Vår plikt til å hjelpe andre slik at de kan vinne livet
1, 2. Hvem kan vi alltid gå til for å få hjelp, og hvilken forsikring har vi om at vi vil få hjelp?
JEHOVA er en hjelpsom Gud. Vi kan alltid gå til ham for å få hjelp. Vi kan benytte oss av de samme foranstaltninger som David benyttet, og som også i vår tid er tilgjengelige, slik at vi kan bli styrket. Ja, vi kan si det samme som salmisten sa i Salme 121: 2: «Min hjelp kommer fra [Jehova].» Og Jehova ga sitt folk følgende forsikring: «Frykt ikke! Jeg hjelper deg.» — Es. 41: 13.
2 Den samme hjelpsomhetens ånd gjennomsyrer hele Jehovas organisasjon i vår tid. Villigheten til å hjelpe andre gjør seg også gjeldende i hans himmelske organisasjon. Er det ikke så at Mikael hjalp en annen engel? Jo, for denne engelen sa: «Perserrikets fyrste sto meg imot i tjueen dager; men da kom Mikael, en av de fornemste fyrster, og hjalp meg.» (Dan. 10: 13) Er det ikke så at engler har kommet til jorden for å hjelpe mennesker? Jo! «Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?» (Heb. 1: 14) Jesus Kristus er imidlertid det mest enestående eksempel. «Ved dette er Guds kjærlighet åpenbart iblant oss at Gud har sendt sin Sønn, den enbårne, til verden, for at vi skal leve ved ham.» — 1 Joh. 4: 9.
3, 4. Hva kreves av dem som skal hjelpe andre til å gå fram mot modenhet?
3 Har du denne hjelpsomhetens ånd? Er du villig til å hjelpe dine brødre? Har du lagt merke til at det kreves mer styrke for å kunne hjelpe andre enn for å kunne arbeide alene? Vi kan imidlertid ikke arbeide alene, for i Jehovas organisasjon må alle samarbeide og i forening opphøye Jehovas navn i hele universet. Dette framgår tydelig av Hebreerne 12: 22—24, hvor det sies til oss som kristne: «Men I er kommet til Sions berg og den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, og til englenes mange tusener, til høytid-skaren og menigheten av de førstefødte, som er oppskrevet i himlene, og til dommeren, som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder, og til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til oversprengningens blod, som taler bedre enn Abels.»
4 For å få leve i den nye verden må vi vokse i kunnskap og ta del i Guds gjerning, men vi må gjøre det i forening med hans organisasjon. Det betyr at vi må forandre vår personlighet, noe Paulus understreker: «Legg av den gamle personlighet med dens gjerninger og kle dere med den nye personlighet.» (Kol. 3: 2, 9, 10, NW) Hvis en kristen blir svak åndelig sett, trekker han seg med vilje bort fra organisasjonen og ikler seg den gamle personlighet som han engang la vekk ved å gjøre seg iherdige anstrengelser for å lære sannheten å kjenne. Jehovas organisasjon er sterk. Vi må holde oss nær til den for stadig å kunne gjøre framskritt og være ivrige i hans gjerning. Det er ikke ved å isolere oss, men ved å holde oss nær til Jehovas organisasjon at vi vil kunne bli sterke og holde oss våkne for vårt ansvar.
5. Hvilken egenskap legger Bibelen vekt på i forbindelse med det å hjelpe andre i menigheten?
5 Modne kristne er klar over dette, og de vet også at andre må bli hjulpet til å innse hvor viktig det er å tilfredsstille disse kravene, og til å bli klar over at det er meget presserende å gjøre det nå på grunn av den tiden vi lever i. Man må ha stor styrke for å kunne hjelpe andre slik at de kan vinne livet. For å kunne fortsette å hjelpe andre må vi i likhet med alle Jehovas tjenere ha en villighetens ånd. Hvis vi ikke har det, vil vi snart begynne å knurre og klage fordi vi synes at andre støtter seg for meget til oss og krever for meget av oss. Legg merke til hvor ofte Bibelen omtaler Jehovas folks villighet. I 1 Peter 4: 9 står det for eksempel: «Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr!» Og i 1 Peter 5: 2 får tilsynsmennene følgende råd: «Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte.»
6. Vis hvorfor det er nødvendig å være sammen med andre for å oppgløde dem til å gjøre de rette ting.
6 Jehovas vitner går fra hus til hus og holder godt forberedte prekener på en taktfull og vennlig måte. Hvorfor gjør de det? Jo, fordi de leter etter ’fårene’ og er villige til å bruke mange timer til å hjelpe disse menneskene. Men hvordan er det med dem i Guds organisasjon som av en eller annen grunn ikke lenger tar del i tjenesten for Gud, og som svært sjelden kommer på møter for å tilbe Gud sammen med sine brødre? De kommer ikke lenger sammen med dem i organisasjonen som er sterke og våkne for sitt ansvar. Følgende illustrasjon viser hva slags hjelp de trenger å få. Når ektefeller har bodd sammen en tid, vil ektemannen tilegne seg de egenskaper han ser at hans hustru legger for dagen, for eksempel tålmodighet, vennlighet, taktfullhet og ømhet. Hustruen vil på sin side etterligne sin mann og vise besluttsomhet, god organisasjonsevne og vedholdenhet. Hvis ektefeller kan påvirke hverandre på denne måten, hvorfor skulle så ikke vi kunne påvirke våre umodne brødre i menigheten på lignende måte? Men for å kunne gjøre det må vi være sammen med dem og omgås dem så meget at de kan etterligne oss ved å være regelmessig til stede på møtene, snakke om sannheten og vende seg i bønn til Jehova for å takke ham.
7, 8. Hvilken atmosfære finnes i den gamle verden, og hvordan virker den på de svake?
7 Verden sover tungt til tross for alle de uttalelser mennesker i verden har kommet med for å vekke den opp. Mange undrer seg over hvorfor forholdene i verden har forverret seg siden 1914. Tusener på tusener av mennesker sørger og klager over at ondskapen tiltar. Hele organisasjoner, samfunn og nasjoner er foruroliget, og mange av dem har truffet tiltak for å overvinne disse tiltagende vanskelighetene. Hele verden ser det som skjer nå i «endens tid», ja, man kan si at alle ser «klokken», men det er bare noen få som kan si hva klokken viser. Det er bare noen få som reagerer når klokken ringer.
8 Denne søvndyssende atmosfæren har lullet de svake i menigheten i søvn. De stiller seg likegyldig til den foranstaltning Jehova har truffet for at de kan få åndelig føde på møtene. De betrakter ansvar som en byrde og ikke som en velsignelse fra Jehova. Jesus sa at mange ville følge den letteste vei; overdreven nytelse av det verden har å by på, ville gjøre dem søvnige, og snart ville de sove fast. — Luk. 21: 34, 35.
9, 10. Nevn en grunn til at vårt forkynnelsesarbeid er så presserende i vår tid, og hva medfører det for oss?
9 Paulus kommer med følgende påminnelse: «La oss derfor ikke sove, som de andre, men la oss våke og være edrue.» (1 Tess. 5: 6) Hvorfor bør vi være våkne? Jo, i Romerne 13: 11 (NW) svarer han: «Fordi dere kjenner tiden, at den time allerede er kommet da dere må våkne opp av søvne, for nå er vår frelse nærmere enn dengang vi ble troende.» Dette er en tid da vi bør arbeide for Jehova. «Elsk ikke søvn, for at du ikke skal bli fattig!» — Ordspr. 20: 13.
10 Vi lever nå i høsttiden, en tid som medfører større ansvar, lengre arbeidsdager og iherdig virksomhet helt til all grøden er kommet i hus. Det er virkelig presserende å få utført vårt høstarbeid, og vi må bevare vår styrke for å kunne fullføre det. «En klok sønn samler om sommeren; en dårlig sønn sover i høsttiden.» — Ordspr. 10: 5.
11. Hvordan kan vi få styrke til å fortsette å hjelpe andre?
11 Hvordan kan vi så få styrke til å holde det gående i tjenesten? Jehova besvarer dette spørsmålet i sitt Ord i Efeserne 5: 8—11, 15—20: «Vandre som lysets barn — for lysets frukt viser seg i all godhet og rettferdighet og sannhet — idet I prøver hva som er velbehagelig for Herren, og ha intet å gjøre med mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller! . . . Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde. . . . forstå hva Herrens vilje er! . . . og [si alltid] Gud og Faderen takk for alle ting.»
12. Hvilke vaner er styrkende for oss, og hva vil vi hjelpe andre til å gjøre?
12 Vi vet at det er styrkende å be og være regelmessig til stede på møter, at studium sammen med familien og personlig studium av Bibelens profetier oppgløder oss til å ta del i tjenesten, og at det å snakke med andre om sannheten holder oss våkne. Men hvordan kan vi hjelpe våre svake brødre til å verdsette disse tingene? Hvordan kan vi vekke dem opp? Hvor langt skal vi gå med hensyn til å hjelpe dem?
13, 14. a) Hvorfor er det styrkende å be? b) Hvilket eksempel følger vi når vi lærer andre å be?
13 Vi må kanskje lære dem hvordan de skal be, og hjelpe dem til regelmessig å vende seg til Jehova for å få styrke. Det at vi daglig ber til Gud og vet at han hører våre bønner, vil forhindre at vi blir søvnige åndelig sett, og føre til at vi får større verdsettelse. I Kolossenserne 4: 2 kommer Paulus med denne formaningen: «Vær vedholdende i bønnen, så I våker i den med takksigelse.» Tjenere som er klar over bønnens kraft, og som gjør rett bruk av den, kan forebygge åndelig søvnighet. Legg merke til hva Ordspråkene 18: 10 sier om dette: «[Jehovas] navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.» Når dagen er slutt, og mens vi ennå er våkne og har en dyp verdsettelse av de velsignelser vi har mottatt i løpet av dagen, bør vi vende oss til Jehova i bønn. Om morgenen, når vi er uthvilt og tenker på hva vi kan gjøre for å prise hans navn, bør vi søke hans ledelse, og i løpet av dagen arbeider vi så for å oppnå hans godkjennelse.
14 Det er oppmuntrende å tenke på at våre brødre over hele jorden ber for oss, at de ber Jehova om at han må utøse sin ånd over oss og velsigne oss i vårt arbeid, akkurat som de kristne ba for hverandre i det første århundre. I 1 Tessalonikerne 1: 2 (UO) sier Paulus: «Vi takker alltid Gud for dere alle når vi nevner dere i våre bønner.» Det vil også være oppmuntrende for våre brødre andre steder på jorden å vite at vi ber for dem. De som er modne, vil hjelpe andre til å bli klar over dette og til å gjøre bruk av denne foranstaltning. Ja, det hender ofte at de som er svake åndelig sett, ber modne brødre om å be sammen med dem. Følg Jesu eksempel. Han lærte sine disipler å be da de ba ham om å gjøre det. Når du besøker dem som er svake åndelig sett, kan du få dem til å vende seg til Jehova i bønn. Engang ba de til Jehova. Ja, hvis de allerede har innvigd seg, må de ha benyttet seg av bønn, for deres innvielse ble foretatt i bønn til Jehova.
15. Hvordan kan vi hjelpe de nye og vår familie til å unngå å bli slik som dem som omtales i Hebreerne 5: 11—13 og Hebreerne 10: 24, 25?
15 Det er meget oppbyggende og glederikt å komme sammen med Jehovas vitner. Det at vi regelmessig kommer sammen på møter, fører til at vi vokser i kunnskap. Vi går fram mot modenhet. Vi lærer hvordan vi kan leve sammen med den ’store skare’ av «andre får» i den nye verdens samfunn. (Åpb. 7: 9; Joh. 10: 16) Selv når den tilrettevisning som blir gitt, passer direkte på oss, frambringer den en tilstand og en innstilling som ikke finnes i noen andre organisasjoner i verden. Salme 141: 5 sier at det skulle være slik: «La en rettferdig slå meg i kjærlighet og tukte meg! For sådan hodeolje vegre mitt hode seg ikke!» Hvis vi regelmessig tar våre brødre med på møtene, vil vi unngå den treghet som Paulus omtaler i Hebreerne 5: 11—13: «Om dette har vi meget å si, som også er vanskelig å utlegge, ettersom I er blitt trege til å høre. For skjønt I etter tiden burde være lærere, trenger I atter til at en lærer eder hva som er de første grunner i Guds ord, og I er blitt sådanne som trenger til melk, ikke fast føde. For hver den som får melk, er ukyndig i rettferds ord, for han er jo et barn.» Fra tid til annen oppstår det problemer som kan få oss til å tenke på å sløyfe et møte eller to. Vi vil bare være borte fra møtene en stund, og så kan vi begynne å være regelmessig til stede på dem igjen, sier vi til oss selv. Ofte har dette med barna å gjøre. Noen foreldre mener at de må lære barna sine opp hjemme før de kan ta dem med på møtene. Noen mener at barna må gå tidlig til sengs, og at de derfor ikke kan overvære menighetens møter om kveldene. Tenk nå over dette: Hvilket problem kan man løse ved å ta til seg mindre åndelig føde? Jehova er klar over at noen har den dårlige vanen å være borte fra møtene, og gjennom sitt Ord sier han derfor til modne kristne: «La oss ta hensyn til hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, og ikke unnlater å komme sammen, som noen har for skikk, men oppmuntrer hverandre, og det så meget mer som dere ser dagen nærme seg.» (Heb. 10: 24, 25, NW) Jehova ønsker at vi skal ta hensyn til våre brødre og vår familie og legge bestemte planer for å oppgløde dem til å arbeide for ham og komme sammen med hans folk. Dette må vi gjøre i stadig større utstrekning, ettersom det hvert år kommer mange nye inn i organisasjonen, og ettersom de problemene som hindrer noen i å gå fram mot modenhet, stadig øker.
16. Hva bør vi gjøre når vi føler oss så trette at vi ikke klarer å hjelpe nye eller vår egen familie til å overvære møtene?
16 Ofte hører vi noen sier: «Jeg er så sliten at jeg orker ikke å gå på møtet i kveld, langt mindre å hente noen eller få familien til å gjøre seg klar til å gå på møtet.» Ja, tretthet er i virkeligheten meget utbredt og griper ofte forstyrrende inn i vår tjeneste for Riket. Vi kan overvinne dette problemet ved å tenke over vårt innvielsesløfte og bestemme oss for å tilrettelegge alt slik at vi kan oppfylle dette løftet. I sin bok The Will to Live (Viljen til å leve) kommer Hutschnecher med en interessant uttalelse: «Overalt og hver dag tar folk fatt på sitt arbeid uten noen tretthetsfølelse hvis de er begeistret for eller tror på det de holder på med.» U. S. News and World Report for 18. januar 1957 forteller følgende om resultatene av en undersøkelse i forbindelse med tretthet: «En undersøkelse viser hva som var forskjellen mellom en gruppe industriarbeidere som var helt utkjørt, og en annen gruppe som var i fin form, etter at de hadde utført den samme arbeidsoppgaven — den siste gruppen så nemlig fram til å ta del i en eller annen virksomhet om kvelden.» Hvis vi ikke bare tenker på det utbytte vi selv vil ha av å være til stede på møtene, men også på det utbytte våre brødre vil ha av det, vil vi bli like oppslukt av dette privilegiet som Paulus. Han sa: «Men vi ønsker at hver og en av dere må vise den samme iherdighet for at dere kan ha håpets fulle forsikring inntil enden.» (Heb. 6: 11, NW) Vi blir da så oppslukt av å hjelpe andre og lære opp medlemmene av vår familie at tretthet viker plassen for følelsen av å bli brukt av Jehova og hans organisasjon. Denne virksomheten vil derfor i virkeligheten vise hvor modne vi er.
17, 18. a) Er det tilstrekkelig bare å hjelpe de nye og vår familie til å overvære møtene? b) Hva vil i denne forbindelse være til stor hjelp for familien?
17 For å kunne hjelpe andre slik at de kan vinne livet, må vi også undervise dem om hvordan de kan kommentere på møtene. Vi kan studere leksen sammen med dem og forberede kommentarer som de kan komme med på møtene. De framskritt eleven gjør, vil vise hvor flinke vi er til å undervise, hvor regelmessig vi hjelper ham, og om vi følger en bestemt plan eller ikke. Det rådet som blir gitt i Hebreerne 10: 23 (NW): «La oss holde fast ved den offentlige kunngjøring av vårt håp uten å vakle, for han er trofast som ga løftet,» gjelder både oss selv og våre elever. Det at vi setter et godt eksempel med hensyn til å kunngjøre vårt håp offentlig, vil hjelpe dem til å få større verdsettelse av Salme 26: 12: «I forsamlingene skal jeg love [Jehova].»
18 Foreldre bør arrangere et familiestudium for å dyktiggjøre medlemmene av familien til å uttale seg på møtene i menigheten. De som ikke har det privilegium at de kan studere sammen med familien, kan alltid drøfte disse viktige sannhetene med en annen bror eller søster hver uke. Hvis vi har tanken klart for oss, vil vi også kunne uttrykke den på en klar måte. Når vi snakker om noe, fester det seg bedre i vårt sinn, og det er en meget viktig forutsetning for at vi kan «holde fast ved den offentlige kunngjøring av vårt håp». (Heb. 10: 23, NW) Hvis vi ikke deltar i drøftelsen, vil vi lett bli søvnige. Hvorfor sitte og døse av under møtene og så bli helt målløs når noen stiller oss et spørsmål angående vårt håp?
19. Hva vil ifølge Lukas 24: 13—31 være styrkende, og hvordan kan vi benytte oss av det?
19 Du vil kunne holde deg våken ved å vokse i forståelse. Det styrker oss i likhet med mat, og hjelper oss til å arbeide iherdig. Det fører til at vi blir oppmerksomme og sunne åndelig sett og får større interesse for forkynnelsesarbeidet. Når vi forklarer for andre de sannhetene vi nettopp har tilegnet oss, blir vi stimulert, akkurat som brødrene på Jesu tid ble stimulert. Les Lukas 24: 13—31 og legg så merke til det som sies i vers 32: «Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og opplot skriftene for oss?» For å kunne være våkne i Jehovas tjeneste er det svært viktig at vi drøfter de mange vidunderlige ting vi lærer på våre studier, og det ansvar vi har for å bruke dette for å hjelpe våre brødre slik at de kan vinne livet. Denne form for åndelig vekst oppnår vi ved regelmessig å ta til oss av den åndelige føde som gir styrke. Husk at Hebreerne 10: 23, 25 som vi allerede har drøftet, spesielt omtaler det å «vakle» og ha «for skikk» å ’unnlate’ å komme sammen med Jehovas folk.
20. Hvordan blir vår evne til å undervise satt på prøve?
20 Kilden til styrke blir også omtalt i 2 Timoteus 2: 1, 2: «Så bli da du, min sønn, sterk ved nåden i Kristus Jesus, og det som du har hørt av meg i mange vitners nærvær, overgi det til trofaste mennesker som er dugelige til å lære andre!» Vi snakker ikke bare for å si det vi har på hjertet. Det er noe mer vi ønsker å oppnå. Vi ønsker å snakke slik at de som hører på oss, kan fortelle det videre til andre. Hvis deres tale er virkningsfull og overbevisende, vil det vise at vi er modne. Men når vi ser at de før fårene slik Jehova vil det skal bli gjort, vil vår glede bli større, og vi vil bli takknemlige for at han har lært oss å snakke så nøyaktig.
21. Hvor langt skal vi gå med hensyn til å oppmuntre andre, og hva vil hjelpe oss til å avgjøre dette?
21 Hvor langt skal vi gå med hensyn til å oppgløde andre til å ta aktivt del i Jehovas arbeid? Vi bør gå så langt som Paulus råder oss til å gå: «Dere skal ikke se etter eget beste, men ha øye også for de andres. La det samme sinnelag være i dere som i Kristus Jesus.» (Fil. 2: 4, 5, UO) Ha i tankene den måten Jehova hjelper sine skapninger på. De har tillit til ham og er ikke redde for å henvende seg til ham. Hvis du lar deg lede av kjærlighet, kan du følge den samme framgangsmåten som Paulus: «Vi var milde iblant eder: liksom en mor varmer sine barn ved sitt bryst.» (1 Tess. 2: 7, 8) Hvis du la merke til at din bror holdt på å sovne ved rattet mens dere kjørte langs en hovedvei, ville du da vekke ham opp, eller ville du nøle med å gjøre det av frykt for å såre hans følelser? Vi lever nå i en tid da vi må gjøre bruk av alle våre evner for å kunne treffe kloke avgjørelser, slik at vi kan fortsette i Jehovas tjeneste.
22, 23. I hvilke tilfelle ville vi sløse med tiden ved å prøve å oppmuntre andre til å ta del i tjenesten?
22 I vårt hjelpearbeid kan det imidlertid hende at vi finner personer som ikke lenger ønsker å bli hjulpet av Jehova eller av hans folk. De er kanskje lik dem som omtales i Matteus 13: 15, 19—22. De har bestemt seg for å vende seg bort fra sannheten for å kunne hengi seg til fornøyelser. De velger det kortvarige liv som ikke medfører det ansvar som er forbundet med å være tilknyttet den nye verdens samfunn.
23 Vi er forpliktet til å avgjøre om de vi prøver å hjelpe, er slike som Paulus tenker på i Galaterne 6: 1, 10: «Brødre! om også et menneske blir overlistet av noen synd, da hjelp ham til rette, I åndelige, med saktmodighets ånd; men se til deg selv at ikke du og blir fristet! La oss derfor, mens vi har leilighet til det, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk!» Husk at det vil få de ulykkeligste følger for en hvis man ikke lenger får noen hjelp fra Jehovas organisasjon.
24. Hvem vil vi alltid gå til for å få hjelp? Hvorfor?
24 Når du er motløs og har så mange problemer å stri med at du ikke føler deg i stand til å oppgløde dine brødre og hjelpe dem slik at de kan vinne livet, vil du bli styrket ved å ha dette klart for deg: «Min hjelp kommer fra [Jehova], himmelens og jordens skaper. Han skal ingenlunde la din fot vakle, din vokter skal ingenlunde slumre. Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter. [Jehova] er din vokter, [Jehova] er din skygge ved din høyre hånd.» (Sl. 121: 2—5) Vær derfor våkne! Vær aktive vitner og oppglød og hjelp andre slik at de kan vinne det virkelige liv! Lær dem å se hen til Jehova, for han sover aldri!