Vi kan ’holde ut helt til slutt’
«Den som holder ut helt til slutt, han skal bli frelst.» — MATTEUS 24: 13.
1. a) Hva kan det å ’holde ut helt til slutt’, slik Jesus sier i Matteus 24: 13, bety for oss som enkeltpersoner? b) Hva er absolutt nødvendig hvis vi skal bli frelst?
I SIN store profeti om sitt «nærvær» (NW) kom Jesus Kristus med denne oppmuntrende uttalelsen: «Den som holder ut helt til slutt, han skal bli frelst.» (Matteus 24: 3, 13) For oss som enkeltindivider kan ’slutten’ enten komme når denne «tingenes ordning» (NW) ender, eller når vi dør, kanskje etter en tid med langvarige, harde prøver. For å bli frelst må vi imidlertid bevare vår trofasthet helt til slutten. — 1. Peter 1: 8, 9.
2, 3. a) Hvorfor kan vi være forvisset om at vi selv om vi er ufullkomne, kan oppnå frelse? b) Hva vil vi nå ta for oss?
2 Jesus var et fullkomment eksempel på utholdenhet. (Hebreerne 12: 1—3) Men som ufullkomne mennesker kan vi være trofaste mot Gud trass i store lidelser og hard forfølgelse «for rettferdighets skyld». (Matteus 5: 10) Ja, ved Jehovas ufortjente godhet kan vi bli frelst og oppnå evig liv på grunn av hans elskede Sønns, Jesu Kristi, gjenløsningsoffer. — Johannes 3: 16; 1. Johannes 2: 1, 2.
3 Selv om apostelen Paulus var et ufullkomment menneske, er han et godt eksempel for oss ved at han viste en slik utholdenhet som fører til frelse. Vi har drøftet noe av det han sa i 2. Korinter 11: 23—27 da han forsvarte seg overfor sine motstandere, og vi har sett at han som en ’Kristi tjener’ hadde arbeidet «enda mer» og hadde vært utsatt for «enda mer» når det gjaldt lidelser, enn «overapostlene» i Korint. Som vi skal se, hadde han også som en ’Kristi tjener’ reist mer enn de og vært utsatt for flere farer og opplevd flere vanskeligheter enn de hadde gjort.
På farefulle reiser for å utbre det gode budskap
4. Hva slags reising sikter Paulus til når han sier at han ’stadig har måttet reise omkring’?
4 Stadig har jeg måttet reise omkring: Paulus hadde reist mye mer for å kunngjøre det gode budskap enn hans motstandere i Korint hadde gjort. (Versene 23, 26) På sine reiser ble han naturligvis utsatt for de farer de som var på reise i Romerriket den gang, vanligvis ble utsatt for. Men de reisene han foretok, var svært lange og slitsomme. På sine reiser kom han til slike byer som Antiokia i Pisidia, Ikonium, Lystra, Derbe, Filippi, Tessalonika, Berøa, Aten og Korint. — Apostlenes gjerninger 13: 14 til 14: 26; 16: 11 til 18: 17.
5. Hva var det som gjorde de reisene Paulus foretok, spesielt anstrengende og farlige, og hvordan kunne han klare slike strabasiøse reiser?
5 Apostelens reiser var ekstra slitsomme og farlige fordi han ble hatet for Kristi navns skyld. (Matteus 10: 22) Jehova gav imidlertid Paulus den styrke og det mot han trengte for å kunne gjennomføre sine strabasiøse reiser. (Jesaja 40: 28—31) Ja, apostelen var en Ordets tjener som arbeidet hardt, og han er et godt eksempel for Jehovas vitner i vår tid ved den måten han fremmet Rikets interesser på. — Matteus 6: 33.
Han utholdt trofast mange farer
6. Hva kan Paulus ha siktet til med ordene «i fare på elver»?
6 I fare på elver: Ettersom det den gang fantes forholdsvis få broer, må Paulus’ liv ofte ha vært i fare da han vadet over strie elver. På sin første misjonsreise drog for eksempel Paulus to ganger gjennom det fjellendte Pisidia, hvor fossende elver utgjorde en stor fare. (Apostlenes gjerninger 13: 13, 14; 14: 21, 24) Den utholdenhet Paulus la for dagen under slike omstendigheter, kan være til oppmuntring for Jehovas vitner — spesielt for misjonærer og andre forkynnere på fjerntliggende steder.
7. a) Hvordan var Paulus ’i fare blant røvere’? b) Hvordan kan Jehovas vitner i dag møte lignende farer?
7 Blant røvere: Jesu lignelse om den menneskevennlige samaritanen viser at en som var på reise i det første århundre, kunne ’falle i hendene på røvere som rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød’. (Lukas 10: 25—37) I mange av de områdene hvor Paulus drog omkring, var det vanlig med røvere. Da han og Barnabas drog nordover fra Perge til Antiokia i Pisidia, drog de for eksempel gjennom et fjellområde hvor det fantes mange røvere. (Apostlenes gjerninger 13: 13, 14) Slike farlige forbrytere kunne overfalle sine offer på øde steder og ville ikke nøle med å bruke vold. Det er ikke umulig at Paulus selv ble overfalt av slike røvere. Jehovas vitner i vår tid kan møte lignende farer og må utvise forsiktighet. I likhet med apostelen kan de imidlertid holde ut i trofasthet. De behøver ikke å gi etter på grunn av frykt, men kan stole på Jehovas beskyttelse. — Jevnfør Salme 56: 5.
8. Hva var grunnen til at enkelte av Paulus’ jødiske landsmenn hatet ham og ønsket å drepe ham?
8 Blant landsmenn: Paulus forkynte om en pælfestet og oppstanden Messias som var blitt forkastet av hans egne landsmenn i sin alminnelighet. (1. Korinter 1: 22—24; 2: 2) Han lærte dessuten at en person ville bli erklært rettferdig, ikke ved å holde Moseloven, men ved å vise tro på Jesus Kristus. (Romerne 3: 20; 5: 18—21; 6: 14) Paulus’ jødiske landsmenn betraktet derfor Paulus som en frafallen. De hatet ham og slo ham og ønsket til og med å drepe ham. (Apostlenes gjerninger 9: 23—25) De var tydeligvis også forstyrret på grunn av at han hadde omvendt enkelte hedninger til kristendommen, mennesker som de hadde håpet å gjøre til proselytter av sin religion. — Matteus 23: 15; Apostlenes gjerninger 17: 1—10.
9. Hvordan var apostelen ’i fare blant utlendinger’, men lot han dette få bringe ham til taushet?
9 Og utlendinger: Hedninger eller slike som tilhørte folkeslagene, forfulgte også Paulus. (Apostlenes gjerninger 19: 11—41) Ja, hans jødiske fiender egget noen ganger hedninger til å bruke vold mot apostelen. (Apostlenes gjerninger 14: 1—7, 19, 20) Men en slik behandling fra jødenes og hedningenes side brakte aldri denne fryktløse forkynneren av Rikets budskap til taushet. På lignende måte forkynner kristne vitner for Jehova i dag fryktløst blant sine egne landsmenn og blant andre selv om de blir forfulgt. — Apostlenes gjerninger 17: 30; jevnfør Salme 59: 1—4.
10. Hvordan var Paulus «i fare i byer»?
10 I fare i byer: Paulus ble utsatt for forfølgelse på en eller annen måte i slike byer som Damaskus, Jerusalem, Lystra og Efesos. (Apostlenes gjerninger 9: 23—30; 14: 19; 19: 29—31) I Filippi sa noen hedenske motstandere at Paulus og Silas ’laget bråk i byen deres’. Dette førte til at disse evangelistene ble utsatt for pøbelangrep der og ble slått og kastet i fengsel. (Apostlenes gjerninger 16: 16—24) Men dette stanset ikke disse Rikets forkynnere, akkurat som lignende voldshandlinger ikke har brakt Jehovas vitner i vår tid til taushet.
11. Hva kan han ha siktet til med at han var ’i fare i ørken’?
11 I ørken: Paulus innskrenket ikke sin virksomhet og sine reiser til tett befolkede områder og sterkt beferdede veier. Han drog også gjennom tynt befolkede områder, ja, til og med gjennom ørkenområder. Her kunne han komme til å lide sult, oppleve kraftige stormer, gå seg vill, bli jaget av ville dyr og overfalt av røvere. Men alle disse mulige farene utsatte Paulus seg for med stort mot.
12. Hvilke farer møtte Paulus «på havet», og hindret dette ham i å utføre sin tjeneste?
12 På havet: Når Paulus skulle forkynne det gode budskap eller hjelpe medtroende, hendte det at han måtte reise «på stormfullt hav» (Nytt liv), hvor han til og med kunne komme til å lide skibbrudd. Men han lot ikke slike farer hindre seg i å utføre sin tjeneste, akkurat som mange av Jehovas vitner i vår tid modig møter lignende farer når de er på reise for å fremme Rikets interesser.
I fare blant «falske venner»
13, 14. a) Hvem var de «falske brødre»? b) Hvorfor innebar «falske brødre» en spesiell fare? c) Hvordan er Jehovas vitner blitt styrket åndelig sett til å stå imot «falske brødre» som kan trenge inn i menighetene?
13 Blant falske venner: Noe som utgjorde en større fare enn noe annet og uten tvil satte Paulus på en hard prøve, var svikefulle, «falske venner» eller «falske brødre» (EN). Slike personer har vært å finne blant Kristi etterfølgere helt siden den forræderske Judas Iskariots tid. På Paulus’ tid kan disse «falske brødre» ha innbefattet «overapostlene» i Korint. «Falske brødre» var spesielt farlige fordi de på en svikefull måte gav seg ut for å være venner, mens de i virkeligheten var illojale forrædere. Slike menn forsøkte å finne noe som de kunne anklage Paulus for. — 2. Korinter 11: 5, 12—14; jevnfør Daniel 6: 4, 5.
14 Det fantes noen slike «falske brødre» i «menighetene i Galatia». Men Paulus gav aldri etter for slike menn, for han «ville at evangeliets sannhet skulle bevares for» hans medtroende. (Galaterne 1: 1, 2; 2: 4, 5; jevnfør Judas 3, 4.) Akkurat som Jehova hjalp Paulus, har han styrket sine vitner i vår tid åndelig sett, slik at «evangeliets sannhet» er blitt bevart for dem. I slike skrifter som de guddommelig inspirerte brevene til de troende i Korint og Galatia finner de den åndelige hjelp de trenger for å kunne forsvare seg mot «falske brødre» som måtte snike seg inn i menighetene.
Utholdenhet under vanskeligheter i den ’hellige tjeneste’
15. Hva siktet Paulus til da han sa at han som en ’Kristi tjener’ hadde «arbeidet og slitt» «mer enn de»?
15 Jeg har arbeidet og slitt: Paulus nevnte så en rekke vanskeligheter som han hadde hatt, og som viste at han hadde vært utsatt for «enda mer» som en ’Kristi tjener’ enn sine motstandere. (Versene 23, 27) Med det ’arbeid og slit’ han nevner her, kan han ha ment det anstrengende, fysiske arbeid han utførte for å kunne forsørge seg mens han var opptatt i tjenesten. (Apostlenes gjerninger 18: 1—4; 1. Korinter 4: 11, 12; 2. Tessaloniker 3: 7, 8) Men alt det Paulus gjorde, dreide seg om tjenesten for Jehova. Dette ’arbeid og slit’ innbefattet derfor uten tvil også de store anstrengelser han måtte gjøre seg når han foretok sine strabasiøse reiser, arbeidet under barske værforhold, led mangel og utholdt andre vanskeligheter i den ’hellige tjeneste’ for Jehova. — Romerne 12: 1, NW.
16. Hva var grunnen til at Paulus «ofte våket»?
16 Ofte våket: Fordi Paulus ikke ønsket å ligge dem han forkynte det gode budskap for, til byrde, arbeidet han «natt og dag» med sine hender, noe som sannsynligvis gjorde at han ofte fikk altfor lite søvn. (1. Tessaloniker 2: 9) Alt dette hadde naturligvis med apostelens virksomhet som en ’Kristi tjener’ å gjøre. Hans ’våking’ skyldtes ikke at han bekymret seg for hvordan han skulle skaffe seg de nødvendige materielle ting, for Jehova sørger for at hans tjenere får det de trenger. (Matteus 6: 25—34) Men det er mulig at han noen ganger tilbrakte disse våkenettene i bønn, eller at han av og til lå våken fordi han var sterkt bekymret for sine medtroende. (Jevnfør Lukas 6: 12—16; 2. Korinter 11: 28, 29.) Ved en anledning fant han det nødvendig å tale til de brødrene som var kommet sammen, «helt til midnatt», ja, hele natten, «helt til det lysnet». (Apostlenes gjerninger 20: 7—12) Grunnen til at han mange ganger ikke fikk sove, kan også ha vært fysiske smerter, at han var i fare, eller at han var utsatt for andre gjenvordigheter i tjenesten.
17. Når kan apostelen ha opplevd «sult og tørst»?
17 Lidd sult og tørst: Det er mulig at Paulus led «sult og tørst» når han drog gjennom øde trakter eller varme ørkenområder. Noen ganger kan han ha vært sulten og tørst fordi han var avhengig av fremmede eller av det han kunne skaffe seg ved sitt arbeid på ukjente steder. Men Jehova så alltid til Paulus, og derfor overlevde han hver gang, selv om han til sine tider hadde svært lite. På lignende måte sørger «den Gud som gir all trøst» for sine tjenere i dag. — Salme 37: 25; Lukas 11: 2, 3.
18. Hva kan det han sier om at han «ofte fastet», sikte til?
18 Ofte fastet: Her (i vers 27) snakker Paulus om at han ofte hadde fastet eller frivillig avstått fra mat som en motsetning til ufrivillig «sult og tørst». Han kan ved visse anledninger ha fastet frivillig, som når han hengav seg til bønn, eller når han hadde noen svært viktige saker å ta seg av. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 13: 3; 14: 23.) Men hvis han her bare siktet til gjenvordigheter, kan han ha ment at han ufrivillig måtte være uten mat, kanskje på grunn av en sykdom, for eksempel dysenteri, eller på grunn av at han manglet midler i tjenesten. (Jevnfør 2. Korinter 6: 5.) Når Paulus drog ut på visse reiser i tjenesten, kan han naturligvis ha vært klar over at det der hvor han reiste, ville være vanskelig eller umulig å få tak i mat og vann. Men han lot ikke dette hindre seg i å gjøre en innsats for kristne interesser. — Filipperne 4: 12.
19. Under hvilke omstendigheter kan Paulus ha «manglet klær i kulden»?
19 Og har manglet klær i kulden: Paulus hadde også «manglet klær», men han hadde ikke gjort det på grunn av latskap. Paulus arbeidet for å dekke sine behov. (1. Korinter 4: 11, 12; jevnfør Apostlenes gjerninger 20: 33, 34.) Han hadde «manglet klær i kulden» under forfølgelse, når han hadde vært på reise under barske værforhold, og når han hadde vært opptatt i tjenesten under vanskelige forhold.
’Hold ut helt til slutt’!
20, 21. a) Var Paulus et menneske som hadde et tårns styrke? Begrunn svaret. b) Hva kan sies om Jehovas vitner i dag sammenlignet med apostelen Paulus?
20 Når vi nå har sett på hvordan Paulus arbeidet, hvordan han led, hvilke reiser han foretok, og hvilke farer og vanskeligheter han var utsatt for, vil en kanskje lett komme til å betrakte ham som et menneske med styrke som et tårn. Men han var som alle oss andre et ufullkomment menneske. (Romerne 7: 21—25) Ja, hans motstandere i Korint så faktisk ned på ham. De sa: «Brevene er myndige og sterke, . . . men når han kommer selv, er han spak, og det han sier, er lite å bry seg om.» (2. Korinter 10: 10) Paulus hadde dessuten det han kalte «en torn i legemet», og siktet med det muligens til en øyesykdom. — 2. Korinter 12: 7; Apostlenes gjerninger 23: 1—5; Galaterne 4: 15, 16; 6: 11.
21 På lignende måte er vi som Jehovas vitner i vår tid ufullkomne, selv om vi i likhet med Paulus bestreber oss på å behage Gud. (1. Korinter 9: 24—27) Verden ser ned på oss, akkurat som enkelte så ned på apostelen, til tross for at vi er sterkt interessert i våre medmenneskers åndelige velferd. (Matteus 22: 39) I likhet med Paulus lider mange av oss av en eller annen sykdom. Men dette fører bare til at vi blir mer avhengige av Guds styrke, og vår svakhet gjør at hans styrke blir spesielt åpenbar blant dem vi forkynner for. — 2. Korinter 12: 7—10.
22. a) Hvordan blir vi trøstet av Jehova hvis vi må lide «for rettferdighets skyld»? b) Bare på hvilken måte kan vi ’holde ut helt til slutt’?
22 Det er ingen tvil om at det var kraft ovenfra som holdt Paulus oppe som en ufullkommen, men trofast tjener for Jehova like til han døde. (2. Korinter 4: 7; 2. Timoteus 4: 6—8) På lignende måte er det bare med styrke fra Gud at vi kan ’holde ut helt til slutten’ på denne onde tingenes ordning eller helt til vi selv dør i trofasthet. (Salme 29: 11; Matteus 10: 28; 24: 3,13; Markus 13: 13) Hvis vi må lide «for rettferdighets skyld», blir vi i høy grad trøstet ved Jehovas hellige ånd, hans dyrebare løfter og hans svar på våre bønner. Alle slike ting gir oss tillit til at «den Gud som gir all trøst» er med oss. I likhet med apostelen Paulus er vi kanskje «i villrede, men ikke absolutt uten noen utvei . . . forfulgt, men ikke latt i stikken . . . slått over ende, men ikke ødelagt». (2. Korinter 4: 8, 9, NW) Vår Gud gir oss styrke til å forkynne det gode budskap uten frykt til tross for at vi blir utsatt for forfølgelse og vanskeligheter. Ja, vi kan være forvisset om at vi i Jehovas styrke kan ’holde ut helt til slutt’.
Kan du nå besvare disse spørsmålene?
◻ Hva betyr det å ’holde ut helt til slutt’?
◻ Hva slags reising siktet Paulus til da han sa at han ’stadig hadde måttet reise omkring’?
◻ Hvordan var Paulus i fare blant «falske brødre», og hvordan er Jehovas vitner i vår tid blitt beskyttet mot slike personer åndelig talt?
◻ Under hvilke omstendigheter opplevde Paulus «sult og tørst» og ’mangel på klær i kulden’?
◻ Hvordan er det mulig for oss å ’holde ut helt til slutt’, selv om vi i likhet med Paulus er ufullkomne?
[Bilde på side 18]
På sine reiser i tjenesten var Paulus ofte i fare på grunn av røvere
[Bilde på side 19]
Paulus var i fare blant utlendinger, blant annet i Lystra