Kapittel 33

’Gi keiseren hva keiserens er’

LA OSS se litt på en mynt. Hva ser du på mynten? — Hvem er det som har laget den? — Det har myndighetene gjort.

I mange tusen år har myndighetene laget penger som folk har kunnet bruke. Da den store Lærer var på jorden, laget de romerske myndighetene penger. Og vet du hvem som var den øverste herskeren i Romerriket? — Det var keiseren.

De romerske myndighetene gjorde mye som var til gagn for folket på den tiden. Og myndighetene i vår tid gjør mye som er til gagn for oss. De bygger veier som vi kan gå og kjøre på. De lønner politimenn og brannmenn, som beskytter oss.

Det koster penger å gjøre dette. Vet du hvor myndighetene får penger fra? — De får dem fra folket. De pengene som folk betaler til myndighetene, kalles skatt.

Det er mange som ikke liker å betale skatt. Da Jesus var på jorden, var det noen av jødene som ikke hadde lyst til å betale skatt til de romerske myndighetene. En dag kom noen menn til den store Lærer og spurte ham: ’Må vi betale skatt til keiseren?’

Disse mennene stilte dette spørsmålet for å få Jesus til å gå i en felle. For hvis Jesus svarte: ’Ja, dere må betale skatt’, var det mange av jødene som ikke ville like det han sa. Men Jesus kunne ikke si: ’Nei, dere behøver ikke å betale skatt.’ Det ville ikke være riktig å si det.

Nå skal du høre hva Jesus gjorde. Han sa til dem: ’Vis meg en mynt.’ Da de kom med en mynt, spurte han dem: ’Hvis bilde og navn er det som står på den?’

Mennene svarte: «Keiserens.»

Da sa Jesus: «Så gi da keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!» — Lukas 20: 19—26.

Var ikke det et godt svar? — Ingen kunne finne noe galt ved det. Når keiseren gjør noe for folk, er det bare riktig å bruke de pengene som keiseren lager, til å betale ham for det han gjør. På denne måten viste Jesus at det er riktig å betale skatt til myndighetene for det vi får av dem.

Du er kanskje ikke stor nok til å betale skatt. Men myndighetene krever likevel noe av deg. Vet du hva det er? — Jo, at du skal adlyde myndighetenes lover.

Gud sier at vi må gjøre dette. Han sier i sitt Ord: ’Vær lydig mot de foresatte øvrigheter!’ Og hvem er de ’foresatte øvrigheter’? — Det er myndighetene. Vi må derfor adlyde lovene. Gud sier at vi skal gjøre det. — Romerne 13: 1, 2.

Vi skal ta et eksempel. Det finnes kanskje en lov som sier at vi ikke må kaste papir eller søppel på gaten. Bør du adlyde den loven? — Ja, Gud vil at du skal gjøre det.

Bør vi adlyde politikonstablene også? — Myndighetene lønner politikonstablene for at de skal beskytte oss. Å adlyde dem er det samme som å adlyde myndighetene.

Hva bør du gjøre hvis du skal til å gå over gaten og en konstabel sier: «Vent!»? — Men noen andre løper over likevel. Bør da du gjøre det også? — Nei, du må vente, selv om du er den eneste som gjør det. Gud sier at vi må være lydige.

Det kan være at det har skjedd noe i nabolaget, og at en konstabel sier: «Hold dere borte fra gaten. Ikke gå ut.» Men så hører du noen rope og lurer på hva det er som foregår. Bør du da gå ut og se etter? — Ville det være å være lydig mot de ’foresatte øvrigheter’? —

Myndighetene bygger skoler også. Og de lønner lærerne. Når barna gjør det som læreren sier, blir det ro og orden i klasseværelset. Tror du Gud vil at du skal adlyde læreren din? —

Det finnes ikke noe skriftsted i Bibelen hvor det står: «Vær lydig mot læreren din.» Men Bibelen viser at vi må være lydige. Myndighetene betaler lærerne for at de skal undervise, akkurat som de betaler politikonstablene for at de skal beskytte oss. Å adlyde en politikonstabel eller en lærer er derfor akkurat det samme som å adlyde myndighetene.

Vi kan også se det på denne måten: Gud sier at barna skal ’være lydige mot sin far og mor’. Men far og mor har sendt deg til skolen for at læreren skal føre tilsyn med deg. Det er derfor riktig å være lydig mot læreren, akkurat som du er lydig mot far og mor hjemme. — Efeserne 6: 1.

Jeg er ikke sammen med deg bestandig. Jeg ser kanskje ikke om du er lydig mot læreren din. Men Gud ser det. Og det er Gud vi vil behage, ikke sant? — Jeg ser kanskje heller ikke om du gjør slik som politikonstabelen sier. Men hvem er det som ser det? — Gud ser det. Det må du alltid huske.

Husk også at Gud kommer på førsteplassen i vårt liv. Vi adlyder myndighetene fordi Gud vil at vi skal gjøre det. Men hva skal vi gjøre hvis de ber oss om å gjøre noe som er i strid med det Gud sier? — Vil Gud at vi skal høre på noen som sier: «Dere behøver ikke å adlyde Gud»? —

Det var noen som sa det til Jesu apostler. Hva skulle apostlene gjøre? Hva ville du ha gjort? — De svarte: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.» — Apostlenes gjerninger 5: 29.

(Bibelen lærer oss å vise respekt for loven. Les hva som står i Titus 3: 1 og 1 Peter 2: 12—14.)