Frammøter

4.—10. FEBRUAR

Tilbudet i februar

 1. Repeter ganske kort samtalepunkter fra vårt nåværende Emne.

 2. Hvilken innledning har du planlagt å bruke?

 3. Hvilke samtalepunkter i boken vil du benytte?

11.—17. FEBRUAR

Personlig interesse for andre

 1. Hva slags spørsmål kan du stille for å finne ut hva beboeren tror på?

 2. Hvorfor bør vi høre etter hva beboeren har å si?

 3. Hvilke fordeler er det ved å være enig med beboeren når det lar seg gjøre?

18.—24. FEBRUAR

Snakk om Guds rike

 1. Hvordan viser vi at vi er atskilt fra verden, når vi snakker om Riket?

 2. Hvordan kan vi bruke de to skriftstedene (2. Pet. 3: 13; Jes. 65: 17) på gjenbesøk?

 3. Hvordan kan vI oppmuntre andre til å snakke om Guds rike?

25. FEBRUAR TIL 2. MARS

Led nye til organisasjonen

 1. Hvorfor er det viktig å lede de nye til organisasjonen? (Hebr. 10: 24, 25)

 2. Hvilke metoder synes du er effektive? («Kvalifisert til å være Ordets tjenere», s. 215—219)

 3. Når kan vi gjøre det?

Bokstudiene

Plan for studium av boken Hvordan du kan oppnå et lykkelig familieliv på bokstudiene:

 2. mars: Sidene 55—63

 9. mars: Sidene 63—70

16. mars: Sidene 71—81

23. mars: Sidene 82—90

30. mars: Sidene 91—96

La oss gjøre godt mot «dem som er våre søsken i troen»

¹ Vet du hvilke åndelige og fysiske behov brødrene og søstrene i din menighet har? Har du tenkt på hvordan du kanskje kan hjelpe dem? Er det noe du kan gjøre for å dekke deres behov? (Ordsp. 3: 27) Eller pleier du å overlate den slags til andre?

² Kvalifiserte brødre bør være våkne for andres behov og prøve å hjelpe dem før de utvikler en spesiell tendens eller tilbøyelighet som kan føre til at de kommer opp i vanskeligheter i åndelig forstand. En vennlig påminnelse fra Bibelen er ofte tilstrekkelig for en som er forstandig.

Hva vi kan gjøre

³ Noen brødre som har åndelige kvalifikasjoner, har vist faderlig interesse for noen av de yngre som kommer til Rikets sal, særlig for slike som kommer fra familier hvor ikke alle er i sannheten. På denne måten har de kunnet hjelpe dem til å unngå noen av de problemer som er vanlige blant de unge. Dette er mye mer tilfredsstillende enn å prøve å hjelpe noen til å løse et problem etter at det har oppstått.

⁴ I Galaterne 6: 2 skriver Paulus: «Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov.» Henvisningen til «Kristi lov» har vært sett i sammenheng med Jesu ord i Johannes 13: 34 og 35, hvor han viser at hans disipler skulle elske hverandre. Og hvor oppmuntrende er det ikke å kunne gjøre byrdene til de andre i menigheten lettere når det er mulig!

⁵ Hver og en av oss bør ta noen minutter og tenke over om det er noen av dem vi kjenner i menigheten, kanskje i vår bokstudiegruppe, som vi kan hjelpe. Har vi besøkt dem eller invitert dem hjem til oss? En kretstilsynsmann besøkte en søster som ikke hadde vært ute i tjenesten på lenge. Det viste seg at hun gjerne ville ut, men at hun trengte hjelp. Det ble ordnet, og hun deltok i tjenesten den uken. Du kan sikkert forestille deg hvor glad hun var for at noen viste interesse for henne og til og med inviterte henne til et måltid senere i uken.

Litt hjelp monner også

⁶ Det som teller, er ikke om vi kan gjøre mye eller lite, men at vi virkelig viser omsorg for andre. Et kort, et besøk, en innbydelse eller en telefonoppringning kan være til stor oppmuntring. Vi kan kanskje drøfte dagsteksten med noen over telefonen eller hjelpe dem i fysisk eller åndelig forstand.

⁷ Noen søstre passer barn for andre mens disse går på feltet. Mange gjør seg store anstrengelser for å ta noen med på møtene eller ut i tjenesten. Andre besøker dem som ligger syke hjemme eller på sykehus. Sørg for å ha noe oppmuntrende å fortelle — kanskje en opplevelse eller en tanke fra Bibelen, for eksempel Salme 55: 23 og 41: 4. Slike tanker kan være svært trosstyrkende. Og vi kan alle be for hverandre, særlig hvis vi er oppmerksom på et problem og ikke vet hva vi personlig kan gjøre for å være til hjelp.

⁸ Vi bør prøve å følge de første kristnes eksempel på gjestfrihet. Gjestfrihet bygger opp troen og styrker kjærlighetens bånd mellom brødrene. Paulus sier: «La oss ikke bli trette av å gjøre det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp. Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er våre søsken i troen.» — Gal. 6: 9, 10.

La oss fortsette å hjelpe hverandre

¹ Bibelen viser at enkeltpersoner i lang tid har samarbeidet i tjenesten for Gud. Da Jesus sendte de 70 ut foran seg til forskjellige byer, sendte han dem av sted to og to. (Luk. 10: 1) Da Paulus drog ut på sin misjonsreise, tok han med seg Timoteus. (Apg. 16: 1—3) Salomo var også klar over at vi mennesker har behov for å ha noen å samarbeide med. Han sa: «Det er bedre å være to enn en; de får god lønn for sitt strev.» (Fork. 4: 9) Dette betyr ikke at en aldri skal arbeide alene i felttjenesten. Men det er mange fordeler ved å arbeide sammen med noen og kunne hjelpe hverandre. Hvordan skal vi så kunne bevare en slik samarbeidsvillig ånd i menighetene i vår tid?

Du kan ha en andel

² Synes du det er flaut å snakke med noen om hvordan du kan forbedre visse trekk ved din tjeneste? Føler du at du ikke vil ha noe utbytte av å arbeide sammen med noen, ettersom du selv underviser andre ut fra Guds Ord, eller fordi du har kjent sannheten i en tid? Tenk på det eksempel Apollos satte. Bibelen sier at han «var en dyktig taler og godt kjent i skriftene». Likevel står det også at Priskilla og Akvilas «tok seg av ham og gav ham grundigere kjennskap til Guds vei». Apollos syntes ikke at det var pinlig å lære mer av Akvilas og Priskilla. Han avviste ikke deres hjelp og mente ikke at han ikke trengte å lære noe mer, ettersom han allerede «talte fritt og åpent i synagogen». Nei, han tok imot hjelpen og reiste deretter til Akaia, hvor han «ble til stor hjelp for dem som ved Guds nåde var blitt troende». Selv om det som står i denne beretningen, kanskje ikke direkte sikter til felttjenesten, viser det i hvert fall