begynte dette arbeidet?
11 Før Jesus kom til jorden, hadde Malakias, som var en Guds mann, profetert at Jehova også ville utføre et renselsesarbeid i løpet av endens tid for denne tingenes ordning. Han beskrev det på denne måten: «Men hvem kan utholde den dag han kommer, og hvem kan bli stående når han lar seg se? For han er som en smelters ild og som tvetteres lut. Og han skal sitte og smelte og rense sølvet.» (Mal. 3: 2, 3) Tidsregningen og de begivenheter som har inntruffet som en oppfyllelse av Bibelens profetier, viser at dette renselsesarbeidet er blitt utført siden kort tid etter at Guds rike ble opprettet i 1914. Akkurat som Jehova hadde renset sitt folk i gammel tid, var det nødvendig at det folk som i vår tid bar hans navn, gradvis ble renset, slik at det kunne være et hellig folk.
En fremadskridende renselsesprosess
12—16. Hvilken virkning har renselsesarbeidet hatt på a) falske læresetninger, b) moralsk urenhet og c) bruken av narkotika og tobakk?
12 Hva er noen av de gradvise forandringer som er blitt foretatt av den kristne menighet som et hele i vår tid og av dem som utgjør denne menighet verden over? Hvilket renselsesarbeid var det Malakias forutsa skulle bli utført? La oss for å besvare dette spørsmålet gå tilbake til den tid da C. T. Russell og deretter J. F. Rutherford var presidenter for Selskapet Vakttårnet, fra 1880-årene til 1940-årene. Slike feilaktige læresetninger som læren om et brennende helvete (Pred. 9: 5, 10) og treenighetslæren (Joh. 14: 28; 1 Kor. 11: 3) måtte renses vekk. Senere ble de sanne kristne ytterligere renset ved at fødselsdagsfeiringer ble fjernet. (Pred. 7: 1) Så kom den tid da de sanne kristne ble gjort oppmerksom på hvor nødvendig det er å holde seg atskilt fra verden og dens stridigheter. — Joh. 15: 19; 17: 16.
13 I de årene som fulgte etter den annen verdenskrig, begynte det moralske forderv i verden å anta skremmende dimensjoner. Muligheten var til stede for at Guds rene organisasjon kunne bli besmittet av en slik ødeleggende innflytelse. Men Jehova var interessert i sitt folk, akkurat som i gammel tid, og gjennom sin kanal for meddelelse skaffet han i sin store kjærlighet til veie opplysninger som skulle motvirke den urenhet som kunne besmitte hans folk og føre til at det ble vanhelliget. (Matt. 24: 45—47) Spesielt fra 1946 av ble det blant Herrens folk lagt mye større vekt på den enkeltes moralske renhet. (2 Kor. 7: 1) Fra 1952 av ble det truffet et mer formelt bibelsk tiltak, idet overtredere ble utstøtt. De som gjorde seg skyldige i slike alvorlige synder som ekteskapsbrudd og utukt, ble utstøtt fra menigheten hvis de ikke angret. (1 Kor. 5: 11—13) Guds organisasjon ville ikke tolerere personer som nektet å holde seg uplettet og rene i Jehovas øyne.
14 I 1960-årene ble det mange steder svært populært med stevnemøter blant tenåringer i verden. «Petting» og «klining» ble nærmest på moten. Var det en fare for at våre ungdommer kunne bli besmittet av en «løsaktig oppførsel» og urene vaner? (Ef. 4: 19, NW) Ja, det var det. Gjennom sin organisasjon pekte Jehova derfor igjen på at slike ting ikke var passende for et «hellig» folk. Det ble vist at fast følge var for voksne mennesker som tenkte på å gifte seg. Det ble pekt på at det å ha stevnemøter ikke er en lek, men en alvorlig sak, som for kristne bør lede til et ærbart ekteskap. — Heb. 13: 4.
15 I de senere år har homoseksualiteten feid over verden. De homoseksuelle hevder at de ’fører homoseksualiteten fram i dagens lys’, og de sier skrytende: ’Vi er stolte over å være slik.’ Det var tydelig at denne nedbryting av moralnormene ville kunne utgjøre en fare for eller en trusel mot Guds hellige folk. Menighetene ble derfor gjort oppmerksom på dette, og de som handlet galt, ble utstøtt. Slike urene vaner som masturbasjon, som kan føre til homoseksualitet, er også blitt behandlet på en alvorlig, men forståelsesfull måte, med tanke på å hjelpe de enkelte til å bevare sin renhet i Jehovas øyne. Senere ble det nødvendig å vie et annet spørsmål oppmerksomhet. Unaturlige vaner i forbindelse med kjønnslig omgang i ekteskapet, for eksempel oralt og analt samleie, hadde fått noen blant Guds folk til å bli urene i Guds øyne. Men bladet Vakttårnet tok avstand fra denne urenhetens mudderpøl ved å gjøre gifte mennesker oppmerksom på Guds syn på tingene. Det henledet også oppmerksomheten på at utukt (gresk: por·neiʹa), som er avskyelig i Guds øyne, innbefatter alle former for umoralske kjønnslige forbindelser. (1 Kor. 6: 9, 10, NTN) Det ble satt pris på denne veiledningen, og de som sluttet med slike urene vaner, var enige med David, som la visdom for dagen og ba til sin himmelske Far: «Forlat meg mine lønnlige synder!» — Sl. 19: 13.
16 Etter den tiden har Jehova gjort sitt «hellige folk» oppmerksom på nødvendigheten av å utstøte de innvigde, døpte kristne som nekter å slutte å bruke narkotika og tobakk. Den tanken at tobakk forurenser «kjød og ånd», var ikke ny. I årenes løp har Selskapet Vakttårnet i sine publikasjoner kommet med hundrevis av forskjellige henvisninger som har gjort Guds folk oppmerksom på at røyking er i strid med de hellige skrifter. Guds tid var derfor inne til å fjerne dem som nektet å innse behovet for å rense seg for enhver urenhet på kjød og ånd. I mai 1974 var det bare i De forente stater blitt utstøtt over 2000 som ikke hadde lagt vekk denne urene vanen. De nektet å «fullende hellighet i Guds frykt», slik som Paulus oppfordret til. — 2 Kor. 7: 1, NW.
17. Hvordan har Gud beskyttet sitt folk som gruppe betraktet, og hvilke ransakende spørsmål bør hver enkelt stille seg selv?
17 Disse og andre eksempler viser tydelig at det er Jehovas hensikt å «fullende» sitt folk i hellighet. Akkurat som en far som er ute og går med sitt lille barn, holder det i hånden, slik at det kan unngå hindringer som ligger i veien, har vår himmelske Far ledet sitt folk i årenes løp. Hvert skritt han har ledet oss til å ta, har vært nødvendig. Når det har dukket opp ting som har kunnet besmitte oss, har Jehova grepet inn. Menighetene er blitt gjort oppmerksom på faren, og Guds folk er blitt forberedt med tanke på å foreta de nødvendige forandringer på det rette tidspunkt. På den måten er vi blitt renset, slik at vi er blitt bedre i stand til å representere Gud på en hellig måte. Spørsmålet er imidlertid: Hva gjør vi som enkeltindivider? Har vi holdt tritt med alle disse store, fremadskridende forandringene? Hver enkelt av oss må ransake sitt hjerte hva dette angår.
Hvordan vi kan fortsette å bli helliggjort
18. Hvorfor gjør Jehova oss kjent med sine hellige normer, og hvordan reagerer han når vi feiler?
18 Vi må være klar over at Guds normer for hellighet ikke forandrer seg. De har alltid vært å finne i Bibelen. Når han gjør oss oppmerksom på disse tingene, ønsker han bare at vi tydeligere skal se prinsippene og lovene i hans Ord. Han ønsker at vi skal lære mer om hans veier, slik at vi i høyere grad kan etterligne hans hellighet. Når vi synder og faller, er han tålmodig med oss. Han har empati; «han kommer i hu at vi er støv». (Sl. 103: 14) Han truer ikke med å fjerne oss fra menigheten for enhver overtredelse, men han gir oss anledning til å vokse i verdsettelse av hans veier og egenskaper.
19. Hvordan kan vi ta imot Guds ufortjente godhet og likevel overse hensikten med den?
19 Men vi ønsker ikke å ta imot Guds ufortjente godhet og overse hensikten med at Gud har ført oss inn i sin rene organisasjon. (2 Kor. 6: 1, NW) Vi kan ikke være likegyldige. Det er ikke forstandig å ta noe for gitt. Vi kan ikke tillate oss å stå stille. Vi må ta det hans Ord sier, og det hans organisasjon åpenbarer for oss, alvorlig. Når vi blir gjort kjent med nye opplysninger, må vi legge dem på hjerte og oppriktig bestrebe oss på å anvende det vi lærer, i vårt liv. Vi er i Guds rene organisasjon for å bringe ære og pris til ham. Hvis vi kommer til kort hva dette angår, overser vi hensikten med at vi er blitt rene og «hellige». Hvordan kan vi da vente at Gud skal velsigne oss og støtte oss?
20. a) Hvordan styrer Gud? b) Hva viser vi hvis vi unnlater å gi akt på hans veiledning?
20 Gud hersker ved kjærlighet. (1 Joh. 4: 16) Han ønsker at vi skal gjøre tingene på en bestemt måte fordi det er rett. I framtiden vil det kanskje bli ventet av oss at vi innretter oss i samsvar med visse opplysninger som Gud gjør oss kjent med. Det kan være at det rammer noe som er meget kjært for oss. Hva vil vi da gjøre? Vil vi nøle med å følge denne veiledningen og kanskje lure på hva vi skal gjøre? Ville vi ikke da i virkeligheten spørre oss selv: ’Ønsker vi virkelig Guds herredømme?’ Ville ikke det å unnlate å gi akt på den veiledning som kommer fra Gud gjennom hans organisasjon, i virkeligheten være det samme som å forkaste Guds herredømme?
21. Hvordan gjør Jehova i vår tid sitt folk mer hellig?
21 Hver gang vi får en ny publikasjon gjennom Jehovas trofaste «tjener»-klasse, blir vi alle, enten vi tilhører de salvede, eller vi tilhører den ’store skare’, gjort oppmerksom på nye sider ved Jehovas hellige normer. Det er på den måten vi blir renset, og ikke ved at vi i framtiden får en liste med flere utstøtelsesgrunner. Vi blir renset ved vår lydighet mot sannheten, akkurat som Peter sa: «Rens eders sjeler i lydighet mot sannheten.» (1 Pet. 1: 22) Det er tydelig at Jehovas folk som gruppe betraktet følger denne oppfordringen, men det er viktig at vi som enkeltindivider reagerer positivt på det Jehova gjør for oss i denne tiden. Han gjør oss «hellige», akkurat som han er «hellig».
22. Hva bør vi nå gjøre i stedet for å finne på unnskyldninger på grunn av våre svakheter?
22 Vi ønsker å etterligne vår himmelske Far. Derfor må vi gå inn for å bevare vår renhet, spesielt i betraktning av at denne verden blir stadig mer uren. Tiden er ikke inne til å unnskylde oss på grunn av våre svakheter og ufullkommenheter. Vi må bestrebe oss på å gjøre framskritt. Vi må stadig kjempe for å bli mer lik Jehova. Hvis byrden til sine tider kan virke for tung for oss, bør vi ta imot Guds innbydelse: «Kast på [Jehova] det som tynger deg! Han skal holde deg oppe.» — Sl. 55: 23; 68: 20.
23. Hva bør vi gjøre nå for å ha livet i den hellige, nye ordning for øye?
23 Det er også viktig at vi lar våre tanker dvele ved den hellige, nye ordning, hvor det bare vil bo hellige mennesker. Ha stadig dine tanker vendt mot den tid da du vil bli ren og hellig for alltid, i fysisk, mental, moralsk og åndelig henseende. Men hvis vi skal få del i disse velsignelsene, er det viktig at vi NÅ kommer sammen med det rene folk som utgjør Guds menigheter. Det vil stimulere oss til å følge det gode eksempel de setter når de bestreber seg på å være hellige. (Heb. 10: 24, 25, NW) La oss fortsette å rense oss nå ved å være lydige mot Guds sannhetsord. Vi ønsker å følge de råd vi får gjennom den kristne menighet, og la oss lede av den hellige ånd, som Jehova utgyter for å hjelpe oss til å bli hellige. La oss vise at vi er hellige, ved at vi viser en uskrømtet kjærlighet til andre mennesker, og ved at vi viser en stadig større kjærlighet til vår hellige Gud, Jehova. — Matt. 22: 37—40.
24. Hvilke storslagne framtidsutsikter kan vi nå ha, og hvem tilkommer æren for dette?
24 Hvilke enestående framtidsutsikter har ikke vi som lever nå! Vi vil kunne tilegne oss den «hellighet» som mange av oss trodde var helt uoppnåelig. Hvor enestående vil det ikke være å bli fullt ut «hellige» mennesker, mennesker som virkelig kan gjenspeile Guds opphøyde egenskaper i all evighet! All pris og ære tilkommer ham! Hvor takknemlige vil vi ikke i all evighet være for at Jehova gjorde det mulig for oss å gi akt på hans befaling: «I skal være hellige; for jeg er hellig»! — 1 Pet. 1: 16.