Har du en evangelists ånd?
1. Hvorfor er det arbeid som består i å forkynne det gode budskap, noe av det mest betydningsfulle arbeid som blir utført på jorden?
DET arbeid som består i å forkynne det gode budskap om Riket, er noe av det mest betydningsfulle arbeid som noen gang er blitt utført på jorden. Det gode budskap er nemlig den «prøvestein» som hele menneskeheten blir dømt etter. Det å ta imot og adlyde det gode budskap vil føre til frelse, mens det å forkaste det og vise ulydighet vil bety ødeleggelse.
2, 3. a) Vis ved et eksempel hvordan det gode budskap avslører hvilken innstilling en person virkelig har. b) Hvilke spørsmål angående det gode budskap kan en med fordel stille seg selv?
2 Det kan for eksempel være en som er meget religiøs. Han ser ut til å ha en fin personlighet; han er gavmild og menneskevennlig. Men den måten han reagerer på når han får høre det gode budskap, avslører hvorvidt han virkelig er Guds venn. Gud kjenner menneskenes hjerte. «Alle en manns veier er rette i hans egne øyne,» sier han som skrev Ordspråkene, «men [Jehova] veier hjertene.» (Ordspr. 21: 2) En kristen kan ha en fin personlighet, men uansett om han har det eller en hvilken som helst annen egenskap, er han intet hvis han ikke også elsker Gud og sine medmennesker. — 1 Kor. 13: 1—3.
3 Har du tatt imot det gode budskap? Adlyder du det? Ønsker du å gjøre andre kjent med det? Er det nødvendig at du forkynner det gode budskap, for at det skal kunne sies at du adlyder det?
Betydningen av å ha en evangelists ånd
4. Hvorfor bør vi ønske å forkynne det gode budskap?
4 Når vi hører et godt budskap, er det helt naturlig for oss å fortelle det videre til andre, og vi gjør det ofte av ren og skjær glede over å kunne snakke om det. Når det gjelder det gode budskap om Riket, blir vi imidlertid tilskyndt til å snakke med andre om det, ikke bare på grunn av glede, men fordi vi elsker våre medmennesker. En som har en evangelists ånd, elsker Gud og sine medmennesker. Det gode budskap betyr liv for dem som tar imot det, og det er derfor viktig at det blir forkynt vidt og bredt. Apostelen Paulus skrev i et av sine første, inspirerte brev at når Kristus åpenbares fra himmelen, skal de som «ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus», «lide en lovmessig straff, evig tilintetgjørelse». — 2 Tess. 1: 8, 9, NW.
5. Hvordan understreket apostelen Peter betydningen av det gode budskap?
5 Apostelen Peter understreket også betydningen av å kjenne og adlyde det gode budskap da han talte om dommen over de kristne og sa: «Hvis den [dommen] nå begynner med oss først, hva blir da enden for dem [de som påberoper seg å være kristne] som ikke er lydige mot Guds gode budskap?» Og han tilføyde: «Hvis den rettferdige blir frelst med vanskelighet, hvor skal det da bli av den ugudelige og synderen?» (1 Pet. 4: 17, 18, NW) Den ånd en forkynner av det gode budskap må ha, er derfor den ånd som ikke bare tilskynder ham til å kunngjøre det gode budskap, men også til å innplante det i tilhørernes hjerte. Hvorfor? Fordi til og med den rettferdige blant de som påberoper seg å være kristne, blir frelst «med vanskelighet».
6. Hvordan bruker Bibelen uttrykket «evangelist» i en spesiell betydning?
6 Det greske ordet som i noen bibeloversettelser er gjengitt med det «gode budskap», er ordet eu·ag·ge’li·on, «evangelium». Bibelen bruker uttrykket «evangelist» i en spesiell betydning, for den sier at Jesus etter at han fór opp til himmelen, ga gaver i form av mennesker, idet han ga de kristne «noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes oppbyggelse». (Ef. 4: 11, 12) Det ser ut til at Guds ånd tilskyndte disse «evangelister» usedvanlig sterkt til å forkynne, opplære og bygge opp andre. Filip var en av disse evangelistene. — Ap. gj. 21: 8, 9.
7. Hvordan bør alle forkynnere av det gode budskap være evangelister i vanlig forstand?
7 Alle forkynnere av det gode budskap er ikke desto mindre evangelister i alminnelig forstand. De bør i sannhet ha en evangelists ånd. De bør kunngjøre det gode budskap, men de bør ikke la det være bare med det. De bør gjøre alt de kan for å opplære og bygge opp andre, slik at disse også kan få den samme ånd. For å kunne gjøre det må de benytte enhver anledning til å snakke med andre om det gode budskap. Vi har mange eksempler på at de kristne i det første århundre gjorde det.
Kunngjøringen av det gode budskap i det første århundre
8. Hvordan og hvor utførte Jesus en evangelists gjerning?
8 Jesus «dro omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike, og de tolv var med ham». (Luk. 8: 1) Når Jesus reiste, gikk han nesten alltid til fots. Ved en anledning sendte han disiplene i forveien, slik at landsbyen eller byen ville vente ham og være rede til å lytte til ham. (Luk. 10: 1) Han lærte der hvor det var mennesker. Det kunne være i en landsby, i templet i Jerusalem, i et privat hjem, der hvor han selv bodde, i synagogene, ved stranden og på et fjell. Og han snakket med dem han traff på veien, eller når han hvilte — kort sagt, han forkynte til enhver tid og på ethvert sted hvor det var folk. — Matt. 5: 1; 13: 1, 2; 26: 6—13; Mark. 2: 1, 2; 3: 1—5; Joh. 4: 6—10.
9, 10. Hvordan utførte Filip en evangelists gjerning, og hvem blant Jehovas vitner kan sammenlignes med ham i dag?
9 Noen av evangelistene i det første århundre reiste en god del. De dro til steder som Gud åpenbarte at det var behov for deres tjeneste. Vi leser således at Filip reiste ned til Samaria. Etter at han hadde utført et godt arbeid der, ledet Jehovas engel ham til å gå mot sør, på den vei som fører ned fra Jerusalem til Gaza. Der forkynte han det gode budskap for en etiopisk hoffmann. Derfra ledet Guds ånd ham til Asdod, og «han dro omkring og forkynte evangeliet i alle byene, inntil han kom til Cesarea». (Ap. gj. 8: 4—40) Der finner vi ham senere i et hjem, som en mann med familie. — Ap. gj. 21: 8, 9.
10 Filip kan på en måte sammenlignes med Jehovas vitners pionerer, spesialpionerer og misjonærer, som har spesielle forkynnelsesoppdrag. Men de som flytter til steder hvor det er stort behov for forkynnelse, viser at de har en evangelists ånd. Noen av dem har i likhet med Filip familie.
11. Hvordan utførte Paulus sin gjerning som evangelist?
11 Paulus var en av de største evangelister. Han reiste over store deler av Asia og Europa og forkynte det gode budskap overalt hvor han kom. Han forsøkte hovedsakelig å forkynne det gode budskap der hvor det ennå ikke var blitt forkynt. Noen steder oppholdt han seg i lengre tid for å opprette menigheter og styrke dem. Det er interessant å merke seg at samtidig som Paulus forkynte evangeliet, underholdt han seg selv økonomisk ved å utøve et håndverk. — 2 Kor. 10: 13—16; Ap. gj. 18: 1—4; 19: 8—10; 1 Kor. 9: 15—18.
En behøver ikke nødvendigvis å reise omkring for å være evangelist
12. Er det nødvendig å reise omkring for å kunne være en evangelist?
12 Det er sant at disse evangelistene for en stor del reiste mye omkring, men det er ikke nødvendig å reise til et annet sted for å forkynne hvis vi har en evangelists ånd. For det å ha en evangelists ånd er ikke det samme som å ha lyst til å reise omkring og oppleve noe nytt og spennende. En som ikke har noen forpliktelser som hindrer ham i å flytte, og som er villig til å flytte, kan få i oppdrag av dem som fører tilsyn med forkynnelsesarbeidet i et land, å dra til et bestemt sted hvor det er stort behov for hans tjeneste. Det kan hende at han ikke kommer til å reise lenger enn dit, for han slår seg kanskje ned der, slik Filip gjorde i Cesarea, og fortsetter å forkynne det gode budskap og bygge opp menigheten der. Det kan hende at han blir der i mange år, ja, kanskje hele livet, slik mange av Jehovas vitners misjonærer har gjort.
13. Hvilket eksempel viser at vi kan utføre en evangelists gjerning på vårt hjemsted?
13 Men noen er kanskje ikke i stand til å flytte på grunn av familieforpliktelser eller av helsemessige eller andre grunner. Hvis de har en evangelists ånd, kan de ikke desto mindre gjøre mye godt der hvor de bor. En liten menighet i staten Arkansas i De forente stater er et eksempel på dette. Et Jehovas vitne har bodd der i mange år. Alle i flere kilometers omkrets vet at han har en kristen personlighet, og han har ord på seg for å være ærlig og oppriktig. Menigheten er liten, men hvis alle de som har hørt og tatt imot det gode budskap der som følge av hans forkynnelse og eksempel, hadde blitt på stedet, ville det ha vært en stor menighet der i dag. Denne mannen og hans hustru har arbeidet hardt og vært gode eksempler hva det å vise kristen kjærlighet og følge en kristen handlemåte angår. De ga de nye som tok imot det gode budskap, så god opplæring at de fikk en evangelists ånd og flyttet til steder hvor behovet er større. Overraskende mange fra denne menigheten har gjennomgått et kurs ved misjonærskolen Gilead og er blitt sendt til fremmede land for å tjene der. Har denne mannen og hans hustru noen grunn til å føle seg mismodige fordi de ikke selv har kunnet reise til steder hvor det gode budskap ikke er blitt kunngjort i en slik grad? Nei, på ingen måte. Jehova har velsignet dem i rikt mål, og det arbeid de har utført på hjemstedet, har hatt virkning verden over.
14. Hvilke muligheter har du til å forkynne der hvor du bor, hvis du har en evangelists ånd?
14 Uansett hvor du bor, har du ubegrensede muligheter til å forkynne. Du kan forkynne det gode budskap fra dør til dør. Men så er det noen som en sjelden eller aldri treffer hjemme. Disse treffer du kanskje på din arbeidsplass, i din forretning eller når du er ute og reiser. Du finner dem kanskje i parkerte biler, på bensinstasjoner eller i parker. Hvis du virkelig ønsker å dele det gode budskap med andre, behøver du ikke alltid å ha en formell avtale eller å gjøre det til en bestemt tid. Du er et vitne for Jehova hele tiden! Du forteller andre om det gode budskap fordi du har det i ditt hjerte, og du snakker om det, eller skaper anledninger til å snakke om det, under alle forhold. — Jer. 20: 9.
Evangelisering innebærer mer enn å forkynne
15. Hvorfor innebærer evangelisering noe mer enn bare å fortelle andre om det gode budskap?
15 En som har en evangelists ånd, vil ikke bare fortelle andre om det gode budskap. Det er mange sider ved det gode budskap som er «vanskelige å forstå». (2 Pet. 3: 16, UO) Det gjør det nødvendig for deg å tenke over hvordan du skal kunne få den du underviser, til å skjønne disse tingene. Det er dessuten én ting å hjelpe en annen til å få kunnskapen inn i hodet, men det er noe helt annet å hjelpe ham til å få den inn i hjertet. Har du lagt merke til hvor det var sæden falt ifølge Jesu lignelse om såmannen? Det var i hjertet. Som en forkynner av det gode budskap ønsker du å få sæden i hjertet til den du studerer med, til å vokse. — Matt. 13: 19.
16. Hvordan var Paulus et godt eksempel på en virkelig evangelist?
16 En evangelist må ha kjærlighet til folk, slik apostelen Paulus hadde. Han sier: «Således ville vi gjerne i inderlig kjærlighet til eder gi eder ikke bare Guds evangelium, men òg vårt eget liv, fordi i var blitt oss kjære.» (1 Tess. 2: 8) Paulus og hans medarbeidere anstrengte seg til det ytterste for å hjelpe de menneskene i Tessalonika som tok imot det gode budskap. Paulus vigde dem sin tid og sine krefter, og han ønsket og forsøkte av hele sitt hjerte å tilskynde dem til å få den samme dype kjærlighet til det gode budskap ved i enhver henseende å leve i samsvar med det.
17. Hvordan vil du betrakte dem du forkynner det gode budskap for, hvis du virkelig har en evangelists ånd?
17 Føler du det på den måten overfor dem du bringer det gode budskap til? Hvis du gjør det, vil du ikke ha en selvisk innstilling til dem. Du vil ikke regne dem som dine «får», men vil ha omsorg for dem og betrakte dem som Overhyrdens, Jesu Kristi, får. (1 Pet. 5: 1—4) Du vil forsøke å inngi dem Guds ånd. Du vil forsøke i så stor utstrekning som mulig å gjøre dem kjent med andre i menigheten, for du er klar over at «det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme; og det er forskjell på tjenester, men Herren er den samme; og det er forskjell på kraftige virkninger, men Gud er den samme, som virker alt i alle. Men Åndens åpenbarelse gis enhver til det som er gagnlig». (1 Kor. 12: 4—7) Du vil være klar over at du ikke har alle evner i fullt monn og heller ikke alle de tilkjennegivelser av Jehovas ånd som finnes. Men du vet at de nyinteresserte vil være der hvor Jehovas ånd virker i fullt mål, når de kommer sammen med menigheten, og at de vil bli ført fram til modenhet ved dette samvær.
Oppbygging og opplæring
18. Hva er ditt mål når du studerer Bibelen med noen?
18 En evangelists ånd blir ikke målt etter hvor mye tid han bruker til å forkynne for andre. Den har å gjøre med hvor godt det lykkes ham å bygge opp og undervise andre. Den du studerer med, forstår kanskje noen av de grunnleggende læresetninger, for eksempel sannheten om et jordisk paradis, og han forstår kanskje at læren om sjelens udødelighet, et brennende helvete og en treenighet er falsk. Han får kanskje god kunnskap om disse tingene. Under studiet er han i stand til å besvare spørsmålene ganske bra. Men du er ikke først og fremst interessert i at han skal få kunnskapen i hodet, men i hjertet. Hva er det så du ønsker å innplante i hans hjerte, slik at han kan bli en sunn, moden kristen? — Heb. 6: 1—3.
19. a) Nevn noen av de viktige ting som en bør ha i tankene og innplante i hjertet til den en studerer med b) Hvordan bør han komme til å betrakte Gud?
19 Du vil til stadighet ha følgende viktige punkter i tankene, og du må bestrebe deg på å hjelpe den du studerer med, til å forstå dem: Lærer din elev Jehova å kjenne, det vil si, forstår han hvorfor Jehova sørger for at det gode budskap blir forkynt for ham og for andre? Forstår han hvorfor Gud har tillatt det onde for en tid, og hvorfor han ikke gjør som menneskene ønsker at han skal gjøre, nemlig straks fjerne det onde? Forstår han tydelig stridsspørsmålet om Jehovas overherredømme, og er han klar over hvilken kjærlig godhet Gud har vist ved å la det gå så lang tid før dette stridsspørsmålet blir avgjort? Forstår han at det som skjer på jorden, volder Gud mye større sorg enn oss? Forstår han at Gud, som straks kan gjøre slutt på det onde, avholder seg fra å gjøre det av hensyn til menneskene? (Jevnfør 1 Mosebok 6: 3, 5—7.) Forstår han at alle de gode egenskaper — kjærlighet, verdsettelse, medfølelse, hensynsfullhet, barmhjertighet og tålmodighet — som vi til en viss grad er i besittelse av, er egenskaper som Gud har i langt høyere grad? Betrakter han Gud som en nær venn, som en som er villig til å gjøre hva som helst som er godt, for ham? Han må lære Gud å kjenne som en som setter pris på dem som av hjertet utfører selv den minste tjeneste for ham. For å behage Gud må han tro at han lønner dem som søker ham. (Heb. 11: 6) Det er en slik Gud han er. Alle de som virkelig har en evangelists ånd, vet at dette er sant, og derfor bestreber de seg på å framelske hos andre dette ønsket om å elske og tjene ham på grunn av hans uforlignelige egenskaper. — 2 Mos. 34: 6, 7; Sl. 145: 8—21.
20, 21. a) Hva ønsker vi at de vi studerer Bibelen med skal oppnå? b) Hvordan kan vi hjelpe dem til å komme i et personlig forhold til Gud, i stedet for at de skal se hen til oss som deres lærer?
20 Når du underviser og lærer opp dem som tar imot det gode budskap, bør du derfor alltid ha disse tingene i tankene og til stadighet innprente dem i dine tilhøreres hjerte. Du ønsker at de skal skride fram til modenhet, som innbefatter evnen til å kunne skjelne mellom hva som er rett, og hva som er galt. (Heb. 5: 14) Når du underviser dem, bør du knytte det de lærer, sammen med Jehovas kjærlighet, barmhjertighet, medfølelse og andre egenskaper. Få dem til å forstå at Jehova er interessert i dem, at han hjelper dem, og at alt det de lærer, skriver seg fra denne store Kilden og skyldes hans omtanke for dem.
21 Lær dem du studerer med, at de kan ha et personlig forhold til Gud. Det de lærer, er ikke upersonlige læresetninger, og det skyldes ikke deres egen intelligens eller godhet at de er i stand til å forstå disse tingene. Det er fordi Gud er interessert i menneskeheten, at de har fått forståelse av det gode budskap. Gjør dem kjent med hvilken gunst Gud har vist dem ved å la dem forstå disse tingene. Uten hans ånds virksomhet ville det aldri ha vært mulig for dem å forstå det gode budskap. Denne verdens vise menn er ytterst intelligente, men de kan ikke forstå det gode budskap. (Matt. 11: 25; 1 Kor. 1: 19—21) La dem få vite at du bare er et redskap som blir brukt til å gjøre dem oppmerksom på disse tingene. Det er Jehova som er sitt folks Lærer. — Es. 30: 20, NW; 54: 13.
22. Hvordan kan vi forberede den vi studerer med, på at han vil møte motstand og bli forfulgt?
22 Når du underviser og lærer opp en nyinteressert, er du klar over at han kommer til å møte motstand og kanskje til og med vil bli forfulgt. Forbered ham på dette, og vis ham hvorfor han blir forfulgt, og hvorfor Gud tillater det. Hjelp ham til å forstå skriftsteder som viser at de som blir forfulgt, er høyst begunstiget. Det er et bevis for at de har Guds ånd. Det er ikke noe som bør gjøre ham skamfull eller nedslått, men tvert imot noe han bør glede seg over. (Matt. 5: 11, 12; Fil. 1: 27, 28; 2 Tim. 1: 8; Jak. 1: 2, 12; 1 Pet. 4: 12—14) Styrk ham til å tåle eventuell motstand fra familie eller venner ved å henlede hans oppmerksomhet på Jesu ord i Markus 10: 29, 30. Du kan oppmuntre ham til trofast å holde ut i håp om at det kanskje til slutt vil lykkes ham å bringe frelse til dem som står ham nær.
23. Hvilken viktig ting bør vi ikke overse før vi oppmuntrer noen til å ta del i felttjenesten sammen med oss, og hvordan bør vi gå fram i dette spørsmålet?
23 Ettersom det å ha en evangelists ånd innebærer å lære opp andre, må vi når vi gjør disipler som skal være lik deres Herre Jesus Kristus, sørge for at de blir kvalifisert til å være forkynnere av det gode budskap. En bør ikke innby noen til å ta del i forkynnelsen sammen med medlemmer av menigheten før de fullt ut har begynt å leve et rent liv, slik at de er kvalifisert til å forkynne. De må forstå at de som bærer Jehovas kar, i alle henseender må være rene. (Es. 52: 11; 2 Kor. 7: 1) De må forstå at det som behager Gud og hindrer at hans vrede kommer over dem, er at de har det «tegn» som består i en kristen personlighet. — Esek. 9: 4—6; Ef. 4: 23, 24.
24, 25. a) Hva slags mennesker er det Gud ønsker skal tjene ham? b) Kan vi forlange at en som begynner å studere Bibelen, straks skal avlegge alle sine dårlige vaner?
24 Gud ønsker at de som tjener ham, skal være helt igjennom kristne. Han er ikke interessert i kvantitet, i bare å ha et stort antall forkynnere av det gode budskap. Men ut fra denne fordervede tingenes ordning samler han dem som vil rense seg. Hans ånd, som han gir dem som adlyder ham, er en rensende kraft. Hvis noen følger en uren handlemåte, handler han i strid med den hensikt som Gud sendte ut sin ånd for å fullføre, og denne ånd vil ikke støtte ham. — 1 Tess. 4: 7, 8.
25 Det er derfor forstandig å innplante disse prinsippene for en rett livsførsel i hjertet til de interesserte helt fra begynnelsen av. En kan naturligvis ikke vente at de med en gang skal begynne å leve et rent liv, men hvis du virkelig har en evangelists ånd, vil du stadig bestrebe deg på å hjelpe dem til å gjøre det. Dette kan gjøres på en vennlig og taktfull måte uten at en utilbørlig snuser i deres personlige anliggender. Din hensikt er å lære å kjenne den du studerer med, og å hjelpe ham der hvor han har behov for hjelp. Deretter kan du ta ham med deg ut i tjenesten og lære ham å forkynne det gode budskap.
26. Hva bør en huske før en oppmuntrer en ny til å la seg døpe?
26 En bør heller ikke oppmuntre noen til å la seg døpe før en vet at vedkommende virkelig har begynt å leve et rent liv og har vært i en ren tilstand så lenge at det viser at han ikke vil falle tilbake til tidligere dårlige vaner og handlemåter.
27. Hva er belønningen for å ha en evangelists ånd?
27 Det å ha en evangelists ånd er noe som gir stor glede. Det finnes ingen større glede nå i tiden enn det å kunne forsvare Jehovas navn i en ugudelig verden og bringe lys og håp til andre. Og når du så ser hvordan de som du hjelper, lærer Jehova og Jesus Kristus å kjenne og å verdsette det de har gjort, blir din glede enda større. Den som har en evangelists ånd, er ikke sjalu eller misunnelig. Han gleder seg over de åndelige framskritt som andre, særlig de som han hjelper, gjør. Han har den samme innstilling som apostelen Paulus ønsket at Timoteus skulle ha: «Det som du har hørt av meg i mange vitners nærvær, overgi det til trofaste mennesker som er dugelige til også å lære andre!» — 2 Tim. 2: 2; 1 Kor. 10: 24.
28. Hva kan du gjøre hvis du føler at du ikke fullt ut har en evangelists ånd?
28 Alle Jehovas sanne tjenere ønsker derfor å framelske en evangelists ånd både hos seg selv og hos andre. Hvis du ønsker å få et større mål av denne ånd, bør du komme sammen med dem som har denne fine innstilling, og søke hjelp hos de eldste i menigheten. De vil med glede hjelpe deg, for de vet at det er til ære for Gud og til frelse for dem selv og dem som de hjelper. — 1 Tim. 4: 16.
[Bilde på side 446]
Filip hadde en evangelists ånd . . .
[Bilde på side 447]
. . . har du?