Blir Satan tilbedt i kristenheten?

I VÅR tid finnes det mange i kristenheten som er agnostikere og ateister. Hvorfor er de det? Mange har tatt avstand fra kristendommen på grunn av det hykleri som de har sett i kirkesamfunnene, og noen er imot den bestående samfunnsordning, som kirkesamfunnene er en fremtredende del av.

De fleste, til og med ateistene, vil imidlertid finne det vanskelig å forstå at det finnes mennesker i kristenheten som åpenlyst tilber Satan Djevelen. Ikke desto mindre gjør det det.

Satandyrkelsen har sine «kirkesamfunn» i kristenheten, den har en «bibel», og den har prester og religiøse ritualer.

I «Satans bibel», som er skrevet av grunnleggeren av satankirken i San Francisco, står det ifølge Miami-avisen Herald: «Mennesket er et dyr som må tjene seg selv. De såkalte sju dødssynder er dyder, ettersom de fører til fysisk og mental tilfredsstillelse.»

«Dette er en religion for kjødet, ikke for ånden,» sier en «yppersteprest» for en av satansektene.

Voodoo og lignende tilbedelsesformer, som er meget utbredt i Afrika og Sør-Amerika, har i stor utstrekning tjent som forbilde for satandyrkelsen. I disse tilbedelsesformene blir det vanligvis gjort bruk av trolldom, noe som innbefatter at Satan og også andre ånder, demoner, blir påkalt. (1 Kor. 10: 20) Det finnes mange forskjellige sekter for tilbedelsen av Satan. Alle disse sektene har ikke desto mindre én ting felles, nemlig at de går inn for å tilfredsstille de kjødelige lyster.

Spiritisme, en ’kjødets gjerning’

Det er derfor lett å forstå hvorfor noen mennesker føler seg tiltrukket av satandyrkelsen, som legger så stor vekt på tilfredsstillelse av kjødet. Følgende spørsmål kan imidlertid bli reist: «Ettersom Satan Djevelen og hans demoner er åndeskapninger, ikke av kjøtt og blod, hvorfor utgjør så tilfredsstillelse av sanselige lyster et fremtredende trekk ved satandyrkelsen?»

En bør være klar over at demonene en gang har vært rettferdige engler, «Guds sønner», men at de ble perverse og fikk et ønske om å knytte kjødelige forbindelser, et ønske som de også satte ut i livet. Hvordan gjorde de det?

I tiden før vannflommen på Noahs tid forlot disse englene sitt tilholdssted i himmelen og den tjenesteoppgave som de hadde hos Jehova Gud. De materialiserte seg som menn og giftet seg med vakre kvinner på jorden. For åndeskapninger, som Jesus sa ikke gifter seg, var dette en unaturlig, pervers forbindelse. Selv om de dematerialiserte seg da vannflommen kom, og vendte tilbake til det åndelige plan, fornedret Gud dem for å vise sitt mishag. Han lot dem imidlertid få fortsette å leve, og det vil de få gjøre inntil den tid kommer da han har bestemt at de skal bli tilintetgjort. Da Jesus Kristus utførte sin tjeneste på jorden, fulgte de fortsatt sine unaturlige lyster ved å besette eller ta bolig i mennesker. — 1 Mos. 6: 1, 2; Mark. 1: 32—34; Luk. 8: 26—34; Jud. 6, 7; 2 Pet. 2: 4.

Hva er det som gjør at engler, som er fornuftutstyrte skapninger, kan bringe seg selv i en slik unaturlig og nedverdigende stilling? Det er ikke så vanskelig å forstå når vi ser hvordan mennesker, som også er fornuftutstyrte skapninger, ikke bare har ulovlige kjønnslige forbindelser, men begår homoseksuelle handlinger og til og med har omgang med dyr. — 3 Mos. 18: 22, 23.

Bibelen omtaler meget passende det å utøve spiritisme eller trolldom som en ’kjødets gjerning’. (Gal. 5: 19, 20) Det er derfor ikke overraskende at en i en rapport angående en slik sekt leser at medlemmenes såkalte «svarte messe» kan bli holdt i form av en orgie, hvor presten kanskje har kjønnslig omgang med en naken kvinne hvis kropp tjener som alter. Alle de mannlige medlemmene av menigheten har så i tur og orden kjønnslig omgang med henne, hvoretter mennene og kvinnene i menigheten tar del i en sex-orgie.

Først og fremst imot Gud

Ledere for satandyrkelsen har kommet med uttalelser som gir uttrykk for et ønske om å gjøre tingene på en så sjokkerende måte som mulig for å spotte tilbedelsen av Gud. Det er naturligvis det Satan og demonene ønsker at de skal gjøre. De finner uten tvil stor glede i at Guds fornuftutstyrte skapninger på denne måten fornedrer seg selv. En som gir seg av med en slik tilbedelse, har imidlertid beveget seg inn på et meget farlig område.

Satantilbederne bryter ikke bare budene i Guds Ord, Bibelen, på en sjokkerende måte. De handler også i strid med sin natur og sin samvittighet ved sin perverse handlemåte. (Rom. 2: 14, 15) Og de bryter også normene for sømmelig oppførsel i det samfunnet de lever i.

Bibelen gir følgende beskrivelse av slike personer, spesielt dem som tidligere har gitt seg ut for å tjene Gud (slik mange av satantilbederne, som tidligere har tilhørt kristenhetens kirkesamfunn, har gjort):

«Enda de kjente Gud, . . . æret eller takket [de ikke] ham som Gud, men ble dårlige i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket. Mens de gjorde seg til av å være vise, ble de dårer, og byttet den uforgjengelige Guds herlighet bort mot et bilde, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og av firføtte dyr og av krypdyr. Derfor overga også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer seg imellom, de som byttet Guds sannhet bort mot løgn og æret og dyrket skapningen framfor skaperen, . . . Derfor overga Gud dem til skammelige lyster; . . . [de] fikk på seg selv det vederlag for sin forvillelse som rett var. Og liksom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, så overga Gud dem til et sinn som intet duger, så de gjorde det usømmelige.» — Rom. 1: 21—28.

En stor fare

Det er uforstandig, ja, forbundet med dødsfare, å søke kontakt med demonene på denne måten, selv om en gjør det av nysgjerrighet. Det er stor fare for at en person som gjør det, kan begynne å praktisere ting som besmitter kjødet. Men hva verre er — han omgås med vitende og vilje dem som spotter Jehova, den sanne Gud, han som er Skaperen og universets Overherre. Bibelen viser tydelig at de som tar del i slike mørkets gjerninger, vil bli rammet av Guds vrede. — Ef. 5: 3—7.

Gud utryddet kana’anittene av det lovte land på grunn av at de praktiserte slike vederstyggelige ting, og han sa til Israel: «I skal ikke følge andre guder, . . . for en nidkjær Gud er Herren din Gud, som er i din midte — for at ikke Herrens, din Guds vrede skal opptennes mot deg, og han skal utrydde deg av jorden.» (5 Mos. 6: 14, 15; 3 Mos. 18: 24, 25) Hvorfor skulle noen ønske å komme i et slikt forhold til den allmektige Gud? — 1 Kor. 10: 22.

En person mener kanskje at han ikke tilber Satan. Men fordi han ikke er blitt opplyst ved studium av Bibelen, kan han tilbe Satan uten å være klar over det. Hvordan kan det være mulig?