Vektige grunner for å tro på Guds nye verden
«Nå er vi ikke det slaget som viker tilbake til ødeleggelse, men det slaget som har tro så sjelen blir bevart i live.» — Heb. 10: 39, NW.
1, 2. a) Hva er det som ligger foran oss, og som mennesker som elsker fred og sunnhet, lenge har ønsket skulle komme? b) Hvorfor bør vi ikke la utsikten til en kjernefysisk krig ødelegge vår tro hva dette angår?
EN NY verden hvor menneskesjeler skal få leve evig på jorden i fullkommen fred, lykke og sunnhet uten frykt for døden eller for å miste sine kjære, ligger like foran oss. Mennesker som elsker fred og sunnhet, har lenge ønsket at det måtte bli en slik verden, og hvor herlig vil det ikke være for dem å få oppleve at deres ønske blir oppfylt!
2 Himmelens og jordens store Skaper har gjort det mulig for oss å oppnå evig liv i lykke i den nye verden. På grunn av hans løfter, som er nedskrevet i Bibelen, kan vi ha tro på at denne lykkelige verden skal komme i vår generasjons levetid. Mennesker skal få komme inn i den, ikke ved å dø og bli engler i himmelen, men ved å fortsette å bo på den samme jord som vi nå bor på. Gud, deres Skaper, vil innføre en ny tingenes ordning som skal være til evig velsignelse for dem. Den fryktelige utsikten til en kjernefysisk krig mellom nasjonene bør aldri ødelegge vår tro på Guds løfte om dette.
3. Hvorfor blir spørsmålet om hvorvidt Gud vil la den nye tingenes ordning være underlagt engler, tatt opp?
3 Under den nye tingenes ordning vil ikke menneskene være underlagt de nåværende styresmakter som truer menneskehetens eksistens med de vidtrekkende ødeleggelsesvåpen som de har fylt sine lagre med, og med sine hemmelige planer om å bruke dem hvis det skulle bli krig. Hvem vil så den høyeste Gud la den nye tingenes ordning være underlagt til velsignelse for dem som bor på jorden? Vil han la den være underlagt de mangfoldige millioner engler som tjener foran tronen til den udødelige Gud, ’den gamle av dager’? (Dan. 7: 9, 10) I gammel tid tjente engler den høyeste Gud i forbindelse med menneskene ved å beskytte og bevare Guds folk og overbringe dem Guds lover og bud. Beretningen om hebreerne helt fra den tid patriarken Abraham, Tarahs sønn, levde, viser tydelig at engler har utført en slik tjeneste. Også i vår tid bruker Gud disse usynlige åndeskapningene til å utføre en enestående tjeneste for dem som skal arve frelse til evig liv i den nye tingenes ordning. — Heb. 1: 14.
4. Hvordan stiller de fleste kjødelige hebreere i vår tid seg til Hebreerbrevet, og hvorfor bør vi ikke følge deres eksempel?
4 I vår tid finnes det millioner av kjødelige hebreere. De fleste av dem godtar ikke og handler ikke i samsvar med det som en av Bibelens skribenter skrev til kristne hebreere for 1900 år siden. Vi bør imidlertid ikke følge deres troløse eksempel. Vi er interessert i å oppnå frelse, selv om ikke de er det, og vi har den gudgitte evnen til å vise tro på det som denne inspirerte skribenten sa til de hebraiske kristne i det første århundre angående den nye tingenes ordning. Som svar på vårt spørsmål om hvem Gud har til hensikt å la den nye tingenes ordning være underlagt, sier denne bibelskribenten:
5. Hva sier Hebreerne 2: 5—10 med hensyn til hvem den nye tingenes ordning skal være underlagt?
5 «Det er ikke under engler han har lagt den kommende bebodde jord, som vi taler om. Men et vitne har et sted [i Salme 8: 5—7] gitt bevis ved å si: ’Hva er mennesket, at du tenker på ham, eller menneskets sønn, at du tar deg av ham? Du gjorde ham litt lavere enn englene; med herlighet og ære kronet du ham og satte ham over dine henders gjerninger. Alle ting la du under hans føtter.’ For idet Gud underla ham alle ting, unntok han ikke noe som ikke er ham underlagt. Men nå ser vi ennå ikke at alle ting er underlagt ham; men vi ser Jesus, som er blitt gjort litt lavere enn englene, kronet med herlighet og ære fordi han har lidd døden, for at han ved Guds ufortjente godhet skulle smake døden for alle mennesker; For det sømmet seg for ham for hvis skyld alle ting er, og ved hvem alle ting er, da han førte mange sønner til herlighet, å gjøre deres frelses store Formidler fullkommen gjennom lidelser.» — Heb. 2: 5—10, NW.
6. Hva vil den nye jord i betraktning av dette bety for dem som får bo på den?
6 Det kunne vel ikke sies tydeligere. Det er ikke under engler Gud har lagt den kommende bebodde jord, som nå er så nær. Det er under sin store Sønn i himmelen Gud har lagt den kommende bebodde jord. Kan vi ikke nå forstå hva det vil bety for menn og kvinner å få bo på den nye jord? Jo, det vil bety evig liv i lykke for dem! Grunnen til det er at han som den nye jord skal være underlagt, er blitt gjort til frelsens store Formidler. Han er blitt gjort til det «fordi han har lidd døden, for at han ved Guds ufortjente godhet skulle smake døden for alle mennesker». Han døde for at vi skulle kunne få evig liv. Og vi kan få leve evig på den kommende bebodde jord hvis vi tar imot Guds ufortjente godhet gjennom ham som døde for oss, nemlig Jesus Kristus.
7. Hvordan og hvorfor ble vår frelses store Formidler gjort «litt lavere enn englene»?
7 Det som fant sted, var ikke at et vanlig menneske ga sitt liv for oss for at vi skulle få leve litt lenger på jorden og så dø på et senere tidspunkt uten å få leve på en bedre jord eller i en bedre tingenes ordning. Tenk på det: Guds Sønn kom ned fra himmelen for å få del i blod og kjøtt som et menneske, som et fullkomment, syndfritt menneske som ikke var under fordømmelse. I Hebreerne 2: 14, 15 (NW) står det: «Ettersom da de ’små barn’ har del i blod og kjøtt, fikk også han på lignende måte del i de samme ting, for at han ved sin død kunne tilintetgjøre den som har midlene til å volde døden, nemlig Djevelen, og for at han kunne utfri alle dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele sitt liv.» Englene har ikke del i blod og kjøtt, for de er åndeskapninger. Men ved at Guds store Sønn forlot himmelen og ble født som et menneske og derved fikk del i blod og kjøtt, ble han gjort «litt lavere enn englene».
8. Hva betyr det for menneskene at han smakte «døden for alle mennesker»?
8 Hensikten med dette var at Jesus som en fullkommen menneskelig sønn av Gud kunne frambære et menneskelig offer som var antagelig for Gud, og således «smake døden for alle mennesker». Det at han døde for alle mennesker, betyr evig liv for alle mennesker som får gagn av hans offer ved å vise tro på dets livgivende verdi. Hvis vi viser tro på ham som skal tilintetgjøre Djevelen, som nå har midlene til å volde døden, og som voldte Jesu død for 1900 år siden, betyr det at vi blir utfridd fra frykten for døden.
9. a) Hva måtte Gud gjøre for at Esaias 53: 12 kunne bli oppfylt? b) Hvilken stilling oppreiste Gud ham til i forhold til englene, og hva må vi derfor gjøre for å bli frelst til evig liv?
9 Den allmektige Gud lot ikke sin Sønn som ofret seg selv, forbli i døden. Gud hadde uttalt følgende profeti angående sin Sønn: «Jeg [skal] gi ham en del blant de mange, og han skal dele byttet med de mektige, fordi han uttømte sin sjel til døden.» (Es. 53: 12, NW) For å gi ham en del blant de mange og la ham plyndre fienden og dele byttet med andre mektige, oppreiste den allmektige Gud ham fra døden. Han oppreiste ikke Jesus for at han skulle vær et menneske på jorden som var «litt lavere enn englene», men for at englene fra da av skulle være meget lavere enn Jesus. Gud oppreiste ham fra døden som en åndeskapning, ’kronet ham med herlighet og ære’ i himmelen og gjorde ham høyere enn englene, ja, høyere enn han noensinne tidligere hadde vært. For å vise at denne herliggjorte Sønn var høyere enn englene, la ikke Gud den «kommende bebodde jord» under englene, men under sin elskede Sønn, Jesus. Gud «unntok . . . ikke noe som ikke er ham underlagt», ikke engang englene. Gud, som er den Høyeste, herliggjorde og æret sin Sønn ved å la ham sitte ved sin høyre hånd i himmelen. Hvis vi ønsker å få leve på den «kommende bebodde jord», må vi ikke da underordne oss under denne opphøyde Guds Sønn? Hvis vi virkelig ønsker å bli frelst til evig liv på den nye jord, er det ikke da absolutt nødvendig at vi underordner oss under ham som er Guds store Frelsesformidler?
10. Hvorfor har vi grunn til å ta det vi har hørt av ham, enda mer alvorlig enn det vi har hørt av engler?
10 Vi har derfor grunn til å ta det vi har hørt, meget alvorlig. Vi bør ikke betrakte det som uttalelser av noen som bare er mennesker, det vil si de hebraiske profeter. Jødene hørte dem fram til år 31 e. Kr. Vi bør heller ikke betrakte det som noe som er blitt uttalt av engler. På profeten Moses’ tid fikk jødene overbrakt De ti bud og alle de andre lovene og forskriftene gjennom engler. Det ble med rette sagt til jødene: «I som mottok loven gitt ved engler.» (Ap. gj. 7: 53; Gal. 3: 19) Det er annerledes med oss, for Guds egen Sønn var på jorden for 1900 år siden og talte direkte til menneskene. Mennesker som hørte ham, for eksempel Matteus, Johannes, Peter, Jakob og Paulus, har skrevet til oss om hva han sa og gjorde. Når vi er klar over at vi har hørt det som ble sagt av Guds Sønn, som er den høyeste nest etter Gud, bør vi ta det vi har hørt, meget alvorlig.
11. Hva sier Hebreerne 2: 1—4 i denne forbindelse?
11 Hebreerne 2: 1—4 sier: «Derfor må vi så meget mer gi akt på det vi har hørt [Det er derfor det er nødvendig at vi viser de ting vi har hørt, mer enn vanlig oppmerksomhet, NW], for at vi ikke skal drive bort derfra. For dersom det ord som var talt ved engler, sto fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin fortjente lønn, hvorledes skal da vi unnfly om vi ikke akter så stor en frelse? — den som først ble forkynt ved Herren og deretter stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham, idet Gud vitnet med, både ved tegn og under og mangehånde kraftige gjerninger og utdeling av den Hellige Ånd etter sin vilje.»
12. Hvorfor burde israelittene ha adlydt dette «ord», selv om det ble talt ved engler og ikke ved Guds Sønn?
12 Det «ord som var talt ved engler» til profeten Moses, sto fast og ble håndhevd, slik at hver overtredelse og ulydighet mot dette ord fikk sin fortjente straff. Guds Sønn er tydeligvis ikke regnet med blant disse englene. Hvorfor ikke? Nei, for i dette inspirerte brevet til hebreerne blir det gjort et skille mellom englene i alminnelighet og Guds opphøyde Sønn. Men selv om Moseloven, som ble gitt ved Sinai berg i Arabia, ikke ble gitt gjennom Guds himmelske Sønn, var loven likevel av guddommelig opprinnelse, og den ble ikke gitt som om den ikke var av så stor betydning, som om man uten videre kunne overtre den uten frykt for å få fortjent straff. Nei, selv om den ble overgitt ved engler, og ikke ved Guds Sønn, var det av største betydning å vise loven oppmerksomhet og adlyde den. Det var av livsviktig betydning å gjøre det. En israelitt ble for eksempel steinet fordi han hadde sanket ved på den ukentlige sabbatsdagen, og det ble gjort på Jehova Guds direkte befaling. — 4 Mos. 15: 32—36.
Vårt ansvar er større
13, 14. Hvorfor er frelsens ord som Guds Sønn talte, av større betydning, og hvordan viser Hebreerne 1: 1—4 dette?
13 Vi som lever i dag, har hørt frelsens ord som ble talt av Guds Sønn, og som ble bekreftet av dem som hørte ham for 1900 år siden. De frelsens ord som han talte, er av større betydning på grunn av den betydningsfulle stilling han har i Guds ordning, en stilling som er mer betydningsfull enn den de engler hadde som handlet med israelittene i gammel tid.
14 Hebreerne 1: 1—4 sier med tanke på den mer betydningsfulle stilling han har: «Etter at Gud fordum hadde talt mange ganger og på mange måter til [de hebraiske] fedrene ved profetene, så har han i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, som han har satt til arving over alle ting, ved hvem han og har gjort verden [tingenes ordninger, NW], han som er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord, og som derfor, da han hadde gjort renselse for våre synder, satte seg ved Majestetens høyre hånd i det høye, og er blitt så meget større enn englene som han har arvet et herligere navn framfor dem.»
15. Hvilket spørsmål oppstår derfor med hensyn til om vi kan unngå å bli henrettet?
15 Hvis de israelitter som overtrådte det «ord som var talt ved engler», ble henrettet i samsvar med Guds dom, hvor meget større grunn skulle det ikke da være til at vi vil bli henrettet, det vil si tilintetgjort for evig, hvis vi ignorerer eller ringeakter frelsens ord som begynte å bli talt av en slik betydningsfull person som Guds egen Sønn? Gud har satt ham til arving over alle ting og til å skape den nye tingenes ordning.
16. Hva ønsker vi å få del i, og hvilken feil som de kjødelige jøder begikk, ønsker ikke vi å begå, med tanke på den advarsel som blir gitt i Hebreerne 3: 12—14?
16 Ønsker vi å få del i noen av alle de ting som Gud har satt ham til å være arving over? Ønsker vi å få del i den nye tingenes ordning som han skal skape? Ja! Men skal vi det, da må vi aldri slippe taket på frelsens ord som først ble talt av vår Herre Jesus Kristus. Vi må vise de ting vi har hørt av ham, mer enn vanlig oppmerksomhet, for at vi aldri skal drive bort fra frelsen i den nye tingenes ordning, den nye verden. Vi ønsker ikke å gjøre den samme feil som de kjødelige jøder gjorde, for vi kan se hva de som folk betraktet er i vår tid. Med dem i tankene sier den inspirerte skribenten i Hebreerne 3: 12—14: «Se til, brødre, at det ikke i noen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud; men forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ikke noen av eder skal forherdes ved syndens svik; for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden.»
17. Hvilke spørsmål blir stilt med hensyn til leserne av Vakttårnet?
17 Hvor lenge har du som en leser av Vakttårnet hatt den visshet som frelsens ord fra Guds Sønn gir? Når begynte du å få denne visshet? Var det i år, i fjor, for 3 år siden eller for 5, 10, 15, 20, 25 år siden? Noen lesere av Vakttårnet (som begynte å bli utgitt i juli 1879) har hatt denne visshet i over 50 år. Det betyr at de hadde den før 1914, det året da den første verdenskrig brøt ut, og da denne gamle verden eller tingenes ordning kom inn i «endens tid», selv om den da også kom inn i en periode da det er blitt gjort større vitenskapelige framskritt enn noensinne tidligere i menneskenes historie. Har disse leserne mistet sin visshet fordi de har måttet vente i så mange år, og fordi ventetiden ennå ikke er slutt? Nei! Det at de fortsetter å lese og støtte opp om utbredelsen av Vakttårnet, er et sterkt bevis for at de har holdt fast på den visshet de hadde i begynnelsen, uansett hvor lenge det er siden de fikk den.
18, 19. a) Hva må vi gjøre for å få gagn av frelsens ord? b) Hvorfor har ikke de kjødelige jøder noen hvile i denne gamle verden, men hvordan kan vi ha det?
18 På grunn av vår visshet har vi ikke noe ønske om å falle fra den levende Gud, for det betyr evig liv å kjenne ham og hans Sønn. (Joh. 17: 3) Men hvis vi lar «et ondt, vantro hjerte» få utvikle seg i oss, vil vi komme til å falle fra Gud og hans Sønn. Det kan være at vi nylig eller for nokså lang tid siden først hørte dette ord om liv i den nye tingenes ordning eller på den «kommende bebodde jord». Men vi vil hverken nå eller i den kritiske tiden som ligger foran oss, få gagn av dette frelsens ord hvis vi ikke fortsetter å vise tro i forbindelse med det. Beretningen om jødene i fortiden beviser dette.
19 Med tanke på dem sier Hebreerne 4: 2, 3 (NW): «For vi har også fått det gode budskap kunngjort for oss, liksom de; men det ord de hørte, var ikke til gagn for dem.» Hvorfor ikke? «Fordi de ikke ved troen ble forent med dem som hørte det. For vi som har vist tro, kommer inn til hvilen, akkurat som han har sagt [om de troløse jøder]: ’Så svor jeg i min vrede: «De skal ikke komme inn til min hvile.»’» Helt fram til vår tid har etterkommerne til disse jødene ikke hatt noen hvile i denne verden, ikke engang i sitt eget land, republikken Israel. Vi ønsker imidlertid å hvile i Gud, Skaperen. Vi kan bare hvile i ham hvis vi holder fast på vår tro og den visshet som troen gir.