Livets vei er trang og smal, men bringer frihet
1. Hva innebærer ordet «trang» i Matteus 7: 14?
JESUS KRISTUS sa: «Den port er trang, og den vei er smal som fører til livet.» (Matt. 7: 14) Det greske ordet som Matteus benyttet da han gjenga Jesu beskrivelse av porten, «blir brukt figurlig i Matteus 7: 13, 14». Den port som fører til evig liv, er «trang fordi den går imot de naturlige tilbøyeligheter». — W. E. Vines Expository Dictionary of New Testament Words.
2. Hvorfor vil det at ’veien’ er trang og smal, ikke bety innskrenket frihet?
2 Når det sies at ’veien’ er trang og smal, har det derfor ikke noe å gjøre med trangsynthet eller med at det er en vei som er altfor alvorsfull. Det er ikke en vei som betyr isolasjon, som for eksempel i et kloster. Den er «trang» i den forstand at den ikke gir rom for løsaktighet, formålsløshet og vankelmodighet. Den er «trang» på den måten at den legger restriksjoner på oss i forbindelse med skadelige ting. Sann frihet er ikke tillatelse til å gjøre hva som helst en har lyst til, for dette ville bety inngrep i andres frihet. Det ville ganske snart gjøre slutt på friheten, for det ville føre til strid, hat og endog mord. Hvis for eksempel de verdslige myndigheters lover ikke ble overholdt i det hele tatt, ville resultatet bli anarki og så redselsfulle tilstander at ingen ville ha noen virkelig frihet eller lykke.
3. Hvorfor er det en kamp å følge en kristen handlemåte?
3 De kristne har i likhet med alle andre mange ufullkommenheter og feil. Når de prøver å rette på dette, føler de seg gjerne nedslått over sine kjødelige ufullkommenheter fordi de må kjempe så hardt for å overvinne dem. (Rom. 7: 24) I Lukas 13: 24 (NTN) sa Jesus: «Kjemp for å komme inn gjennom den trange dør!» Det er nødvendig å kjempe — liksom løpere i de olympiske leker i fortiden og nåtiden har måttet kjempe — ikke fordi ’veien’ til livet i seg selv er kronglet eller anstøtelig, men fordi verden og vår egen ufullkomne personlighet øver press på oss. ’Veien’ innebærer at vi må følge høye normer, men hvis vi gjør dette, gir det oss den største tilfredsstillelse, glede og frihet.
4. Hvorfor kan folk ha tillit til sanne kristne, slik det framgår av de skriftsteder det henvises til?
4 Kravet om ærlighet er et av de krav som gjør at ’veien’ virker trang og smal. Hvilken reell følelse av sikkerhet og lykke kan en person ha i en verden hvor han ikke kan stole på sine medmennesker? De som er kristne, følger derfor ærlighetens vei — ikke bare i ord, men også i gjerning. (1 Joh. 3: 18) Sanne kristne vil ikke stjele eller drive utpresning. De vil ikke benytte seg av uhederlige eller ulovlige forretningsmetoder eller gi uriktige opplysninger. De vil ikke slutte en handel «under bordet» eller bestikke noen for å oppnå spesielle fordeler eller privilegier. (2 Mos. 23: 8; Sl. 26: 9, 10) Og hvis de finner noe, sørger de så sant det er mulig, for at eieren får det tilbake, uten å fordre eller ønske belønning. — 5 Mos. 22: 1—3.
5. Kan de kristne følge en ærlig handlemåte i denne verden?
5 Men kan de kristne konsekvent følge en slik handlemåte i en verdensordning som beherskes av uærlige prinsipper eller egoisme? De som praktiserer sann kristendom, har erfart forskjellige vanskeligheter, og noen har til og med mistet arbeidet sitt fordi de har nektet å utføre uærlige handlinger for sine arbeidsgivere. Men i det store og hele har de erfart at deres arbeidsgivere respekterer dem fordi de arbeider hardt for å gjøre seg fortjent til lønnen sin, og dette har ofte ført til at de er blitt betrodd større ansvar. De blir betraktet som pålitelige og samvittighetsfulle mennesker som kommer godt ut av det med andre. Det krever mot å stå fram og kreve ærlig framferd, men kristne mennesker kan stole på Bibelens veiledning og Guds løfte i Hebreerne 13: 5, 6: «Eders ferd være uten pengekjærhet, så I nøyes med det I har; for han har sagt: Jeg vil ingenlunde slippe deg og ingenlunde forlate deg, så vi kan si med fritt mot: Herren er min hjelper, jeg vil ikke frykte; hva kan et menneske gjøre meg?»
MORALSK REDELIGHET ET VIKTIG TREKK VED LIVETS VEI
6. a) Hvordan er fruktene av den «nye moral»? b) Hvordan beskriver apostelen Paulus umoralen og umoralens frukter?
6 Alle som leser Bibelen, vet at moralsk redelighet og renhet er uløselig knyttet til den livets vei som de kristne må følge. Men mange mennesker i vår tid sier at denne oppfatning tilhører fortiden, og at den «nye moral» med løsaktighet og ettergivenhet frigjør menneskene og gjør livet rikere. Er dette sant? Se hvordan situasjonen er i dag. Hva er fruktene av den «nye moral»? Jo, hjertesorg, oppløste familier, sykdommer og død. Umoral kan ikke få innpass i noe menneskes levemåte uten å ødelegge vedkommendes lykke. Apostelen Paulus redegjør for virkningene av umoral, og situasjonen i vår tid er et iøynefallende bevis for sannheten i hans utsagn. Han skrev følgende om noen som fulgte den oppfatning at alt er tillatt:
«De skal være uten unnskyldning, fordi de, enda de kjente Gud, dog ikke æret eller takket ham som Gud, men ble dårlige i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket. Mens de gjorde seg til av å være vise, ble de dårer, . . . Derfor overga også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer seg imellom, de som byttet Guds sannhet bort mot løgn og æret og dyrket skapningen framfor skaperen . . . Derfor overga Gud dem til skammelige lyster; for både deres kvinner forvendte den naturlige bruk til den unaturlige, og på samme vis forlot også mennene den naturlige bruk av kvinnen og brente i sin lyst etter hverandre, så at menn drev skjenselsverk med menn, og fikk på seg selv det vederlag for sin forvillelse som rett var. Og liksom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, så overga Gud dem til et sinn som intet duger, så de gjorde det usømmelige.» — Rom. 1: 20—28.
7. Hvilken forandring viser apostelen at folk må foreta når de blir kristne?
7 Deretter nevner apostelen alle de forbrytelser og fordervede handlinger som blir praktisert over hele verden i våre dager. (Rom. 1: 29—32) I et annet brev skriver han til de kristne: «Overgi derfor deres jordiske lemmer til døden: utukt, urenhet, lidenskap, ond lyst og grådighet, som er avgudsdyrkelse. På grunn av slikt kommer Guds vrede over dem som er ulydige. Før vandret også dere i disse syndene, da dere levde i dette. Men nå skal dere legge av alt dette: vrede, sinne, ondskap, spott, skammelig snakk fra deres munn!» (Kol. 3: 5—8, NTM) De som har fulgt denne vei etter beste evne og søkt hjelp hos Gud, har funnet fram til et langt lykkeligere liv ved å unngå umoral og de andre ondene Paulus nevner. — 1 Tim. 4: 8.
GIR SPIRITISMEN RETT VEILEDNING?
8. a) Hvorfor søker mange mennesker opplysninger ved hjelp av okkulte kilder i vår tid, og får de åndelig veiledning på denne måten? b) Hvordan viser de hebraiske skrifter hva Gud mener om spiritisme?
8 Folk trenger virkelig hjelp i vår tid. Det rår stor forvirring, og mange som ikke vet hvor de skal vende seg, blir trukket til mange kilder som tilbyr veiledning. En av disse er den okkulte retning: spiritisme, spådomskunst og lignende. Vil et menneske få hjelp til å finne livets vei ved å søke slike kilder? Kan de gi åndelig veiledning? Nei, Bibelen henregner spiritismen til «kjødets gjerninger» fordi den ikke tilgodeser åndelige, men kjødelige ønsker. (Gal. 5: 19—21, NW) Jehovas Ord viser hvordan Jehova ser på alle former for spiritisme eller okkulte foreteelser og alle som søker til slike kilder for å få hjelp. Han sa følgende til sitt folk Israel i fortiden:
«Når du kommer til det land [Jehova] din Gud gir deg, da skal du ikke ta etter disse folks vederstyggelige skikker. Det skal ikke finnes hos deg noen som . . . gir seg av med spådomskunster, eller som spår av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann, ingen heksemester, ingen som spør en dødningemaner, ingen sannsiger, ingen som gjør spørsmål til de døde. For enhver som gjør slikt, er en vederstyggelighet for [Jehova].» — 5 Mos. 18: 9—12.
9. Hvem er det egentlig en person vender seg til når han søker kunnskap gjennom spiritisme?
9 Ettersom Gud fordømmer spiritisme, er det klart at en person som søker kunnskap eller hjelp gjennom spiritismen, ikke tiltaler Gud. En slik person søker en kilde som står i et motsetningsforhold til Gud, og Bibelen identifiserer denne kilden for oss. Apostelen Paulus skrev følgende til de kristne: «Det de ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud; men jeg vil ikke at I skal komme i samfunn med de onde ånder . . . I kan ikke ha del i Herrens bord og i onde ånders bord. Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? vi er vel ikke sterkere enn han?» — 1 Kor. 10: 20—22.
10. Hvilken stor fare utsetter menneskene seg for når de befatter seg med spiritisme?
10 Når noen trosser Guds Ord og søker til noe utenom Gud for å få veiledning i et problem i livet, tar de dermed avstand fra Gud og faller i hendene på Guds og menneskenes verste fiender, de onde ånder eller demoner, engler som har gjort opprør, og som virker under ledelse av «de onde ånders fyrste», Satan Djevelen. — Luk. 11: 15; 1 Pet. 3: 19, 20; 2 Pet. 2: 4; Jud. 6; Ef. 6: 11, 12; 2 Kor. 4: 4.
ASTROLOGIEN INGEN PÅLITELIG VEILEDER
11. a) Hvilken egenskap som menneskene er skapt med, fornektes i astrologien? b) Hva råder Bibelen oss til å gjøre framfor å søke veiledning i stjernene? c) Hvilke følger fikk det for fortidens Babylon å praktisere forskjellige former for spiritisme?
11 Også astrologien fornekter Gud og hans overherredømme over menneskene. Den fornekter også menneskenes egen frie vilje. Ifølge astrologien er menneskene ikke skapninger med en fri vilje, idet alle sider ved deres liv forutsettes å bli styrt etter stjernenes og planetenes stilling, slik at de selv egentlig bare er roboter. Men menneskene ble skapt i Guds bilde og lignelse. De har sin egen vilje. De kan velge hvilken handlemåte de ønsker å følge, og kan derved bestemme sin egen skjebne. Bibelen nevner gjentatte ganger denne valgfrihet og råder oss til å velge den vei Gud har anvist, hvis vi ønsker å oppnå evig liv i lykke. (5 Mos. 30: 19, 20; Matt. 6: 33; Ap. gj. 17: 26, 27; Åpb. 22: 17) Dessuten advarer Gud oss med disse ord: «Reddes ikke for himmelens tegn, fordi hedningene reddes for dem!» (Jer. 10: 2) Fortidens Babylon var en fiende av Gud og ble ødelagt på grunn av sine forskjellige former for astrologi, spiritisme og demontilbedelse. Gud sa følgende til Babylon:
«Stå fram med dine besvergelser og med dine mangfoldige trolldomskunster, som du har gjort deg møye med fra din ungdom av! Kanskje du kunne hjelpe deg med dem, kanskje du kunne skremme ulykken bort. Du har trettet deg ut med dine mange råd; la dem stå fram og frelse deg, de som har inndelt himmelen, stjernekikkerne, de som hver måned kunngjør de ting som skal komme over deg! Se, de er som halm, ilden brenner dem opp, de kan ikke redde sitt eget liv fra luens makt; . . . det er ingen som frelser deg.» — Es. 47: 12—15.
DEN KRISTNE MENIGHETS HOLDNING TIL DEM SOM PRAKTISERER SYND
12. a) Hvorfor må den kristne menighet holde seg fri for urette handlinger, og hva blir gjort for å oppnå dette? b) Hvordan fører det som blir gjort med slike som med vilje handler galt, til at det er godt å være knyttet til den kristne menighet?
12 I samsvar med Guds holdning og de normer han har fastsatt i sitt skrevne Ord, må Jehovas vitners menigheter holde seg fri for anklage i forbindelse med urette handlinger hvis de skal beholde Guds gunst. De må være rene i Guds øyne. Derfor krever menighetene at deres medlemmer holder seg til den kristne vei eller levemåte. De som stivnakket krenker Bibelens prinsipper for sannhet, moral og ærlighet, og folk som lar seg innvikle i spiritistiske handlinger, må bli utelukket eller utstøtt av menighetene. (1 Kor. 5: 11) Det forderv som har ødelagt de religiøse samfunn i kristenheten, får derfor ikke fotfeste i den sanne kristne menighet. Det er en virkelig glede å være knyttet til et i åndelig henseende rent folk i den rene, sanne tilbedelse av Jehova Gud.
13. Hvilke fordeler vil det føre til nå og i framtiden å være lydig mot det gode budskap?
13 Det å vise lydighet mot Guds gode budskap og søke Riket og Guds rettferdighet først og fremst er dessuten den levemåte som gir tilfredsstillelse og lykke nå. For øvrig vil Gud ikke la dem som ønsker å forstyrre renheten og freden på jorden under hans rikes styre, få leve når den tid kommer. I apostelen Johannes’ syn, som er beskrevet i Bibelens siste bok, heter det:
«Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. Og jeg hørte en høy røst fra tronen si: Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud; og han skal tørke bort hver tare av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort.» — Åpb. 21: 1—4.
14. Når vi tenker på Åpenbaringens beskrivelse av den ’nye jord’, kan vi da vente å finne umoralske mennesker, spiritister, pengeutpressere og lignende der?
14 Kan det være rom for løgn, utukt, ekteskapsbrudd, homoseksuelle handlinger, drukkenskap, narkotikamisbruk, spiritisme, astrologi, okkulte handlinger, spillegalskap, utpresning, stridigheter og mord i et slikt menneskelig samfunn? Kan en jord som er gjennomsyret av slike uting, være fri for tårer og død? På ingen måte. Gud selv forsikrer oss om dette i det som videre blir sagt: «Men de redde og vantro og vederstyggelige og manndraperne og horkarlene og trollmennene og avgudsdyrkerne og alle løgnerne, deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel; det er den annen død.» — Åpb. 21: 8.
15. Hvilken hjelp lover Gud dem som i oppriktighet ønsker å gjøre det som er rett?
15 Men når det gjelder dem hvis hjerte er hengitt til det som er rett, og som virkelig ønsker å leve i fred med sine medmennesker, så har Jehova Gud ikke unnlatt å hjelpe dem. Han har i sin godhet gitt dem det de trenger av styrke, mot og hjelp fra sine medkristne for å kunne følge den levemåte som behager ham og fører til hans godkjennelse. En skribent sier under inspirasjon: «Ettersom vi da har en stor yppersteprest, som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen. For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter, men en sådan som er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd. La oss derfor tre fram med frimodighet for nådens trone, for at vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid.» — Heb. 4: 14—16; se også 1 Korintierne 10: 13.
16. Hva kan en som hører det gode budskap, begynner å vandre på ’veien’ og holder seg der, være sikker på?
16 For en fantastisk ordning Gud har truffet for å gjøre det mulig for menneskene å komme til ham, vinne hans gunst og vandre på lydighetens vei! Og mens de som velger å adlyde ham, vandrer på den vei som fører til livet, sørger han i sin godhet for hjelp og styrke utover det normale, slik at en som i oppriktighet følger lydighetens vei, kan vandre på ’veien’ i forvissning om å oppnå et godt resultat. (2 Kor. 4: 7, NW; Es. 40: 10, 11, 29—31) Dessuten betyr dette frihet — fred i sinnet, et mål å arbeide mot og frihet fra en sykelig frykt for den økonomiske utvikling, kriger og død. Sanne kristne har også større muligheter når det gjelder å hjelpe andre mennesker, for de har noe å gi som virkelig kan være til hjelp og trøst.
[Bilde på side 16]
Alle mennesker trenger veiledning. Mange vender seg til spiritisme. Gjør dette egentlig stillingen bedre for dem?