Spørsmål fra leserne
● Er bruken av intrauterine midler i forbindelse med fødselskontroll i samsvar med kristne prinsipper?
Et intrauterint middel, også kalt «spiralen» eller «slyngen», er et lite fremmedlegeme som plasseres i kvinnens livmor som en metode for fødselskontroll. Det som er av spesiell interesse for kristne, er hvorvidt intrauterine midler virker på en slik måte at bruken av dem kan sidestilles med å framkalle abort. Stadig økende vitnesbyrd tyder på at den kan det.
Spørsmålet kan best forstås hvis en tar i betraktning hvordan et normalt svangerskap forløper. En eggcelle fra kvinnens eggstokk fanges opp av egglederen, hvor den kan nås av en sædcelle som har trengt opp gjennom livmoren. Når befruktningen har funnet sted der, har et nytt liv begynt. I løpet av en ukes tid når den befruktede eggcellen livmoren, og egget blir implantert i livmorens slimhinne, som den vil være forbundet med under resten av svangerskapet.
I mange år har det vært framsatt motstridende teorier om hvordan et intrauterint middel virker. I The Watchtower for 15. desember 1969 (Vakttårnet for 1. september 1971) gjorde vi oppmerksom på at noen vitenskapsmenn på det tidspunkt mente at et intrauterint middel hindrer sædcellen i å nå eggcellen og befrukte den. Men andre autoriteter hevdet at midlet ikke forhindrer befruktning, men hindrer at egget blir implantert. Angående den siste muligheten ble det forklart at «det fra et bibelsk synspunkt nærmest måtte sidestilles med framkalt abort». (2. Mos. 23: 26; 1. Kor. 15: 8, fotnote, NW, Moffatt) I betraktning av at selv eksperter var uenige med hensyn til hvordan intrauterine midler virker, ble det gitt uttrykk for at de enkelte ektepar selv måtte treffe en avgjørelse i samsvar med sin samvittighet.
I løpet av de årene som har gått siden da, har leger drevet mye forskning i forbindelse med de intrauterine midlers virkning. Hva har de så funnet ut?
I en lang artikkel om emnet i Canadian Medical Association Journal for 7. januar 1978 ble det blant annet sagt:
«En vet ikke nøyaktig hvordan de intrauterine midler virker. Flere virkninger er blitt iakttatt når et intrauterint middel har vært plassert, og det er antagelig en kombinasjon av disse som har en befruktningshindrende virkning.»
Artikkelen nevner noen av disse virkningene:
1. «Det intrauterine middel hindrer implantering.»
2. Det framkaller en betennelsesaktig reaksjon i livmoren med den følge at celler oppsluker og hemmer sædcellen [og, ifølge andre forskere, den befruktede eggcellen].
3. Økt muskelaktivitet i egglederne eller i livmoren, slik at eggcellen [befruktet eller ikke befruktet] beveger seg for raskt.
4. Endring i den biokjemiske tilstand i livmorens slimhinne, hvor det befruktede egget skulle implanteres.
Det ble dessuten nevnt forskjellige ting angående intrauterine midler som inneholder kobber, som ser ut til å «ha ytterligere forskjellige virkninger». Det ser for eksempel ut til at de kan nedsette sædcellenes bevegelighet, frambringe enzymforandringer i livmorens slimhinne, noe som hindrer implantering, og framkalle en mer utpreget betennelsesaktig reaksjon.
Slike tekniske drøftelser inneholder vanligvis en del kommentarer om muligheten for at de intrauterine midler kan gripe forstyrrende inn overfor sædcellen før det har funnet sted en befruktning. De fleste beskrivelser av hvordan et intrauterint middel sannsynligvis virker, inneholder imidlertid uttalelser om at det hindrer egget i å bli implantert etter at befruktningen har funnet sted. Bladet The American Family Physician (november 1977) sier: «Forsøk med dyr har vist at et intrauterint middel som inneholder kobber, hovedsakelig virker befruktningshindrende fordi det forhindrer implantering.»
Selv med et intrauterint middel plassert i livmoren har det undertiden hendt at det har inntrådt graviditet. Det er også blitt vist at det foreligger økt risiko for en utvikling av fostret utenfor livmoren, for eksempel i egglederen. Den sistnevnte artikkelen sier til slutt:
«Mens intrauterine midler er 98 prosent effektive når det gjelder å hindre svangerskap i livmoren, er de mindre enn 90 prosent effektive når det gjelder å hindre en utvikling av fostret i egglederen. Hvis en pasient blir gravid mens hun har et intrauterint middel plassert i livmoren, dreier det seg i over ett av 20 tilfelle om svangerskap utenfor livmoren.»
The Canadian Medical Association Journal sier:
«Når kvinner som gjør bruk av intrauterine midler, blir gravide, er abortraten 41 prosent . . . Abortraten blant dem som ikke gjør bruk av intrauterine midler og blir gravide, er derimot fra ti til 15 prosent.»
Mange som bifaller framkalt abort, hevder at det (etter unnfangelsen) ikke er tale om liv eller noe levende vesen før etter at embryoet er et bestemt antall uker gammelt. Men livets Skaper, Jehova Gud, gir ikke uttrykk for et slikt syn i sitt Ord. Bibelen viser tvert imot tydelig at Gud anerkjenner og respekterer et liv helt fra dets første stadium som embryo. (Sal. 139: 13—16, NW; Jer. 1: 5) Under Moseloven var det streng straff for å forårsake at et liv under utvikling ble avbrutt. — 2. Mos. 21: 22, 23, NW.a
En slik respekt for livet kommer inn i bildet når en skal avgjøre spørsmålet om bruk av intrauterine midler. Det er et faktum at ingen på det nåværende tidspunkt med absolutt sikkerhet kan si hvorvidt intrauterine midler hindrer selve befruktningen i å finne sted. Derimot finnes det et stadig økende bevismateriale for at befruktning kan inntreffe eller inntreffer ved bruk av et intrauterint middel, og at det som er et resultat av befruktningen, hindres i å utvikle seg normalt til et barn. Oppriktige kristne som er opptatt av hvorvidt det er forsvarlig å gjøre bruk av intrauterine midler, bør alvorlig overveie slike opplysninger i lys av respekten for livets hellighet, som er basert på Bibelen.
● Hvordan kunne apostelen Paulus si: «Nettopp loven har ført til at jeg er død for loven»? — Gal. 2: 19.
Apostelens ord utgjør en del av en argumentasjon der han viser at et menneske ikke kan gjøre seg selv rettferdig for Gud ved «lovgjerninger». Paulus skrev: «Vi er av fødsel jøder og ikke syndere av hedensk ætt. [Hedningene eller nasjonene (NW) var ikke underlagt Moseloven, og sett fra jødenes synspunkt oppførte de seg som om de ikke var underlagt noen lover.] Men vi vet at et menneske ikke blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever, men bare ved troen på Kristus Jesus. Derfor trodde også vi på Kristus Jesus så vi kunne erklæres rettferdige ved troen på Kristus, ikke på grunn av lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av lovgjerninger.» — Gal. 2: 15, 16.
Loven gjorde Paulus klar over det forhold at han ganske enkelt ikke kunne holde den til fullkommenhet. Den fordømte ham som en synder som fortjente døden. Uansett hvor samvittighetsfullt han forsøkte å oppfylle lovens krav, ville han oppdage at han kom til kort. (Rom. 7: 7—11) Paulus sa således: «Loven har ført til at jeg er død for loven.» Eller som Today’s English Version uttrykker det: «Men når det gjelder loven, er jeg død — drept av loven selv — for at jeg skal kunne leve for Gud.» Ved at Paulus i tro godtok Jehovas ordning for frelse gjennom Kristus, ble han rettferdiggjort av Gud til å leve igjen. Han ble således levende åndelig sett. Fordi han trodde, kom han under den hellige ånds påvirkning med den følge at dens frukt ble frambrakt i hans liv. Det er grunnen til at Paulus tilføyer at han «lever for Gud». — Gal. 2: 19.
● Hvorfor sa Salomo: «[Jehova] har sagt at han vil bo i det dunkle»? — 1. Kong. 8: 12.
Kong Salomo uttalte dette etter at prestene hadde anbrakt den hellige paktkisten (paktens ark) i Det aller helligste i templet og skyen så hadde fylt helligdommen. (1. Kong. 8: 6—11) Det var denne skyen som minnet Salomo om hvordan Jehova Gud tidligere hadde åpenbart sitt nærvær. Moses hadde for eksempel fått vite: «Jeg vil komme til deg i en tett sky.» (2. Mos. 19: 9) Da Moses ved en annen anledning henviste til dette, sa han at det var «mørke, skyer og skodde omkring». (5. Mos. 4: 11) I lys av den kjensgjerning at den Høyeste knyttet sitt nærvær til en sky, kunne Salomo med rette si at Jehova ’bodde i det dunkle’.
[Fotnote]