Spørsmål fra leserne

● Viser Bibelen at en som ønsker å tjene Gud, må avholde seg fra å bruke tobakk? — USA.

Bibelen nevner ikke tobakk, ettersom tobakk ifølge historien ikke ble brukt på den tiden da Bibelen ble skrevet. Vi kan imidlertid komme til en konklusjon med hensyn til bruken av tobakk ved å ta bibelske prinsipper i betraktning.

De kristne er opptatt i et løp for å vinne livet. Apostelen Paulus påpekte dette for de kristne i Korint, som var godt kjent med de isthmiske leker, som ble holdt i nærheten av deres by. De som deltok i disse lekene, gjennomgikk et hardt treningsprogram som opptok det meste av deres tid, og som pågikk under nøye overoppsyn av bestemte dommere. Den som brøt reglene, ble diskvalifisert.

På denne måten understreket Paulus for de kristne at de var under stadig oppsikt av den store Dommer, Jehova. Han framholdt at det å følge de regler som gjelder for det kristne løp, innbefatter å bekjempe kjødets lyster, og sa: «Hver som er med i veddekamp, er avholdende i alt [utviser selvkontroll i alle ting, NW], . . . jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.» — 1 Kor. 9: 24—27.

Apostelen skrev senere til de kristne i Roma: «[Framstill] eders legemer som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer.» (Rom. 12: 1) Ordet «hellig» bringer tanken hen på renhet i både fysisk og åndelig henseende. De kristne må rense seg ’fra all urenhet på kjød og ånd og fullende sin helliggjørelse i Guds frykt’. — 2 Kor. 7: 1.

En kristen bør især unngå det som er urent. Hvis en kristen har en vane som består i å føre giftige stoffer inn i kroppen og forurense den, vil det hindre ham i hans tjeneste for Gud. Hvis andre kan kjenne lukten av tobakk eller se at tennene er gule som følge av tobakksrøyking, vil det lede deres oppmerksomhet bort fra det gode budskap om Riket som blir forkynt. Det vil også hindre dem i å se hvor god og gagnlig den tilbedelse av Gud er som en slik person representerer og framholder.

En som gir etter for det falne kjøds lyster og til stadighet spiser for mye eller tilfører kroppen noe som er skadelig for den, er blitt en slave av sine lyster. Apostelen sa: «Jeg har lov til alt — men jeg skal ikke la noe få makten over meg.» Det han videre sier, betyr i virkeligheten at den som lar noe få kontroll over seg, vil få sin ende, akkurat som den tingen som kontrollerer ham. Han sa: «Maten er for buken, og buken for maten; og Gud skal gjøre ende på dem begge.» (1 Kor. 6: 12, 13) Vi burde virkelig ikke la noe som skal få en ende, få kontroll over oss, enten det nå er mat, tobakk eller noe annet.

Disse bibelske tankene med hensyn til bruken av tobakk er ikke nye. Enkelte som er blitt kjent med disse ting, har utsatt å innrette sitt liv i samsvar med dem, selv om de fra begynnelsen av hadde i tankene å gjøre det. De har funnet at de kan komme sammen med Jehovas vitner uten å holde fullstendig opp med å bruke tobakk. Til tross for at de har en viss skyldfølelse fordi de bruker tobakk, gjør de derfor ikke noe virkelig forsøk på å legge av denne vanen.

Slike personer bør imidlertid oppriktig spørre seg selv: Har en slik likegyldig innstilling til det å følge Bibelens prinsipper Jehovas godkjennelse? Kan en si at en som fortsetter å gjøre noe som han vet er galt, elsker Jehova av ’alt sitt hjerte’? Eller finner han i stedet behag i det som mishager Gud? Hvis han virkelig ønsker å være blant dem som Jehova vil velsigne med liv i sin nye ordning, bør han nå gjøre seg alvorlige anstrengelser for å bringe sitt liv i samsvar med Guds Ord. Husk at da noen av Jesu disipler spurte ham: «Herre! er det få som blir frelst?», rådet han dem til å anstrenge seg på det kraftigste for å komme inn i Riket, ettersom mange ville søke å komme inn i det, men ikke være i stand til det. — Luk. 13: 23, 24; Matt. 22: 37.

Paulus understreket det samme da han skrev: «Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde. Derfor, vær ikke dårer [en bør ikke ved et dåraktig resonnement forsøke å finne støtte for noe en ønsker å rettferdiggjøre], men forstå hva Herrens vilje er!» (Ef. 5: 8—17) En bør ’kjøpe’ tid og ikke nøle med å legge av en dårlig vane. Dagene er onde, og det at en nøler med å vise lydighet når det gjelder én ting, kan føre til at en viser ulydighet i andre og større ting.

De kristne ønsker å ha en god samvittighet overfor Gud nå, for dette er viktig hvis de skal kunne tilbe ham på en helhjertet måte. Hvis en som nå bruker tobakk, tenker på å la seg døpe, bør han nøye overveie denne saken, ettersom dåpen er, «ikke avleggelsen av kjødets urenhet, men bønnen til Gud om en god samvittighet». (1 Pet. 3: 21, NW) Han bør på forhånd avlegge all kjødets urenhet. Han ville være noe inkonsekvent hvis han ba om en fullstendig god samvittighet og samtidig visste at han hadde unnlatt å legge av en urett, skadelig vane, eller at han ikke virkelig ønsket å gjøre det. Hvis han allerede er blitt døpt, bør han nå kvitte seg med denne vanen, slik at det ikke er noe som hindrer ham i å ha en god samvittighet, og på den måten vise sin takknemlighet overfor Gud for hans nåde eller ufortjente godhet. — Heb. 4: 16.

Enkelte som ønsker å slutte å bruke tobakk, føler seg kanskje nokså mismodige. Apostelen forsikrer oss imidlertid om at vi kan legge av en hvilken som helst dårlig vane ved å vise tro på Kristi gjenløsningsoffer og ved å søke Guds hjelp. Paulus kom inn på sin egen kamp mot det falne, syndige kjød og sa så: «Jeg elendige menneske! hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!» Han skrev også: «Jeg formår alt i ham som gjør meg sterk.» — Rom. 7: 21—25; Fil. 4: 13.

Hvis du har vanskelig for å slutte å bruke tobakk, bør du oppriktig be til Gud om hjelp. Vi får også følgende råd: «Kom i hu eders veiledere, som har talt Guds ord til eder! gi akt på utgangen av deres ferd, og etterfølg så deres tro!» (Heb. 13: 7) Du vil da gi akt på de eksempler som behager Gud. Du vil føle deg oppmuntret, for mange av disse har hatt det samme problemet som du har. De vil hjelpe deg. Snakk med dem, og de vil gi deg råd og be for deg. — Jak. 5: 13—18.

Du bør dessuten, i så stor utstrekning som mulig, komme sammen med slike som ikke bruker tobakk. Det vil også være til stor hjelp for deg å ha en nær venn som du kan ringe til eller gå til når trangen til å bruke tobakk melder seg. Sørg også for å være travelt opptatt med å studere Bibelen, med å ta deg av din familie, med å overvære møter hvor Bibelen blir drøftet, og med å ta del i en hvilken som helst form for tjeneste for Gud som du kan utføre. På den måten kan du klare å legge av denne dårlige vanen og skaffe deg gode vaner. Du vil ønske å gjøre det for å kunne bli en bedre, mer antagelig lovpriser av Jehovas navn. Og Gud vil da finne behag i deg. — Ordspr. 27: 11.

● Hvordan kan mennesker som blir kalt til himmelsk liv, ha fått nåde eller ufortjent godhet «alt for uminnelige tider siden . . . i Kristus Jesus», slik det sies i 2 Timoteus 1: 9 (LB)? — USA.

Ingen kan naturligvis få nåde eller ufortjent godhet mange hundre år før de er født. Jehova Gud traff imidlertid på forhånd beslutning om at en klasse mennesker skulle bli arvinger til et himmelsk rike (men uten å bestemme hvilke enkeltpersoner som skulle utgjøre den). Ettersom dette var hans hensikt, hadde det så godt som skjedd, og det kunne derfor sies at denne klassen mennesker hadde fått nåde eller ufortjent godhet «alt for uminnelige tider siden». Romerne 4: 17 sier om Jehova: «Han . . . nevner det som ikke er til, som om det var til.» Dette er en måte å se saken på.

Uttrykket «alt for uminnelige tider siden, viser at det har gått en ganske lang tidsperiode, uten at det sies noe bestemt om hvor lang den er. Andre skriftsteder gjør oss imidlertid i stand til å fastslå mer nøyaktig hvor lang tidsperiode det dreier seg om. I sitt brev til efeserne skrev apostelen Paulus: «Han [Gud] utvalgte oss i ham før verdens grunnvoll ble lagt [ka·ta·bo·le’], for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn, idet han i kjærlighet forut bestemte oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus etter sin viljes frie råd, . . . han i hvem vi også har fått arvelodd, etter at vi forut var bestemt til det etter hans forsett som virker alt etter sin viljes råd.» — Ef. 1: 4—11.

Det greske ordet som er oversatt med «grunnvoll ble lagt» (ka·ta·bo·le’), betyr bokstavelig «å kaste eller legge ned» og kan sikte til innplantningen av sæd når et menneskebarn blir unnfanget. Det samme ordet er brukt i Hebreerne 11: 11, hvor vi leser: «Ved tro fikk også Sara kraft til å grunnlegge en ætt, og det til tross for sin alder.» Abraham ’kastet ned’ sæd for å avle en sønn, og Sara mottok sæden for å bli befruktet.

Med hensyn til når «verdens grunnvoll ble lagt», knyttet Jesus Kristus denne begivenheten sammen med Abel og sa: «For at alle profeters blod, som er utøst fra verdens grunnvoll ble lagt, skal bli krevd av denne slekt, fra Abels blod til Sakarias’ blod.» (Luk. 11: 50, 51) Jesus taler således om at Abel levde på den tid «verdens grunnvoll ble lagt». Ettersom Abel var Adams og Evas sønn, sikter uttrykket «fra verdens grunnvoll ble lagt» tydeligvis til den tid da det første menneskepar ble foreldre og begynte å frambringe en verden av mennesker. Det må følgelig ha vært etter at Adam og Eva syndet, og før de fikk barn, at Jehova Gud besluttet å frambringe en klasse mennesker som skulle regjere i himmelen sammen med hans Sønn. Dette skjedde cirka 4000 år før Paulus skrev sitt brev til Timoteus, og det kunne derfor med rette sies å ha blitt gjort «alt for uminnelige tider siden».