«Ta del i det hellige arbeid med Guds gode budskap»

«Den ufortjente godhet. . .ble gitt meg av Gud, for at jeg skal være en offentlig tjener for Kristus Jesus overfor nasjonene og ta del i det hellige arbeid med Guds gode budskap.» — Rom. 15: 16, NW.

1, 2. Hvorfor er vår tale og vår oppførsel av betydning?

EN PERSON får et ry på grunn av sine handlinger og sin tale. Andre gjør seg ofte opp en mening om ham og de prinsipper han følger, ut fra det de ser ham gjøre og hører ham si. Kong Salomo skrev: «Allerede den unge gutt viser ved sine gjerninger om hans ferd vil bli ren og rett.»— Ordsp. 20: 11, EN; Matt. 7: 16—20.

² Hva betyr dette for deg hvis du er en kristen? Bør ikke andre kunne merke at vi tjener den sanne Gud, Jehova, på grunn av vår oppførsel og vår tale? Bibelen forsikrer oss om at Gud er hellig og ren, at hans prinsipper er rettferdige og bringer gode resultater. (Jes. 6: 3; Job 34: 10; 5. Mos. 32: 4) Hvis vi virkelig forstår hvordan Gud er, bør det fremgå tydelig av vårt liv. — Ef. 5: 1.

3, 4. a) Hvilken virkning hadde Israels tilbedelse på andre? b) Hvordan bør andre kunne reagere når de iakttar dem som utøver kristendommen?

³ Når den sanne tilbedelse kommer til uttrykk i menneskers liv, kan det ha en gagnlig virkning på andre. En tid handlet Jehova for eksempel hovedsakelig med Israel. Han sa til israelittene: «Dere skal være hellige, for jeg, [Jehova] deres Gud, er hellig.» (3. Mos. 19: 2; jevnfør 2. Mosebok 19: 5, 6.) De morallover og de lover angående mat og sanitære forhold som Gud gav Israelittene, beskyttet dem, slik at de ikke ble besmittet av de urene skikker som var vanlige blant de omkringliggende nasjoner. Mange fremmede kunne se hvilke gode resultater den sanne tilbedelse brakte, og hvordan Gud ledet og beskyttet Israel. Dette gjorde inntrykk på dem og fikk mange til selv å tilbe Jehova. — 1. Kong. 8: 41, 42; 10: 1; Rut 1: 16.

⁴ Den samme gode virkning vil det ha når sanne kristne lever et liv som er i harmoni med Guds veiledning. Når de kristne forandrer sitt liv og «gjør gode gjerninger», vil enkelte av dem som er vitne til dette, «prise Gud». (1. Pet. 2: 12, 15; 3: 1, 2; Tit. 2: 7, 8; 1. Tess. 4: 11, 12) Men Bibelen gjør det klart at kristendommen ikke bare dreier seg om å leve et rent moralsk liv og utvikle en fin personlighet som er et vitnesbyrd om «Åndens frukt». (Gal. 5: 22, 23; Ef. 4: 22—24) Hvor viktige disse trekkene ved kristendommen enn er, må en også utføre et bestemt arbeid for å være en sann etterfølger av Jesus.

DET HELLIGE ARBEID MED DET GODE BUDSKAP

5. a) Hvordan viser Jesu eksempel hva som også er av betydning for oss? b) Hvorfor er denne virksomheten av så stor betydning?

⁵ Som gutt og senere som en fullkommen mann æret Jesus sin himmelske Far. Hans levemåte og personlighet utgjorde et godt eksempel for andre og fikk mange iakttagere til å prise Gud. (Luk. 2: 49, 52) Så snart Jesus var blitt døpt, «begynte [han] sin gjerning» og gjorde seg anstrengelser idet han gikk rundt og «forkynte evangeliet [det gode budskap, NW] om riket». (Luk. 3: 23; Matt. 4: 17, 23) Han gav også andre opplæring med tanke på at de skulle delta i dette arbeidet, og sendte dem ut for å undervise folk. (Luk. 10: 1, 8, 9) Til å begynne med ble dette arbeidet, som bestod i å undervise og gjøre disipler, bare utført blant jødene. Men senere skulle det utvides, for det var, som Paulus forklarte i Romerne 15: 8, 9, Guds vilje at alle folk på jorden skulle bli hjulpet til å prise ham.

6, 7. Hvilket ’hellig arbeid’ utførte apostelen Paulus?

⁶ Paulus arbeidet aktivt for dette. I Romerne 15: 16 (NW) omtaler han seg selv som «en offentlig tjener for Kristus Jesus overfor nasjonene». Hva innbefattet denne ’tjeneste’? Han tilføyde at han skulle ’ta del i det hellige arbeid med Guds gode budskap, for at offeret, nemlig disse nasjoner, kunne vise seg å være antagelig’. Hva betyr det?

⁷ Her i Romerne 15: 16 finner vi et gresk verb (hierugúnta). Dette ordet forekommer bare denne ene gangen i Bibelen, og det betyr ’å arbeide eller å ta del i noe hellig’.a Paulus sa således at han tok aktivt del i det hellige arbeid som bestod i å forkynne Guds gode budskap, det kristne budskap, for mennesker som tilhørte nasjonene. De som tok imot budskapet og ble kristne, var som et offer som ble frembåret for Jehova Gud, et offer som han godkjente og velsignet ved sin ånd. — Rom. 1: 1, 16.

8. Hvordan utførte Paulus dette arbeidet blant jøder?

⁸ Hvordan utførte Paulus og andre «det hellige arbeid med Guds gode budskap», forkynnelsen av det kristne budskap? Det «gode budskap» kunne redde liv, og de ønsket derfor å nå så mange som mulig. Til sine tider kunne Paulus, som selv var jøde, henvende seg til jøder som var forsamlet i synagogene. (Apg. 13: 14—42; 14: 1; 18: 4) Men kunne han og andre kristne nå flertallet av «nasjonene», ikke-jødene?

9. Hvilke metoder kunne de første kristne bruke for å hjelpe ikke-jøder?

⁹ De kristne kunne snakke med andre på offentlige steder, for eksempel på torget. (Apg. 17: 17—22) Det er imidlertid ikke sannsynlig at de bare på den måten kunne nå praktisk talt alle mennesker. Hva med det å besøke folks hjem, slik som Jesu disipler gjorde da han sendte dem ut for å forkynne i forskjellige byer? (Matt. 10: 5—13; Luk. 9: 2—6) De første kristne benyttet også denne metoden når de med begeistring ’tok del i det hellige arbeid’ som bestod i å utbre kristendommen blant alle folkeslag.

10. Hva er det som viser at hus-til-hus-forkynnelse ble brukt for å lokalisere interesserte og hjelpe ikke-troende?

¹⁰ Vi kan se dette av det Paulus sa til de menn som var blitt eldste i menigheten i Efesos. Da han talte om den forkynnelse han tidligere hadde utført, da han først gjorde dem kjent med kristendommen, sa han: «Jeg forsømte ikke å forkynne for dere om disse ting, som var gode for deres sjeler, og jeg underviste på gatene og fra hus til hus og vitnet således både for jøder og for arameere [eller hedninger] om omvendelse til Gud og tro på vår herre Jesus.» (Apg. 20: 20, 21, etter George M. Lamsas engelske oversettelse fra syrisk)b Det er tydelig at Paulus her snakket om de anstrengelser han gjorde seg for å forkynne for disse mennene mens de fremdeles var ikke-troende, mennesker som hadde behov for å angre og omvende seg og vise tro på Jesus. Paulus gikk til slike ikke-troende menneskers hjem. Han hadde ingen grunn til å nøle med å forkynne på den måten for fremmede, for han utførte et ’hellig arbeid’ som Gud godkjente, og som han ville velsigne.

11. a) Hvordan utfører de kristne i dag dette «hellige arbeid»? b) Hvorfor er det så viktig å delta i forkynnelsen fra hus til hus?

¹¹ I nyere tid har Jehovas vitner også aktivt vitnet fra hus til hus, ja, de har i første rekke benyttet denne metoden for å få kontakt med folk og forkynne Guds sannhet. Enhver kristen som føler det som en plikt og et privilegium å kunngjøre det «gode budskap», vil naturligvis benytte enhver passende anledning til å avlegge et vitnesbyrd for slektninger, skolekamerater, arbeidskamerater, naboer og fremmede under en uformell samtale. Også i land hvor hard forfølgelse fra fanatiske religiøse elementer eller fra politiets side gjør det vanskelig eller ufornuftig å forkynne offentlig fra hus til hus, fortsetter derfor de kristne å gjøre alt de kan for å avlegge et vitnesbyrd på disse andre måtene. Men overalt hvor det ikke er slike ekstreme forhold, besøker Jehovas vitner systematisk alle hjemmene. Dette resulterer i at det blir avlagt et «grundig vitnesbyrd», og i at de får kontakt med mange mennesker som kanskje ellers ikke ville treffe sanne kristne og få høre det «gode budskap». — Apg. 4: 19, 20; 20: 21, NW; jevnfør Esekiel 9: 3, 4.

EN EFFEKTIV METODE?

12—14. Hva er det som viser at forkynnelsen fra hus til hus kan være effektiv?

¹² Men er denne evangeliseringsmetoden fremdeles en effektiv metode når en ’tar del i det hellige arbeid med Guds gode budskap’? Kjensgjerningene bekrefter dette på en ettertrykkelig måte. I 1977 hadde tidsskriftet Social Compass en artikkel med tittelen «Jehovas vitner i Japan» skrevet av den britiske sosiologen Bryan Wilson. Han skrev at Jehovas vitner er «mye mer målbevisst i evangeliseringsarbeidet enn noen av» de ’nye religionene’ i Japan. Han ledet også en undersøkelse som viste følgende:

«Majoriteten [58.3 prosent] av dem som er blitt vitner, sier at deres interesse først ble vakt ved at de fikk besøk av» et av Jehovas vitner.

¹³ Også religiøse mennesker som ikke godtar Jehovas vitners bibelske forkynnelse, erkjenner effektiviteten av det evangeliseringsarbeid vitnene utfører fra hus til hus. Vi leser:

«Kanskje [kirkesamfunnene] er altfor forsømmelige når det gjelder nettopp det vitnene i første rekke er opptatt med, nemlig husbesøk, som hører med til den apostoliske framgangsmåte som ble benyttet i den første kirke. Mens kirkesamfunnene ikke bare ved enkelte anledninger begrenser seg til . . . å forkynne inne i sine møtelokaler, benytter [vitnene] den apostoliske metoden og går fra hus til hus.» — El Catholicismo, Bogotá, Colombia. 14. september 1975.

’Katolikkene burde følge Jehovas vitners eksempel i evangeliseringsarbeidet, ble det sagt til deltagerne i den første nasjonale evangeliseringskongress. — Minneapolis-avisen Tribune, 29. august 1977.

¹⁴ Jehovas vitner er så godt kjent for å forkynne fra hus til hus at i mange land åpner beboeren døren og sier: «Jeg vet hvem dere er. Dere er Jehovas vitner.» Selv om det ikke blir drøftet noe mer fra Bibelen, er det blitt utrettet noe godt. Oppmerksomheten er blitt rettet mot Guds hellige navn, som fortjener å bli helliget. Og beboeren er klar over at Guds tjenere har vært på besøk med Guds budskap. (Matt. 6: 9; Jes. 12: 4; Esek. 33: 6—9, 29) Men som de ovenstående sitatene viser, blir det ofte oppnådd mye mer.

15. Hvordan kan arbeidet bli utført på en effektiv måte på enkelte steder hvor forkynnelsen møter hindringer?

¹⁵ Å forkynne direkte for folk i deres hjem er så gagnlig og effektivt når det gjelder å få kontakt med folk, at vitnene gjør seg store anstrengelser for å kunne delta i dette arbeidet selv under vanskelige forhold. Det var tilfelle i et afrikansk land hvor myndighetene hadde forbudt denne virksomheten, som er basert på Bibelen. Vitnene i dette landet visste at denne evangeliseringsmetoden er verdifull, at de burde «lyde Gud mer enn mennesker», og at de burde følge Jesu veiledning og være «forsiktige som slanger og likevel uskyldige som duer». (Apg. 5: 29; Matt. 10: 16, 17, NW) Hva skulle de gjøre?

De kunne ordne seg slik at i noen av dem delte opp en lang gate eller et område etter husnumrene. En kunne ta alle hus som hadde et nummer som sluttet med 2 (2, 12, 22, 32 og så videre), og kunne besøke dem i en hvilken som helst rekkefølge når som helst det måtte passe for ham. En annen kunne ta de husene som hadde et nummer som sluttet med 3 (3, 13 og så videre), og kunne besøke dem en annen dag. På den måten kunne det bli avlagt et grundig vitnesbyrd.

En kunne også henvende seg til folk på forskjellige måter. En kristen kunne kanskje ha en liten kurv med egg eller frukt og tilby disse produktene til beboeren, men til en pris som var høyere enn prisen på torget. Det ville da gå dårlig med handelen, men forkynneren ville uten tvil få mange samtaler med folk om de høye levekostnadene og de problemer som er knyttet til livet i vår tid, og hvis det så så ut til å passe, kunne han komme inn på oppfyllelsen av Bibelens profetier.

En kristen som skulle kjøpe grønnsaker, kunne også kontakte folk i sitt «distrikt». Før han gikk til torget, kunne han kanskje gå til noen som hadde en hage, og spørre om å få kjøpe grønnsaker. Enten det ble noe kjøp eller ikke, kunne det ofte resultere i en samtale hvor det var mulig å komme inn på bibelske tanker.

På denne måten unngikk disse vitnene å bli plaget av politiske bøller som tidligere hadde skapt problemer for dem når de forkynte fra hus til hus. Samtidig ble det avlagt et grundig vitnesbyrd i distriktet.

16. På hvilke andre måter kan vitnene forandre sin framgangsmåte for at denne forkynnelsesmetoden fremdeles skal være effektiv?

¹⁶ Andre steder kan det kanskje være nødvendig med en annen form for tilpasning. Tidligere har det vært vanlig å besøke folk om formiddagen, da det var mange hjemme. Men hvis forholdene forandrer seg og de fleste nå er på arbeid på denne tiden på dagen, betyr det så at denne forkynnelsesmetoden ikke er effektiv? Nei, for hvordan ville ellers alle, i hvert hjem og i hver leilighet, kunne bli kontaktet og få anledning til å høste gagn av det «gode budskap»? Under slike forhold vil det kanskje være tilrådelig å besøke folk om ettermiddagen eller tidlig på kvelden når familiemedlemmene er hjemme. Målet er å nå og hjelpe så mange som mulig. — Jevnfør Apostlenes gjerninger 16: 13.

17. Hvordan kan vi personlig med Paulus’ eksempel i tankene foreta nødvendige forandringer når vi deltar i dette arbeidet?

¹⁷ Apostelen Paulus var villig til å forandre de metoder og den framgangsmåte han benyttet da han henvendte seg til folk, for å få kontakt med sine tilhørere. Han sa: «Jeg gjør alt for det gode budskaps skyld, for at jeg kan få dele det med andre.» (1. Kor. 9: 19—23, NW) Det kan være til hjelp å tilpasse seg forskjellige situasjoner på lignende måte i dag. Hvordan skal du for eksempel forholde deg hvis du bor i et område hvor de fleste mennesker har mistet interessen for religion og Bibelen? Vil du forsøke å tilpasse din framgangsmåte til dette?

Et vitne i Belgia forteller: ’Jeg har Bibelen oppslått i hånden, men forteller ikke straks hvilken bok det er. Jeg sier: «Mens jeg ventet på at De skulle åpne, så jeg på det som står her . . . ’Salige er de tålsomme, for de skal arve jorden.’ [Matt. 5: 5] Synes De at det fremdeles finnes noen som har en slik saktmodig og mild ånd blant oss?» Det resulterer nesten alltid i en samtale, og etterpå er det lettere for beboeren å godta at jeg bruker Bibelen.’

ET ARBEID SOM GUD VELSIGNER

18. Hvordan kan vi vite at Gud er interessert i det ’hellige arbeid med det gode budskap’?

¹⁸ De kristne jorden over er sterkt interessert i det ’hellige arbeid med det gode budskap’. Det er også Jehova Gud. Paulus sa at de nye kristne som var et resultat av at han deltok i dette arbeidet, var som et antagelig offer for Gud, som utøste sin ånd over dem. — Rom. 15: 16.

19, 20. Hvordan kan dette arbeidet være effektivt også når de fleste ikke vil høre?

¹⁹ Guds godkjennelse og velsignelse hviler fortsatt over dette forkynnelsesarbeidet, som innbefatter den viktige virksomheten fra hus til hus for å lokalisere interesserte og hjelpe dem. La oss nevne bare ett eksempel på dette. En Ordets tjener som besøker menighetene i et stort område i Maryland i USA, ble bedt om å være med en annen kristen på et bibelstudium. Han sier:

«Jeg spurte beboeren hva det var som fikk henne til å studere Bibelen med Jehovas vitner. Hun sa at hun ofte pleide å åpne Bibelen på måfå, sette fingeren på et skriftsted og lese det. Men hun forstod sjelden det hun leste.

En dag var hun svært nedtrykt på grunn av alvorlige problemer i familien. Igjen åpnet hun Bibelen og fant et skriftsted. Hun kunne ikke forstå det, og deprimert og skuffet som hun var, begynte hun å gråte. Hun bad til Gud om at han måtte sende henne noen for å hjelpe henne til å forstå hans Ord. Akkurat da hun hadde sagt det, ringte det på døren. Da hun åpnet den, stod det et vitne der som begynte med å si: ’Skulle De ønske å forstå Bibelen?’ Beboeren trakk den kvinnelige forkynneren med seg inn i leiligheten, og det ble straks opprettet et regelmessig studium.»

²⁰ Gode resultater kan også oppnås når det ser ut til at de fleste av dem som blir besøkt, forkaster det «gode budskap» som blir forkynt for dem.

En pike i tenårene gikk fra dør til dør i et landdistrikt i Sør-Afrika en lørdag ettermiddag. Det var svært få som reagerte positivt, for en religiøs organisasjon på stedet hadde fått folk til å nære sterke fordommer mot Jehovas vitners velmente, kristne anstrengelser. Dør etter dør ble slått igjen rett for nesen på henne. Det virket helt nytteløst.

Men uten at hun visste om det, var det en som fulgte med i det som skjedde, fra et vindu på den andre siden av veien. En eldre dame la merke til at vitnet holdt ut til tross for den uvennlige måten hun ble tatt imot på. Det var tydelig at denne kristne piken var annerledes enn andre ungdommer.

Da vitnet kom til den eldre damens hjem, ble hun invitert inn. Selv om piken nesten bare snakket engelsk og kvinnen afrikaans, klarte de å snakke sammen om et viktig bibelsk budskap for vår tid. Senere fulgte en forkynner som snakket afrikaans, opp interessen, og den eldre damen var glad for å kunne få et regelmessig studium i Guds Ord.

21—23. Hvilke velsignelser kan bli resultatet av en økt andel i forkynnelsesarbeidet fra hus til hus?

²¹ At Guds velsignelse hviler over det ’hellige arbeid med det gode budskap’, er noe som merkes på mange måter. En reisende tilsynsmann som besøker menighetene i New Orleans i Louisiana i USA, skrev: «Evangeliseringsånden gjør seg stadig mer gjeldende. De siste åtte eller ni menighetene vi har besøkt, har brukt mye mer tid i forkynnervirksomheten. Disse økte anstrengelsene gjør at flere som er interessert i det ’gode budskap’, blir funnet. Og ettersom brødrene og søstrene er mer travelt opptatt med å kunngjøre det ’gode budskap’, gjør en fredens og gledens ånd seg i virkeligheten gjeldende i menighetene i større utstrekning.»

²² De kristne som er ivrig opptatt med å forkynne det «gode budskap», og som erfarer Guds velsignelse, vil også merke at de som enkeltpersoner og som familier også oppnår større fred og glede. De vil naturligvis ha visse problemer og bekymringer i livet. De er klar over at det er noe vi vil erfare så lenge vi er ufullkomne og den nåværende onde tingenes ordning eksisterer. Men når en kristen blir mer opptatt i det ’hellige arbeid med det gode budskap’, som Gud har bestemt skal utføres, vil han oppnå et rikere og lykkeligere liv. (Apg. 20: 35) Dette er ikke bare teori. Det er slik det virker i praksis. Det erfarte apostelen Paulus. Det erfarer millioner av Jehovas vitner i dag. Og det vil du også erfare.

²³ Andre vil også legge merke til hva slags kristen du er. De vil legge merke til at du deltar i kunngjøringen av det «gode budskap». De vil se den glede og fred dette og andre kristne aktiviteter bringer i ditt liv. De vil legge merke til at du har en kristen personlighet og bærer «Åndens frukt». (Ef. 4: 24, NW; Gal. 5: 22, 23) Ja, du vil vise mange andre at du tjener en hellig Gud, og at det bringer gode resultater.

24. Hvordan kan du føle det når du fullt ut tar del i dette arbeidet?

²⁴ Etter at Paulus hadde kommet inn på det å ’ta del i det hellige arbeid med det gode budskap’, tilføyde han: «I Kristus Jesus kan jeg være stolt og glad fordi jeg har denne tjeneste for Gud.» (Rom. 15: 17) Ja, la oss som kristne alle arbeide, slik at vi i likhet med Paulus kan glede oss i Kristus Jesus.

[Fotnoter]

[Bilde på side 16]

«Større gjerninger» begynte på pinsedagen

[Bilde på side 17]

I dag utfører Jehovas vitner «større gjerninger» jorden over