«Hva et menneske enn sår, det skal han også høste»
«Bli ikke ført vill; Gud lar seg ikke spotte. For hva et menneske enn sår, det skal han også høste; for den som sår med henblikk på sitt kjød, skal høste fordervelse fra sitt kjød, men den som sår med henblikk på ånden, skal høste evig liv fra ånden.» — Gal. 6: 7, 8, NW.
1, 2. a) Hvordan får det prinsipp som blir framholdt i Galaterne 6: 7, en bokstavelig anvendelse? b) Hvordan anvender Paulus dette prinsippet på de kristne?
«HVA et menneske enn sår, det skal han også høste.» Hvor godt kjenner ikke bonden dette prinsippet! Hvis han for eksempel sår havre, kommer han også til å høste havre. Når kornet begynner å spire, er det for sent for ham å ønske at han hadde sådd hvete i stedet. Hvor høyt han enn skulle ønske at han fikk en avling med hvete, vil han ikke kunne høste noe annet enn det han har sådd. Det er en av de uforanderlige naturlovene som gjør seg gjeldende, en lov som skriver seg fra Skaperen av alle levende ting. Som det heter i skapelsesberetningen: «Og Gud sa: Jorden bære fram gress, urter som sår seg, frukttrær som bærer frukt med deres frø i, på jorden, hvert etter sitt slag.» (1 Mos. 1: 11) I forbindelse med denne naturloven forholder det seg slik at «Gud lar seg ikke spotte. For hva et menneske enn sår, det skal han også høste». — Gal. 6: 7, NW.
2 Denne uforanderlige naturloven gir Paulus’ ord i vers 8 i dette kapitlet i brevet til galaterne større kraft: «For den som sår med henblikk på sitt kjød, skal høste fordervelse fra sitt kjød, men den som sår med henblikk på ånden, skal høste evig liv fra ånden.» (NW) Ja, de ting vi sår i vårt liv, bærer også frukt «etter sitt slag». Hva slags frukt vi skal få, avhenger av hvorvidt det vi har sådd, er godt eller dårlig, hvorvidt vi har sådd med henblikk på ånden eller med henblikk på kjødet. Ettersom Gud heller ikke i denne forbindelse ’lar seg spotte’, er det viktig at vi gir akt på hvordan vi sår.
3. Hva kan sies om den sæd vi kan så i vårt liv, og det motiv vi sår med?
3 Når det gjelder de ting vi sår i vårt liv, er hensikten med at vi sår, av like stor betydning som selve sæden. Vi kan ha en god «sæd» å så, men likevel så med et urett motiv, ’med henblikk på kjødet’. Dette kan føre til at sæden blir fordervet, slik at det vi høster, blir dårlig. Vår helse, våre krefter, tiden, evnen til å tale, høre og lese og andre naturlige evner, anledninger til å være sammen med andre og vårt ansvar overfor våre medmennesker — alt dette er aktiva som kan brukes på en god eller dårlig måte, enten til å tilfredsstille vårt selviske kjød eller til å oppbygge oss selv og andre i åndelig henseende.
4. Nevn en ting som må sies å være å ’så med henblikk på kjødet’.
4 I betraktning av at det å så med henblikk på kjødet er ensbetydende med å høste fordervelse, ønsker vi naturligvis ikke å så på den måten. Hva vil det egentlig si å ’så med henblikk på kjødet’? Det er en rekke ting som kommer inn under dette. En av disse tingene er å trakte etter materielle eiendeler og gjøre dem til et mål i seg selv. Er du misfornøyd med det du har? Misunner du andre det de har? Gjør du alt du kan for å være på høyde med naboen? Hvis du må svare bekreftende på disse spørsmålene, er tiden inne til at du nøye gransker den måten du sår på. Det er nemlig stor sannsynlighet for at du sår med henblikk på kjødet.
5. Hvordan kan vi så med henblikk på ånden også i forbindelse med materielle ting?
5 Det er ikke så å forstå at det er galt å skaffe seg materielle ting. En familiefar er nødt til å tenke på hvordan han skal skaffe sin hustru og sine barn de nødvendige materielle ting — mat, klær og et passende sted å bo. Bibelen sier at en kristen familiefar som unnlater å gjøre dette, «har fornektet troen og er verre enn en vantro». (1 Tim. 5: 8) En kristen vil imidlertid ikke gjøre det å dekke sine materielle behov til sitt mål i livet, slik folk i alminnelighet gjør. (Matt. 6: 32) Jesus sa: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!» (Matt. 6: 33) Det er derfor viktig at vi har det rette syn på tingene. Vi må ikke ’så med henblikk på kjødet’ ved å gjøre det å skaffe oss materielle ting til vårt mål i livet, men bruke våre materielle eiendeler som et middel til å øke vår lovprisning av den sanne Gud, Jehova. Ved å gjøre det vil vi så på en måte som er til gagn for vårt åndelige liv, og vi vil handle i samsvar med Jehovas, den store Ånds, vilje slik den blir åpenbart ved hjelp av Jehovas hellige ånd eller virksomme kraft og ved hjelp av hans sannhetsord.
6. Hvordan viste mange av de jøder som fulgte Jesus, at de hadde et urett syn på hans tjeneste?
6 Mange av de jøder som en stund fulgte Jesus, viste tydelig at de gjorde det ’med henblikk på kjødet’ og ikke med henblikk på åndelige ting. En gang fulgte en stor skare jøder etter Jesus fra østsiden av Den galileiske sjø til Kapernaum. Da de til slutt nådde Jesus igjen, sa han til dem: «Sannelig, sannelig sier jeg eder: I søker meg, ikke fordi I så tegn, men fordi I åt av brødene og ble mette. Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv!» (Joh. 6: 26, 27) Disse jødene hadde nettopp vært til stede da Jesus på mirakuløst vis skaffet til veie mer enn nok mat til 5000 menn, og de tenkte at de ved å følge Jesus på en lettvint måte ville kunne stille sin sult til enhver tid. De tenkte ikke over betydningen av de mirakler de hadde vært vitne til, mirakler som i virkeligheten utgjorde tegn som beviste at Jesus var den lovte Messias, «livsens brød». — Joh. 6: 41—48.
7. Hvilke muligheter kan materiell rikdom by på, og hvilke farer kan være forbundet med slik rikdom?
7 Det å være i besittelse av materiell rikdom kan kanskje gi en en viss glede og tilfredshet. En kristen som er velstående, er faktisk i en slik stilling at han kan gjøre mye godt for andre og spesielt til fremme av Guds rikes interesser. Hvis han gjør det, vil han oppnå sann glede og tilfredshet. Det hender imidlertid altfor ofte at velstående mennesker blir selviske og ’sår med henblikk på kjødet’. Penger åpner døren til verdslige fornøyelser som en ikke kunne ta del i før en ble rik, og det er svært fristende å ta del i dem mens en har anledning til det. Hvis «rikdommens forførelse» får makt over en, vil den kvele kjærligheten til sannheten, slik at en i løpet av kort tid blir «uten frukt» når det gjelder åndelige ting. (Matt. 13: 22) Ja, «de som vil bli rike, faller i fristelse og snare og mange dårlige og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse. For pengekjærhet er en rot til alt ondt». (1 Tim. 6: 9, 10) Du ønsker naturligvis ikke å bli ført vill i denne henseende. Hvis du sår med henblikk på kjødet på grunn av pengekjærhet, kommer du til å høste fordervelse og ødeleggelse. «Gud lar seg ikke spotte» når det gjelder dette heller. Han sørger for at denne livets lov blir håndhevet.
Urett seksuelt begjær
8—10. a) På hvilken måte kan en så «frø» som vil spire i form av urett seksuelt begjær, i sitt sinn? b) Hva vil et slikt begjær uvegerlig føre til hvis det ikke blir holdt under kontroll?
8 Det å gi rom for urett seksuelt begjær må også sies å være det samme som å ’så med henblikk på kjødet’, for hvis et slikt begjær ikke blir holdt under kontroll, kommer det til å frambringe fordervelsens frukt. I Galaterne 5: 19 nevner apostelen Paulus de frukter som urett seksuelt begjær frambringer, som de første av «kjødets gjerninger», nemlig «utukt, urenhet, skamløshet».
9 La oss i denne forbindelse et øyeblikk gå tilbake til illustrasjonen om bonden som sår korn på åkeren sin. De kornene han sår, er svært små, og når de faller ned i jorden, blir de praktisk talt usynlige. Det forholder seg på lignende måte med urett seksuelt begjær. De «frø» som blir sådd, kan være svært små og nesten usynlige for andre, ja, kanskje til og med for oss selv. I vår tid blir vi, og særlig tenåringene, fra alle hold stilt overfor ting som har til hensikt å forlede oss til å gi etter for urett seksuelt begjær. Romaner, noveller og billige tegneseriehefter kaster et romantisk skjær over utukt og ekteskapsbrudd under foregivende av at det dreier seg om «ekte kjærlighet», og lar ofte helten befri heltinnen fra et «ulykkelig ekteskap». Det er få filmer i vår tid som blir en kassasuksess hvis de ikke på en eller annen måte tilfredsstiller det store flertall av kinogjengeres trang til å se perverse og umoralske handlinger. De som går på skolen, særlig på høyere skoler, kan stadig høre skolekamerater snakke om sex og fortelle om sine «eventyr» med personer av det motsatte kjønn, enten de nå er virkelige eller oppdiktede.
10 Unge kristne kan kanskje bli fristet til å si at de kan lytte til slikt snakk uten å ta skade av det. «Det går bare inn det ene øret og ut det andre,» sier de kanskje. Men vær på vakt! Når noe går inn det ene øret og ut det andre, passerer det sinnet, og små «frø» av urene tanker kan slå rot og senere spire i form av urett seksuelt begjær. Hvis en leser bøker som handler om sex, og lar sinnet dvele ved det en leser, eller ved det en ser på bilder i slike bøker, er det helt sikkert at det vil oppstå urene tanker og et urett seksuelt begjær i ens sinn. En person som på denne måten ’sår med henblikk på kjødet’, selv om han bare gjør det i sitt sinn, kommer i sin tid til å gjøre kjødets gjerninger og gjøre seg skyldig i «utukt, urenhet, skamløshet». «Bli ikke ført vill; Gud lar seg ikke spotte.» En som sår på denne måten, kommer til å høste i samsvar med det, ja, han kommer til å «høste fordervelse fra sitt kjød».
11. a) Hva slags fordervelse blir følgen av løsaktig oppførsel? b) Hvilken formaning er derfor på sin plass?
11 Selv om det er sant at det at en har en løsaktig oppførsel, ikke nødvendigvis vil føre til fordervelse i kjødet i den forstand at en pådrar seg syfilis, gonoré og andre kjønnssykdommer, vil det at en ’sår med henblikk på kjødet’, føre til at en blir fordervet på en langt mer alvorlig måte, på en slik måte at en mister alt håp om å oppnå evig liv. Paulus skrev følgende til romerne: «Det å feste sitt sinn på kjødet betyr død, men det å feste sitt sinn på ånden betyr liv og fred; for det å feste sitt sinn på kjødet betyr fiendskap mot Gud, . . . De som er i harmoni med kjødet, kan derfor ikke behage Gud.» (Rom. 8: 6—8, NW) De som har kommet til sannhetens lys, vil ikke lenger ’så med henblikk på kjødet’. De vil ikke lenger høste mørkets frukt, men ønsker å høste lysets frukt. «For I var fordum mørke,» skrev apostelen, «men nå er I lys i Herren; vandre som lysets barn — for lysets frukt viser seg i all godhet og rettferdighet og sannhet . . . Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde.» — Ef. 5: 8—16.
Det rette motiv
12. Hvilken virkning har et urett motiv på en kristens åndelige liv?
12 Det er imidlertid også andre ting som kommer inn under det å ’så med henblikk på kjødet’, ting som kanskje ikke virker så farlige, men som likevel kan ha stor innvirkning på vår åndelige vekst som kristne og være til stor skade for oss. Det kan til og med være at vi gjør ting som i seg selv er rette og gode, men at vårt motiv er urett. Hvis det er tilfelle, hvis vi gjør noe for å rettferdiggjøre oss selv, for å oppnå ros av andre, for å komme på høyde med våre medmennesker eller på grunn av misunnelse, er våre gode gjerninger uten verdi, og vårt åndelige liv kommer til å bli fordervet. — Rom. 10: 3; Ordspr. 14: 30, NW.
13. Hvorfor ledet ikke loven det store flertall av jøder til Kristus?
13 Det var en slik innstilling som fordervet Israels nasjon. Gjennom mellommannen Moses ga Jehova Gud denne nasjonen en lovsamling, som ble kalt «loven». I sitt brev til galaterne sier Paulus at loven «ble lagt til for overtredelsenes skyld». Den skulle minne jødene om at de var syndere som trengte et offer som virkelig kunne fjerne synder og utfri dem av dødens fordømmelse. De ble i virkeligheten «holdt innestengt i varetekt under loven», og dette skulle etter rett ha fått dem til å se fram «til den tro som skulle åpenbares». Loven ville på den måten ha blitt deres «tuktemester til Kristus». (Gal. 3: 19, 23, 24) Men jødene som folk betraktet ville ikke ha det på den måten. De rettet seg etter mange av de ting som loven påbød, men de nådde ikke fram til det mål som loven skulle lede dem til. «Israel derimot, som søkte rettferdighetens lov, de vant ikke fram til denne lov. Hvorfor det? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved gjerninger.» Jødene ønsket å «ta seg godt ut i kjødet». De ønsket at andre skulle la seg omskjære og holde loven, slik at de kunne ’rose seg av deres kjød’. — Rom. 9: 31, 32; Gal. 6: 12, 13.
14, 15. a) Hvordan illustrerte Jesus fariseernes selvrettferdige innstilling? b) Hvordan kan kristne mennesker i vår tid komme til å falle i den samme snare som fariseerne?
14 Jesus så at de jødiske ledere på hans tid la en slik ånd for dagen, og han framsatte derfor «denne lignelse til noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre: To menn gikk opp til templet for å be; den ene var en fariseer og den andre en toller. Fariseeren sto for seg selv og ba således: Gud! jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige; horkarler, eller og som denne toller. Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt. Og tolleren sto langt borte og ville ikke engang løfte sine øyne mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud! vær meg synder nådig! Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus framfor den andre; for hver den seg selv opphøyer, skal fornedres, og den seg selv fornedrer, skal opphøyes». — Luk. 18: 9—14.
15 Selv om de kristne i vår tid ikke er underlagt den lov som ble gitt Israel gjennom Moses, er de ikke desto mindre ufullkomne og underlagt synden, og de kan derfor komme til å falle i den samme snare og bli selvrettferdige og partiske på grunnlag av kjødets gjerninger, slik at de søker rettferdigheten «ikke . . . ved tro, men ved gjerninger». (Jak. 3: 17, NW; Rom. 9: 32) La oss derfor alltid huske at det at vi er rettferdige i Guds øyne, utelukkende skyldes den nåde eller ufortjente godhet Gud viser på grunnlag av hans elskede Sønns, Jesu, gjenløsningsoffer.
16. Hvorfor fører Jehovas vitner opptegnelser over det forkynnelsesarbeid som blir utført, og hva er hensikten med å fastsette bestemte mål for forkynnelsen?
16 Jehovas vitner er et travelt folk. De har «rikelig å gjøre i Herrens gjerning», og de er forvisset om at «deres arbeid i forbindelse med Herren ikke er forgjeves» så lenge de tjener av et rent motiv og av kjærlighet. (1 Kor. 15: 58, NW) De oppfordrer mennesker av alle folkeslag til å slutte seg til dem i forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike, for de vet at «Gud ikke gjør forskjell på folk; men blant ethvert folkeslag tar han imot den som frykter ham og gjør rettferdighet». (Ap. gj. 10: 34, 35) Ettersom de er sterkt interessert i at Rikets gjerning skal ha framgang, fører de opptegnelser over sin virksomhet, over hvor mange timer som blir brukt i forkynnelsen, og over de resultater som blir oppnådd. Dette bidrar ikke bare til at de blir oppmuntret over framgangen, men det hjelper også menighetene til straks å se hva de kan forbedre, og hvordan tjenesten kan utføres på en mer effektiv måte. På grunnlag av slike opptegnelser kan det også bli gitt kjærlig, personlig hjelp til nye forkynnere og til forkynnere som har vanskelig for å gjøre framskritt i tjenesten. For å skaffe til veie et grunnlag for å bedømme de framskritt menigheten som et hele har gjort, er det blitt foreslått bestemte mål. Disse målene vil oppmuntre forkynnerne til å utføre en likevektig tjeneste, slik at de ikke bare regelmessig gjennomarbeider sitt distrikt ved å forkynne fra hus til hus, men også foretar gjenbesøk hos interesserte mennesker og leder hjemmebibelstudier med dem.
17. Hva bør ikke være grunnlaget for å måle en kristens ulastelighet, og hvorfor ikke?
17 Slike foreslåtte mål kan imidlertid aldri brukes som et grunnlag for å måle en kristens ulastelighet. En bør heller ikke trekke sammenligninger mellom seg selv og andre kristne på grunnlag av det en utretter i tjenesten, slik at en blir selvrettferdig og skrytende. Det at en i mange år har vært i heltidstjenesten eller har tjent i en fremtredende stilling i Jehovas organisasjon, gir en ingen grunn til å mene at en har krav på visse fordeler, eller til å bli lik dem som Jesus fortalte den ovennevnte lignelsen til, dem «som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre». (Luk. 18: 9) Ikke alle befinner seg på det samme stadium av vekst hva kristen modenhet angår. Forskjellige omstendigheter vil også til en viss grad være avgjørende for hva en kan eller ikke kan gjøre når det gjelder den kristne virksomhet, akkurat som forskjellige omstendigheter kan være avgjørende for hvor stort beløp en kan gi til støtte av Guds gjerning, noe Jesus viste da han kom med en bemerkning i forbindelse med det bidrag den fattige enken ga til templet. — Luk. 21: 1—4.
18. Hva er den rette innstilling til tjenesten?
18 Kristne Ordets tjenere ønsker ikke å bli slaver av tall. De ønsker ikke å bruke så og så mye tid til forkynnelse bare for å nå en bestemt timekvote eller for å vise menigheten eller Selskapet Vakttårnet at de har en god tjenesterapport. Det er naturligvis rosverdig hvis en forkynner bestreber seg på å nå eller overskride de mål som er foreslått for at han skal ha en likevektig tjeneste, men det vil i sannhet være uforstandig å gjøre det å nå disse målene til et mål i seg selv. Kristne Ordets tjenere vil alltid sørge for at deres tjeneste, ja, alt det arbeid de utfører i forbindelse med menigheten, blir utført av et rett motiv. «Det I gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker, for I vet at I skal få arven til lønn av Herren.» — Kol. 3: 23, 24.
19, 20. Hvorfor bør en alltid be før en skal ta del i forkynnelsen?
19 Dette er grunnen til at innvigde tjenere for Jehova bør bruke noe tid til å be hver gang de skal ta del i forkynnelsen. Når Jehovas vitner kommer sammen for å ta del i gruppevitning, blir det bedt en bønn til Jehova om at han må velsigne deres virksomhet. Dette hjelper dem til å ha klart for seg hva som er hensikten med deres forkynnelse. Hensikten er først og fremst å gjøre kjent Jehovas store navn og hans hensikter, dernest å hjelpe rettferdig innstilte mennesker til å finne den vei som fører til frelse og liv, og endelig å la advarselen lyde om de dommer Jehova vil fullbyrde over denne onde tingenes ordning. Gjennom forkynnelsen får også hver og en av oss anledning til å vise vår lojalitet og trofasthet overfor den allmektige Gud.
20 Når vi har disse tingene i tankene når vi forkynner, vil vi alltid være glade og tilfredse, uansett hvordan folk reagerer på budskapet. Dette er virkelig å så med henblikk på ånden,.
21. Hva er grunnen til at den kristne tjeneste blir en byrde for noen, og hvilken fare er da til stede?
21 Det er kanskje slik at du har tatt del i den kristne tjeneste i en lang rekke år, men at du nå savner denne følelse av glede og tilfredshet. Forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike er kanskje blitt en så stor byrde for deg at du er i ferd med å gi opp dette velsignelsesrike arbeidet, eller kanskje du allerede har gjort det. Hva er grunnen til dette? En gang fant du virkelig glede i tjenesten for Gud, ikke sant? Jo, du var en gang fylt av begeistring og nidkjærhet. Du kunne si at du hadde den kristne tjenestes «ånd». Du begynte å så med henblikk på ånden. Men en eller annen gang begynte du å så på en annen måte. Kan grunnen være at du fikk for vane å betrakte tingene ut fra et kjødelig synspunkt, at du så bare kvoter og tall og arbeidet bare for arbeidets skyld, uten å ha det virkelige mål i tankene og uten å holde din tro levende ved å ta til deg åndelig føde fra Guds Ord? Etter å ha begynt så bra med å så med henblikk på ånden, står du nå kanskje i fare for aldri å nå fram til full åndelig modenhet, noe du aldri vil kunne nå fram til ved å så med henblikk på kjødet. — Gal. 3: 2, 3.
22. a) Hva burde tilskynde oss til å så «med henblikk på ånden»? b) Hvilken frukt kan de som sår i harmoni med Guds ånd, allerede nå høste?
22 Tenk alvorlig over følgende spørsmål: Hvordan sår du? Sår du med henblikk på kjødet eller med henblikk på ånden? Du ønsker uten tvil å så med henblikk på ånden. Hvorfor skulle du ellers lese dette bladet? Du kan være forvisset om at akkurat som «den som sår med henblikk på sitt kjød, skal høste fordervelse fra sitt kjød», kommer «den som sår med henblikk på ånden», til å høste noe. Hva er det? Jo, han kommer til å høste evig liv! (Gal. 6: 8, NW) Hvor viktig er det ikke derfor at vi gir nøye akt på hvordan vi sår, og lærer oss å så i samsvar med Guds ånd, til evig gagn for vårt åndelige liv! Allerede nå kan vi høste rikelig med frukt hvis vi sår med henblikk på ånden. «Vandre i Ånden . . . Åndens frukt er [allerede nå] kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet; . . . Dersom vi lever i Ånden, da la oss og vandre i Ånden!» — Gal. 5: 16, 22—25.