Kan du hjelpe enker og farløse barn «i deres nød»?
1, 2. a) Hva er forskjellen mellom å «se på» noen i nød og å «se til» dem? b) Hvilket ansvar medfører den sanne tilbedelse ifølge Jakob 1: 27?
DET er stor forskjell mellom å se på noen som har det vanskelig, og å se til dem. Den sanne tilbedelse bør forandre folk fra uinteresserte iakttagere til slike som omsorgsfullt hjelper sine medtroende, for «en gudstjeneste som er ren og feilfri i Gud vår Fars øyne, er å hjelpe [se til, EN] enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden». — Jak. 1: 27.
2 Det opprinnelige greske ordet som er oversatt med å «hjelpe» eller å «se til», betyr også å ’ha omsorg for, sørge for’. Det innebærer tanken om å besøke noen for å gi vedkommende nødvendig hjelp. Den hjelp noen yter «enker og foreldreløse barn», blir høyt verdsatt.
BARNA KAN YTE VERDIFULL HJELP
3, 4. a) Hvem bør ifølge 1. Timoteus 5: 4 hjelpe enker? b) På hvilken måte kan barn av enslige foreldre hjelpe til, og hva er den beste støtte disse barna kan gi sin mor eller far?
3 Apostelen Paulus viser hvem som bør hjelpe enker. Han sier: «Har en enke barn eller barnebarn, er det de som først må lære å vise sin gudsfrykt i sin egen familie og gjøre gjengjeld mot de gamle. For dette er etter Guds vilje.» (1. Tim. 5: 4) Selv om dette kanskje særlig sikter til voksne barn, kan også mindreårige barn lære å vise sin gudsfrykt ved å «gjøre gjengjeld» mot sine foreldre, som har gjort så mye for dem. Men hvordan? Noen barn hjelper foreldrene økonomisk. En gutt som hadde en deltidsjobb, lot for eksempel moren få alt det han hadde spart av lønningen sin, til å betale en uventet regning med. Moren sa strålende: «En slik gavmildhet fra min 14 år gamle sønns side oppmuntrer meg mer enn jeg kan beskrive med ord.»
4 Selv om barna ikke har noen penger å gi, kan de gi noe som er mye viktigere — de kan vise verdsettelse og lydighet. (Ordsp. 23: 22; Ef. 6: 1—3) Mange enslige foreldre spør seg selv: «Gir jeg barna en god oppdragelse?» Tenk deg hvor glad en enslig far ble da den lille datteren hans laget et kort hvor det stod: «Jeg er veldig glad i deg, og jeg vet at du har mye å streve med.» Hvis du er barn av en enslig mor eller far, kan du spørre deg selv: Har jeg i det siste fortalt mor eller far hvor glad jeg er for det hun eller han gjør for meg? Er jeg lydig? Hjelper jeg til ved å vaske opp, bære ut søplet, gjøre leksene, komme hjem til avtalt tid, rydde opp etter meg og framfor alt studere Bibelen regelmessig? Det at du er villig og lydig, er den beste hjelp du kan gi mor eller far.
HVORDAN MENIGHETEN KAN HJELPE
5. a) Hva vil det si å vise «medfølelse», og hvorfor er det så viktig å gjøre det? b) På hvilke måter bør menigheten vise enslige foreldre «medfølelse»?
5 «Det er tungt, og noen ganger føler jeg meg nedtrykt,» sa en enslig mor med seks barn, deriblant tvillinger på 17 måneder. «Men av og til kommer en av brødrene eller søstrene [i menigheten] bort til meg og sier: ’Du gjør virkelig en god jobb, Jorunn. Du kommer til å få mye igjen for det.’ Bare å vite at andre tenker på deg og bryr seg om deg, er til stor hjelp.» Dette viser hvordan alle kan hjelpe. Apostelen Peter kommer med denne oppfordringen: «Til slutt et ord til dere alle: Ha det samme sinn, vis medfølelse, elsk hverandre som søsken, vis hjertelag.» (1. Pet. 3: 8) Prøv å sette deg i den andres sted. Et vennlig ord og et hjertelig smil kan bety så mye. Vær kjærlig og medfølende i stedet for å være kritisk.
6. Hvorfor vil en som oppfører seg slik det er beskrevet i 1. Johannes 3: 17, bli krevd til regnskap av Gud?
6 Å vise ekte kjærlighet innebærer mer enn bare å si noen vennlige ord. Like før apostelen Johannes oppfordret de kristne til å la sin kjærlighet komme til uttrykk i handling, skrev han: «Men den som ser en bror lide nød og lukker hjertet til for ham når han selv har mer enn nok å leve av, hvorledes kan han ha Guds kjærlighet i seg?» (1. Joh. 3: 17) Det greske ordet som er oversatt med «ser», betyr ikke bare å kaste et tilfeldig blikk på noe, men å se på noe helt bevisst. Det blir brukt om en general som inspiserer en hær. Når en general gjør det, merker han seg også detaljene. Ha derfor klart for deg hvilket bilde Johannes maler: En som har midler til å hjelpe, ser nøye på sin bror og forstår at han trenger hjelp, men lukker så hjertet til for ham. Han vil ikke hjelpe. For en kald og ufølsom reaksjon! Heldigvis hører det med til unntagelsene at noen blant Jehovas vitner reagerer på en så negativ måte. Utallige rapporter viser at de er gavmilde og hjelpsomme mot dem som ’lider nød’.
7. Hva består som oftest problemet i når enslige foreldre og deres barn blir forsømt, og hvordan kan problemet løses?
7 Men det har også hendt at noen som har trengt hjelp, er blitt forsømt. Som oftest har årsaken vært at de andre ikke har ’sett’ at det har vært behov for hjelp. Det er ingen som har ’sett nøye etter’ og vist interesse for dem som har vært i nød. Hvordan er så situasjonen i din menighet? Vet du virkelig hvordan enkene og de foreldreløse i menigheten har det? Når hendte det sist at du slo av en ordentlig prat med dem og ikke bare hilste på dem? Har du noen gang bedt noen av dem med deg hjem til et måltid eller til selskapelig samvær for å lære dem bedre å kjenne? Slike spørsmål hjelper oss til å bli klar over om vi virkelig «ser» hvordan tilstanden er i de familiene iblant oss hvor den ene av foreldrene er borte.
8. Hvordan har noen i menigheten hjulpet slike familier?
8 En behøver ikke å være så rik for å kunne hjelpe. Mange som har sett at noen virkelig har behov for hjelp, har gitt dem mat som de har hatt til overs, eller klær som deres egne barn har vokst fra. Noen har til og med lært enslige foreldre å sy eller å gjøre andre praktiske ting, slik at de kan klare seg bedre. Et gammelt ordspråk sier: «Gi en mann en fisk, så skaffer du ham mat til en dag. Lær ham å fiske, så skaffer du ham mat hele livet.» En enslig mor skrev: «En søster gav meg en symaskin og to meter stoff og lærte meg å sy. Siden da har jeg spart hundrevis av kroner.»
9. Hvilket syn bør slike familier ha på den hjelp de får fra andre?
9 Bør så enslige foreldre under normale forhold vente å få en mengde hjelp og bli nedtrykt hvis de ikke får det? Det er viktig å ha et likevektig syn på dette. Selv om en naturligvis er takknemlig for den hjelp en blir tilbudt, bør en spørre seg selv: «Gjør jeg selv mitt ytterste i denne situasjonen?» Som en som var alene med barna sine, sa: «Ingen kan egentlig påta seg ansvaret for en ekstra familie. Hvis du ikke gjør noe for å hjelpe deg selv, påtar du deg ikke hele det ansvar du har. Du må lære å stå på egne ben.» Bibelen forteller om trofaste enker som gav av seg selv i stedet for å vente at andre skulle tjene dem. (Luk. 2: 36—38; Mark. 12: 42—44) En enslig mor med to barn som i mange år strevde med å få endene til å møtes, hadde en liten plakat på veggen hvor det stod: «De som bringer solskinn inn i andres liv, kan ikke stenge det ute fra seg selv.» I 12 år har hun nettopp ’brakt solskinn inn i andres liv’, for hun har i hele den tiden vært heltidsforkynner. Hun har gitt av seg selv, og nå, i en alder av 73 år, hjelper hun fremdeles andre. Som følge av det har hun aldri manglet noe. — Ordsp. 11: 25.
10. Hva er det som viser at modne søstre spilte en viktig rolle når det gjaldt å hjelpe enker og foreldreløse i det første århundre?
10 Modne kvinner spilte uten tvil en viktig rolle når det gjaldt å hjelpe enker og foreldreløse barn i det første århundre. Noen enker ’gav hjelp til dem som var i nød’, kanskje også familier hvor faren eller moren var borte. (1. Tim. 5: 10) En fjerdedel av dem som apostelen Paulus hilste til ved navn i sitt brev til de kristne i Roma, var kvinner som hadde tjent trofast sammen med eller til gagn for menigheten. Noen ble spesielt nevnt fordi de arbeidet hardt «for Herren». (Rom. 16: 3—15) Kvinnen Føbe, som ’gjorde tjeneste i menigheten’ (hun tjente tydeligvis på en uoffisiell måte ved å bidra til å dekke andres personlige behov), blir omtalt som en som ’hadde tatt seg av mange’. Hun tok uten tvil selv initiativet til å hjelpe «mange», noe som styrket menigheten. Modne kristne kvinner i vår tid kan i likhet med Føbe gi kjærlig oppmuntring og hjelp, også materiell hjelp, til dem som har det vanskelig. — Rom. 16: 1, 2.
11. a) Hva slags hjelp kan modne søstre gi enslige mødre? b) Nevn et eksempel. Kjenner du andre tilfelle?
11 Mange eldre kristne kvinner yter hjelp i åndelig og følelsesmessig henseende ved å være «lærere i det gode» og «formane de unge hustruene», idet de viser forståelse for deres problemer og gir dem råd. (Tit. 2: 3—5, NTM) En enslig mor var helt oppløst i tårer etter å ha hørt et bibelsk foredrag om ekteskapet. En eldre kristen kvinne spurte henne om hva som var i veien. «Jeg synes vel bare synd på meg selv,» snufset hun. Den eldre kvinnen begynte å snakke med den nedtrykte kvinnen. Hun sa at hun forstod hvordan hun følte det, for hun var selv blitt forlatt av sin mann 20 år tidligere. Den unge kvinnen bemerket: «Det var hun som var til størst hjelp for meg. Hun snakket en hel del med meg, og hun spurte om jeg ville være med henne ut i forkynnelsesarbeidet. Jeg føler meg sterkt knyttet til henne.» Mange modne kristne kvinner har tatt initiativet i slike situasjoner og tilbudt sine medsøstre en «skulder å gråte på». De har også drøftet svært personlige problemer med dem, problemer som det ikke ville være riktig av en kristen mann alene å snakke med dem om.
DERE ELDSTE — ’GJØR ENKER GLADE’
12. Hvordan kan de eldste ’gjøre enker glade’?
12 «Jeg gjorde enker jublende glade,» sa Job i før-kristen tid. (Job 29: 13) Han følte med enkene og forstod hvor vondt de hadde det. I stedet for å gjøre deres sorg enda dypere ved tankeløse ord eller gjerninger gikk han inn for å glede deres hjerte. De eldste i de kristne menigheter i vår tid kan gjøre det samme ved å forsikre enker og andre som er alene, om at menigheten utgjør en kjærlig familie, og sørge for at slike personer føler at de virkelig er en del av menigheten. Tilsynsmennene kan henvise til trøstende skriftsteder som viser hvilke velsignelser trofasthet vil bringe. Medfølelse vil hjelpe de eldste til å forstå hvilket kolossalt følelsesmessig og mentalt press mange enslige foreldre er utsatt for. (1. Pet. 3: 8) Resultatet vil bli at de som har problemer, føler seg fri til å henvende seg til dem for å få hjelp. Ja, hver og en av disse åndeligsinnete mennene kan være «som et ly mot vinden og som et skjul mot styrtregn, som rennende bekker i tørt land». — Jes. 32: 1, 2.
13. Hvorfor kan enslige foreldre ha behov for å henvende seg til de eldste for å få hjelp til å treffe viktige avgjørelser, og hva slags hjelp bør bli gitt?
13 Bibelen forutsa at Gud igjen skulle gi sitt folk i fortiden dyktige «rådgivere». (Jes. 1: 26) Enslige foreldre i vår tid kan likeledes vende seg til de eldste for å få råd når de skal treffe viktige avgjørelser. Når noen i en slik situasjon henvender seg til de eldste, bør de eldste gi «kyndig veiledning» og hjelpe dem til å forstå hvilke bibelske prinsipper som blir berørt av den aktuelle saken. Den eldste eller en annen som blir bedt om råd, må imidlertid huske at han spiller rollen som ’rådgiver’. Ingen kan treffe en avgjørelse for en annen. — Ordsp. 11: 14, NW; Gal. 6: 5.
14. a) Hvorfor bør de eldste prøve å ’reise opp igjen’ en som har begått et feiltrinn? b) Hvordan ble det greske ordet for ’reise opp igjen’ brukt i det første århundre, og hva viser dette om den måten det bør bli gjort på?
14 På grunn av det presset en enslig far eller mor er utsatt for, kan vedkommende komme til å begå et «feiltrinn», for eksempel å ha et stevnemøte med en ikke-troende. Det kan være at en eldste ser dette. Vedkommende selv er kanskje ikke fullt ut klar over hvor alvorlig dette er. Bibelen sier: «Brødre, om et menneske begår et feiltrinn før han er klar over det, bør dere som har åndelige kvalifikasjoner, prøve å reise et slikt menneske opp igjen i en mildhetens ånd.» (Gal. 6: 1, NW) De eldste og andre kan derved forhindre at et «feiltrinn» fører til at vedkommende med overlegg følger en urett kurs. Det greske ordet for å ’reise opp igjen’ blir også gjengitt med å ’bøte’. (Mark. 1: 19) I det første århundre ble det brukt om å sette sammen et brukket ben. Når en lege skulle gjøre det, måtte han anvende et visst press, men han ville likevel være svært forsiktig. Formålet var å ’bøte’ på skaden, ikke å gjøre den større. De eldste vil derfor prøve å nå hjertet til en som har begått et feiltrinn, og de vil gjøre det «i en mildhetens ånd». De vil resonnere med vedkommende på en vennlig, men tydelig måte og hjelpe ham til å forstå hvorfor det vil være til hans eget beste å følge Guds Ords veiledning. På denne måten bøter de på den skade han har lidd i åndelig henseende.
15. a) Når kan det være nødvendig at de eldste organiserer hjelp til trengende enker? b) Hvorfor trenger de eldste hjelp fra andre i menigheten?
15 Noen ganger blir de eldste nødt til å organisere hjelp for ensomme enker. En 79 år gammel kristen enke på Trinidad fikk uhelbredelig kreft og hadde ikke lenge igjen. Hun trengte tilsyn døgnet rundt. Hun mottok riktignok en liten pensjon fra det offentlige, men det var ingen slektninger som kunne hjelpe henne. For at ikke arbeidet skulle falle på bare noen få, ordnet de eldste det slik at en hel rekke kristne kvinner som meldte seg frivillig, kunne skiftes om å hjelpe henne. I over seks måneder laget de mat og gjorde rent for sin åndelige søster, sørget for transport når hun skulle noen steder, vasket klærne hennes og badet henne når hun ikke lenger klarte å bevege seg. Dette var et eksempel på kjærlighet som gjorde dypt inntrykk på naboene. De eldste kan naturligvis ikke gjøre alt det som trengs, i slike tilfelle. Vanligvis har de selv familie som de må ta seg av. Men de er glad for å kunne gjøre det de kan, og de setter stor pris på at andre tar initiativet til å hjelpe i slike situasjoner.
DERE BRØDRE — ’BERG DE FARLØSE’
16. a) Hva er enslige mødre med sønner ofte bekymret for? b) Hvem kan hjelpe, og hvordan?
16 En mor som er alene om oppdragelsen av sine barn, er naturlig nok bekymret fordi barna, særlig sønnene, må savne en fars innflytelse. Mennene i menigheten bør føle det på samme måte som Job, som sa: «Jeg berget . . . den farløse som ingen hjelper hadde.» (Job 29: 12) Det som trengs, er ofte oppriktig interesse. Dere brødre kan spørre disse guttene om de vil være med dere ut i forkynnelsesarbeidet, gi dem forskjellige oppdrag i Rikets sal og ta dem med når dere søker sunn atspredelse. En slik oppmerksomhet kan ’berge’ en gutt fra å følge en verdslig handlemåte og føre til at han blir nærere knyttet til menigheten.
17. a) Nevn en som ’berget farløse’. Hva førte det til? b) Hva må en gift bror ta i betraktning når han tilbyr seg å hjelpe andres barn?
17 Apostelen Peter var en som ’berget farløse’. Han ble en god venn av Johannes Markus og kalte ham til og med «Markus, min sønn». (1. Pet. 5: 13) Markus’ mor, Maria, var sannsynligvis alene med Markus, for beretningen sier at Peter gikk til «huset hvor Maria bodde», og nevner ikke hennes mann. (Apg. 12: 12) Det åndelige samvær Markus hadde med Peter og andre kristne menn, bidrog uten tvil til at han ble misjonær og til og med fikk skrive en av Bibelens bøker. Han er et godt eksempel for gutter som blir oppdratt av en enslig mor. Gifte brødre vil naturligvis innse at de ifølge Bibelen først og fremst har ansvar overfor sin egen familie. Men uten å forsømme «sin egen familie» kan de gjøre mye godt ved å vise de farløse interesse i den grad det lar seg gjøre og omstendighetene tillater det. — 1. Tim. 5: 8.
GRUNNLAGET FOR SLIK HJELP — SELVOPPOFRENDE KJÆRLIGHET
18. a) Hva slags kjærlighet kjennetegner den sanne kristendom, og hvordan la Jesus en slik kjærlighet for dagen? b) Hvordan kan vi legge en slik kjærlighet for dagen?
18 Det som kjennetegner en sann kristen, er ikke bare kjærlighet, men selvoppofrende kjærlighet. Jesus sa til sine disipler: «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» (Joh. 13: 34, 35) Hans eksempel når det gjaldt å gi, skulle være normen. Han «tenkte ikke på seg selv». «For deres skyld ble han fattig.» Han «gav seg selv i døden for våre synders skyld». Bare ved å etterligne hans kjærlighet kunne hans disipler vie enker og farløse den oppmerksomhet og omsorg de hadde behov for ’i sin nød’. — Rom. 15: 3; 2. Kor. 8: 9; Gal. 1: 4; Jak. 1: 27.
19, 20. a) Er det alltid lett å vise selvoppofrende kjærlighet? Begrunn svaret. b) Hvem bør vi særlig tenke på å hjelpe?
19 Etter hvert som presset blir større og det blir vanskeligere å takle våre egne problemer, kan det være lett å overse andres problemer og bli altfor opptatt av det vi selv har å stri med. Selv noen i det første århundre som hadde «lært av Gud å elske hverandre», trengte å «gjøre enda større fremskritt». (1. Tess. 4: 9, 10) Bør vi ikke åpent og ærlig granske vår egen holdning og våre egne handlinger overfor våre kristne brødre og søstre som har det vanskelig? Hvis vi skal legge den samme kjærlighet for dagen som Jesus gjorde, innebærer det at vi er villige til å ofre vårt liv for brødrene. Men hvis vi er villige til å ofre vårt liv for brødrene, hvordan bør vi da se på det å dele våre goder med en bror som vi ser «lide nød»? — 1. Joh. 3: 17.
20 Våre bibelske forpliktelser gjør at vi alle har det travelt. Ofte skulle vi ønske at vi kunne gjøre mer for å hjelpe andre. Men hvis vi villig gjør det vi kan, kan vi være forvisset om at Jehova ser våre begrensninger og verdsetter det vi gjør. «Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er våre søsken i troen.» — Gal. 6: 10.
ALLE SAMARBEIDER FOR Å UTHOLDE TRENGSLER
21. a) Hvordan kan enslige foreldre møte vår tids press? b) Hvordan kan andre i menigheten hjelpe dem, og er denne hjelpen viktig?
21 Som en konklusjon kan vi derfor si at enslige foreldre kan gjøre følgende for å holde ut: 1) Stol på Gud hele tiden nå og se fram til evig liv på en renset jord, hvor Gud vil dekke alle menneskers behov. (Sal. 37: 3, 4) 2) Bevar et nært forhold til Gud ved studium av Bibelen og inderlige bønner. 3) Vær opptatt med gagnlige gjøremål. Forkynn om Riket, ta hånd om de huslige plikter og oppdra barna. Selvoppofrende kjærlighet vil tilskynde alle i menigheten til å hjelpe enslige foreldre «i deres nød». Hvordan? Ved å vise «medfølelse», ved å vise interesse for barna og ved å hjelpe dem i åndelig og materiell henseende, for bare å nevne noen få ting. Hvor verdifull er en slik hjelp? En enslig mor sa: «Jeg har vært igjennom så mye trist som jeg helst vil glemme. Men én ting vil jeg si: Uten hjelp fra mine kjærlige og trofaste brødre og søstre hadde jeg aldri klart det!»
22. Hva vil det føre til at vi ser til enker og farløse i deres nød?
22 Ja, de som virkelig ’ser til’ familier hvor den ene av foreldrene er borte, vil ikke bare få oppleve at disse holder trofast ut. (Jak. 1: 27) De vil også gjenspeile personligheten til vår himmelske Far, som «holder enker og farløse oppe». — Sal. 146: 9.
[Bilde på side 22]
Modne kristne kvinner kan gi kjærlig oppmuntring og hjelp, materiell hjelp innbefattet
[Bilde på side 23]
Enslige foreldre kan skjære ned på levekostnadene ved å tilegne seg visse ferdigheter
[Bilde på side 24]
Har du noen gang bedt en enslig mor eller far og deres barn hjem til deg til et måltid for å bli bedre kjent med dem?