Ord, spesielt til unge mennesker i land hvor det er vanlig å ha fast følge før ekteskapet.

Tenåringsekteskap

Selv om den etterfølgende artikkelen i første rekke er rettet til de unge, er ikke hensikten med den å oppmuntre til tidlige ekteskap. Kjensgjerningene viser at tenåringsekteskap ikke har like store sjanser for å bli lykkelige som ekteskap hvor den ene eller begge har nådd en mer moden alder. Som en sosiolog sa: «Undersøkelser viser at tenåringsekteskap generelt sett kjennetegnes av et høyt antall skilsmisser eller ulykkelige forhold sammenlignet med ekteskap som blir inngått i høyere alder.»

På den annen side finnes det ikke noe bibelsk grunnlag for å utelukke ekteskap blant tenåringer. De forskjellige lands lover gir som oftest foreldrene rett til på grunnlag av sin modne dømmekraft å avgjøre hva som vil være til barnas beste og føre til størst mulig lykke og gagn for dem. De kan tillate eller nekte å tillate at sønner eller døtre som er underlagt deres myndighet, får gifte seg. Alle problemene i vår tid og det høye antall ulykkelige ekteskap burde tilsi at de utviser forsiktighet. Det burde også få tenkende unge mennesker til å utvise forsiktighet i stedet for å gifte seg i hast og så få god tid til å angre det senere. Det er dumt å skynde seg gjennom en dør bare fordi den er åpen, hvis en ikke er sikker på hva som befinner seg på den andre siden.

En som er forstandig, vil framfor alt, enten han er ung eller gammel, søke Guds veiledning. Ja, «legg dine gjerninger på [Jehova], så skal dine råd ha framgang», for «menneskets hjerte tenker ut sin vei, men [Jehova] styrer hans gang». — Ordspr. 16: 3, 9.

Ærbar oppførsel mens en har fast følge

BIBELEN sier: «Ekteskapet være i akt ære hos alle, og ektesengen usmittet!» (Heb. 13: 4) Er det ikke da rimelig at det som går forut for ekteskapet — i mange land fast følge — må være ærbart for å behage Gud?

Noen steder får en ung mann bare lov til å være sammen med en ung kvinne når minst en av foreldrene eller en annen voksen er til stede. I mange vestlige land er imidlertid slike unge mennesker ofte sammen uten anstand. Spørsmålet er da: Hva kan to som har fast følge under så frie forhold, gjøre for å ha en ærbar oppførsel? Hva kan de gjøre for å forvisse seg om at de vil oppnå et lykkelig ekteskap?

Frihet medfører alltid ansvar. De som har fast følge, gjør derfor vel i å huske det prinsippet som blir framholdt i Galaterne 5: 13. Her talte apostelen Paulus naturligvis om den frihet som kristendommen medfører for dem som antar den. Men prinsippet gjelder enhver form for frihet, særlig hvis vi ønsker å bruke vår frihet på en slik måte at det fører til gode resultater og til at vi oppnår Guds gunst. Apostelen skriver: «For I ble kalt til frihet, brødre; bruk bare ikke friheten til en leilighet for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet!» Ekte kjærlighet — til Gud og til vår neste, innbefattet den som vi har fast følge med — vil hjelpe oss til ikke å bruke vår frihet på en selvisk, skadelig måte.

Hva er hensikten med å ha fast følge?

For at fast følge skal kunne sies å være ærbart, må formålet med det være ekteskap. Unge mennesker skulle derfor ikke ha fast følge før de er rede til å påta seg de plikter som et ekteskap medfører. En kan naturligvis ikke vite med en gang om en vil gifte seg med en annen eller ikke. Det er fornuftig