Vær forstandig — vær sen til vrede

EN VARM kveld i april i fjor løp fire unge gutter, som alle var i tenårene, ropende og skrikende ut og inn av et treetasjes beboelseshus i Bronx i New York. En postfunksjonær som skulle på nattarbeid og forgjeves forsøkte å få sove, bøyde seg ut av vinduet sitt i annen etasje og ropte til guttene:. «Hold opp med det bråket!» Guttene ignorerte imidlertid mannen, som så kom løpende ned med en pistol i hånden. Da guttene begynte å løpe, fyrte han av et skudd og traff en av dem i ryggen. «Gutten falt over ende, dødelig såret. En lege som ble tilkalt fra Lincoln sykehus, kunne bare konstatere at han var død.» — New York Times for 16. april 1968.

Ja, det å ha lett for å bli vred kan få sørgelige følger. Det å bli vred behøver imidlertid ikke i seg selv å være galt. Det kan være grunner som rettferdiggjør at en blir vred. Det er ikke noe galt i å bli vred eller harm når det blir begått urettferdige handlinger, eller når noen viser mangel på respekt for andres rettigheter. Det sies at Jehova Gud, som er en rettferdig dommer, på grunn av menneskenes store ondskap «vredes hver dag». (Sl. 7: 12) Da Jesus Kristus, Guds Sønn, var på jorden, var han likeledes ved flere anledninger vred eller harm, for eksempel da han kalte datidens religiøse ledere for hyklere, slanger og ormeyngel. Og det hendte også at han omsatte sin vrede i handling, for eksempel da han gikk inn i templet, veltet pengevekslernes bord og ved hjelp av en svepe av reip drev ut dem som solgte dyr der, sammen med alle dyrene deres. — Matt. 23: 13—33; Joh. 2: 15—17.

Jehova og Jesus har imidlertid ikke på noe tidspunkt latt sin vrede ta overhånd. De har aldri latt sinnet løpe av med seg. De lar ikke sin vrede få kontroll over seg, men de har alltid full kontroll over den. Vi kan derfor si at deres vrede er som en slave for dem. Den har ikke på noe tidspunkt vært herre over dem, slik at de har handlet uforstandig eller urettferdig. De er til enhver tid sene til vrede.

Ordet «langmodig», som ofte blir brukt i den vanlige norske bibeloversettelsen, har den samme betydning som uttrykket «sen til vrede». Dette ordet er oversatt fra et gresk ord, ma·kro·thu·miʹa, og kan også bety tålmodig, det motsatte av bråsint. Å være langmodig vil si å finne seg i feil eller urett uten å bli sint eller tenke på å gi igjen med samme mynt. En som blir irritert og gjør opprør eller er utålmodig når han blir urettferdig behandlet, mangler derfor denne egenskapen. Å være langmodig vil altså si å være tålmodig, sen til vrede, utholdende og overbærende. Ifølge en autoritet når det gjelder det greske språk, «er langmodighet den egenskap å kunne beherske seg når noen utfordrer en, uten straks å tenke på å straffe eller gi igjen med samme mynt». Langmodighet er en av Guds ånds frukter. — Gal. 5: 22.

Hvordan skal vi så kunne overvinne tilbøyeligheten til å la tungen løpe av med oss og handle i sinne? Vi bør for det første tenke på det Guds Ord sier om det eksempel Jehova Gud selv har satt hva det å vise langmodighet angår. Selv om han er allmektig og fullkommen i visdom, er han ikke snar til å handle når han er vred. Til profeten Moses sa han: «[Jehova, Jehova] er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og sannhet.» Ja, gang på gang har han ’i stort langmod tålt vredens kar, som var dannet til undergang’. Han viste for eksempel sin store langmodighet ved å vente i mange, mange år før han lot vannflommen komme, og før han lot sitt ulydige folk, Israel, bli ført i fangenskap til Babylon. — 2 Mos. 34: 6; Rom. 9: 22; 1 Pet. 3: 20; 2 Krøn. 36: 15, 16.

Noe som også vil hjelpe oss til å være langmodige eller sene til vrede, er å legge merke til de råd Guds Ord gir i denne forbindelse. Vi leser således at «den bråsinte gjør dårskap». «Den bråsinte viser stor dårskap.» «En hissig mann vekker trette, men den langmodige stiller kiv.» «Den langmodige er bedre enn en veldig helt» som ikke er langmodig. «Har du sett en mann som forhaster seg i sine ord — det er mer håp for dåren enn for ham.» — Ordspr. 14: 17, 29; 15: 18; 16: 32; 29: 20.

Ja, en bør stadig minne seg selv om hvor uforstandig og hvor tåpelig og dumt det er å være bråsint og unnlate å legge selvkontroll for dagen. Ord som en kommer med når en er vred, kan ødelegge ens gode forhold til et annet menneske og gjøre det nødvendig for en å be om unnskyldning. Det å være snar til vrede kan til og med føre til at en gjør noe som en vil komme til å angre på resten av livet, slik som den postfunksjonæren som ble omtalt tidligere. Profeten Moses talte og handlet en gang overilt da han ble vred, og det førte til at han ikke fikk komme inn i det lovte land. — Sl. 106: 32, 33.

En bør særlig bestrebe seg på å framelske selvkontroll. Når en lærer å utvise selvkontroll i livets forskjellige gjøremål, for eksempel hva spising og drikking og det å søke atspredelser angår, vil det hjelpe en til også å utvise selvkontroll når en blir utsatt for press. Når du føler at du er blitt brakt ut av likevekt, bør du bestemme deg for å vente med å si eller gjøre noe inntil du har falt til ro igjen. Salmisten David gir følgende råd: «Vredes, men synd ikke! Tenk etter i eders hjerte . . . og vær stille!» — Sl. 4: 5.

Og til hvilken hjelp er ikke nestekjærlighet når en bestreber seg på å være sen til vrede! Bibelen sier at «kjærligheten . . . blir ikke opphisset. . . . Den tåler alt, . . . utholder alt». «Kjærligheten skjuler en mangfoldighet av synder.» Det vil si at kjærligheten tilgir. Den gir ikke igjen med samme mynt og er ikke snar til å straffe andre. — 1 Kor. 13: 4, 5, 7, NW; 1 Pet. 4: 8.

Noe annet som vil hjelpe oss til å være sene til vrede, er empati. Guds Ord sier at «et menneskes klokskap gjør ham langmodig». (Ordspr. 19: 11) Hvis vi kan sette oss selv i andres sted, vil det hjelpe oss til å forstå hvorfor de sier og gjør visse ting, og det vil hjelpe oss til å være langmodige eller sene til vrede. Når vi så blir utskjelt, vil vi ikke gi igjen med samme mynt, men i stedet velsigne. — 1 Kor. 4: 12.

Når vi tenker på alle de vanskeligheter menneskene kunne ha unngått hvis de bare hadde vært sene til vrede — noe de også helsemessig sett ville ha hatt godt av — kan vi forstå hvor sanne følgende ord i Ordspråkene er: «Den langmodige har stor forstand.» — Ordspr. 14: 29.