La oss gjøre det gode mot dem som er i troen
«La oss derfor, mens vi har leilighet til det, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk!» — Gal. 6: 10.
1. Er det bare i familiekretsen en skal gjøre det gode?
DEN foregående artikkelen tok spesielt for seg ektemennene, deres ansvar som familieoverhode og alt det de kan gjøre til gagn for sin hustru, sine barn og seg selv ved å følge Guds Ords veiledning i familiekretsen. For en kristen passer det seg bare å gjøre det som er godt. Mennesker som hevder at de er etterfølgere av Jesus Kristus, kristendommens hode og grunnlegger, må foruten å gjøre godt i familiekretsen gjøre godt utenfor den. Det er mange ting som Jehovas kristne vitner må ta i betraktning utenom familiekretsen, og som de må være innstilt på å praktisere.
2. a) Hvilke muligheter til å gjøre det gode har en ifølge Galaterne, kapittel 6? b) Hva er det viktig for de kristne å gjøre?
2 I Galaterne, kapittel 6, blir det særlig vist hvilke ubegrensede muligheter Jehovas vitner har til å gjøre det gode mot andre mennesker i sin alminnelighet og særlig mot sine brødre, mot dem som har den samme tro som de. Dette kapittel i Galaterne kommer mye inn på det kjærlige forhold som eksisterer mellom de kristne, den hjelpsomhet de legger for dagen overfor hverandre, og hvordan dette gir dem anledning til å gjøre det gode. Det å gjøre det gode vil således si å gjøre det som er i samsvar med den kristne tro, og det er noe som viser hvorvidt vi virkelig retter oss etter de krav Guds Ord stiller til oss, og følger det eksempel Jesus Kristus satte.
3. a) Hvorfor har Jehovas tjenere i vår tid særlig god anledning til å gjøre det gode? b) Hvorfor er det viktig å «så» med et rett motiv?
3 De første seks versene i Galaterne, kapittel 6, taler om det å hjelpe hverandre på en mild og ydmyk måte og uselvisk dele med hverandre. Deretter sies det videre fra vers 7: «Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte; for det som et menneske sår, det skal han og høste. For den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet; men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden.» (Gal. 6: 7, 8) De kristne har mange anledninger til å «så» ved å gjøre gode gjerninger. I vår tid blir det stadig flere anledninger til å gjøre det gode fordi det nå er en stor skare mennesker som nyter godt av Guds gunst, og som blir ført inn i den kristne menighet. Dette medfører et stort ansvar for Jehovas tjenere, et ansvar som innbefatter det å «så» på en god måte, for, som det sies, «det som et menneske sår, det skal han og høste». Hvis ens gjerninger virkelig skal være gode, må de bli gjort med det rette motiv, for, som det sies i vers 8, kan en ’så i kjødet’ og en kan ’så i ånden’. Når en kristen «sår» med et godt, bibelsk motiv, med et rett motiv, har han mulighet for å «høste evig liv av Ånden».
4. a) Hvorfor har vi særlig nå god anledning til å «gjøre det gode mot alle»? b) Hva mer omfatter det å «gjøre det gode»?
4 Den utvikling som finner sted innen religionen i dag, gjør vår tid til en beleilig tid til å «så» gode gjerninger. Det er nå vi har leilighet til å forkynne, til å «gjøre det gode mot alle», og det er særlig nå, da vi ikke er atskilt fra våre brødre, men kan være sammen med dem, at vi har anledning til å hjelpe våre medkristne. Så «la oss derfor, mens vi har leilighet til det, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk»! (Gal. 6: 10) De kristne har således anledning til å gjøre det gode ved å forkynne, men det å «gjøre det gode» omfatter noe mer enn det, noe som framgår av det ovennevnte skriftsted fra brevet til galaterne, hvor det blir lagt vekt på det å gjøre godt mot «troens egne folk».
5. Hva er hensikten med å nevne noe av det gode vi kan gjøre?
5 La oss nå se litt på hvordan vi kan gjøre det gode mot dem som er i troen! Ikke så å forstå at vi her har til hensikt å komme inn på alt det en kan gjøre hva dette angår. Det vi nevner her, er ikke alt som kan gjøres, men det at vi i så stor utstrekning som plassen tillater, nevner noe av det som kan gjøres, kan hjelpe oss til å forstå at det er mange ting en kan gjøre når det gjelder å følge oppfordringen i Galaterne 6: 10 om å ’gjøre det gode mot troens egne folk’.
6. Hvilket mål har alle Jehovas vitner?
6 Som Jehovas vitner tjener vi sammen med troens egne folk. Vi arbeider sammen med dem i forkynnelsen til gagn for den kristne menighet og til gagn for de mennesker som vi bringer budskapet fra Guds Ord. Vi har alle det samme mål, nemlig å ’så i ånden’ og trofast tilbe vår Gud, Jehova, og styrke vårt håp om å oppnå liv i hans rettferdige, nye tingenes ordning. I denne henseende hjelper vi hverandre, og mye av denne hjelpen består i veiledning eller forslag som vi får eller gir, og som er basert på Guds Ord og er i samsvar med de bestrebelser som Guds teokratiske organisasjon gjør seg.
Gagnlig veiledning
7. a) Når er veiledning til gagn for den som får den? b) Nevn noen eksempler. c) Hva viser dette med hensyn til den veiledning vi gir?
7 I løpet av den tid du har levd, har du fått mange gode råd og forslag. Når var de til gagn for deg? Var det ikke når du fulgte dem, slik at du ble hjulpet til å gjøre framskritt? Hvis du ikke hadde fulgt dem, ville de ikke ha vært til gagn for deg. Slik er det også når det gjelder teokratiske råd og forslag. Ut fra dette forstår vi hvor viktig det er at vi når vi tjener sammen med troens egne folk, er mottagelige og taktfulle, slik at andres veiledning og forslag kan være til gagn for oss, og slik at andre kan ha gagn av den veiledning og de forslag de får av oss. En har bare gagn av den veiledning en får, hvis en tar imot den. Den er ikke til noen nytte hvis en ikke følger den. Dette framgår tydelig av den veiledning som blir gitt på den teokratiske tjenesteskolen, hvor elevene på en vennlig måte blir veiledet, slik at de kan dyktiggjøre seg og forbedre sin framføring av offentlige, bibelske foredrag. Det blir framsatt forslag, og elevene gjør framskritt når de følger disse forslagene. Rikets tjeneste inneholder veiledning og forslag. Menighetens tilsynsmann kommer med veiledning og forslag. Guds Ord inneholder mye god veiledning. Når vi tjener sammen med troens egne folk, vil derfor det at vi er taktfulle, hjelpe oss til på en effektiv måte å kunne gi andre veiledning og komme med forslag som vil være til gagn for dem.
8. Hvilken veiledning får vi i 1 Timoteus 5: 1, 2?
8 Vær taktfull når du gir veiledning eller kommer med forslag, selv om det er til en moden kristen, som det ikke burde være nødvendig å snakke til. Selv om en kanskje synes at han burde vite bedre, krever alminnelig omtanke, høflighet og taktfullhet at vi legger kjærlighet for dagen overfor våre brødre i menigheten, akkurat som vi gjør overfor medlemmene av vår familie. «Tal ikke hardt til en gammel mann, men forman ham som en far, unge menn som brødre, gamle kvinner som mødre, unge som søstre, i all renhet!» (1 Tim. 5: 1, 2) Bibelen gir oss denne veiledning for at vi skal respektere våre brødres følelser. Vi må være taktfulle, slik at vi ikke motarbeider vår hensikt, nemlig å gjøre godt mot dem, å gagne dem, og få dem til å ta imot vår veiledning og følge våre forslag. Alt dette vil være til gagn for dem og fremme tilbedelsen av Jehova.
9. a) Hvorfor kan det ofte være nødvendig å oppmuntre andre? b) Nevn et eksempel på det å ’formane og oppbygge’.
9 Bør vi søke anledninger til å oppmuntre våre brødre på en taktfull måte? Ja, det bør vi. De kristne har det privilegium å oppmuntre og trøste hverandre. Det er ofte nødvendig å oppmuntre andre, for motløshet er ikke noe uvanlig, selv ikke blant dem som tjener Jehova Gud. I 1 Tessalonikerne 5: 11 blir vi gjort oppmerksom på det privilegium vi har hva dette angår: «Forman derfor hverandre, og oppbygg den ene den andre, som I og gjør!» Når vi gjør det, vil det resultere i større glede og virksomhet, både for den som gir veiledning og hjelp, og for den som tar imot slik hjelp. Vi blir formant til å fortsette å hjelpe hverandre. En tilsynsmann eller en annen kristen legger kanskje merke til at en bror er nedtrykt, og han bør da forsøke å snakke med ham. En privat samtale mellom den nedtrykte kristne og den broren som ønsker å oppmuntre ham, kan tenkes å forløpe slik:
«Jeg håper det står bra til med familien din. Hvordan står det til med deg selv?»
«Jeg vet ikke hva som er i veien med meg. Jeg føler meg helt utslått. Jeg kan ikke bli begeistret for noen ting lenger. Jeg vet ikke hva det er som er i veien, men jeg føler meg nokså nedtrykt.»
«Vel, det er ikke så uvanlig at en av og til føler seg ute av lage, og jeg setter pris på at du nevner det for meg. Du er ikke alene om å føle det slik. Jeg har selv vært nedtrykt og motløs til sine tider, og hvis vi vender oss til Bibelen, vil vi finne at for eksempel Peter og Paulus av og til følte seg nedtrykt. Du husker sikkert det?»
«Ja, jeg husker det.»
«Når vi føler oss nedtrykt, er det vanligvis et tegn på at vi har et problem, og problemer er til for å løses, ikke sant? Har du forsøkt å finne ut hva ditt problem kan være?»
«Nei, jeg tror ikke jeg har gransket situasjonen nærmere.»
«Kan jeg få hjelpe deg med det?»
«Ja, det ville jeg sette stor pris på.»
«Si meg, går alt som det skal, her hjemme hos deg?»
«Hva mener du?»
«Jo, hvordan er for eksempel forholdet mellom deg og din hustru?»
«Jo, det er meget godt.»
«Jeg er sikker på at du er glad for det. Men hvordan er det med barna — går det også bra med dem?»
«Ja, det gjør det.»
«Og dere er alle sunne og friske?»
«Ja, det er vi.»
«Har du noen vanskeligheter i ditt verdslige arbeid?»
«Vel, ikke noe mer enn vanlig.»
«Hva mener du med ’ikke noe mer enn vanlig’?»
«Som du kanskje vet, er mitt verdslige arbeid nokså sesongbetont, og akkurat nå har vi ekstra mye å gjøre, og jeg arbeider overtid. Jeg får ikke tid til annet enn å arbeide fra tidlig morgen til sent på kveld.»
«De fleste av oss befinner seg mer eller mindre i samme situasjon. Hvis du føler deg trett etter en lang arbeidsdag, kan det naturligvis være et problem. Det kan ta så hardt på deg at du føler deg nedtrykt, motløs og ute av likevekt. Men hva problemet nå enn kan være, finnes det en løsning på det, som jeg nevnte tidligere. Du husker sikkert det skriftstedet som i særlig grad er til oppmuntring for oss når vi er motløse og ute av likevekt. Det er Salme 55: 23, hvor det står: ’Kast på [Jehova] det som tynger deg! Han skal holde deg oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.’ Hvordan kan så dette skriftstedet hjelpe deg nå da du føler deg litt nedtrykt?»
«Det sies noe om at en kan kaste det som tynger en, på Jehova, så skal han holde en oppe.»
«Ja, og hvordan kan så du kaste det som tynger deg, på Jehova?»
«Ved å be til ham.»
«Ja, nettopp, og han sa at han ikke ville ’la den rettferdige rokkes’. Hva betyr så det ’å rokkes’ i denne forbindelse?»
«Å falle, kan jeg tenke meg, eller å komme i en slik sinnstilstand som jeg er i.»
«Hvordan er så din sinnstilstand?»
«Vel, jeg er simpelthen nedtrykt og mismodig.»
«Ja, det er riktig.»
«Jeg forstår at dette skriftstedet virkelig kan anvendes på meg, og jeg er virkelig takknemlig for at du har gjort meg oppmerksom på det.»
«Ja, dette skriftstedet har alltid vært til stor hjelp for meg. Ettersom vi blir oppfordret til å kaste det som tynger oss, på Jehova, noe vi, som du selv nevnte, kan gjøre i bønn til ham, skal vi ikke da sammen be til Jehova om hans hjelp og gi uttrykk for vår takknemlighet til ham?»
«Jo, la oss gjøre det.»
Den broren som kom på besøk, ber så på vegne av dem begge til Jehova. I samsvar med denne brorens bønn må den som var nedtrykt, og som nå forstår grunnen til det, gjøre seg virkelige anstrengelser for å tilrettelegge sine anliggender og forandre sin personlige timeplan, slik at det blir lettere for ham å oppfylle sine forpliktelser. Kanskje du ved anledning kan gå fram på en lignende måte?
10. Gjenfortell en opplevelse fra virkeligheten som viser hvilke gode resultater oppmuntring førte til.
10 Et medlem av den salvede levning fortalte følgende opplevelse, som en menighet i De forente stater hadde hatt i 1966:
«I vår menighet har vi hatt en økning på 30 prosent. Dette skyldes hovedsakelig at uvirksomme har begynt å ta del i høstarbeidet igjen. Det er blitt avlagt oppmuntrende og oppbyggende besøk hos dem. Vi har blant annet hatt følgende opplevelse: En søster som hadde vært uvirksom i tre år, sa til tilsynsmannen at ’det kommer til å bli vanskelig å komme tilbake til sannheten igjen. Jeg har vært så lenge borte. Hvordan skal jeg kunne begynne å gå ut i tjenesten igjen og komme på møtene?’ Hun hadde måttet ta seg av sin alvorlig syke mor like til moren døde, og det hadde gått så lang tid at hun selv var blitt åndelig svak og uvirksom. Hun ble oppmuntret da tilsynsmannen sa at hun i virkeligheten ikke hadde vært borte fra sannheten, men at hun hadde fullført et trekk ved sin kristne tjeneste, et viktig trekk ved den, nemlig det å vise kjærlighet og en god kristen oppførsel, og at Jehova ikke hadde glemt hennes kjærlige handlemåte. Det ble sagt til henne at brødre som sitter i fengsel, ikke kan komme på møtene eller ta del i tjenesten på feltet, men at det ikke betyr at de har forlatt sannheten. Det at hun ble gjort oppmerksom på dette, var til stor hjelp for henne. Hun er nå regelmessig i tjenesten og tar del i møtene. Slike glederike opplevelser som denne oppmuntrer oss til å fortsette å legge godhet for dagen overfor våre brødre.»
Materielle gaver
11. Omfatter det å gjøre godt materielle ting? Begrunn svaret.
11 Det å gjøre det gode ved å gi av sine materielle ting medfører også åndelige velsignelser. Dette kommer også inn under det som sies i Galaterne 6: 10, og det betyr at en gavmildt deler sine materielle ting med sine brødre. Det at en gavmildt deler med andre, viser at en virkelig har kjærlighet til Gud, noe som tydelig framgår av det som står i 1 Johannes 3: 13—18. I vers 17 står det: «Men den som har verdens gods og ser sin bror ha trang og lukker sitt hjerte for ham, hvorledes kan kjærligheten til Gud bli i ham?» Noe som ytterligere understreker dette og samtidig viser hvilke motiver vi har, er det som står i vers 18: «Mine barn! la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet!» Det å gjøre det gode ved gavmildt å dele med andre er kristendom i praksis, og noe helt annet enn bare det å snakke om det.
12. a) Hvem kan en vise gavmildhet mot? b) Når kan de kristne gi gaver? c) Når kan det være på sin plass å gi uttrykk for sin verdsettelse ved å vise gavmildhet?
12 Hvem kan vi så gi materielle gaver? Det kan vi gi alle våre brødre. Det er ikke bare nødlidende brødre som bør være gjenstand for sine medkristnes gavmildhet og kjærlighet, men det er noe alle bør være. Blant menneskene i sin alminnelighet blir det vist mye formell gavmildhet, for eksempel i forbindelse med verdslige helligdager. Ved slike anledninger kommer imidlertid ofte en konkurransepreget mentalitet til uttrykk, idet folk på en misunnelig måte sammenligner de gaver de selv har fått, med dem andre har fått. Den gavmildhet sanne kristne viser, er ikke en gavmildhet som spesielt kommer til uttrykk ved høytidelige anledninger. De kristne kan til enhver tid gi gaver som et uttrykk for sin verdsettelse av en trofast utført tjeneste, og de kan gjøre det overfor hvem som helst de mener har gjort seg fortjent til det, for eksempel overfor eldre mennesker. Det behøver ikke bare å være en ektemann og hans hustru som gir hverandre gaver som et uttrykk for sin kjærlighet til hverandre, men foreldre kan gi sine barn gaver som et uttrykk for foreldrekjærlighet, og barn kan gi sine foreldre gaver som et uttrykk for kjærlighet til foreldrene, som underviser dem og hjelper dem til å leve i samsvar med Guds prinsipper. Vi kan også av takknemlighet gi gaver til en bror som kanskje har gjort oss en eller annen tjeneste, eller som har vært til hjelp for oss i teokratisk henseende. Sanne kristne trenger ikke «morsdag», «farsdag», «julen», «påsken» eller andre verdslige helligdager for å kunne gi. Det er nok så at det er noen mennesker som av kjærlighet og i all oppriktighet gir gaver ved slike anledninger, men når de blir kristne, ønsker de ikke å gjøre det i forbindelse med slike høytider, som er av hedensk opprinnelse. En kan gi gaver som et uttrykk for sin verdsettelse av mange forskjellige ting, for eksempel av den trofaste tjeneste som pionerene utfører. Den som mottar gaven, blir velsignet, og den som gir den, blir enda mer velsignet. Alle har gagn av at det blir vist gavmildhet, og alle blir bygd opp i troen. Alle vinner på det, både de eldre og de yngre. «Forlat meg da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for etterslekten, din kraft for hver den som skal komme.» (Sl. 71: 18) Det at vi gavmildt deler med våre brødre, bidrar til at vi blir knyttet sammen i kjærlighet.
Personlige besøk
13. Hvordan kan vi gjøre det gode ved å besøke våre brødre?
13 Den tenkte samtalen som blir gjengitt i avsnitt 9 i denne artikkelen, kan ha vært en samtale som utspant seg da en bror besøkte en annen bror i den hensikt å oppmuntre ham. Ja, det å besøke troens egne folk er en av de måter vi kan gjøre godt mot våre kristne brødre på. Vi blir oppmuntret til å besøke andre og derved vise at vi tenker på dem. Dette bør vi særlig gjøre når noen har spesielt behov for vår oppmerksomhet, for eksempel når en i familien er syk, eller, som før nevnt, når noen kanskje føler seg nedtrykt. I Matteus 25: 35—40 kom Jesus inn på dette prinsippet da han snakket om dem som i symbolsk forstand er får og geiter: «Jeg var i fengsel, og I kom til meg.» Bare det at vi besøker våre brødre og snakker med dem, kan være en oppmuntring for dem, ettersom det er et uttrykk for vår kjærlighet til dem. Vi kan imidlertid også ved våre besøk hjelpe dem rent praktisk, for eksempel ved å passe barna, gjøre husarbeid, skaffe dem noe å spise eller gjøre andre ting. Slike besøk hos våre brødre bør bli avlagt som et umiddelbart uttrykk for gjensidig kjærlighet, og ikke bare når en mener at det er absolutt nødvendig, fordi det hører med til de plikter som er pålagt en kristen. På den måten vil det ikke bli slik at en bare besøker en bror når han ikke har vært på møtene på en stund, eller når han ikke har vært ute i tjenesten. Det kristne fellesskap er noe vi bør verne om, og det er i høy grad noe som både den som kommer på besøk, og den som blir besøkt, har stort åndelig utbytte av. «For jeg lenges etter å se eder, så jeg kunne la eder få del med meg i noen åndelig nådegave, for at I kunne styrkes, det vil si at jeg hos eder kunne vederkveges sammen med eder ved den felles tro, eders og min.» — Rom. 1: 11, 12.
14. Nevn noen av de ting som utgjør en del av de kristnes liv.
14 Vi har her nevnt noen av de gode ting vi kan gjøre mot våre brødre, for eksempel taktfullt tjene sammen med dem, oppmuntre dem til å fortsette å gjøre gode gjerninger, dele våre materielle ting med dem og besøke dem til gjensidig åndelig oppbyggelse. Når vi gjør det, vil Gud velsigne oss. Grunnen til dette er at menigheten blir oppbygd og styrket ved slike gode gjerninger. Brødre som er taktfulle, oppmuntrende og gavmilde, og som tar seg tid til å besøke hverandre, blir knyttet sammen i enhet og kjærlighet. Alt dette hører med til de kristnes liv, for de elsker Gud og sin neste.
15. Nevn noen av de gode resultater det fører til å gjøre det gode.
15 Det at Jehova velsigner slike gode gjerninger, gir enestående resultater. Det er velsignelser i form av fred, styrke og trøst, noe som blir vist i Apostlenes gjerninger 9: 31: «Menigheten hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria; den oppbygdes og vandret i Herrens frykt, og vokste ved den Hellige Ånds hjelp.» Fred er bygd på rettferdighet og fører til slike velsignelser fra Jehova. Når det er en slik fred i menigheten, vil menigheten som et hele og alle som er knyttet til den, i større utstrekning kunne gjøre det gode mot alle. Hvilke gode resultater fører det ikke til å gjøre det gode mot troens egne folk!